Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Styrke Sidene 43-49 i læreboka. Når du har lest dette kapitlet, skal du…. Forstå hva vi mener med styrke. Vite hvorfor du trenger styrke. Ha kunnskap.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Styrke Sidene 43-49 i læreboka. Når du har lest dette kapitlet, skal du…. Forstå hva vi mener med styrke. Vite hvorfor du trenger styrke. Ha kunnskap."— Utskrift av presentasjonen:

1 Styrke Sidene i læreboka

2 Når du har lest dette kapitlet, skal du…. Forstå hva vi mener med styrke. Vite hvorfor du trenger styrke. Ha kunnskap om hvordan du skal trene for å få en sterk kropp. Kunne forklare hvilke faktorer som har innvirkning på egenskapen styrke.

3 Hva er styrke? Finnes over 600 muskler i kroppen. Muskelmassen utgjør nesten halvparten av kroppsvekten. De har et utspring på en side av et ledd og er festet på den andre siden av leddet. Når muskler trekker seg sammen, skjer det en bevegelse i leddet musklene er koplet til.

4 Hvorfor trenger du styrke? Både i yrke- og dagligliv trenger du muskelkraft og muskelutholdenhet for å utføre tungt arbeid og utføre ensidig arbeid. Du trenger styrke i ryggen og magen for å beskytte ryggsøylen og holde den på plass. Tunge løft krever styrke i armer og bein.

5 Ulike former for muskelstyrke Dynamisk og statisk muskelstyrke. Dynamisk og statisk muskelstyrke. Utholdende muskler. Utholdende muskler. Maksimal muskelstyrke. Maksimal muskelstyrke.

6 Dynamisk og statisk muskelstyrke Når musklene vekselvis trekker seg sammen og slapper av slik at det blir bevegelse i leddet, sier vi at de arbeider dynamisk. Når musklene arbeider uten at de skaper bevegelse, sier vi at de arbeider statisk. De har da en holdefunksjon. TILBAKE

7 Utholdende muskler Når arbeidet eller øvelsen er så lett at du klarer å holde stillingen i minst 20 sekunder (statisk) eller gjenta bevegelsen mange ganger (dynamisk) over lang tid, har musklene dine god utholdenhet. TILBAKE

8 Maksimal muskelstyrke Når øvelsen er så tung at du bare kan holde stillingen noen sekunder (statisk) eller bare klarer å utføre den et par ganger (dynamisk), er det maksimalt arbeid. TILBAKE

9 Hvordan kan du trene styrke? Aktivitet i hverdagen gir mye styrketrening hvis du utnytter de mulighetene du har rundt deg. Eks gå eller løpe i trapper og bakker. Har du behov for mer må du trene systematisk. –Systematisk styrketrening. Systematisk styrketrening.Systematisk styrketrening. –Hvor hardt kan du trene? Hvor hardt kan du trene?Hvor hardt kan du trene? –Hvor ofte kan du trene? Hvor ofte kan du trene?Hvor ofte kan du trene? –Treningsråd Treningsråd

10 Systematisk styrketrening Når vi skal beskrive systematisk styrketrening, bruker vi begreper som repetisjoner og serier. –Med repetisjoner mener vi antall gjentakelser av en øvelse. –Flere repetisjoner kan samles til en serie som du kan gjenta med pauser mellom. TILBAKE

11 Hvor hardt kan du trene? Når du skal trene musklenes evne til å arbeide lenge (musklenes utholdenhet), må belastningen være så liten (øvelsen være så lett) at du kan klare mange gjentakelser i flere serier over en viss tid. Når du skal trene maksimal muskelstyrke, må belastningen være så stor at du bare kan gjenta øvelsen 1-8 ganger. TILBAKE

12 Hvor ofte kan du trene? Avhenger av din egen form og målsettinger. –Opprettholder styrken med 1-2 ganger i uka. –Styrkeøkning hvis du trener mer. –Øke belastningen på øvelsene og antall treningsøkter i uka gradvis – progresjon. Riktig progresjon fører til økt styrke og ingen skader. TILBAKE

13 Treningsråd Skal du unngå skader ved vekttrening må du…. –Ha god oppvarming. –Riktig løfteteknikk. –Sikker låsing av vektskivene. –Sko som ikke glipper. –Fornuftig progresjon. I den første fasen av vekttrening må den ytre belastningen være lett. –Gjennomfør øvelsen mange ganger slik at bevegelsen blir automatisert -> Når teknikken sitter kan du øke vektbelastningen. TILBAKE

14 Styrkeøvelser De lange rygg- strekkerne Utoverførerne i armene Ryggmusklene mellom skulderbladene Bakoverførerne i armene De rette bukmusklene De skrå bukmusklene Knebøyerne Brystmusklene ArmbøyerneArmstrekkerne Hofteledds- strekkerne Hofteledds- bøyerne Knestrekkerne Ankel- strekkerne Innoverførerne i hofteleddet

15 Oppgaver til styrke 1.Hvordan er musklene festet og hvordan skaper de bevegelse? 2.Hvorfor trenger du styrke? 3.Redegjør for dynamisk og statisk muskelstyrke. 4.Hva innebærer det å ha utholdende muskler? 5.Hva innebærer maksimal muskelstyrke? 6.Hvor ofte bør du trene? 7.Hvilke forholdsregler bør du ta for å unngå skader ifm styrketrening? 8.Sett opp en styrkeøkt bestående av oppvarming, hoveddel og uttøyning.

16 De lange ryggstrekkerne 1.Styrkeøvelse Styrkeøvelse 2.Styrkeøvelse Styrkeøvelse 3.Tøyeøvelse Tøyeøvelse De lange ryggstrekkerne er med på å holde ryggen stabil. Du bør styrke dem for å forebygge ryggproblemer. TILBAKE

17 De lange ryggstrekkerne TILBAKE

18 De lange ryggstrekkerne TILBAKE

19 De lange ryggstrekkerne TILBAKE

20 De lange ryggstrekkerne TILBAKE

21 Ryggmusklene mellom skulderbladene 1.Styrkeøvelse Styrkeøvelse 2.Styrkeøvelse Styrkeøvelse 3.Tøyeøvelse Tøyeøvelse Musklene mellom skulderbladene er viktige tverrholdningsmuskle r som strammer opp den øvre delen av ryggen slik at du får en rak holdning. TILBAKE

22 Ryggmusklene mellom skulderbladene TILBAKE

23 Ryggmusklene mellom skulderbladene TILBAKE

24 Ryggmusklene mellom skulderbladene TILBAKE

25 Bakoverførerne i armene 1.Styrkeøvelse Styrkeøvelse 2.Styrkeøvelse Styrkeøvelse 3.Tøyeøvelse Tøyeøvelse Det er den brede ryggmuskelen som fører armene bakover. Den bruker du når du klatrer, svømmer, ror eller tar stavtak på ski. TILBAKE

26 Bakoverførerne i armene TILBAKE

27 Bakoverførerne i armene TILBAKE

28 Bakoverførerne i armene TILBAKE

29 De rette bukmusklene 1.Styrkeøvelse Styrkeøvelse 2.Styrkeøvelse Styrkeøvelse 3.Tøyeøvelse Tøyeøvelse De rette bukmusklene er vrimuskulaturen i kroppen. Du bruker dem også når du løfter eller kaster TILBAKE

30 De rette bukmusklene TILBAKE

31 De rette bukmusklene TILBAKE

32 De rette bukmusklene TILBAKE

33 De skrå bukmusklene 1.Styrkeøvelse Styrkeøvelse 2.Styrkeøvelse Styrkeøvelse 3.Tøyeøvelse Tøyeøvelse De skrå bukmusklene er vrimuskulaturen i kroppen. Du bruker dem også når du løfter eller kaster. TILBAKE

34 De skrå bukmusklene TILBAKE

35 De skrå bukmusklene TILBAKE

36 De skrå bukmusklene TILBAKE

37 Hoftebøyerne 1.Styrkeøvelse Styrkeøvelse 2.Styrkeøvelse Styrkeøvelse 3.Tøyeøvelse Tøyeøvelse Hoftebøyerne bøyer hoftene og løfter beina når du går, løper eller hopper. TILBAKE

38 Hoftebøyerne

39 Hoftebøyerne

40 Hoftebøyerne

41 Brystmusklene 1.Styrkeøvelse Styrkeøvelse 2.Styrkeøvelse Styrkeøvelse 3.Tøyeøvelse Tøyeøvelse Brystmusklene fører armene framover foran kroppen. Derfor er de viktige, blant annet når du kaster. TILBAKE

42 Brystmusklene

43 Brystmusklene

44 Brystmusklene

45 Armbøyerne 1.Styrkeøvelse Styrkeøvelse 2.Styrkeøvelse Styrkeøvelse 3.Tøyeøvelse Tøyeøvelse Armbøyerne bøyer albue- leddet. Du bruker dem i mange bevegelser når du arbeider. TILBAKE

46 Armbøyerne

47 Armbøyerne

48 Armbøyerne

49 Armstrekkerne 1.Styrkeøvelse Styrkeøvelse 2.Styrkeøvelse Styrkeøvelse 3.Tøyeøvelse Tøyeøvelse Muskelgruppa strekker i albuen og brukes når du for eksempel skyver, sager, høvler eller støter kule. Armstrekkerne er også viktige når du skal kaste. TILBAKE

50 Armstrekkerne

51 Armstrekkerne

52 Armstrekkerne

53 Utoverførerne i armene 1.Styrkeøvelse Styrkeøvelse 2.Styrkeøvelse Styrkeøvelse 3.Tøyeøvelse Tøyeøvelse Deltamuskelen både løfter og fører armen fram og tilbake. Den er derfor aktiv i de fleste armbevegelsene. TILBAKE

54 Utoverførerne i armene TILBAKE

55 Utoverførerne i armene TILBAKE

56 Utoverførerne i armene TILBAKE

57 Hoftestrekkerne 1.Styrkeøvelse Styrkeøvelse 2.Styrkeøvelse Styrkeøvelse 3.Tøyeøvelse Tøyeøvelse Hoftestrekkerne består av sete- musklene og musklene bak på låret. Musklene bruker du når du går, løper, skyver fra med beina og tar sats. TILBAKE

58 Hoftestrekkerne

59 Hoftestrekkerne

60 Hoftestrekkerne

61 Knebøyerne 1.Styrkeøvelse Styrkeøvelse 2.Styrkeøvelse Styrkeøvelse 3.Tøyeøvelse Tøyeøvelse Knebøyerne bøyer i kneet, for eksempel når du tar hælen opp mot baken. Du bruker knebøyerne når du løper, og når du forbereder et spark, for eksempel i fotball. TILBAKE

62 Knebøyerne

63 Knebøyerne

64 Knebøyerne

65 Knestrekkerne 1.Styrkeøvelse Styrkeøvelse 2.Styrkeøvelse Styrkeøvelse 3.Tøyeøvelse Tøyeøvelse Musklene foran på låret strekker knærne når du går, løper, hopper og lander etter nedslag, og når du reiser deg fra hukstående. Knestekkerne er den kraftigste muskelgruppa i kroppen. TILBAKE

66 Knestrekkerne

67 Knestrekkerne

68 Knestrekkerne

69 Ankelstrekkerne 1.Styrkeøvelse Styrkeøvelse 2.Styrkeøvelse Styrkeøvelse 3.Tøyeøvelse Tøyeøvelse Musklene bak på leggen sørger for at du kan skyve fra med foten når du går, løper eller hopper, som for eksempel når du skyter et lay up- skudd i basketball. TILBAKE

70 Ankelstrekkerne

71 Ankelstrekkerne

72 Ankelstrekkerne

73 Innoverførerne i hofteleddet 1.Styrkeøvelse Styrkeøvelse 2.Styrkeøvelse Styrkeøvelse 3.Tøyeøvelse Tøyeøvelse Muskelgruppa fører beina sammen. Musklene er viktige for balansen og i øvelser som krever sidelenges bevegelser, for eksempel slalåm, tennis og håndball. TILBAKE

74 Innoverførerne i hofteleddet TILBAKE

75 Innoverførerne i hofteleddet TILBAKE

76 Innoverførerne i hofteleddet TILBAKE


Laste ned ppt "Styrke Sidene 43-49 i læreboka. Når du har lest dette kapitlet, skal du…. Forstå hva vi mener med styrke. Vite hvorfor du trenger styrke. Ha kunnskap."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google