Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Ressurstildeling i grunnopplæringa.. Hva sier lovverket? • Klassedelingsreglene ble tatt ut av opplæringsloven i 2003. • Dette systemet var en ressurssikring.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Ressurstildeling i grunnopplæringa.. Hva sier lovverket? • Klassedelingsreglene ble tatt ut av opplæringsloven i 2003. • Dette systemet var en ressurssikring."— Utskrift av presentasjonen:

1 Ressurstildeling i grunnopplæringa.

2 Hva sier lovverket? • Klassedelingsreglene ble tatt ut av opplæringsloven i • Dette systemet var en ressurssikring som sikret en minimumsressurs til undervisning hvis klassedelingstallet overskred en hvis norm. • Hvis elevtallet ble større enn normen, utløste det en ny klasse pluss tilleggsressurser. • 18 elver 1.trinn • 2-7 trinn 28 elver • 8-10 trinn 30 elever • Fådelt – 24 elever med to trinn sammenslått • Yrkesfaglig studieretning • Hørselshemmede • I tillegg kommer spesialundervisning etter § 5-1

3 Hva sier lovverket? Opplæringsloven. • § 8-2 : Organisering av elevene i klasser eller basisgrupper. • Opplæringslovens § 8-2 erstattet delvis de gamle klassedelingstallene. Her står det: • “Klassene, basisgruppene og gruppene må ikke være større enn det som er pedagogisk og trygghetsmessig forsvarlig.” • Hva betyr dette?

4 Hva sier lovverket? Opplæringsloven • § 13-10: Ansvarsomfang. • «Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter § 2-12 har ansvaret for at krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte, under dette å stille til disposisjon dei ressursane som er nødvendige for at krava skal kunne oppfyllast». • Ressurser er her både kompetanse og økonomi.

5 • «Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter § 2-12 skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter § 2-12 skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i § 14-4».

6 • «Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. • Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane».

7 Stortingsvedtaket 2002/2003 Odelstingsprop.nr.67 • «Stortinget ber regjeringen gjennom tilsynsordningen påse at oppheving av delingstallet ikke blir brukt som sparetiltak. • Klassedelingstallet skal ligge til grunn som minstenivå for ressurstildeling også etter at bestemmelsen om klassedelingstallet er opphevet».

8 • Dette innebærer at opplæringslovens § 8.2 skulle forstås slik at skoleeierne har ansvar for at alle skoler, som et minimum skulle tildeles like mange lærertimer som ville ha blitt utløst av de tidligere klassedelingstallene. • Ressursene blir bundet til skolenivå, og ikke klasse/gruppenivå.

9 Rundskriv F fra Kunnskapsdep. • Lovforståelsen som stortingsvedtaket om tilsyn bygget på, var også en viktig premiss fra Kunnskapsdepartementets side da den nye § 8–2 i opplæringsloven ble vedtatt. • I Rundskriv F presiserte Kunnskapsdepartementet derfor at: «det er da naturlig å oppfatte dette som lovgivers presisering av en side ved spørsmålet om hvor forsvarlighetsgrensen går, kfr. § 8–2, jf. § 13–10. I så måte vil det da dreie seg om et minimum man ikke kan gå under når den tildeler lærerressurser til skolene, men i tillegg må det også foretas en vurdering av om hva som eventuelt må komme i tillegg for at forsvarlighetskravet skal kunne oppfylles i konkrete tilfeller. Departementet vil understreke at skoleeierne har ansvaret for at opplæringen ved den enkelte skole blir organisert i samsvar med loven, og at skolene blir tilført de nødvendige ressursene i tråd med dette…».

10 Opplæringsloven • § 8-3: Forholdstallet mellom tallet på lærere og tallet på elver. • Her kan departementet fastsette nærmere forskrifter om forholdstallet mellom tallet på lærere og tallet på elever pr. skole eller kommune. • Disse tallene skal vise den samlede ressursinnsatsen på en skole /kommune, og skal ikke si noe om størrelsen på en undervisningsgruppe. • Det er fortsatt bestemmelsen i § 8-2 og tolkning av denne som gjelder når det gjelder ressursfordeling.

11 Finansiering av kommunale tjenester • Rammefinansiering. Ingen krav om fordeling bortsett fra opplæringslovens § 8-2, § og Stortingsvedtaket ang. oppheving av § 8 opplæringsloven 2002/03. • Skoleeiere har utviklet forskjellige modeller til bruk av fordeling av ressurser. ( Grunnskoler- Vgo osv) • Fordelingsmodellene er av sentral betydning for det økonomiske handlingsrommet ved hver enkelt skole.

12 • Modellene er ofte teknisk detaljerte og krevende å vurdere. • Krevende for tillitsvalgte å utøve rett til medbestemmelse i slike saker. • Store forskjeller blant kommunene i ressursbruk i skolen. Stor variasjon i elevtall og bosetningsmønster. • Samtidig prioriterer lokalpolitikere i ulik grad når økonomiske midler skal fordeles.

13 • Både de lokale prioriteringene og utformingen av fordelingsmodellen bidrar til å øke de tillitsvalgtes betydning for å sikre at skoleeier setter av nødvendige økonomiske midler til at elevene skal få et forsvarlig undervisningstilbud. • Hovedavtalen i KS- del B, § 3-1 regulerer arbeidsgivers plikter overfor tillitsvalgte. • Både den ordinære budsjettprosessen og endringer i ressursfordelingsmodeller, er saker som omfattes av § 3-1 i Hovedavtalen.

14 • GSI (grunnskolens informasjonssystem) • GSI skiller ikke ut årstimer /årsverk gitt av undervisningspersonale til 1.trinn, men samlet for 1-4 trinn. • Gruppestørrelse beregnes kun for 1-10 trinn, 1-4 trinn, 5-7 trinn og 8-10 trinn. • GSI kan ikke,og er ikke ment å gi et svar på hvorvidt regelverket blir oppfylt i alle tilfeller. • Skolene sitter selv på informasjon om antall elever og lærerressurser.

15 Tillitsvalgtes arbeid • Rett til medbestemmelse blir en utfordring når budsjettprosessene er lukket, sentralisert og fordelingsmodellene er tekniske og lite tilgjengelige. • Viktige spørsmål: 1.Gir skolebudsjettet rom for en drift som er innenfor gjeldende lov og avtaleverk? 2.Gir skolebudsjettet handlingsrom for den enkelte skole til å tilby lovpålagt tilpasset opplæring og spesialundervisning?

16 • En god ressursfordelingsmodell må være forutsigbar, likeverdig og enkel. Må kunne etterprøves av tillitsvalgte og ledere på skolene. • Prosessene bør starte på skolene. • GSI tall bør brukes i budsjettprosesser. Brukes av fylkesmenn til dokumentasjon for tilsyn. • Telledato er 1. oktober.

17 • Avdekkes avvik fra klassedelingstallene har fylkesmennene myndighet til å pålegge skoleeier å øke ressursene til skolene. • Fylkesmennene har ingen reelle sanksjonsmuligheter dersom kommunen ikke retter opp pålegg. • Et varsel til fylkesmannen kan likevel være et viktig virkemiddel for tillitsvalgte for å rette oppmerksomheten mot lovbrudd i en kommune.

18 Hjelp til arbeidet. • Regneark fra udir.

19 Hjelp til arbeidet. Statistikksida hos Utdanningsforbundet. • nnskole/Fag-og-utdanning/Statistikk/ nnskole/Fag-og-utdanning/Statistikk/ • Fylkesinfo: 7/2014 • Temanotat: 2/2014- Skoleeiers finansiering av grunnopplæringa. • Lykke til med budsjettarbeidet i kommunene.


Laste ned ppt "Ressurstildeling i grunnopplæringa.. Hva sier lovverket? • Klassedelingsreglene ble tatt ut av opplæringsloven i 2003. • Dette systemet var en ressurssikring."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google