Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

5., 11. og 13. mars 2013 Legekurs Ålesund, Kristiansund og Molde Cato Innerdal Assisterende fylkeslege Tvungen somatisk og psykisk helsehjelp.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "5., 11. og 13. mars 2013 Legekurs Ålesund, Kristiansund og Molde Cato Innerdal Assisterende fylkeslege Tvungen somatisk og psykisk helsehjelp."— Utskrift av presentasjonen:

1 5., 11. og 13. mars 2013 Legekurs Ålesund, Kristiansund og Molde Cato Innerdal Assisterende fylkeslege Tvungen somatisk og psykisk helsehjelp

2 Pasient- og brukerrettighetsloven § 4-1. Hovedregel om samtykke Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag for å gi helsehjelp uten samtykke. For at samtykket skal være gyldig, må pasienten ha fått nødvendig informasjon om sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen. Pasienten kan trekke sitt samtykke tilbake. Trekker pasienten samtykket tilbake, skal den som yter helsehjelp gi nødvendig informasjon om betydningen av at helsehjelpen ikke gis. Hovedregel om samtykke

3

4 Samtykke – problemstilling Per er 11 år og har skadet seg under lek på skolen. Læreren tar gutten med på nærmeste legekontor. Legen finner ved undersøkelse at det her både vil være nødvendig med stivkrampevaksine og behov for suturering. Det eneste problemet at gutten blånekter…og mener at et plaster er tilstrekkelig…. Har han samtykkekompetanse? Dersom svaret er nei, hva gjør du? Kan læreren som er med samtykke? Hva gjør du i en situasjon hvor evt. foreldre (som er skilt) ikke er enige i hvilken behandling som skal gis?

5 Pasient- og brukerrettighetsloven § 4-3. Hvem som har samtykkekompetanse Rett til å samtykke til helsehjelp har: a) myndige personer, med mindre annet følger av særlige lovbestemmelser, og b) mindreårige etter fylte 16 år, med mindre annet følger av særlige lovbestemmelser eller av tiltakets art Samtykkekompetansen kan bortfalle helt eller delvis dersom pasienten på grunn av fysiske eller psykiske forstyrrelser, senil demens eller psykisk utviklingshemming åpenbart ikke er i stand til å forstå hva samtykket omfatter. Hovedregel om samtykke

6 Pasient- og brukerrettighetslovens § 4-4: Foreldrene eller andre med foreldreansvaret har rett til å samtykke til helsehjelp for pasienter under 16 år. Det er tilstrekkelig at én av foreldrene eller andre med foreldreansvaret samtykker til helsehjelp som a) regnes som ledd i den daglige og ordinære omsorgen for barnet, jf. barnelova §§ 37 og 42 andre ledd, eller b) kvalifisert helsepersonell mener er nødvendig for at barnet ikke skal ta skade. Hvem er barn? Hvem samtykker på vegne av barn?

7 Samtykke – problemstilling Peder Ås jobber på sykehjemmet og er på vakt den dagen Fylkesmannen kommer på uanmeldt tilsyn. Representantene fra tilsynsmyndigheten spør bl.a. om han kjenner til om de pasientene han jobber med har samtykkekompetanse eller ikke. Peder blir forvirret og lurer på hva som ligger i dette, men høyt sier han: «Selvsagt har de ikke det. Alle de pasientene jeg jobber med har tross alt fått diagnosen demens og har behov for lukket avdeling.» Tilsynsmyndigheten spør så: «Hvordan vet du at pasientene ikke har samtykkekompetanse ? Er det eventuelt noe sted vi som tilsynsmyndighet kan innhente informasjon om dette her og nå?» Peder Ås tar en rå sjanse og sier: « Det må vel stå i journalen det da.» Må det det? Hva skal eventuelt stå her? Finnes det egne bestemmelser for dette?

8 Pasient- og brukerrettighetslovens § 4-3: Den som yter helsehjelp avgjør om pasienten mangler kompetanse til å samtykke etter annet ledd. Helsepersonellet skal ut fra pasientens alder, psykiske tilstand, modenhet og erfaringsbakgrunn legge forholdene best mulig til rette for at pasienten selv kan samtykke til helsehjelp, jf. § 3-5. Avgjørelse som gjelder manglende samtykkekompetanse skal være begrunnet og skriftlig, og om mulig straks legges frem for pasienten og dennes nærmeste pårørende. Mangler pasienten nærmeste pårørende, skal avgjørelsen legges frem for annet kvalifisert helsepersonell Hvem avgjør om pasienten er samtykkekompetent?

9

10 Samtykke – problemstilling Gamle fru Olsen er innlagt på sykehjemmet og legen har etter siste undersøkelse/samtale konkludert med at hun mangler samtykkekompetanse. Hun trenger relativt sterke medisiner og mener hun må starte med dette så snart som mulig. Hvem kan eventuelt samtykke til at hun skal ta imot denne helsehjelpen ?

11 Pasient- og brukerrettighetsloven § 4-6: Dersom en myndig pasient ikke har samtykkekompetanse, kan den som yter helsehjelp ta avgjørelse om helsehjelp som er av lite inngripende karakter med hensyn til omfang og varighet. Helsehjelp som innebærer et alvorlig inngrep for pasienten, kan gis dersom det anses å være i pasientens interesse, og det er sannsynlig at pasienten ville ha gitt tillatelse til slik hjelp. Der det er mulig skal det innhentes informasjon fra pasientens nærmeste pårørende om hva pasienten ville ha ønsket. Slik helsehjelp kan besluttes av den som er ansvarlig for helsehjelpen, etter samråd med annet kvalifisert helsepersonell. Det skal fremgå av journalen hva pasientens nærmeste pårørende har opplyst, og hva annet kvalifisert helsepersonell har hatt av oppfatninger. Hva når pasient ikke er samtykkekompetent og ikke motsetter seg helsehjelpen?

12 Samtykke – problemstilling Lars Holm er 92 år og synes selv han klarer seg utmerket alene i leiligheten sin. Datteren er imidlertid kjent med at far nå har fått en alvorlig lidelse, men at det finnes medikamentell behandling som kan hjelpe mot hans lidelse bla ved å redusere smertene. Datteren er kjent med at farens fastlege har rådet han til medikamentell behandling og i samtale med faren blir dette igjen et tema. Lars Holm blir da meget irritert over datterens mas og mener at hun nå må la han «få være i fred». Datteren tar kontakt med farens fastlege dagen etter og sier at han nå må gjøre «jobben sin» og sørge for at faren får den hjelp han har rett på. Hun mener det er åpenbart at far ikke er helt «tilregnelig» når han nekter medikamentell behandling som kanskje kan være med på å forlenge hans liv. Hun avslutter med at «om du ikke gir far det han har rett på, så må du være forberedt på at dette blir en mediasak»! Hvilke problemstiller reiser dette? Hva bør man gjøre i slike tilfeller?

13 Psykisk helsevernloven Pasient- og brukerrettighetsloven Helsepersonelloven Smittevernloven Helse- og omsorgsloven (Straffeloven) Hva gjør man, og hvilke lover kan komme til anvendelse om pasienten motsetter seg helsehjelp?

14 Helsepersonelloven § 7 (Øyeblikkelig hjelp) Helsepersonell skal straks gi den helsehjelp de evner når det må antas at hjelpen er påtrengende nødvendig. Med de begrensninger som følger av pasientrettighetsloven § 4-9, skal nødvendig helsehjelp gis selv om pasienten ikke er i stand til å samtykke, og selv om pasienten motsetter seg helsehjelpen. Ved tvil om helsehjelpen er påtrengende nødvendig, skal helsepersonell foreta nødvendige undersøkelser. Plikten gjelder ikke i den grad annet kvalifisert helsepersonell påtar seg ansvaret for å gi helsehjelpen. Hvilke lover kan hjemle tvungen helsehjelp?

15 Pasient- og brukerrettighetsloven § 4-9: Pasientens rett til å nekte helsehjelp i særlige situasjoner Pasienten har på grunn av alvorlig overbevisning rett til å nekte å motta blod eller blodprodukter eller til å nekte å avbryte en pågående sultestreik. En døende pasient har rett til å motsette seg livsforlengende behandling. Er en døende pasient ute av stand til å formidle et behandlingsønske, skal helsepersonellet unnlate å gi helsehjelp dersom pasientens nærmeste pårørende tilkjennegir tilsvarende ønsker, og helsepersonellet etter en selvstendig vurdering finner at dette også er pasientens ønske og at ønsket åpenbart bør respekteres. Helsepersonell må forsikre seg om at pasient som nevnt i første og annet ledd er myndig, og at vedkommende er gitt tilfredsstillende informasjon og har forstått konsekvensene for egen helse ved behandlingsnektelsen. Finnes det situasjoner hvor pasientens rett til å nekte er absolutt?

16 Manglende samtykke og motstand – problemstilling Gamle fru Olsen som vurderes å ha behov for flere typer medikamenter, herunder smertestillende, har etter hvert funnet ut at disse medikamentene er «gift» og følgelig et forsøk på å ta livet av henne…Fornuftig nok, motsetter hun seg derfor behandlingen. Hva gjør du i en slik situasjon?

17 Pasienten må: være over 16 år, mangle samtykkekompetanse, og motsette seg helsehjelpen Diagnoseuavhengig (innenfor somatikk). Hvilke pasienter gjelder pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A for?

18 Tre vilkår som alle må være oppfylt: Unnlatelse av å gi helsehjelp kan gi vesentlig helseskade for pasienten Helsehjelpen anses nødvendig Tiltaket (tvangstiltaket) må stå i forhold til behovet for helsehjelpen Oppsummerte vilkår:

19 Hvilke vilkår må oppfylles før tvungen helsehjelp blir lovlig?

20

21

22

23

24 Spørsmål?

25 Tilsyn med tvungen somatisk helsehjelp i sykehjem: To uanmeldte tilsyn og fire varslede Avvik/lovbrudd i samtlige tilsyn Nye tilsyn i løpet av kort tid – disse tilsynene vil være uanmeldte For 2012 var det fattet i underkant av 200 vedtak om tvungen somatisk helsehjelp i fylket

26 Tilsyn med tvungen somatisk helsehjelp i sykehjem: Det var ikke etablert praksis eller rutiner for vurdering/revurdering av samtykkekompetanse. Svært få av disse var journalført. Ansatte var usikre på hvem som hadde ansvaret for å gjennomføre slike vurderinger Ansatte har ulike tolkninger av hva som ligger i «samtykkekompetanse», samt begrepene «motstand» og «tvang». Ofte ingen/svært mangelfull kjennskap til regelverket omkring samtykkevurdering og bruk av «lovlig tvang».

27 Tilsyn med tvungen somatisk helsehjelp i sykehjem: Legen benyttet som hovedsak ikke journalsystemet på sykehjemmet, men journalførte evt. i «eget» journalsystem på legekontoret. Pasientjournalene inneholdt ikke nødvendige og relevante helseopplysninger, herunder opplysninger om medikamentbruk, diagnose, symptombeskrivelser og helsepersonellets faglige vurderinger Ingen/få helsefaglige vurderinger omkring tvungen helsehjelp Det fremgikk i liten grad av journalen hvilke tillitsskapende tiltak som var forsøkt og hvilke tiltak som virket

28 Tilsyn med tvungen somatisk helsehjelp i sykehjem: Eksempler på bevegelseshindrende tiltak: innlåsing på eget rom eller avdeling belte i stol bord foran stol stolbrett sengehest ringesnor festet til skjorte stengt toalett

29 Tilsyn med tvungen somatisk helsehjelp i sykehjem: Andre eksempler på ulovlig tvang: tvangsmedisinering skjult medisinering (inkl. knusing av medikamenter som ikke anbefales knust) ved et sykehjem kom det fram i intervju (med flere ansatte) at pasienter ved enkelte anledninger har fått beroligende medikamenter for å hindre at uro «sprer seg» i avdelingen pasienter som av erfaring viste motstand mot tiltak, fikk beroligende medikamenter for å hindre slik motstand, uten at det på forhånd var fattet vedtak med hjemmel i kapittel 4A holding under stell

30 20. og 21. mars 2013 Turnuskurs Molde Tvungen psykisk helsehjelp

31 Lov om psykisk helsevern § 3-1 Legeundersøkelse Tvungent psykisk helsevern kan ikke etableres uten at en lege personlig har undersøkt vedkommende for å bringe på det rene om lovens vilkår for slikt vern er oppfylt. Legen som foretar undersøkelsen, skal gi skriftlig uttalelse. Foreligger behov for legeundersøkelse som nevnt i første ledd, men vedkommende unndrar seg slik undersøkelse, kan kommunelegen etter eget tiltak eller etter begjæring fra annen offentlig myndighet eller fra vedkommendes nærmeste pårørende, vedta at det skal foretas en slik legeundersøkelse. Om nødvendig kan vedkommende avhentes og undersøkes med tvang. Kommunelegens vedtak om tvungen undersøkelse skal straks nedtegnes skriftlig. Vedtaket kan påklages til fylkesmannen uten oppsettende virkning. Tvang ved alvorlig psykisk sykdom

32 Lov om psykisk helsevern § 3-3. Vedtak om tvungent psykisk helsevern På bakgrunn av opplysninger fra legeundersøkelsen etter § 3-1 og eventuell tvungen observasjon etter § 3-2, foretar den faglig ansvarlige en vurdering av om de følgende vilkårene for tvungent psykisk helsevern er oppfylt: 1. Frivillig psykisk helsevern har vært forsøkt, uten at dette har ført fram, eller det er åpenbart formålsløst å forsøke dette. 2. Pasienten er undersøkt av to leger, hvorav én skal være uavhengig av den ansvarlige institusjon, jf. § 3-1. Tvang ved alvorlig psykisk sykdom

33 Lov om psykisk helsevern § 3-3. Vedtak om tvungent psykisk helsevern 3. Pasienten har en alvorlig sinnslidelse og etablering av tvungent psykisk helsevern er nødvendig for å hindre at vedkommende på grunn av sinnslidelsen enten a. får sin utsikt til helbredelse eller vesentlig bedring i betydelig grad redusert, eller det er stor sannsynlighet for at vedkommende i meget nær framtid får sin tilstand vesentlig forverret, eller b. utgjør en nærliggende og alvorlig fare for eget eller andres liv eller helse. Tvang ved alvorlig psykisk sykdom


Laste ned ppt "5., 11. og 13. mars 2013 Legekurs Ålesund, Kristiansund og Molde Cato Innerdal Assisterende fylkeslege Tvungen somatisk og psykisk helsehjelp."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google