Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Forskerutdanning – forskning eller utdanning Fra UiBs prosess med å utvikle en handlingsplan for PhD Studieveilederseminar i realfag 21.-22.04.2008 Elisabeth.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Forskerutdanning – forskning eller utdanning Fra UiBs prosess med å utvikle en handlingsplan for PhD Studieveilederseminar i realfag 21.-22.04.2008 Elisabeth."— Utskrift av presentasjonen:

1 Forskerutdanning – forskning eller utdanning Fra UiBs prosess med å utvikle en handlingsplan for PhD Studieveilederseminar i realfag Elisabeth Müller Lysebo

2 Doktorgraden – karrierestart, ikke livsverk

3 Bakgrunn Generelt: Forskerutdanningen mer i søkelyset –Tredje syklus i EUs utdanningsstige –Evalueringer i flere land, bl.a. Norge i 2002 (dr.scient.-evaluering i 2000) –Fellesnevner: Doktorgraden som karrierestart, ikke livsverk Fra mange doktorgrader (dr. scient., dr. art., dr. polit. etc) til ÉN (PhD) i 2003 Ved UiB: Sterkt institusjonelt grep om forskerutdanningen gjennom vedtak i Universitetsstyret –Men hvordan implementere dette? Konferanse om forskerutdanningen på Geilo i 2006 Handlingsplan for forskerutdanningen

4 Bredt sammensatt utvalg Prorektor, professor Anne Gro Vea Salvanes (leder) Viserektor for internasjonale relasjoner, professor Kjersti Fløttum Viserektor for utdanning, professor Berit Rokne Hanestad Dekana, professor Gerd Kvale (Det psyk. fak.) Ass. fakultetsdirektør Elisabeth M Lysebo (Det mat.-nat. fak.) Fakultetsdirektør Audun Rivedal (Det hum. fak.) Professor Per Selle (Institutt for sammenlignende politikk) Professor Thorkild Tylleskär (Senter for internasjonal helse) PhD-student Tarjei Breiteig (Geofysisk institutt) til PhD-student Anne Hege Henden Strand (Sosiologisk institutt) PhD-student Alf Holme (Kjemisk institutt)

5 Målsetninger for handlingsplanen Styrke doktorgradsutdanningen og slik bidra til å styrke UiB som internasjonalt forskningsuniversitet Gi forslag til prioriteringer i UiBs doktorgradsutdanning fram til 2012 –Premiss: Forslagene må sikre likeverdige fagtilbud i alle UiBs fagmiljø Utdanning til forsking men også til yrker utenfor akademia En strategisk - ikke tiltaksorientert – handlingsplan

6 Utvalget er bedt om å : vurdere målene for PhD-utdanningen ved UiB - eventuelt foreslå endringer vurdere organiseringen av forskerutdanningen ved UiB - foreslå forbedringer kartlegge ressurser og rammer i ulike fagmiljø for å drive forskerutdanning i tråd med målsetningene gi forslag til å styrke faglig oppfølging av PhD-studentene foreslå tiltak for å få et hensiktsmessig forhold mellom veiledningskapasitet i staben av vitenskapelige ansatte og antallet PhD-studenter drøfte forskerskolenes rolle med utgangspunkt i erfaringene ved UiB drøfte hvordan forskerutdanningen best kan bli synlig og bli profilert for nåværende og potensielle kandidater og for potensielle arbeidsgivere i og utenfor akademia drøfte og foreslå forbedringer i de admin. systemene knyttet til PhD- utdanningen foreslå tiltak for å fremme god kjønnsbalanse vurdere samarbeidet med forskningsinstitusjoner i instituttsektoren og med høyskolene på Vestlandet om forskerutdanning – evt. foreslå tiltak for å styrke det foreslå tiltak for å styrke den internasjonale dimensjonen i PhD-utdanningen vurdere om det er behov for endringer i UiBs PhD-reglement

7 Europeiske føringer - Salzburgprinsippene* Grunnprinsippet: Forskningsbasert utdanning! Utdanning i skjæringspunktet mellom utdanning og forskning Kjernekomponent: original forskning Andre prinsipper: Legge fundament for videre karriereutvikling – innenfor og utenfor akademia. Transferable skills** i forskerutdanningen blir anbefalt. Nytenkning i forskerutdanningen – møte nye utfordringer, bl.a. tverrfaglighet Styrke internasjonalt samarbeid og mobilitet, men beholde rik diversitet i PhD-programmer i Europa, inkl. fellesprogram Forpliktende veiledning og felles ansvar hos PhD-studentene, veilederne og institusjonen * EUA (Den europeiske universitetsorganisasjonen) 2004 **Transferable skills: generelle ferdigheter som er nyttig både innenfor og utenfor akademia, f.eks prosjektledelse, samarbeid og nettverksbygging, løse komplekse problemstillinger, formidling og kommunikasjon

8 Nasjonale føringer Evaluering av forskerutdanningen (2002); Kvalitetsreformen (2003); Ny universitetslov (2003), Forskningsmeldingen: Vilje til Forskning, St. melding 20 ( ), NIFU-STEPs utredning om forskerrekrutteringsbehovet (scenarier), (Stjernø-utvalgets innstilling) Øke antall doktorgrader –Tiltak: Antall universitetsstipendiater er økt Bedre gjennomstrømningen Senke gjennomsnittsalderen ved opptak og disputas –Tiltak: Innføre forskerskoler Tettere strukturering av opplæring, tettere oppfølging Lokale Nasjonale Nordiske

9 UiBs egne føringer Strategisk plan for UiB utdanne kandidater gjennom forskning og å skape gode karrieremuligheter for neste generasjons forskere gi forskerutdanning med høy kvalitet, internasjonal profil og med gode muligheter for tverr- og flerfaglighet tilby tre års fulltids arbeid under aktiv veiledning og i et arbeidsfellesskap med andre forskere som kvalifisering til å forsvare avhandlingen for doktorgraden knytte forskerutdanningen til gode og produktive forskningsmiljøer og opprette forskerskoler på strategisk viktige områder minst 250 PhD-grader årlig fra 2010 Universitetets forskningsorganisering: Nøkkelen til et internasjonalt forskningsuniversitet er: –høye ambisjoner om vellykket rekrutteringsstrategi og forskerutdanning –stort tilfang av forskningstalenter, gjennomtenkt rekruttering og karriereutvikling for yngre forskere

10 UiB-føringer forts. Geilo-konferansen i oktober 2006 ”Forskerutdanning – utfordringer og muligheter” Institusjonalisering av PhD-utdanningen innebærer at alle PhD-studenter ved UiB må få et likeverdig tilbod –Utgangspunktet: fakultetsvise forskjeller i oppfølging, alder ved disputas og i tidsbruk på doktorgradsarbeidet –Veiledning er viktig og må styrkes! –Se på doktorgradsutdanningen som en utdanning som skal tas i starten av en yrkeskarriere der solid fagkompetanse er nødvendig, dvs. forlate dr. philos.-tradisjonen –Forskerskoler tilbyr strukturert og koordinert PhD-utdanning –Synliggjøring og profilering av forskerutdanningen –Effektivisere tilsettingsprosesser i stipendiatstillinger for å kunne konkurrere internasjonalt –Trenger vurdering av omfang av veiledningsansvar for andre institusjoners stipendiater –Trenger gode mottaksrutiner for utenlandske stipendiater –Vurdere om 250 PhD per år ved UiB er ambisiøst nok –Trenger bedre statistikk-grunnlag

11 Noen tall UiB har ca 1200 registrerte doktorgradsstudenter (MN ca 430) 202 disputaser i 2007 (MN 82) Ca 600 har stipendiatstilling ved UiB (MN ca 230) Ca 600 er tilsatt ved andre institusjoner som UiB har samarbeid med eller annen finansiering der UiB ikke er arbeidsgiver (MN ca 200)

12

13 Andel som har disputert innen 4 år

14 Andel som har disputert innen 7 år

15 Forskerutdanning som karrierestart Situasjonsbeskrivelse oppsummert: –Høy alder –For liten andel fullfører –For mange bruker for lang tid –God kvalitet –Ikke nødvendigvis starten på en yrkeskarriere Hva ønskes oppnådd ved implementering av handlingsplanen: –Fortsatt god kvalitet –Å bedre gjennomføringen Redusere antall som avbryter doktorgradsstudiene Korte ned tidsbruken på doktorgrad –Redusere medianalder ved opptak og disputas –Tilpasse kart og terreng Forskerutdanning er en karrierestart – jobb i og utenfor akademia

16 Identifiserte fokusområder i forskerutdanningen Rekruttering, profilering og karriereplanlegging Dimensjonering og rammebetingelser Veiledningsmiljø og forskerskoler Tverrinstitusjonelt samarbeid Internasjonalisering Opplæring, kurs og gjennomføring Administrasjon og rapportering Profilering og informasjonsflyt PhD-reglementet

17 Dilemmaer og aspekter I Utdanning vs forskning i forskerutdanninga? –Enten/eller – både/og? Faglig vs institusjonelt ansvar –Faglig kvalitet: Hovedaktiviteten i forskerutdanningen skjer i forskningsgruppen – veiledere essensielle! –Institusjonell kvalitet: Rammer, policy, gradsforvalter, profesjonalitet og administrativ effektivitet Rammer og nivå - sentralisering vs. delegering –Når gir det kvalitativ merverdi å delegere, når gir det kvalitativ merverdi å sentralisere? –Effektivitet vs kvalitet (kostnadsspørsmål)

18 Dilemmaer og aspekter II Forskerutdanning – en utdanning for framtidens ledere både i akademia og næringsliv –Forskerutdanningens profil bredde/generell kompetanse/generelle ferdigheter vs faglig spesialisering Faglig kvalitet og faglige forhold i forskerutdanninga –Hva styrker forskerutdanningen rent faglig? Ensretting vs mangfold Organisering, herunder forskerskoler Internasjonalisering – hjemme/ute/livsfaseutfordringer Ressurstilgang og rammevilkår –Dimensjonering mellom utdanningsnivåene

19 Arbeidsprosess Utvalgsmøter Fakultetsinnspill Notater; tverrinstitusjonelt samarbeid, internasjonalisering, utfordringer med forskerutdanning i kliniske settinger, veiledning, dimensjonering Nasjonale og internasjonale føringer; dokumenter, prosesser Referansegruppe; prodekanene for forskning Studieturer, konferanse- og møtedeltakelse internasjonalt Folkemøte; ledere og adm i forskerutdanning 14. april Frist 1.mai: forslag til handlingsplan Høringsrunde juni-august Sak i Forskningsutvalget september (?) Sak i styret oktober (?) Implementering!!


Laste ned ppt "Forskerutdanning – forskning eller utdanning Fra UiBs prosess med å utvikle en handlingsplan for PhD Studieveilederseminar i realfag 21.-22.04.2008 Elisabeth."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google