Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Hverdagsrehabilitering

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Hverdagsrehabilitering"— Utskrift av presentasjonen:

1 Hverdagsrehabilitering
Opplæring for ressurspersoner Del 1 Samarbeidsprosjekt mellom: Froland, Arendal, Risør, Grimstad, Åmli, Tvedestrand og Vegårshei

2 Temaer i opplæringen Treningslære Hjelpemidler Empowerment
Kommunikasjon Fallforebygging Kosthold Kartleggingsverktøy Rehabiliteringsplan For mer grunnleggende temaer ifht hverdagsrehabilitering, anbefales grunnopplæringspakken. Hverdagsrehabilitering er i tråd med ”samhandlingsreformens ånd”. I tillegg har denne typen intervensjon vist store besparelser for kommunene. I Arendal har beregninger vist sannsynlige besparelser på over 5 millioner over en 3-årsperiode, på 24 pasienter de hadde med i sitt pilotprosjekt Hjemmebasert rehabilitering. Tallene er vurdert ut fra kostnader til hj.spl og kostnader knyttet til rehabiliteringen, basert på timer hjemmespl pr uke før og etter intervensjon.  Tendensen som vises er dermed de samme som er vist i forskningen i Federicia i Danmark. Hverdagsrehabilitering er ikke for alle pasienter, men kan være svært nyttig for en del.

3 Dikt av berit schaub Hjälper du mig för at du tror jeg inte kan, JAG KAN, Men på et annat sett än du. Hjälper du mig för at du tror jag inte vil, JAG VIL, Men inte det samma som du. Hjälper du mig för at du tror jag inte vet, JAG VET Men kanske någon ting annat än du. Hjälper du mig för at du tror jag inte kan tale, JAG TALAR, Men på et annat sett enn du. Hjälper du mig at bli fri, Fri från min inlärda hjälpløshet, Då kan vi äntligen hjälpa varandra

4 Trening av eldre Samme prinsipper som for andre voksne
Anbefalt mengde for å ha en helsegevinst er minst 30 minutter aktivitet daglig. Disse kan deles opp i bolker a 10 minutter. Intensitet bør være anstrengende til meget anstrengende 3 ganger i uka. En oppnår også helsegevinster med mindre mengde. For å bedre styrke, må det være tungt når en kommer til siste 2 repetisjoner. Hvis en syns en kunne ta 20 repetisjoner til, må øvelsen gjøres tyngre. En bør klare 4-6 repetisjoner, 3-4 ganger (serier) En må selvsagt ta hensyn til helsetilstanden til bruker, men de fleste tåler å bli slitne! For å gjøre en øvelse tyngre, kan forskjellige ting brukes: f.eks en sekk med noe oppi gjør det tyngre å bruke bena. En flaske med vann/sand gjør det tyngre å løfte armene.

5 Funksjonell trening Trening på det bruker ønsker å forbedre
Trene trygge bevegelsesmåter Variere noe i oppgave og omgivelser gir progresjon Viktig med konkrete mål for å kunne trene på konkrete oppgaver For å bli god på noe må en trene på akkurat det. ”det hjelper ikke å klare 100 push-ups hvis du vil være god på å løpe” Ta med bruker på å finne gode måter å gjøre ting på. Vær kreativ, men hold det enkelt Spør bruker hvordan de pleier å gjøre ting Det vil for de fleste være nyttig å trene i ulike trapper hvis de har vansker med å gå i trapp. Men begynn med å mestre de i nære omgivelser. Variasjon kan være med mindre/uten støtte. Dette er funksjonelt ifht å fks bære noe opp eller ned trappa – Dersom det vurderes som trygt. Foreslå fks en ryggsekk hvis bruker ikke kan/bør gå uten å holde seg.

6 Restriksjoner En del diagnoser kan gi restriksjoner ifht bevegelse:
Operert med hofteprotese: Skal ikke krysse operert ben over kroppens midtlinje Skal ikke ha mer enn 90 grader i hofteleddet (Dette er samme slide som i generell opplæring. Kan evt fjernes hvis deltagerne nylig har gjennomgått denne) Restriksjoner ifht hofteprotese er for å hindre at protesen glipper ut av hofteskålen. En protese har en litt annen form enn benstrukturen var. Utfordrende forflytninger ifht dette er fks inn/ut av seng og å reise/sette seg. (praktisk senere) Restriksjonene vedvarer også utover den akutte fasen.

7 Restriksjoner Slagrammet med lam arm:
Skal ikke løfte armen over skulderhøyde Som hjelper må man ikke dra i lam arm! (Dette er samme slide som i generell opplæring. Kan evt fjernes hvis deltagerne nylig har gjennomgått denne) Men det går fint å holde i armhulen, inn mot kroppen. Dersom personen trenger støtte på denne siden. En lam arm kan lett komme ut av ledd når muskulaturen som skal holde leddet på plass er ute av funksjon. Hvis det skjer helt eller delvis kan det bli svært smertefullt for personen

8 Praktiske eksempler Reise/sette seg
Legge seg i seng/reise seg opp igjen Opp/ned fra gulv Ta ut tallerken fra overskap Trappegange (Dette er samme slide som i generell opplæring. Kan evt fjernes hvis deltagerne nylig har gjennomgått denne) Lag stasjoner i rommet hvor de ulike oppgavene kan prøves og gjennomgås. I alle oppgavene: Kjenn etter hvordan du flytter tyngden i kroppen for å gjøre de små bevegelsene som kreves. Legg merke til detaljene i hver dagligdagse oppgave Reise seg fra stol: lene deg frem, og slik få tyngden vekk fra baken over til føttene – de skal bære deg. Evt skyve fra med hendene på armlener/lår (ikke trekke seg opp etter rullator/hjelper). Strekk opp i ben og rygg. Sette seg på stol: Ta en eller begge hender på armlener for kontroll/støtte, baken ut, bruker muskler i bena og evt armene for å bremse farten Legge seg ned i seng: Flere metoder. Fks legge seg ned på underarmen, løfte bena samlet opp i senga. Får da hjelp av tyngdekraften som trekker overkroppen ned og dermed ”vipper” bena opp. Å legge seg flatt og så løfte opp bena er mye tyngre for magen. Sette seg opp på sengekanten: Fks legge seg over på siden, ta føttene utfor kanten (tyngden trekker) og skyve med armen foran kroppen og etter hvert med nederste albue/underarm. Å sette seg rett opp i senga og så svinge bena ut er tyngre for magen, og her får man ikke hjelp av tyngdekraften. Men det er mange måter å sette seg opp på! Opp fra gulv: Kom over på siden, videre opp på alle 4. Støtt armene på stol. Sett opp det ene benet og bruk ben og armer til å skyve deg opp i stående. Prøv som hjelper å gjøre mest veiledning, se hvor mye personen klarer selv. Ta ut tallerken fra overskap: Trenger nok bevegelse i skulder, styrke nok i hånd til å gripe, styrke nok i arm til å bremse farten ut av skapet, balanse nok til å holde på med noe med arm(er) uten å støtte seg mye.

9 Pause

10 ”Omsorgskrisen skapes ikke av eldrebølgen.
Den skapes av forestillingen om at omsorg ikke kan gjøres annerledes enn i dag.” Kåre Hagen, Arendalskonferansen 2011

11 Hjelpemidler Aktuelle hjelpemidler du bør kjenne til og kunne bruke:
Arbeidsstol Rullator Krykker Stokk Sklikke Bestikk med tykt skaft Diverse åpnere Sklibrett Terskeleliminatorer Anton-bånd Silkelaken Toalettforhøyer / Håndtak Gripetang Komfyrvakt Det finnes et mangfold av hjelpemidler. Listene på hva som kan søkes på fra hjelpemiddelsentralen er stadig i endring, så pass på å ikke love ting du ikke er helt sikker på finnes der. Butikker som Enklere Liv (www.enklereliv.no) har mange av hjelpemidlene som er aktuelle i dagliglivet, og etter hvert som flere butikker selger denne typen ting, ser det ut til at de fjernes fra nav sine lister. Veiledning til hva som finnes er viktig. Riktige hjelpemidler (og bruk av disse) kan gjøre mye for selvstendigheten til en bruker! Og letter også hverdagen til de som skal hjelpe. Det kan være god hjelp å få vite at ting finnes, og hvor de kan få tak i de.

12 Hvordan bestille hjelpemidler?
NAV har to systemer; bestillingsordning og vanlig søknad. For å bruke bestillingsordningen må du være godkjent rekvirent. Oppdaterte lister til bestillingsordningen ligger på nettsidene til fylkets hjelpemiddelsentral. Det som finnes her er enklere hjelpemidler til dagligliv og forflytning. Vanlig søknad kan fylles ut av alle, og kan brukes til alle hjelpemidler. Begrunnelsen må inneholde at hjelpemiddelet er hensiktsmessig, nødvendig og at behovet er varig. For korttidslån (inntil 2 år) kontaktes kommunens korttidslager For hjelpemidler til syn og hørsel, henvis til den/de i kommunen som formidler dette (hvis kursdeltagerne er vant til å bestille hjelpemidler, kan denne sliden hoppes over) Rekvirentkurs gjennomføres med jevne mellomrom. Ta kontakt med NAV Hjelpemiddelsentral for å vite når neste kurs er. Hvis noen har tatt kurset i et annet fylke, må de sannsynligvis ta et nytt kurs her. Vanlige søknader må ha med forside, som du finner på NAV sine sider. Velg fanen for Helse, deretter skjema, for privatpersoner og søknad om bevegelseshjelpemidler. Kursleder: Finn ut hvem som formidler syn- og hørselshjelpemidler i den aktuelle kommune og informer om dette.

13 Praktiske øvelser Prøv ut tilgjengelige hjelpemidler
Se for deg at du har en lam arm, et operert ben eller er svak i muskulaturen ulike steder – hvordan bruker du hjelpemidlene da? Ta med et utvalg av hjelpemidler og lag stasjoner hvor deltagerne kan prøve ut. Vis evt bruken først hvis den er uklar. La dem prøve alene som bruker og med hjelper der det er aktuelt. Ha gjerne på fks en vott eller bind fast en arm for å gjøre det mer utfordrende. Lag en kort diskusjon rundt: Hvordan benyttes hjelpemidler i din hverdag hos brukere? Få evt med leverandører eller andre i kommunen som er trygg på bruk av hjelpemidler dersom du som kursholder ikke er det.

14 Kilder og Ressurser Aldring og bevegelse. Fysioterapi for eldre. J.L.Helbostad, R.Granbo, H.Østerås. Gyldendal Norsk Forlag arendal.kommune.no/Politikk/Motekalender/Kom ite-for-helse-og-omsorg/#moter/2012/395 Etac.no Enklereliv.no NAV.no


Laste ned ppt "Hverdagsrehabilitering"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google