Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Helsepersonells rett og plikt til å gi opplysninger til politiet

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Helsepersonells rett og plikt til å gi opplysninger til politiet"— Utskrift av presentasjonen:

1 Helsepersonells rett og plikt til å gi opplysninger til politiet

2 Bakgrunn Anbefaling 22: «Taushetsbestemmelsene i helsepersonelloven bør gjennomgås for å sikre at politiet og pårørende kan få nødvendig informasjon i katastrofesituasjoner» 22. juli kommisjonens rapport – 13 august 2012. Det går fram av rapporten at politiet fant det vanskelig og tidkrevende å få utlevert navnelister fra flere sykehus, da sykehusene påberopte seg taushetsplikt. Hdir vil presisere at helsepersonell under visse omstendigheter har rett og plikt til å utlevere personopplysninger til politiet, uavhengig av samtykke fra den opplysningene omhandler.

3 Hvilken rett og plikt har helsepersonell til å utlevere opplysninger om pasienter til politiet?
Med et blikk på krise- og katastrofesituasjoner Temaet for denne presentasjonen er hvilken RETT og HVILKEN plikt helsepersonell har til å utlevere opplysninger til politiet, uten hinder av helsepersonells taushetsplikt. Vi skal bl.a. komme inn på hvilke unntak som finnes fra taushetsplikten når politiet trenger bistand i katastrofe- og ulykkessituasjoner.

4 Utgangspunktet: Taushetsplikt
Personvern, integritet og tillit Helsepersonelloven§21 Opplysninger om folks legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold gjelder også opplysninger om at en pasient er innlagt, men pårørende har rett til å bli varslet med mindre pasienten eksplisitt motsetter seg Opplysninger som helsepersonell får adgang eller kjennskap til i og utenfor tjenesteforholdet og i egenskap av å være helsepersonell Helsepersonells taushetsplikt skal verne om pasientens personvern og integritet, samt sikre tillit mellom helsepersonell og befolkningen slik at hjelpetrengende oppsøker helsetjenesten og for at helsehjelpen skal kunne bli beste mulig. Taushetsplikten finnes omtalt flere steder i lovverket – viktig for helsepersonell er helsepersonelloven § 21 Den pålegger helsepersonell taushetsplikt om folks legemsforhold- og sykdomsforhold eller andre personlige forhold som de får vite om i egenskap av å være helsepersonell. Gjelder alt – går lenger enn forvaltningsloven, som ikke pålegger taushetsplikt om navn, bosted, personnummer og en del andre opplysninger Taushetsplikten gjelder både i og utenfor arbeidssituasjonen, også helsepersonell i mellom dersom man ikke har hjemmel/lovgrunnlag for å utveksle opplysninger (for eksempel fordi man samarbeider om behandlingen av en pasient) og den gjelder også etter at arbeidsforholdet er avsluttet.

5 Når kan det være behov for unntak?
Hensyn som er sterkere enn hensynene bak taushetsplikten: For å avverge (ytterligere) skade på liv, helse og eiendom Det kan også være for å varsle pårørende etter ulykker, katastrofer etc. sikre riktig ressursbruk i pågående redningsarbeid, søk etc. Hensynet til oppklaring av kriminelle handlinger er ikke et behov som dekkes av eksisterende unntakshjemler Loven har flere unntaksbestemmelser fra taushetsplikten. Unntakene skal ivareta hensyn som i den konkrete situasjonen må gå foran hensynene bak taushetsplikten (personvern, integritet, tillit). Det kan være for å avverge skade på liv, helse og eiendom. I relasjon til ulykker og katastrofer kan det også tenkes andre hensyn; dette kan bl.a. være hensynet til å varsle pårørende. Det kan også være for å sikre at politiet i en redningsaksjon etter en ulykke bruker ressursene riktig. Det finnes ingen hjemler som tillater helsepersonell å utlevere taushetsbelagte opplysninger til politiet med det formål å etterforske eller oppklare en begått forbrytelse – der det er fare for at forbrytelsen fortsetter, finnes det under visse vilkår hjemler. Kommer tilbake til dette.

6 Opplysningsrett og opplysningsplikt
Flere unntaksbestemmelser gir helsepersonell opplysningsrett eller opplysnings plikt Opplysningsrett = KAN utlevere hvis vilkår er oppfylt Opplysningsplikt = SKAL utlevere hvis vilkår er oppfylt

7 Sentrale unntaksbestemmelser
Helsepersonelloven§22 (opplysningsrett) Helsepersonelloven§23 nr.4 (opplysningsrett) Helsepersonelloven§31 (opplysningsplikt) Straffeloven§139 (avvergeplikt)

8 Helsepersonelloven § 22 - samtykke til utlevering av opplysninger
Taushetsplikt er ikke til hinder for at opplysningene gjøres kjent for andre i den utstrekning den som har krav på taushet samtykker Presumert samtykke; situasjoner der det antas at pasienten ville ha gitt samtykke Aktuelt i relasjon til varsling av pårørende der pasienten er bevisstløs eller av andre grunner ikke i stand til å samtykke – sykehus har ansvar for å varsle pårørende av innlagt pasienter, men kan utlevere opplysninger om identitet dersom politiet grunner må bistå i varsling Samtykke fra pasienten gir helsepersonell rett til å utlevere, men helsepersonell kan likevel nekte eller avstå fra å gi opplysningene Viktigste unntakshjemmelen fra taushetsplikten er samtykke fra den opplysningene gjelder – fortrinnsvis pasienten, men kan også være opp lysninger om pårørende. Samtykke gir ikke helsepersonell en plikt til å utlevere opplysninger til politiet.

9 Hvem kan gi gyldig samtykke?
Pasienter over 16 år kan samtykke til at helsepersonell utleverer opplysninger Foreldre kan samtykke til utlevering på vegne av barn under 16 Pårørende kan samtykke til utlevering på vegne av ikke-samtykkekompetente Presumert samtykke; når ikke pasienten eller pårørende på vegne av pasienten kan samtykke, men helsepersonell antar at pasienten ville ha samtykket Den som samtykker må forstå rekkevidden av samtykket

10 Helsepersonelloven § 23 nr. 4
Taushetsplikt etter § 21 er ikke til hinder for: at opplysninger gis videre når tungtveiende private eller offentlige interesser gjør det rettmessig å gi opplysningene videre Innebærer at helsepersonellet selv kan avgjøre om de vil utlevere opplysninger eller ikke Lagt til grunn en streng norm for når det kan være aktuelt å benytte opplysningsretten. Forarbeidene: Hensynene som taler for å bryte taushetsplikten, må veie vesentlig tyngre enn hensynet som taler for å bevare taushet, i alminnelighet vil det være nødrettsbetraktninger Det skal med andre ord mye til for at opplysningene kan gis – BEROR PÅ KONKRET VURDERING. Bestemmelsen omfatter i hovedsak truende farer eller situasjoner der det er fare for gjentagelse av tidligere skadevoldende handling. Ikke anledning til å gi opplysninger utelukkende for å bidra tiloppklaring av en sak. Ved spørsmål om mishandling, har det i praksis blitt vektlagt hvorvidt fornærmede selv « ønsker » saken anmeldt, samt overtredelsens omfang. Det er antatt at taushetsplikten først kan vike hvis det dreide seg om grov legemsbeskadigelse etter straffeloven.

11 Helsepersonelloven § 23 nr. 4 (forts.)
Hensynene for å utlevere opplysningene må være vesentlig tyngre enn hensynene som taler for å bevare taushet Utlevering må kunne motvirke risiko for skader av et visst omfang Ikke krav til sikker kunnskap om risiko, men mer enn en anelse – konkrete holdepunkter Pasienten bør om mulig informeres først Eksempler: Psykiatri - våpenbesittelse Ruspåvirkning – bilkjøring

12 Helsepersonelloven § 31 – Opplysningsplikt til nødetater
Helsepersonell skal varsle politi og brannvesen dersom dette er nødvendig for å avverge alvorlig skade på person eller eiendom Bestemmelsen gjelder for alt helsepersonell Når vilkårene i bestemmelsen er oppfylt, skal helsepersonellet melde fra eller utlevere opplysningene Nødvendig Avverge alvorlig skade Bestemmelse om opplysningsplikt til nødetatene politi og brannvesen. Alt helsepersonell - både i og utenfor tjeneste Innebærer en meldeplikt dersom man finner at vilkårene er oppfylt – man kan ikke velg om man vil melde eller ei.

13 Helsepersonelloven § 31 (forts.)
Bestemmelsen er en presisering av nødrett Forarbeidende: ”Taushetsplikten skal tilsidesettes ved fare for personers sikkerhet, eller hvis det foreligger fare for øket skadeomfang hvis bistand fra andre nødetater ikke innhentes.” Må foretas konkret vurdering av påregnelighet for at skade vil oppstå og det potensielle skadeomfanget Nødrett – konkret vurdering av behov i den individuelle situasjonen. Justisdept lovavdeling frarådet derfor også i sin tid å gi retningslinjer som konkretiserte når opplysningsplikten inntrådte. Dette fordi det er viktig at helsepersonellet selv vurderer den enkelte situasjonen. Aldri helt likt. Men Helsedirektoratet har utgitt et rundskriv som gir en samlet fremstilling av regelverket og der gitt noen eksempler uten at dette på noen måte er å anse som uttømmende.

14 Helsepersonelloven § 31 (forts.)
Fellestrekk ved situasjonene: Behov for informasjonsformidling for å ivareta mer tungtveiende interesser enn taushetsplikten – verne om liv og helse Ofte liten tid til rådighet og at tiden kan være avgjørende for å begrense skadeomfanget Derfor: kreves ikke alltid visshet – nok med adekvate forsøk på å få klarhet i situasjonen. Det vil være tilstrekkelig at det utfra situasjonen er gjort adekvate forsøk på å få klarhet i situasjonen. Med adekvat menes: tilstrekkelig i situasjonen Hvis det på denne bakgrunnen kan synes nødvendig med bistand fra andre nødetater, skal disse varsles.

15 Helsepersonelloven § 31 - eksempler
Eksempler fra forarbeidene Ved behov for sikring av skadested Ulykker/katastrofer som forutsetter bistand fra ulike nødetater Rt s 1491 – trusler mot polititjenestemann, fremført hos psykolog Rt s. 1491, straffeloven § 227 om trusler En mann som var sendt fra Irland til Norge som første asylland hadde uttalt til en psykolog at han skulle skaffe seg hagle og ta livet av en politibetjent i Politiets utlendingsenhet som hadde orientert ham om at det ikke var aktuelt å sende ham tilbake til Irland slik han ønsket. Psykologen meldte fra til politiet for at det skulle kunne settes i gang beskyttelsestiltak. Psykologen uttalte at første gang han hadde gjort dette i løpet av 20 års praksis. Høyesterett vurderte at psykologen hadde både rett og plikt til å varsle politiet om trusselen.

16 Eksempel – fra Helsedirektoratets brev 20. august 2012
Om helsepersonelloven §§ 23 nr. 4 og § 31: «Vilkårene i disse bestemmelsene kan være oppfylt i krise- og katastrofesituasjoner. I en situasjon med mange savnede er det viktig for politiet å vite om noen fortsatt er savnet eller ikke, for å kunne lete etter de som faktisk er savnet, samtidig som de ikke binder opp ressurser ved å lete etter personer som ikke lenger er savnet.»

17 Straffeloven § 139 – avvergeplikten
Formål er å avverge alvorlige forbrytelser som er oppregnet i bestemmelsen Pålegger å anmelde til politiet eller på annen måte søke å avverge Gjelder alle og enhver – også helsepersonell Pålegger ingen plikt til å anmelde forbrytelser som allerede er begått Formålet med bestemmelsen er å avverge nærmere bestemte alvorlige forbrytelser som er uttømmende regulert i bestemmelsen. Dette er for eksempel en rekke bestemmelser om seksuelle overgrep og en rekke av straffebudene mot liv, legeme og helbred. Gir pålegg om å anmelde til politiet eller på annen måte søke å avverge en handlingen eller følgene av den. Pålegget gjelder alle og enhver, også helsepersonell. Ikke plikt til å anmelde forbrytelser som allerede er begått, men dersom fare for gjentakelse eller fortsettelse av straffbart forhold foreligger det plikt; det kan for eksempel være seksuelle overgrep eller mishandling som har pågått over tid og der det er fare for at det vil skje igjen. Avgjørelsen baseres på konkret vurdering. Helsepersonelloven § 31 har et videre virkeområde enn straffeloven § 139 i den forstand at den ikke er avgrenset mulig skade som følge av visse alvorlige forbrytelser. Avvergeplikten i straffeloven § 139 imidlertid ikke bare begrenset til å melde til politiet – kan også være andre (konkret) handlinger.

18 Straffeloven § 139 – avvergeplikten (forts.)
Inntrer når: noen holder det som sikkert eller mest sannsynlig at den aktuelle straffbare handlingen vil bli begått eller når følger av forbrytelsen kan forebygges Opphører dersom: avvergelse av forbrytelsen ikke kan skje uten at den utsetter helsepersonellet for «tiltale, eller fare for liv, helbred eller velferd», jf. andre ledd. Avvergingsplikten inntrer når noen holder det som sikkert eller mest sannsynlig at den aktuelle straffbare handlingen vil bli eller er begått. Dette innebærer en utvidelse av avvergingsplikten, idet det skal mindre til før en slik plikt inntrer.         Avvergingsplikten knytter seg til det tidspunktet hvor den straffbare handlingen eller dens følger ennå kan avverges. Den viktigste og mest praktiske avvergingshandlingen er å anmelde forholdet. Men etter omstendighetene kan det foreligge en plikt til å søke å avverge handlingen og/eller dens følger på annen måte. Avvergingsplikten opphører hvis avvergelse av forbrytelsen utsetter helsepersonellet for uakseptabel fare. Hvor langt avvergelsesplikten går må baseres på en konkret vurdering av situasjonen.

19 Oppsummert om utlevering av opplysninger til politiet
Taushetsplikten gjelder også overfor politiet, men : Pasienten selv, foreldre til pasient under 16 år og pårørende til pasient som ikke kan samtykke selv, kan samtykke til at politiet får opplysninger om pasienten. I en krise- og katastrofesituasjon hvor en pasient er innlagt på sykehus og det er nødvendig å varsle pårørende via politiet, skal helsepersonell gi opplysninger om navn og innleggelsessted. Samtykkepasient over 16 år kan nekte utlevering av opplysninger. I en krise- og katastrofesituasjon med mange savnede skal navn på pasient som kommer fra åstedet gis til nødetater og redningsmannskap for ikke å binde opp ressurser til leting etter personer som er funnet. Helsepersonell skal ikke utlevere opplysninger til politiet i etterforskningsøyemed.

20 Hva skjer dersom man ikke gir opplysninger når man skal?
Helsepersonelloven kap. 11: Reaksjoner mv. ved brudd på lovens bestemmelser Eks: Advarsel etter § 56 - HPN 2009/139 Straffeloven § 139: Med bot eller fengsel i inntil 1 år Bestemmelser om reaksjoner på overtredelse av helsepersonellovens bestemmelser, herunder bestemmelsene om opplysningsrett og opplysningsplikt finnes i lovens kapittel 11. Eksempler på reaksjoner er advarsel tilbakekall av autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning, straff i form av bøter eller fengsel i inntil 3 måneder. HPNs (Helpersonellnemnda) avgjørelse 2009/139: En pasient hadde under behandling ved en psykiatrisk poliklinikk opplyst at han i flere år hadde forgrepet seg seksuelt på et familiemedlem. Opplysningene ble journalført, men ingen ved poliklinikken meldte fra om forholdet. Hovedregel mht. reaksjoner: Det er når man ikke har oppfylt opplysningsplikten det stort sett blir reagert, dette fordi konsekvensene kan være så store.

21 Mer informasjon? www.helsedirektoratet.no
Temasider om taushetsplikt og om helsepersonelloven Rundskriv og veiledere Ti viktige påminnelser om taushetsplikt på temasiden


Laste ned ppt "Helsepersonells rett og plikt til å gi opplysninger til politiet"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google