Strategikonferansen i Møre og Romsdal 2009, KS - Skoleeierrollen Molde 18. februar 2009, Jørn Thomassen, rådgiver Effektiviseringsnettverkene i Midt-Norge.

Presentasjon om: "Strategikonferansen i Møre og Romsdal 2009, KS - Skoleeierrollen Molde 18. februar 2009, Jørn Thomassen, rådgiver Effektiviseringsnettverkene i Midt-Norge."— Utskrift av presentasjonen:

1 Strategikonferansen i Møre og Romsdal 2009, KS - Skoleeierrollen Molde 18. februar 2009, Jørn Thomassen, rådgiver Effektiviseringsnettverkene i Midt-Norge

2 Effektiviseringsnettverkene Presentasjon | 2008 Innhold Litt fra St.meld. Nr. 31 Kvalitet i skolen …og oppfølgingen Skoleporten Status i N-T –Noen ressursindikatorer og sammenhenger –Noen kvalitetsindikatorer og sammenhenger –Tilsynsresultater Utfordringer i N-T ?? KS’s mål for 2009, og tilbud

3 Effektiviseringsnettverkene Presentasjon | 2008

4 Effektiviseringsnettverkene Presentasjon | 2008 Kvalitetsbegrepet slik det defineres i St.meld.nr. 31 Kvaliteten i grunnopplæringen kjennetegnes av i hvilken grad de ulike målene for grunnopplæringen i samfunnsmandatet faktisk virkeliggjøres. (pkt 1.1.1 samfunnsmandatet) Formålet … ( bred forståelse av læringsutbytte): –opne dører mot verda og framtida…. –historisk og kulturell innsikt … –respekt for menneskeverdet og.. åndsfridom, nestekjærleik, likeverd og solidaritet.. –demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte… –kunnskap, dugleik og holdningar… –skaparglede, engasjement og utforskartrong… –tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst… –medansvar og rett til medverknad –tillit, respekt og krav…. –utfordringar som fremjar danning og lærelyst… –diskriminering skal motarbeidast…. –samarbeide med heimen…..

5 Effektiviseringsnettverkene Presentasjon | 2008 Regjeringen oppfordrer skoleeiere og skoler til å sette konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområdene som er satt opp. Det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet med nasjonale prøver, Elevundersøkelsen og Skoleporten gjør det mulig for hver enkelt kommune og skole å vurdere sin egen måloppnåelse. Regjeringen vil utvikle kvalitetsvurderingssystemet slik at mulighetene for å vurdere utviklingen i elevenes læringsutbytte blir bedre.

6 Effektiviseringsnettverkene Presentasjon | 2008 Hva skal det måles på ? Pkt. 1.3 Mål for grunnopplæringen Regjeringen mener det er behov for å sette noen klare mål for kvaliteten i grunnopplæringen. Pkt. 4.5.3 Krav til årlig tilstandsrapport

7 Effektiviseringsnettverkene Presentasjon | 2008 Mål 1 for opplæringen Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv

8 Effektiviseringsnettverkene Presentasjon | 2008 Indikatorer for mål 1 På nasjonalt nivå: andelen elever som presterer på laveste kompetansenivå i de internasjonale undersøkelsene i lesing og matematikk På lokalt nivå: andelen elever som presterer på laveste nivå i lesing og regning ved de nasjonale prøvene sammenlignet med det nasjonale gjennomsnittet

9 Effektiviseringsnettverkene Presentasjon | 2008 Mål 2 for opplæringen Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med kompetansebevis som anerkjennes for videre studier eller i arbeidslivet

10 Effektiviseringsnettverkene Presentasjon | 2008 Indikatorer for mål 2 - Andelen som fullfører ordinær videregående opplæring fordelt på yrkesforberedende og studieforberedende opplæringsprogrammer – Andelen som oppnår planlagt kompetanse på lavere nivå blant de som ikke gjennomfører ordinær videregående opplæring

11 Effektiviseringsnettverkene Presentasjon | 2008 Mål 3 for opplæringen Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring

12 Effektiviseringsnettverkene Presentasjon | 2008 Indikatorer for mål 3 Andelen som trives godt Andelen som mobbes Andelen som får nok utfordringer i skolen Andelen som oppgir at opplæringen er tilpasset deres nivå Andelen som får faglige tilbakemeldinger På dette området skal indikatorene videreutvikles.

13 Effektiviseringsnettverkene Presentasjon | 2008 Årlig tilstandsrapport Departementet vil: –sende på høring et forslag til endring av § 13-10 i opplæringsloven som pålegger kommuner og fylkeskommuner å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i skolen Forslaget: §13-10, 2. ledd blir da slik: …….. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter § 2-12 skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter § 2-12 skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i § 14-1 fjerde ledd. Som ein del av oppfølgingsansvaret etter dette leddet skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnopplæringa knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø.

14 Effektiviseringsnettverkene Presentasjon | 2008 Forutsetninger nevnt i meldingen Det danske systemet.. Det svenske systemet …..vil unngå nye arbeidsbyrder for lærere og skoleledere....rapporteringsplikten skal være enkel å etterleve.... sentrale kvalitetskriterier som ingen kan eller bør være uinteressert i å drøfte.. … påkrevet informasjon skal være lett tilgjengelig i Skoleporten....knyttes til de målene og indikatorene som framgår i kap 1 … rapporten bør drøftes i kommunestyret ( ikke forslag om å lovfeste dette)

15 Effektiviseringsnettverkene Presentasjon | 2008 Hvilken informasjon finner en i Skoleporten nå? Skolefakta: –Elevtall på de ulike årstrinnene –Antall kontaktlærere Læringsmiljø: –Fra elevundersøkelsene alle kategorier: Trivsel Elevdemokrati Fysisk læringsmiljø Mobbing Motivasjon Faglig veiledning Medbestemmelse Karriereveiledning

16 Effektiviseringsnettverkene Presentasjon | 2008 Resultater: –Nasjonale prøver (alle) –NP andel fritatt og andel fravær –Karakterer eksamen og st.p. i norsk, matematikk og engelsk –Grunnskolepoeng Gjennomføring: –Overgang v.g. skole (KOSTRA) –Andel fullført/ bestått normaltid …

17 Effektiviseringsnettverkene Presentasjon | 2008 Ressurser: –Undervisningspersonell: Elever per årsverk Undervisningstimer totalt per elev Lærertetthet 1.-7. Lærertetthet 8.-10. Lærertetthet ordinær undervisning –Økonomi: Driftsutgifter per elev Lønnsutgifter per elev Andel lønn av totale utgifter Driftsutgifter inventar og utstyr per elev Driftsutgifter undervisning per elev –Materiell: Antall elever per PC Andel PC-er med internett Nå diskuteres nasjonale minste- standarder her !!

18 Effektiviseringsnettverkene Presentasjon | 2008 Disse ressursindikatorer for kommunene i N-T følger: Prioritering: –Nettoutgifte per elev –Andel av nettoutgifter til skole Produktivitet/enhetskostnander –Bruttoutgifter per elev –Årsverk per elev –Gruppestørrelse –Utgift til inventar og materiell og utstyr Dekningsgrad –Andel elever med spesialundervisning

19 Effektiviseringsnettverkene Presentasjon | 2008 Hvilken indikator sier mest om kommunens prioriteringen av skole ?

20 Effektiviseringsnettverkene Presentasjon | 2008

21 Effektiviseringsnettverkene Presentasjon | 2008

22 Effektiviseringsnettverkene Presentasjon | 2008 På hvilket nivå skal en eventuell minstestandard ligge ?

23 Effektiviseringsnettverkene Presentasjon | 2008

24 Effektiviseringsnettverkene Presentasjon | 2008 Produktivitet/enhetskostnad i forhold til folketall

25 Effektiviseringsnettverkene Presentasjon | 2008

26 Effektiviseringsnettverkene Presentasjon | 2008

27 Effektiviseringsnettverkene Presentasjon | 2008

28 Effektiviseringsnettverkene Presentasjon | 2008

29 Effektiviseringsnettverkene Presentasjon | 2008 Hva skyldes de store variasjonene ?

30 Effektiviseringsnettverkene Presentasjon | 2008 Kvalitetsindikatorer Opplevd kvalitet –Brukerundersøkelser Målt kvalitet –Nasjonale prøver

31 Effektiviseringsnettverkene Presentasjon | 2008

32 Effektiviseringsnettverkene Presentasjon | 2008

33 Effektiviseringsnettverkene Presentasjon | 2008

34 Effektiviseringsnettverkene Presentasjon | 2008

35 Effektiviseringsnettverkene Presentasjon | 2008

36 Effektiviseringsnettverkene Presentasjon | 2008 Tilsyn i N-T i 2008 Tilsyn på §§13-10, 5-1..5-7 6 kommune, alle fikk fra 2 til 4 avvik Aktuelle avvik: –§13-10, generelt ikke forsvarlig system, 3 kommuner –§5-1, uregelmessige og mangelfulle vedtak, 2 kommuner –§5-3, uklare sakkyndige vurd., opplæringsmål mangler eller er uklare, 5 kommuner –§5-5, ikke målbare mål i IOP og utydelige rapporter med hensyn til måloppnåelse, 3 kommuner –§5-7 feil lovanvendelse, ikke felles forståelse, ikke redusert foreldrebet., 1 kommune

37 Effektiviseringsnettverkene Presentasjon | 2008 Utfordringer Utfordring, har politisk og administrativt toppnivå svarene på disse spørsmålene: –Har dere en tilstrekkelig oversikt over ressursbruk? –Har dere tjenlige ressursfordelingsmodeller internt i kommunen ? –Er det behov for endringer i prioriteringer, tjenestetilgjengelighet og produktivitet? –I så fall hvilke? –Er det en kostnadseffektiv tjeneste? –Er tjenesten riktig differensiert? (eks. riktig andel til spesialundervisning?) –Er tjenesten tilstrekkelig budsjettert? –Dekker tjenesten behovene? –Er det samsvar mellom behov og ressurser?

38 Effektiviseringsnettverkene Presentasjon | 2008 Hvor god innsikt har politisk og administrativt toppnivå i kvaliteten i egne skoler? –Er kvaliteten på tjenesten tilfredsstillende (ift. de registrerte objektive indikasjonene)? –Er kvaliteten på tjenesten tilfredsstillende (ift. de gj.førte spørreundersøkelsene)?

39 Effektiviseringsnettverkene Presentasjon | 2008 Hva er kommunens samlede vurdering av egne skoletjenester? Er det en grei sammenheng mellom innsatsfaktorer og resultat? Får vi ”gode nok” resultater i forhold til innsatsfaktorene? (ressursbruk) Hva er ”godt nok” for våre elever? Hva er ”godt nok” for oss? –Hva er våre konklusjoner, og evt. mål og tiltak for å få et ”riktigere” forhold mellom ressursinnsats og kvalitet?

40 Effektiviseringsnettverkene Presentasjon | 2008 Utfordringer forts. Ha riktig fokus: –Har tydelige og gode mål i styringsdokumentene (SMART-mål) –Integrere målene i ”resultatsløyfen” i den daglige praksisen (lærer/elev, rektor/lærer, rådmann/rektor, kommunestyre/rådmann) Sette inn riktige tiltak på et kunnskapsbasert grunnlag (dokumentasjon om egne tjenester, nyere skoleforskning om hva som virker).

41 Effektiviseringsnettverkene Presentasjon | 2008 Relevante KS-mål for 2009 Kommuner og fylkeskommuner skal bli bedre skoleeiere, slik at kvaliteten i grunnutdanningen og videregående utdanning økes. Målet er en skole i verdenstoppen. –KS skal være ledende og etterspurt partner innen skoleutvikling og skoleledelse. Alle medlemmer skal ha systemer for systematisk kvalitetsmåling og -utvikling, og rutiner for god etisk standard. –KS skal være i front innen arbeidet med effektivitet, kvalitet og produktivitet i kommunal sektor. Indikatorverktøy skal forbedres og flere medlemmer skal involveres i KS nettverksarbeid.

42 Effektiviseringsnettverkene Presentasjon | 2008 Relevante tilbud fra KS Midt-Norge på skolesiden Prosjekter i regi av KS Midt-Norge (i samarbeid med KS sentralt) Kvalitetskommuneprosjektet Effektiviseringsnettvekene –Skolenettverk –Eff.nettverk med ”skreddersøm” –Utviklingsnettverk på § 13-10 KS som deltaker på viktige skole-arenaer

43 Effektiviseringsnettverkene Presentasjon | 2008 Ekstra … om mål

44 Effektiviseringsnettverkene Presentasjon | 2008 Vanlige måltyper: Videreføre sette istand ha fokus på sørge for sikre styrke arbeid for lage planer videreutvikle Retningsmål + prosesser og tiltak Ønsket effekt kommer ikke frem Ikke målbart Ikke egnet til å styre og lede Ikke egnet til lederavtaler Langt fra intensjon budsjettrundskriv

45 Effektiviseringsnettverkene Presentasjon | 2008 Eksempel på målbare mål Opplevd kvalitet: –90% av elevene skal oppleve god eller svært god trivsel på skolen, og ingen skal misstrives –……. –……

46 Effektiviseringsnettverkene Presentasjon | 2008 Målt kvalitet: –Andel elever på laveste nivå i lesing for 5. årstrinn skal ligge lavere enn landsgjennomsnittet –Andel elever på laveste nivå i regning for 5. årstrinn skal ikke ligge høyere enn 3 prosentpoeng over landsgjennomsnittet –….. Lesing 8. –……regning 8. –Andel elever med spesialundervisning som når avklarte læringsmål (IOP-mål) skal ligge over 80%

47 Effektiviseringsnettverkene Presentasjon | 2008 God ressursbruk: –Gjennomsnittlig gruppestørrelse (ekskl. spes.uv.) på de første fire årstrinnene skal ligge 30% under tilsvarende på ungdomstrinnet. –Andel elever med spesialundervisning skal i gjennomsnitt over 3 år ikke overstige 4%