Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Grunnkurs i økonomiforvaltning ved UiB Økonomiavdelingen.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Grunnkurs i økonomiforvaltning ved UiB Økonomiavdelingen."— Utskrift av presentasjonen:

1 Grunnkurs i økonomiforvaltning ved UiB Økonomiavdelingen

2 Kursinnhold 1. Økonomiteori noen grunnbegreper i bedriftsøkonomi Skal gi en oversikt over viktige begreper og metoder innen bedriftsøkonomi 2. Økonomiforvaltning i staten Skal gi en oversikt over rammene for statlig økonomiforvaltning 3. Økonomiforvaltning ved UiB Skal gi en oversikt over rammene for UiBs økonomiforvaltning 4. Økonomikurs ved UiB Kurs en kan ta innenfor økonomiområdet ved UiB

3 Kursinnhold 1. Økonomiteori noen grunnbegreper i bedriftsøkonomi Skal gi en oversikt over viktige begreper og metoder innen bedriftsøkonomi

4 1. Økonomiteori – noen grunnbegreper 1.Hoveddelene i regnskapet 2.Regnskapsprinsipper 3.Kostnadstyper 4.Kalkylemetoder 5.Investeringsanalyse 6.Budsjetteringsmetoder 7.Oppfølgingsmetoder

5 Bedriftsøkonomi – en startmodell… Inntekter - Kostnader =Overskudd Regnskap: Egenkapital Investering Hoveddelene i regnskapet Regnskaps- prinsipper Kostnads- typer Kalkyle- metoder Investerings- analyse

6 Bedriftsøkonomi – en startmodell… Inntekter - Kostnader =Overskudd Regnskap: Inntekter - Kostnader =Overskudd Plan/budsjett: Egenkapital Investering Hoveddelene i regnskapet Regnskaps- prinsipper Kostnads- typer Kalkyle- metoder Investerings- analyse Metoder for budsjettering

7 Bedriftsøkonomi – en startmodell… Inntekter - Kostnader =Overskudd Regnskap: Inntekter - Kostnader =Overskudd Plan/budsjett: Egenkapital Inntekts- avvik Kostnads- avvik Resultat- avvik Oppfølging : Investering Hoveddelene i regnskapet Regnskaps- prinsipper Kostnads- typer Kalkyle- metoder Investerings- analyse Metoder for budsjettering Metoder for oppfølging

8 1. Hoveddelene i regnskapet Hoveddelene i regnskapet –Balansen Eiendeler (omløpsmidler/anleggsmidler) Finansieringen av eiendeler (gjeld/egenkapital) –Resultatet Inntekter Kostnader –Noter (forklaringer) –Kontantstrømanalyse (likviditetsbevegelser)

9 Resultat og balanse - eksempel Balanse Anleggsmidler (maskin)600EgenkapitalIB300 overskudd100 UB400 Omløpsmidler (bankinnskudd)300 Gjeld (banklån) 2) 500 sum aktiva900sum passiva 900 Resultat Salgsinntekter1000 Kostnader900 Overskudd100 Noter: 1. Regnskapet er satt opp etter regnskapsprinsippet 2. Banklån er i DnB - 10 år Kontantstrømoppstilling: innbetalinger fra salg1000 Utbetalinger til lønn 400 Utbetalinger til varekjøp 550 Kontantstrøm fra driften 50 Kontantstrøm fra finans 50

10 2. Regnskapsprinsipper Definerer hvordan vi fastsetter størrelsene i regnskapet. To viktige prinsipper for regnskapsføring –Kontantprinsippet Innbetalinger Utbetalinger –Regnskapsprinsippet Inntekter Kostnader Inn- og utbetalinger periodiseres

11 Regnskapsprinsipper - eksempel Tid 2 februar: Er på jobb 12 februar: Lønningsdag 27 februar: Kjøper busskort 12 klipp 28. februar: Bruker ett klipp Opptjener inntekt på Innbetalin g kr Utbetaling på Kr. 250 Kostnad på Kr. 20,80 Februarresultat etter kontantprinsippet: – 250 = ,00 Februarresultat etter regnskapsprinsippet: – 20,80 = ,20

12 3. Kostnadstyper –Faste/variable kostnader faste (FK) – faste uavhengig av volum variable (VK) – varierer etter volum sprangvis faste –Enhetskostnader faste enhetskostnader (FEK) variable enhetskostander (VEK) Gjennomsnittskostnad (SEK) Grensekostnader (GK)

13 Faste og variable kostnader Inntekter og kostnader: Hvilken mengde gir oss dekning for kostnadene? <- Total <- Totalkostnad

14 Faste og variable kostnader Inntekter og kostnader: Hvilken mengde gir oss dekning for kostnadene? <- Total Pr. enhet -> <- Totalkostnad Kostnad pr enhet ->

15 Sprangvis faste kostnader (terskelkostnader) Inntekter og kostnader: Hvilken mengde gir oss dekning for kostnadene? <- Total <- Totalkostnad

16 Sprangvis faste kostnader (terskelkostnader) Inntekter og kostnader: Hvilken mengde gir oss dekning for kostnadene? <- Total Pr. enhet -> <- Totalkostnad Kostnad pr enhet ->

17 Grensekostnader og Grenseinntekt Inntekter og kostnader: <- Total <- Totalkostnad Grensekostnad og grenseinntekt er for forskjellen i kostnad og inntekt for én enhet til. Ofte stor forskjell på gjennomsnittskostnad (SEK) og grensekostnad (GK) F.eks.: Hva om vi øker antall studenter med 1?

18 Totalkostnad og fallende grensekostnader Virkeligheten er gjerne at det er mer komplekse sammenhenger mellom totalkostnad og mengde. Grensekostnaden er avtakende med økende mengde samtidig som terskelkostnader fører til hopp i kostnadene ved kapasitetsgrenser. Kr. Volum Kr. Volum <- Totale kostnader <- Variable kostnader <- Faste kostnader <- Totale kostnader <- Variable kostnader <- Faste kostnader

19 4. Kalkylemetoder Selvkostmetoden + variable kostnader + andel av faste kostnader = selvkost + fortjeneste = salgspris Bidragsmetoden = Salgspris - variable kostnader = bidrag til dekning av faste kostnader og fortjeneste

20 5. Investeringsanalyse Tid Investerin g overskudd år 1 Kjøper en maskin -400 Innbetaling Driftsutgift Innbetaling 200 Innbetaling Driftsutgift Innbetaling 200 Innbetaling Driftsutgift Innbetaling 200 overskudd år 2overskudd år Pay back Break even Nullpunkt

21 6. Budsjettering – planprosessen i tall Budsjettprosesser: oven-fra-og-ned nedenfra-og-opp kombinasjon Budsjettmetoder: Rammebudsjettering Konsekvensjustert ramme Programbudsjettering Balanced scorecard Etc. Høyeste Mellomste Laveste Budsjetter: Salgsbudsjett Resultatbudsjett Likviditetsbudsjett Investeringsbudsjett

22 7. Oppfølgingsmetoder Avviksrapportering Prognose Andel brukt Rest Resultat/nøkkeltall  Fokus på avvik fra plan  Revurdert sluttresultat  Antar lineært forbruk  Ingen plan/dynamisk plan  Hyppig resultatmåling Formål: Sikre oversikt og kontroll gjennom budsjettåret Flere metoder kan brukes:

23 Oppfølging gjennom avviksrapportering Avviksrapportering sparer tid og bedrer oversikten! da !!

24 Oppfølging gjennom avviksrapportering Klassifisering av avvik prisavvik mengdeavvik periodiseringsavvik … endrede planer Vesentlig avvik skal forklares! pga høyere enhetspris!

25 Oppfølging gjennom avviksrapportering des Jan. plan status kroner rapport Rapport rapport rapport rapport rapport rapport

26 Oppsummering økonomiteori – noen grunnbegreper 1.Hoveddelene i regnskapet 2.Regnskapsprinsipper 3.Kostnadstyper 4.Kalkylemetoder 5.Investeringsanalyse 6.Budsjetteringsmetoder 7.Oppfølgingsmetoder

27 Kursinnhold 2. Økonomiforvaltning i staten Skal gi en oversikt over rammene for statlig økonomiforvaltning

28 2. Økonomiforvaltning i staten Regelhierarkiet Lover Bevilgningsreglementet Reglement for økonomistyring i staten Forskrifter etc. Statens budsjetter Nasjonalbudsjettet Statsbudsjettet Revidert nasjonalbudsjett Statsregnskapet Riksrevisjonen

29 Regelhierarkiet Lover – (Stortinget) Bevilgningsreglementet – (Stortinget) Reglement for økonomistyring i staten - (Regjeringen) Bestemmelser om økonomistyring i staten - (Fin.dep) Instrukser fra departementene (f.eks: Hovedinstruks fra Utdannings- og forskningsdepartementet om økonomiforvaltningen ved universiteter og høyskoler (KD) Regler/retningslinjer ved institusjonene (f.eks: Hovedregler for økonomiforvaltningen ved UiB)

30 Lover Eksempler på lover som påvirker økonomiforvaltningen i staten Lov og instruks om Riksrevisjonen Lov om offentlige anskaffelser Lov om statens tjenestemenn Spesifikke områdelover ( Lov om universiteter og høyskoler) Andre generelle lover

31 Bevilgningsreglementet Bevilgningsreglementet inneholder Stortingets bestemmelser om –Statsbudsjett –Statsregnskapet Viktige prinsipper er nedfelt i bevilgningsreglementet –Ettårsprinsippet Staten vedtar budsjett for ett år av gangen. Budsjettet er en ramme for hva en kan bruke i budsjettåret Budsjettet er også en pålegg om hva en skal skape aktivitet for i budsjettåret.

32 Bevilgningsreglementet forts. – Bruttoprinsippet Alle inntekter og kostnader skal budsjetteres brutto –Kontantprinsippet Budsjettet og regnskap følger inn- og utbetalingstidspunkt –Stortinget må vedta unntak fra bevilgningsreglementet Universitets- og høgskolesektoren har unntak for bruttoprinsippet og kontantprinsippet (nettobudsjettering)

33 Reglement for økonomistyring i Staten Har som formål å sikre at: a)statlige midler brukes og inntekter oppnås i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger b)fastsatte mål og resultatkrav oppnås c)statlige midler brukes effektivt d)statens materielle verdier forvaltes på en forsvarlig måte

34 Statens budsjetter Nasjonalbudsjett (st.mld.nr.1) Statsbudsjett (st.prp.nr.1) –Gul bok –Fagproposisjoner Rammer Romertallsvedtak –Blå bok Revidert nasjonalbudsjett - Makroanalyse - Statsfinansene - Totalbudsjettet (forslaget) - Kapitler med omtale - budsjettrammene - evt tilleggsfullmakter - Vedtatt totalbudsjett –Makroanalyse / statsbudsjett- justeringer

35 Statsbudsjettet Statens viktigste styringsdokument –Mål/forventninger –Rammebevilgninger –Øremerkinger –Tekstlig omtale/signaler –Forutsatt lønns- og priskompensasjon

36 Statsbudsjettet Statsbudsjettet (mrd kroner)2010 Statsbudsjettets inntekter i alt974,1 Inntekter fra petroleumsvirksomhet244,8 Inntekter utenom petroleumsinntekter729,3 Statsbudsjettets utgifter i alt907,5 Utgifter til petroleumsvirksomhet24,4 Utgifter utenom petroleumsvirksomhet883,1 = Overskudd i statsbudsjettet før overføring til Statens pensjonsfond utland66,6 - Netto kontantstrøm fra petroleum220,4 = Oljekorrigert overskudd-153,8 + Netto avsatt i Statens pensjonsfond utland66,6 + Renteinntekter og utbytte mv. i Statens pensjonsfond105,6 = Samlet Overskudd i statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond172,2

37 Statsbudsjettets inntekter

38 Skatt på formue og inntekt 174,9 Arbeidsgiveravgift og trygdeavgift 221,3 Merverdiavgift mv. 189,6 Avgifter på tobakk og alkohol 20,1 Avgift på bil, bensin mv. 43,2 Elektrisitetsavgift 7,4 Tollinntekter 2,1 Andre avgifter 18,4 Inntekter av statens forretningsdrift 2,1 Renter og aksjeutbytte 25,0 Andre inntekter 25,2 Statsbudsjettets inntekter (utenom petroleum) 729,3 Inntekter fra petroleumsvirksomhet 244,8 Statsbudsjettets inntekter (mrd. kroner) 974,1

39 Statsbudsjettets utgifter

40 Folketrygden 308,4 Regionale helseforetak 98,8 Rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner 81,6 Høyere utdanning 24,5 Forsvaret 33,9 Transport og kommunikasjon 27,1 Offisiell utviklingshjelp* 27,0 Barnetrygd 14,8 Barnehager 26,8 Jordbruksavtalen 11,9 Politi- og påtalemyndighet 11,6 Renter på statsgjeld 20,4 Andre utgifter 196,3 Statsbudsjettets utgifter (utenom petroleum) 883,1 utgifter til petroleumsvirksomhet 24,4 Statsbudsjettets utgifter (mrd kroner) 907,5

41 Statsbudsjettet Statsbudsjettets viktighet for et stor antall parter har betydning for prosessen: –Lang prosess –Arbeidskrevende prosess –Stor lobbyaktivitet underveis i prosessen

42 Statsbudsjettkalender NårHva HøstBudsjettarbeidet starter (fin, dep, inst.) Des/febBudsjettforslag fra etatene til dep Konsekvensjusteringer mv fra dep til finans MarsR-konferanse 1 om budsjett (rammer) MaiR-konferanse 2 om budsjett (profil) August/sept.R-konferanse 3 om budsjett (fordeling) Ca 10. sept.Fagproposisjoner i statsråd Ca 1. oktGul bok i statsråd Ca 6. oktStatsbudsjettet legges frem

43 Statsbudsjettkalender NårHva OktFinansdebatten OktInnstilling fra finanskomiteen (rammer) Okt-desInnstilling fra fagkomiteene (prioriteringer) DesVedtak budsjett (blå bok) MaiRevidert budsjett legges frem JuniKomitebehandling JuniVedtak revidert

44 Statsregnskapet Statsregnskapet består av –Bevilgningsregnskapet Innbetalinger Utbetalinger Overføringer –Kapitalregnskapet Oversikt over statens eiendeler og gjeld

45 Riksrevisjonen Stortingets organ for kontroll av statsforvaltningen To typer –Ordinær revisjon –Forvaltningsrevisjon Fremlegger sin rapport ved åpningen av nytt Storting (Dokument nr. 1)

46 Oppsummering økonomiforvaltning i staten Regelhierarkiet Lover Bevilgningsreglementet Reglement for økonomistyring i staten Statens budsjetter Nasjonalbudsjettet Statsbudsjettet Revidert nasjonalbudsjett Statsregnskapet Riksrevisjonen

47 Kursinnhold 3. Økonomiforvaltning ved UiB Skal gi en oversikt over rammene for UiBs økonomiforvaltning

48 3. Økonomiforvaltning ved UiB En oversikt over UiB-økonomien – nøkkeltall –UiB og UiB konsern –KD-inntektene og BOA-inntektene –Kostnadene Styringen av UiB-økonomien –Regelverket –Organiseringen –Systemene –Økonomimodellen –Budsjettprosessen –Økonomioppfølging/kontroll

49 UiB Konsern og randsone

50 UiB konsern ,5 mrd UiB konsern Kr mill. netto Konsern- handel 16 mill mill mill. = 206 mill. Uni 453 mill. 81 mill. 372 mill. netto elimineres UiB mill. brutto 109 mill mill. netto UiB Eiendom AS 16 mill. brutto 16 mill. 0 mill. netto CMR AS inkl. døtre 162mill. brutto 0 mill. 162 mill netto

51 UiB-økonomien – Hovedtall 2008 Resultat: Inntekter 3,05 mrd Kostnader 3,13 mrd Balanse: Anleggsmidler 5,62 mrd Omløpsmidler 0,84 mrd Virksomhetskap. 0,05 mrd Gjeld 6,45 mrd Eiendeler Egenkapital og gjeld ∑ 6,5 mrd Over-/underskudd -0,08 mrd

52 UiB-økonomien – Hovedtall 2008 Balanse: Omløpsmidler 0,84 mrd Virksomhetskap. 0,06 mrd Eiendeler Egenkapital og gjeld ∑ 6,5 mrd Anleggsmidler 5,62 mrd Bygninger 5,2 mrd Utstyr mv 0,35 mrd Annet Langsiktig gjeld 5,57 mrd Gjeld 6,40 mrd Forpliktelser 0,29 mrd Kortsiktig gjeld 0,54 mrd

53 UiBs inntekter

54 UiBs inntekter fra KD Ca 1/3 er direkte resultatbasert

55 UiBs inntekter fra KD A Kliniske studium o.a.D Høyere grad SV og HF, faglærerutd, praktiske mediefag B Utøvende musikkutdanning, arkitekturog, designutdanninger o.a.E Realfag lavere grad, helsefag, lærerutd C Realfag på høyere grads nivå o.a.F Laveregrad teori og sosialfaglige utdanninger "Prisliste" fra KD:BasisResultatTotalt Per doktorgradkandidat Per 1000 kr. EU-midler Per 1000 kr. NFR-midler 138 Per publiseringspoeng Per 60 studiepoeng kl A Per 60 studiepoeng kl B Per 60 studiepoeng kl C Per 60 studiepoeng kl D Per 60 studiepoeng kl E Per 60 studiepoeng kl F Per utvekslingsstudent 6 500

56 UiBs inntekter pr. fakultet (Sted)

57 UiB total pr. fakultet (virksomhetsområde)

58 UiBs kostnader

59 Lønnsandel pr. fakultet GB

60 UiB-økonomien Høy grad av KD-finansiering -> Høy grad av forutsigbarhet Høy grad av faste kostnader -> Høy grad av forutsigbarhet -> Liten fleksibilitet på kort sikt -> Styring må skje på mellomlang og lang sikt

61 UiB-økonomien - styring Vi styrer økonomien ved å : -Etterleve ekstern regelverk og utfylle med eget regleverk -Sørge for en riktig organisering -Ha gode IT-systemer -En tilpasset økonomistruktur (økonomimodell) -En grundig budsjettprosess -Hensiktsmessige oppfølgings- og kontrollrutiner -… og god opplæring…

62 Regelhierarkiet ved UiB Lover – (Stortinget) Bevilgningsreglementet – (Stortinget) Reglement for økonomistyring i staten - (Regjeringen) Bestemmelser om økonomistyring i staten - (Fin.dep) Unntak fra Bevilgningsreglementet for nettobudsjetterte institusjoner Hovedinstruks fra Utdannings- og forskningsdepartementet om økonomiforvaltningen ved universiteter og høyskoler (KD) og Reglement om bidrags- og oppdragaktivitet Hovedregler for økonomiforvaltningen ved UiB) Retningslinjer Rutiner

63 Organiseringen av økonomifunksjonen Sentraladm 41,6 åv Fakultetsnivået 24,5 åv Instituttnivået 27,7 åv Total93,8 åv (Tall fra 2008 UiB kartleggingen) S.adm Fak … ….

64 Sentraladministrasjonen - tjenester Arbeidsoppgaver med økonomi-innhold: Ansettelser-lønnsfastsettelse-planer-budsjettering-bestilling-betaling- regnskapsføring-fakturering-økonomistyring-søknad om bidragsmidler fra eksterne-rapportering mv. Økonomiavdelingen RegnskapLønnInnkjøpBudsjett Stab/ andre Forskningsavd Personal Tjenesteleverandører i sentraladministrasjon:

65 Administrative systemer knyttet til økonomi Økonomisystem Oracle Kundereskontro (AR) Leverandørreskontro (AP) Anleggsregister (FA) Bestillings- system BasWare Skanning BasWare Prosjektmodul (PA) Lønns- og personalsystem PAGA Rapportdatabase Discoverer

66 Modellering av UiB-økonomien i 3 dimensjoner Inntekter Kostnader Avdeling 2 Avdeling 1 Avdeling 3 virksomhet Art Sted Prosjekt (virksom- het)

67 Modellering av UiB-økonomien i 3 dimensjoner Inntekter Kostnader Avdeling 2 Avdeling 1 Avdeling 3 virksomhet Art Sted Prosjekt (virksom- het)

68 Multidimensjonal økonomistyring 1.Firma01 2.Art Sted Prosjekt Analyse Formål Motpart00 UiB-konto: (Lik struktur som bankens konti: )

69 UiB BFV-Bevilgn.fin.virksomhet GA – dep. finansierte annuum GP – dep.finansierte øremerkede avsetninger Grunnbevilgning (GB) Opp- drag (OA) Bidrag/oppdrag (BOA) Økonomimodell - virksomhetsområder (prosjekt) Bidrag (BA) NFR EU Andre

70 Økonomimodell - resultat (art) Resultat: 3. Inntekter 4. invest. 5. Lønn 6-9 drift UiB BFV-Bevilgn.fin.virksomhet GA – dep. finansierte annuum GP – dep.finansierte øremerkede avsetninger Grunnbevilgning (GB) Opp- drag (OA) BOA Bidrag (BA)

71 Budsjettprosessen ved UiB Avdelingens forskningsmelding april Avdelingens utdanningsmelding april Rundskriv fra Udir. juni Avdelingens budsjettforslag ombygging oktober Avdelingens budsjettforslag oktober Styringsdialoger oktober Styrets budsjettfordeling nov/des Fakultetenes- og instituttenes budsjett des/jan

72 Metode for oppfølging av planer: Periodisert budsjett des Jan. plan kroner

73 Metode: Regnskapsrapporter mot budsjett -> avviksrapportering des Jan. plan status kroner rapport Rapport rapport

74 Metode: Regnskapsrapporter mot budsjett -> god kontroll gjennom hele året des Jan. plan status kroner rapport Rapport rapport rapport rapport rapport rapport

75 Metode for oppfølging - prognoser Prognoser angir sannsynlig sluttresultat

76 3. Økonomiforvaltning ved UiB - oppsummert En oversikt over UiB-økonomien – nøkkeltall –UiB og UiB konsern –KD-inntektene og BOA-inntektene –Kostnadene Styringen av UiB-økonomien –Regelverket –Organiseringen –Systemene –Økonomimodellen –Budsjettprosessen –Økonomioppfølging/kontroll

77 Kursinnhold 4. Økonomikurs ved UiB Kurs en kan ta innenfor økonomiområdet ved UiB

78 4. Økonomikurs ved UiB Prosess- og rollebaserte kurs: Arbeidsprosesser:Rolle: 1.Budsjettering og økonomistyringController 2.Prosjektadministrasjon – (BOA)Prosjektøkonom 3.AnskaffelserInnkjøper/Bestiller 4.Bestilling til Betaling (BtB)Bestiller 5.FastlønnFastlønnsattestant 6.Variabel lønn, reiser og næring/lønnVariabellønnsattestant 7.Innkreving – utgående fakturabehandlingUtgående fakturaansvarlig

79 Økonomikurs ved UiB Typer av kurs 1.Grunnkurs 2.Teorikurs 3.Redskap/-systemkurs 4.Eksterne kurs

80 Økonomikurs ved UiB

81 Kursinnhold - oppsummering 1. Økonomiteori noen grunnbegreper i bedriftsøkonomi Skal gi en oversikt over viktige begreper og metoder innen bedriftsøkonomi 2. Økonomiforvaltning i staten Skal gi en oversikt over rammene for statlig økonomiforvaltning 3. Økonomiforvaltning ved UiB Skal gi en oversikt over rammene for UiBs økonomiforvaltning 4. Økonomikurs ved UiB Kurs en kan ta innenfor økonomiområdet ved UiB


Laste ned ppt "Grunnkurs i økonomiforvaltning ved UiB Økonomiavdelingen."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google