Grunnkurs i økonomiforvaltning ved UiB

Presentasjon om: "Grunnkurs i økonomiforvaltning ved UiB"— Utskrift av presentasjonen:

1 Grunnkurs i økonomiforvaltning ved UiB
Økonomiavdelingen

2 Kursinnhold 1. Økonomiteori noen grunnbegreper i bedriftsøkonomi
Skal gi en oversikt over viktige begreper og metoder innen bedriftsøkonomi 2. Økonomiforvaltning i staten Skal gi en oversikt over rammene for statlig økonomiforvaltning 3. Økonomiforvaltning ved UiB Skal gi en oversikt over rammene for UiBs økonomiforvaltning 4. Økonomikurs ved UiB Kurs en kan ta innenfor økonomiområdet ved UiB

3 Kursinnhold 1. Økonomiteori noen grunnbegreper i bedriftsøkonomi
Skal gi en oversikt over viktige begreper og metoder innen bedriftsøkonomi

4 1. Økonomiteori – noen grunnbegreper
Hoveddelene i regnskapet Regnskapsprinsipper Kostnadstyper Kalkylemetoder Investeringsanalyse Budsjetteringsmetoder Oppfølgingsmetoder

5 Bedriftsøkonomi – en startmodell…
Investering Hoveddelene i regnskapet Regnskap: Regnskaps-prinsipper Inntekter Kostnads-typer - Kostnader Kalkyle-metoder Investerings-analyse =Overskudd Egenkapital

6 Bedriftsøkonomi – en startmodell…
Investering Hoveddelene i regnskapet Plan/budsjett: Regnskap: Regnskaps-prinsipper Inntekter Inntekter Kostnads-typer - Kostnader - Kostnader Kalkyle-metoder Investerings-analyse =Overskudd =Overskudd Metoder for budsjettering Egenkapital

7 Bedriftsøkonomi – en startmodell…
Investering Hoveddelene i regnskapet Oppfølging: Plan/budsjett: Regnskap: Regnskaps-prinsipper Inntekter Inntekter Inntekts- avvik Kostnads-typer - Kostnader - Kostnader Kostnads- avvik Kalkyle-metoder Investerings-analyse =Overskudd =Overskudd Resultat- avvik Metoder for budsjettering Metoder for oppfølging Egenkapital

8 1. Hoveddelene i regnskapet
Balansen Eiendeler (omløpsmidler/anleggsmidler) Finansieringen av eiendeler (gjeld/egenkapital) Resultatet Inntekter Kostnader Noter (forklaringer) Kontantstrømanalyse (likviditetsbevegelser)

9 Resultat og balanse - eksempel
Salgsinntekter 1000 Kostnader 900 Overskudd 100 Balanse Anleggsmidler (maskin) 600 Egenkapital IB 300 overskudd 100 UB 400 Omløpsmidler (bankinnskudd) Gjeld (banklån) 2) 500 sum aktiva 900 sum passiva Noter: 1. Regnskapet er satt opp etter regnskapsprinsippet 2. Banklån er i DnB år Kontantstrømoppstilling: innbetalinger fra salg 1000 Utbetalinger til lønn Utbetalinger til varekjøp 550 Kontantstrøm fra driften Kontantstrøm fra finans Modellering med 2 dimensjoner: art og prosjekt.

10 2. Regnskapsprinsipper Definerer hvordan vi fastsetter størrelsene i regnskapet. To viktige prinsipper for regnskapsføring Kontantprinsippet Innbetalinger Utbetalinger Regnskapsprinsippet Inntekter Kostnader Inn- og utbetalinger periodiseres

11 Regnskapsprinsipper - eksempel
27 februar: Kjøper busskort 12 klipp 28. februar: Bruker ett klipp 2 februar: Er på jobb 12 februar: Lønningsdag Tid Opptjener inntekt på 1.500 Innbetaling kr Utbetaling på Kr. 250 Kostnad på Kr. 20,80 Februarresultat etter kontantprinsippet: – 250 = ,00 Februarresultat etter regnskapsprinsippet: – 20,80 = ,20

12 3. Kostnadstyper Faste/variable kostnader
faste (FK) – faste uavhengig av volum variable (VK) – varierer etter volum sprangvis faste Enhetskostnader faste enhetskostnader (FEK) variable enhetskostander (VEK) Gjennomsnittskostnad (SEK) Grensekostnader (GK)

13 Faste og variable kostnader
<- Totalkostnad Inntekter og kostnader: Hvilken mengde gir oss dekning for kostnadene? <- Total

14 Faste og variable kostnader
<- Totalkostnad Kostnad pr enhet -> Inntekter og kostnader: Hvilken mengde gir oss dekning for kostnadene? <- Total Pr. enhet ->

15 Sprangvis faste kostnader (terskelkostnader)
<- Totalkostnad Inntekter og kostnader: Hvilken mengde gir oss dekning for kostnadene? <- Total

16 Sprangvis faste kostnader (terskelkostnader)
<- Totalkostnad Kostnad pr enhet -> Inntekter og kostnader: Hvilken mengde gir oss dekning for kostnadene? <- Total Pr. enhet ->

17 Grensekostnader og Grenseinntekt
Grensekostnad og grenseinntekt er for forskjellen i kostnad og inntekt for én enhet til. Ofte stor forskjell på gjennomsnittskostnad (SEK) og grensekostnad (GK) F.eks.: Hva om vi øker antall studenter med 1? <- Totalkostnad Inntekter og kostnader: <- Total

18 Totalkostnad og fallende grensekostnader
<- Totale kostnader <- Variable kostnader <- Faste kostnader Kr. Kr. <- Totale kostnader <- Variable kostnader <- Faste kostnader Volum Volum Virkeligheten er gjerne at det er mer komplekse sammenhenger mellom totalkostnad og mengde. Grensekostnaden er avtakende med økende mengde samtidig som terskelkostnader fører til hopp i kostnadene ved kapasitetsgrenser.

19 4. Kalkylemetoder Selvkostmetoden + variable kostnader
+ andel av faste kostnader = selvkost + fortjeneste = salgspris Bidragsmetoden = Salgspris - variable kostnader = bidrag til dekning av faste kostnader og fortjeneste

20 Tid 5. Investeringsanalyse Pay back Break even Nullpunkt Investering
overskudd år 1 overskudd år 2 overskudd år 3 1 2 3 Tid Kjøper en maskin -400 Innbetaling Driftsutgift Innbetaling Innbetaling Driftsutgift Innbetaling Innbetaling Driftsutgift Innbetaling Pay back Break even Nullpunkt

21 6. Budsjettering – planprosessen i tall
Budsjettprosesser: oven-fra-og-ned nedenfra-og-opp kombinasjon Budsjettmetoder: Rammebudsjettering Konsekvensjustert ramme Programbudsjettering Balanced scorecard Etc. Høyeste Mellomste Laveste Budsjetter: Salgsbudsjett Resultatbudsjett Likviditetsbudsjett Investeringsbudsjett

22 7. Oppfølgingsmetoder Formål: Sikre oversikt og kontroll gjennom budsjettåret Flere metoder kan brukes: Avviksrapportering Prognose Andel brukt Rest Resultat/nøkkeltall Fokus på avvik fra plan Revurdert sluttresultat Antar lineært forbruk Ingen plan/dynamisk plan Hyppig resultatmåling

23 Oppfølging gjennom avviksrapportering
Avviksrapportering sparer tid og bedrer oversikten! da !!

24 Oppfølging gjennom avviksrapportering
Klassifisering av avvik prisavvik mengdeavvik periodiseringsavvik … endrede planer Vesentlig avvik skal forklares! pga høyere enhetspris!

25 Oppfølging gjennom avviksrapportering
kroner Rapport rapport rapport rapport rapport rapport rapport status plan des Jan.

26 Oppsummering økonomiteori – noen grunnbegreper
Hoveddelene i regnskapet Regnskapsprinsipper Kostnadstyper Kalkylemetoder Investeringsanalyse Budsjetteringsmetoder Oppfølgingsmetoder

27 Kursinnhold 2. Økonomiforvaltning i staten
Skal gi en oversikt over rammene for statlig økonomiforvaltning

28 2. Økonomiforvaltning i staten
Regelhierarkiet Lover Bevilgningsreglementet Reglement for økonomistyring i staten Forskrifter etc. Statens budsjetter Nasjonalbudsjettet Statsbudsjettet Revidert nasjonalbudsjett Statsregnskapet Riksrevisjonen

29 Regelhierarkiet Lover – (Stortinget)
Bevilgningsreglementet – (Stortinget) Reglement for økonomistyring i staten - (Regjeringen) Bestemmelser om økonomistyring i staten - (Fin.dep) Instrukser fra departementene (f.eks: Hovedinstruks fra Utdannings- og forskningsdepartementet om økonomiforvaltningen ved universiteter og høyskoler (KD) Regler/retningslinjer ved institusjonene (f.eks: Hovedregler for økonomiforvaltningen ved UiB) Staten er så stor at sunnfornuft må nedfelles i lover, regler og retningslinjer.

30 Lover Eksempler på lover som påvirker økonomiforvaltningen i staten
Lov og instruks om Riksrevisjonen Lov om offentlige anskaffelser Lov om statens tjenestemenn Spesifikke områdelover ( Lov om universiteter og høyskoler) Andre generelle lover

31 Bevilgningsreglementet
Bevilgningsreglementet inneholder Stortingets bestemmelser om Statsbudsjett Statsregnskapet Viktige prinsipper er nedfelt i bevilgningsreglementet Ettårsprinsippet Staten vedtar budsjett for ett år av gangen. Budsjettet er en ramme for hva en kan bruke i budsjettåret Budsjettet er også en pålegg om hva en skal skape aktivitet for i budsjettåret.

32 Bevilgningsreglementet forts.
Bruttoprinsippet Alle inntekter og kostnader skal budsjetteres brutto Kontantprinsippet Budsjettet og regnskap følger inn- og utbetalingstidspunkt Stortinget må vedta unntak fra bevilgningsreglementet Universitets- og høgskolesektoren har unntak for bruttoprinsippet og kontantprinsippet (nettobudsjettering)

33 Reglement for økonomistyring i Staten
Har som formål å sikre at: statlige midler brukes og inntekter oppnås i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger fastsatte mål og resultatkrav oppnås statlige midler brukes effektivt statens materielle verdier forvaltes på en forsvarlig måte

34 Statens budsjetter Nasjonalbudsjett (st.mld.nr.1)
Statsbudsjett (st.prp.nr.1) Gul bok Fagproposisjoner Rammer Romertallsvedtak Blå bok Revidert nasjonalbudsjett - Makroanalyse - Statsfinansene - Totalbudsjettet (forslaget) - Kapitler med omtale - budsjettrammene - evt tilleggsfullmakter - Vedtatt totalbudsjett Makroanalyse / statsbudsjett-justeringer BNP er ca mrd kroner. Statsbudsjettets utgiftsramme er ca 900 mrd kroner

35 Statsbudsjettet Statens viktigste styringsdokument Mål/forventninger
Rammebevilgninger Øremerkinger Tekstlig omtale/signaler Forutsatt lønns- og priskompensasjon

36 Statsbudsjettet Statsbudsjettet (mrd kroner) 2010
Statsbudsjettets inntekter i alt 974,1 Inntekter fra petroleumsvirksomhet 244,8 Inntekter utenom petroleumsinntekter 729,3 Statsbudsjettets utgifter i alt 907,5 Utgifter til petroleumsvirksomhet 24,4 Utgifter utenom petroleumsvirksomhet 883,1 = Overskudd i statsbudsjettet før overføring til Statens pensjonsfond utland 66,6 - Netto kontantstrøm fra petroleum 220,4 = Oljekorrigert overskudd -153,8 + Netto avsatt i Statens pensjonsfond utland + Renteinntekter og utbytte mv. i Statens pensjonsfond 105,6 = Samlet Overskudd i statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond 172,2

37 Statsbudsjettets inntekter

38 Statsbudsjettets inntekter
Skatt på formue og inntekt 174,9 Arbeidsgiveravgift og trygdeavgift 221,3 Merverdiavgift mv. 189,6 Avgifter på tobakk og alkohol 20,1 Avgift på bil, bensin mv. 43,2 Elektrisitetsavgift 7,4 Tollinntekter 2,1 Andre avgifter 18,4 Inntekter av statens forretningsdrift Renter og aksjeutbytte 25,0 Andre inntekter 25,2 Statsbudsjettets inntekter (utenom petroleum) 729,3 Inntekter fra petroleumsvirksomhet 244,8 Statsbudsjettets inntekter (mrd. kroner) 974,1

39 Statsbudsjettets utgifter
Det er ca ansatte i kommunene og ca ansatte i staten (2008 SSB) - totalt ca

40 Statsbudsjettets utgifter
Folketrygden 308,4 Regionale helseforetak 98,8 Rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner 81,6 Høyere utdanning 24,5 Forsvaret 33,9 Transport og kommunikasjon 27,1 Offisiell utviklingshjelp* 27,0 Barnetrygd 14,8 Barnehager 26,8 Jordbruksavtalen 11,9 Politi- og påtalemyndighet 11,6 Renter på statsgjeld 20,4 Andre utgifter 196,3 Statsbudsjettets utgifter (utenom petroleum) 883,1 utgifter til petroleumsvirksomhet 24,4 Statsbudsjettets utgifter (mrd kroner) 907,5

41 Statsbudsjettet Statsbudsjettets viktighet for et stor antall parter har betydning for prosessen: Lang prosess Arbeidskrevende prosess Stor lobbyaktivitet underveis i prosessen

42 Statsbudsjettkalender
Når Hva Høst Budsjettarbeidet starter (fin, dep, inst.) Des/feb Budsjettforslag fra etatene til dep Konsekvensjusteringer mv fra dep til finans Mars R-konferanse 1 om budsjett (rammer) Mai R-konferanse 2 om budsjett (profil) August/sept. R-konferanse 3 om budsjett (fordeling) Ca 10. sept. Fagproposisjoner i statsråd Ca 1. okt Gul bok i statsråd Ca 6. okt Statsbudsjettet legges frem

43 Statsbudsjettkalender
Når Hva Okt Finansdebatten Innstilling fra finanskomiteen (rammer) Okt-des Innstilling fra fagkomiteene (prioriteringer) Des Vedtak budsjett (blå bok) Mai Revidert budsjett legges frem Juni Komitebehandling Vedtak revidert

44 Statsregnskapet Statsregnskapet består av Bevilgningsregnskapet
Innbetalinger Utbetalinger Overføringer Kapitalregnskapet Oversikt over statens eiendeler og gjeld Merk at kapitalregnskapet inneholder ikke er fullstendig verdiberegning av statens verdier.

45 Riksrevisjonen Stortingets organ for kontroll av statsforvaltningen
To typer Ordinær revisjon Forvaltningsrevisjon Fremlegger sin rapport ved åpningen av nytt Storting (Dokument nr. 1)

46 Oppsummering økonomiforvaltning i staten
Regelhierarkiet Lover Bevilgningsreglementet Reglement for økonomistyring i staten Statens budsjetter Nasjonalbudsjettet Statsbudsjettet Revidert nasjonalbudsjett Statsregnskapet Riksrevisjonen

47 Kursinnhold 3. Økonomiforvaltning ved UiB
Skal gi en oversikt over rammene for UiBs økonomiforvaltning

48 3. Økonomiforvaltning ved UiB
En oversikt over UiB-økonomien – nøkkeltall UiB og UiB konsern KD-inntektene og BOA-inntektene Kostnadene Styringen av UiB-økonomien Regelverket Organiseringen Systemene Økonomimodellen Budsjettprosessen Økonomioppfølging/kontroll

49 UiB Konsern og randsone

50 UiB konsern 2008 3,5 mrd UiB konsern Kr. 3.554 mill. netto
Konsern-handel 16 mill. + 109 mill. mill. = 206 mill. Uni 453 mill. 81 mill. 372 mill. netto elimineres UiB 3.129 mill. brutto 109 mill. 3.020 mill. netto UiB Eiendom AS 16 mill. brutto 0 mill. netto CMR AS inkl. døtre 162mill. brutto 0 mill. 162 mill netto Hovedpoeng: Dette er en stor virksomhet. For 3,5 mrd kan en kjøpe personbiler (som fyller opp 5 bygarasjer).

51 UiB-økonomien – Hovedtall 2008
Resultat: Balanse: Inntekter 3,05 mrd Eiendeler Egenkapital og gjeld Anleggsmidler 5,62 mrd Virksomhetskap. 0,05 mrd Gjeld 6,45 mrd Kostnader 3,13 mrd Omløpsmidler 0,84 mrd Over-/underskudd -0,08 mrd ∑ 6,5 mrd ∑ 6,5 mrd

52 UiB-økonomien – Hovedtall 2008
Balanse: Eiendeler Egenkapital og gjeld Virksomhetskap. 0,06 mrd Anleggsmidler 5,62 mrd Gjeld 6,40 mrd Bygninger 5,2 mrd Langsiktig gjeld 5,57 mrd Utstyr mv 0,35 mrd Annet Kortsiktig gjeld 0,54 mrd Omløpsmidler 0,84 mrd Forpliktelser 0,29 mrd ∑ 6,5 mrd ∑ 6,5 mrd

53 UiBs inntekter

54 Ca 1/3 er direkte resultatbasert
UiBs inntekter fra KD Ca 1/3 er direkte resultatbasert

55 UiBs inntekter fra KD "Prisliste" fra KD: Basis Resultat Totalt
Per doktorgradkandidat Per 1000 kr. EU-midler 1 871 Per 1000 kr. NFR-midler 138 Per publiseringspoeng 36 240 Per 60 studiepoeng kl A Per 60 studiepoeng kl B 94 000 Per 60 studiepoeng kl C 95 000 63 000 Per 60 studiepoeng kl D 67 000 45 000 Per 60 studiepoeng kl E 57 000 39 000 96 000 Per 60 studiepoeng kl F 47 000 31 000 78 000 Per utvekslingsstudent 6 500 A Kliniske studium o.a. D Høyere grad SV og HF, faglærerutd, praktiske mediefag B Utøvende musikkutdanning, arkitekturog, designutdanninger o.a. E Realfag lavere grad, helsefag, lærerutd C Realfag på høyere grads nivå o.a. F Laveregrad teori og sosialfaglige utdanninger

56 UiBs inntekter pr. fakultet (Sted)

57 UiB total pr. fakultet (virksomhetsområde)
Hovedpoeng: BOA spiller ulik rolle i fakultetenes økonomi.

58 UiBs kostnader

59 Lønnsandel pr. fakultet GB
Hovedpoeng: Lønnsandel varierer, men er generelt høy. Betyr mye faste kostnader.

60 UiB-økonomien Høy grad av KD-finansiering
-> Høy grad av forutsigbarhet Høy grad av faste kostnader -> Liten fleksibilitet på kort sikt -> Styring må skje på mellomlang og lang sikt

61 UiB-økonomien - styring
Vi styrer økonomien ved å : Etterleve ekstern regelverk og utfylle med eget regleverk Sørge for en riktig organisering Ha gode IT-systemer En tilpasset økonomistruktur (økonomimodell) En grundig budsjettprosess Hensiktsmessige oppfølgings- og kontrollrutiner … og god opplæring…

62 Regelhierarkiet ved UiB
Lover – (Stortinget) Bevilgningsreglementet – (Stortinget) Reglement for økonomistyring i staten - (Regjeringen) Bestemmelser om økonomistyring i staten - (Fin.dep) Unntak fra Bevilgningsreglementet for nettobudsjetterte institusjoner Hovedinstruks fra Utdannings- og forskningsdepartementet om økonomiforvaltningen ved universiteter og høyskoler (KD) og Reglement om bidrags- og oppdragaktivitet Hovedregler for økonomiforvaltningen ved UiB) Retningslinjer Rutiner

63 Organiseringen av økonomifunksjonen
Sentraladm 41,6 åv Fakultetsnivået 24,5 åv Instituttnivået 27,7 åv Total 93,8 åv (Tall fra UiB kartleggingen) S.adm Fak Fak Fak …. …

64 Sentraladministrasjonen - tjenester
Tjenesteleverandører i sentraladministrasjon: Økonomiavdelingen Forskningsavd Personal Regnskap Lønn Budsjett Innkjøp Stab/ andre Arbeidsoppgaver med økonomi-innhold: Ansettelser-lønnsfastsettelse-planer-budsjettering-bestilling-betaling-regnskapsføring-fakturering-økonomistyring-søknad om bidragsmidler fra eksterne-rapportering mv.

65 Administrative systemer knyttet til økonomi
Rapportdatabase Discoverer Kundereskontro (AR) Anleggsregister (FA) Økonomisystem Oracle Leverandørreskontro (AP) Prosjektmodul (PA) Bestillings-system BasWare Lønns- og personalsystem PAGA Skanning BasWare

66 Modellering av UiB-økonomien i 3 dimensjoner
Art Avdeling 2 Avdeling 3 Avdeling 1 Prosjekt (virksom-het) Inntekter virksomhet Kostnader Hovedpoeng: mulig å planlegge (budsjett) og følge opp (regnskapsføre) innenfor hver klosse. Sted

67 Modellering av UiB-økonomien i 3 dimensjoner
Art Avdeling 2 Avdeling 3 Avdeling 1 Prosjekt (virksom-het) Inntekter virksomhet Kostnader Hovedpoeng: mulig å planlegge (budsjett) og følge opp (regnskapsføre) innenfor hver klosse. Sted

68 Multidimensjonal økonomistyring
Firma 01 Art Sted Prosjekt Analyse Formål Motpart 00 UiB-konto: (Lik struktur som bankens konti: )

69 Økonomimodell - virksomhetsområder (prosjekt)
UiB BFV-Bevilgn.fin.virksomhet Bidrag/oppdrag (BOA) Grunnbevilgning (GB) GA – dep. finansierte annuum Opp- drag (OA) Bidrag (BA) NFR Modellering med en dimensjon: prosjekt. EU GP – dep.finansierte øremerkede avsetninger Andre

70 Økonomimodell - resultat (art)
UiB Resultat: BFV-Bevilgn.fin.virksomhet BOA Grunnbevilgning (GB) 3. Inntekter GA – dep. finansierte annuum Opp- drag (OA) Bidrag (BA) 4. invest. 5. Lønn Modellering med 2 dimensjoner: art og prosjekt. GP – dep.finansierte øremerkede avsetninger 6-9 drift

71 Budsjettprosessen ved UiB
Avdelingens forskningsmelding april Avdelingens utdanningsmelding april Rundskriv fra Udir juni Avdelingens budsjettforslag ombygging oktober Avdelingens budsjettforslag oktober Styringsdialoger oktober Styrets budsjettfordeling nov/des Fakultetenes- og instituttenes budsjett des/jan

72 Metode for oppfølging av planer: Periodisert budsjett
kroner plan des Jan.

73 Metode: Regnskapsrapporter mot budsjett -> avviksrapportering
kroner Rapport rapport rapport status plan des Jan.

74 Metode: Regnskapsrapporter mot budsjett -> god kontroll gjennom hele året
kroner Rapport rapport rapport rapport rapport rapport rapport status plan des Jan.

75 Metode for oppfølging - prognoser
Hovedpoeng: Dette er en stor virksomhet. For 3,3 mrd kan en kjøpe personbiler (som fyller opp 5 bygarasjer). Prognoser angir sannsynlig sluttresultat

76 3. Økonomiforvaltning ved UiB - oppsummert
En oversikt over UiB-økonomien – nøkkeltall UiB og UiB konsern KD-inntektene og BOA-inntektene Kostnadene Styringen av UiB-økonomien Regelverket Organiseringen Systemene Økonomimodellen Budsjettprosessen Økonomioppfølging/kontroll

77 Kursinnhold 4. Økonomikurs ved UiB
Kurs en kan ta innenfor økonomiområdet ved UiB

78 4. Økonomikurs ved UiB Prosess- og rollebaserte kurs:
4. Økonomikurs ved UiB Prosess- og rollebaserte kurs: Arbeidsprosesser: Rolle: Budsjettering og økonomistyring Controller Prosjektadministrasjon – (BOA) Prosjektøkonom Anskaffelser Innkjøper/Bestiller Bestilling til Betaling (BtB) Bestiller Fastlønn Fastlønnsattestant Variabel lønn, reiser og næring/lønn Variabellønnsattestant Innkreving – utgående fakturabehandling Utgående fakturaansvarlig

79 Økonomikurs ved UiB Typer av kurs Grunnkurs Teorikurs
Økonomikurs ved UiB Typer av kurs Grunnkurs Teorikurs Redskap/-systemkurs Eksterne kurs

80 Økonomikurs ved UiB

81 Kursinnhold - oppsummering
1. Økonomiteori noen grunnbegreper i bedriftsøkonomi Skal gi en oversikt over viktige begreper og metoder innen bedriftsøkonomi 2. Økonomiforvaltning i staten Skal gi en oversikt over rammene for statlig økonomiforvaltning 3. Økonomiforvaltning ved UiB Skal gi en oversikt over rammene for UiBs økonomiforvaltning 4. Økonomikurs ved UiB Kurs en kan ta innenfor økonomiområdet ved UiB