Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

SIKKER LEGEMIDDELBRUK I SYKEHJEM Leirfjord sykehjem viser vei i Nordland Stine Mjåvatn Jakobsen, farmasøyt San Sandnessjøen Therese Johnsen, sykepleier.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "SIKKER LEGEMIDDELBRUK I SYKEHJEM Leirfjord sykehjem viser vei i Nordland Stine Mjåvatn Jakobsen, farmasøyt San Sandnessjøen Therese Johnsen, sykepleier."— Utskrift av presentasjonen:

1 SIKKER LEGEMIDDELBRUK I SYKEHJEM Leirfjord sykehjem viser vei i Nordland Stine Mjåvatn Jakobsen, farmasøyt San Sandnessjøen Therese Johnsen, sykepleier Leirfjord sykehjem

2 6-8 LM daglig 80-90% er utsatt for LRPs % av alle sykehusinnleggelser er helt eller delvis forårsaket v LRPs Eldre er sårbare! uhensiktsmessig

3

4 Sammendrag av Helsetilsynets rapport: Alvorlige mangler på flere områder Avvikene omhandler mangler ved tilrettelegging av legetjenesten, gjennomføring av legemiddelbehandlingen og pasientjournalsystemet: – Uklare ansvarsforhold – For lite tid for legen til å gå gjennom legemiddelbehandlingen av pasienten på en god nok måte – For lite tid og kompetanse hos pleiepersonalet til å følge opp legemiddelbehandlingen når legen ikke er til stede – Uklart samarbeid lege/pleiepersonell, hvordan observere og rapportere effekt/bivirkninger ved behandling? – Uklart hvor man finner viktig opplysninger ved bruk av både elektronisk og papirbasert journal – Mangelfull journalføring – Separat elektronisk journalsystem for legen uten lesetilgang for annet helsepersonell

5

6 Tiltakspakken 1.Tverrfaglig LMG ved innkomst, halvårs- og årskontroller, etter sykehusopphold, og der det er behov for ekstra oppfølging 2.Opprette registreringstype ”legemiddelgjennomgang” i pasientjournal 3.Oppdatere pleieplan innen 24 timer i henhold til oppfølging av evt. tiltak og endringer etter LMG 4.Tverrfaglige undervisnings- og casemøter i avdelingene 5.Registrere antall legemidler, indikasjon bak forskrivning og oppfølgingsplaner

7 Hans Andersen

8 LEGEMIDDELGJENNOMGANG (LMG) En legemiddelgjennomgang er en systematisk og planlagt metode der pasientens legemidler gjennomgås i tverrfaglige team som er sammensatt av ulike helsepersonellgrupper, vanligvis lege, farmasøyt og sykepleier

9 Sykepleier, før LMG Planlegge hvilke pasienter som skal ha LMG kommende legevisitt Oversende LM-liste til farmasøyt Gjennomføring av sjekklistesjekkliste Blodprøver må tas – Standardprøver og evt. tilleggsprøver rekvirert av lege ved spesielle problemstillinger – Prøvesvarene må foreligge til LMG – Samtale med pasienten

10 Sykepleier, LMG Presentasjon av pasient Viktige elementer fra sjekklisten Delaktig i tverrfaglig diskusjon

11 Sykepleier, etter LMG Dokumentere i CosDoc Videreformidle informasjon til pleiegruppen Endre i dosetter Evaluer virkning/bivirkning av LM i samråd med lege Sette dato for halvårskontroll

12 Lege Rekvirerer blodprøver (utover standardprøver) Delta i tverrfaglig diskusjon Sette indikasjon/ bruksområde for hvert LM Oppdatere diagnoselisten slik at den samstemmer med legemidlene Ordinere relevant observasjon av virkning/bivirkning av LM Dokumentere gjennomført LMG i pasientens journal – Alt som skal dokumenteres i en LMG ligger som egen registrering i legejournalen i CosDoc Oppdatere og signere LM-listen

13 Farmasøyt Teoretisk gjennomgang av LMlisten før LMG – Screening med START-/STOPP-kriteriene + NorGePSTART-/STOPP-kriteriene NorGeP – Interaksjonssøk i ulike databaser – Ellers vurdering av andre potensielle LRPs LMvalg Dosering Bivirkninger/risiko Deltar i tverrfaglig diskusjon under LMG

14 Struktur for selve LMG Presentasjon av pasient inkl. sjekkliste og blodprøver Legemiddelvalg – Indikasjon? – STOPP-kriterier? – Evt. problemer med adm av LM? Dosering – Passende ifht nåværende situasjon? – Ifht. Indikasjon? – Nyre/leverfunksjon? Bivirkninger/Risiko – Tolererer pasienten legemidlet? Har pasienten bivirkninger? – Vanligste bivirkninger hos eldre? – Hva bør man evt. være oppmerksomme på? Interaksjoner av klinisk relevans – Evt. håndtering Annet (Inkl. START-kriterier)

15 Hvorfor LMG? For å optimalisere pasientens LM-behandling og redusere uønskede konsekvenser Pasienten skal – få riktig legemiddelbehandling – oppnå god effekt av legemidlene – ha minst mulig risiko for uheldige bivirkninger = føle trygghet for sin LMbehandling : evt. LRPs oppdages og håndteres

16 Noen eksempler Søvn- og smerteproblem var hjertesvikt Vekttap var bivirkning av medisin Betolvex som fast medisin, hvorfor lav B12? Interaksjon SSRI + Marevan Dosering av f.eks. PPI (Somac, Nexium), sterke smertestillende, antidepressiva

17 Erfaringer Tidkrevende, men nyttig – Mer forarbeid før legevisitt – Oppleves som kvalitetssikring av pasientenes LM- behandling Mer effektivt etter hvert – Struktur – Lærer hverandre å kjenne – En del LM går igjen Ikke et mål i seg selv å redusere antall LM – Kvalitet og trygghet viktigst

18 Erfaringer Positivt at hele spl-gruppa var involvert og deltok i prosjektet Informere og inkludere hele personalgruppa – Sjekkliste/forarbeid både hjelpepleier og sykepleier – Rapport – Alle er pliktig til å lese pleieplan/oppfølging Planlegging og mål er viktig for driv i prosjektet Målinger vha Extranett – en motivasjonsfaktor

19

20 Hva har vi oppnådd i Leirfjord? Tett og godt samarbeid mellom sykepleiere, sykehjemslege og farmasøyt Økt kunnskap om pasientenes LM-behandling – økt faglig forsvarlighet – Tryggere LM-behandling Innarbeidet gode prosedyrer – Sykepleieroppgaver satt i system – Bedre kvalitet på legevisitt – Indikasjon bak all forskrivning

21 Hva har vi oppnådd i Leirfjord? Kontinuerlig oppfølging – LMG for alle nye pasienter innen 2 uker – Rutinemessig ½-årskontroll Utgangspunkt i forrige LMG Sjekkliste og blodprøver Vurder LMliste og evt nye problemstillinger Nye LM siden sist vurderes av farmasøyt Økt fokus på observasjoner i forbindelse med endringer og bruk av legemidler – for eksempel bivirkninger og effekt

22 Sammendrag av Helsetilsynets rapport: Alvorlige mangler på flere områder Avvikene omhandler mangler ved tilrettelegging av legetjenesten, gjennomføring av legemiddelbehandlingen og pasientjournalsystemet: – Uklare ansvarsforhold – For lite tid for legen til å gå gjennom legemiddelbehandlingen av pasienten på en god nok måte – For lite tid og kompetanse hos pleiepersonalet til å følge opp legemiddelbehandlingen når legen ikke er til stede – Uklart samarbeid lege/pleiepersonell, hvordan observere og rapportere effekt/bivirkninger ved behandling? – Uklart hvor man finner viktig opplysninger ved bruk av både elektronisk og papirbasert journal – Mangelfull journalføring – Separat elektronisk journalsystem for legen uten lesetilgang for annet helsepersonell

23

24 START-/STOPP-kriterier Screeningverktøy utviklet i Irland 2008 Oversatt og tilpasset norsk terapitradisjon 2010 – Kun LM godkjent i Norge START – LM som bør vurderes hos personer >65 år ved tilstander som er vanlig hos eldre STOPP – LM som er potensielt uhensiktsmessige hos personer >65 år

25 START - eksempler

26 STOPP - eksempler

27 NorGeP The Norwegian General Practice criteria Utarbeidet og validert av 46 spesialister i klinisk farmakologi, geriatri og allmennmedisin 36 kriterier over uhensiktsmessige forskrivninger til eldre >70 år i allmennpraksis – Ikke absolutte, men tommelfingerregler

28

29


Laste ned ppt "SIKKER LEGEMIDDELBRUK I SYKEHJEM Leirfjord sykehjem viser vei i Nordland Stine Mjåvatn Jakobsen, farmasøyt San Sandnessjøen Therese Johnsen, sykepleier."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google