Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Å lære språksystemet  Tidligere mente man at barn lærte språket gjennom imitasjon og forsterking (herming, prøving, feiling, forsterking gjennom positiv.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Å lære språksystemet  Tidligere mente man at barn lærte språket gjennom imitasjon og forsterking (herming, prøving, feiling, forsterking gjennom positiv."— Utskrift av presentasjonen:

1 Å lære språksystemet  Tidligere mente man at barn lærte språket gjennom imitasjon og forsterking (herming, prøving, feiling, forsterking gjennom positiv respons - behavioristisk språkteori)  Nå snakker vi om at mennesket har en medfødt språkevne som gjør at barnet - på et ubevisst plan - aktivt arbeider med språket fra første stund.  Barnet analyserer, systematiserer, organiserer og prøver ut ulike teorier og regler som det lager seg på de ulike nivåene

2 Utviklingsfaser i barns språkutvikling Advarsel: Det er alltid farlig å forsøke å feste språkutvikling til bestemte alderstrinn. Et barn kan ligge foran eller etter de oppgitte aldrene uten at det trenger være noe unormalt i det.  Likevel kan det være nyttig å foreta en grovinndeling av språksystemtilegnelsen slik at en vet litt om hvilken språkutvikling en kan forvente på ulike alderstrinn.

3 Utviklingsfaser Vi kan grovt dele inn i tre faser: 1. Systeminnlæringsfasen (1-3 år) 2. Systemstabiliseringsfasen (4-6 år) 3. Tekstutviklingsfasen (6-9 år)

4 Systemlæringsfasen (1-3år)  Barnet tilegner seg det meste i fonologien –Enkelte lyder og lydkombinasjoner gjenstår  Barnet tilegner seg det meste i morfologien –En del unntak fra bøyningsreglene gjenstår  Barnet tilegner seg det mest grunnleggende i syntaksen Mange "vanskelige" syntaktiske konstruksjoner gjenstår  Barnets ordforråd øker kraftig

5 Systemstabiliseringsfasen (4-6 år)  I denne perioden forbedres og stabiliserer barnet kunnskapen og ferdigheten innenfor fonologi, morfologi og syntaks.  Den semantiske utviklingen er avhengig av det språklige miljøet som er rundt barnet.  Utviklingen på det semantiske området har stor betydning for læring generelt, ikke minst for den læringen skolen legger opp til.

6 Tekstutviklingsfasen (6-9 år)  Først rundt 6-årsalderen begynner barnet for alvor å orientere seg mot språkets tekstnivå.  Det er rimelig å forvente at 9-åringer behersker reglene for å binde setninger sammen til en tekst, og at de behersker fortellingssjangeren.  Barn i denne alderen har likevel ikke utviklet en ferdig tekstkompetanse.

7 Lingvistisk kompetanse  Når barn har tilegnet seg morsmålets grammatikk, altså sjølve språksystemet sier vi at de har en lingvistisk kompetanse.  Som språkbrukere fortsetter vi likevel å utvikle oss - det er dekkende å snakke om en livslang læring.

8 Fonologisk utvikling  Barn begynner vanligvis å vokalisere rundt 1- månedsalderen  Ingen språkforskjeller i begynnelsen, men etter et halvt års tid begynner barnet i økende grad å produsere de språklydene det hører i språksamfunnet rundt seg.  Vokaliseringen går nå mer og mer over til å bli stavelsesbabling: ba-ba-ba

9 Barnets første ”grammatikk”  Ved halvtårsalderen begynner barnet å lage en grammatikk som inneholder informasjon om: –hvilke språklyder som brukes og hvilke som ikke brukes –hvilke lyder som kan kombineres til ord og hvilke som ikke kan –hvilke lyder som kan stå først i ord og hvilke som ikke kan stå først

10 Viljestyrt produksjon av språklyder  I månedersalderen begynner barnet å gjenta lydsekvenser og ord eller deler av ord.  Barn skal ikke bare lære seg uttalen. De må også tilegne seg morsmålets fonemsystem for å kunne oppfatte de "rekkene av lyder" det hører, som meningsbærende ord.

11 Minimale par  Et viktig steg på vegen mot morsmålets fonemer kan være å oppdage og utnytte minimale par: bassa  bissa  bossa  bæssa = bamse, Ibsen (sic!), bukse, bæsje (Tone 1 år og 7 måneder, Høigård s.114)

12 Å lære fonemene  Å lære fonemene i et språk, er et spørsmål om : 1.å oppfatte språklyden som en ordskillende enhet 2.å mestre uttalen av denne lyden.

13 Fonemkunnskap og uttaleferdighet  I en kortere eller lengre periode kan fonemkunnskapen være større enn uttaleferdigheten: Gro: Det var lim på graset i dag. Voksen:Var det lim på graset? Var det noen som hadde sølt? Gro:Nei, ikke lim! Det var lim! Mamma:Ja, tenk rim allerede i september. Gro:Lim så tidlig! (Høigård s. 114)

14 Lett og vanskelig i uttalen  Forskningen på dette feltet viser sprikende resultater, men følgende observasjoner er flere ganger bekreftet: Konsonanter : –De første konsonantene barn bruker, uttales langt fremme i munnen –Lukkelyder og neselyder kommer før friksjonslydene –Dette vil si at b/p, t/d, m og n er de første konsonantene barnet tar i bruk

15 Lett og vanskelig i uttalen  De første vokalene barn bruker, er sentrale, åpne og urundete vokaler: a og æ/e  Norsk har mange trange, fremre vokaler

16 Individuelle forskjeller  I den videre lydlæren kan det være store individuelle variasjoner.  Det er ikke lett å si nøyaktig når et barn har tilegna seg en språklyd. Det kan mestre uttalen av lyden i visse ord, men ikke i andre.  Mestringen er avhengig av distribusjonen, dvs plassering i ordet og språklydene rundt.

17 Vanlige/uvanlige lyder i verdens språk  Roman Jakobson har påvist at det er et sammenfall mellom barnets første lyder og de lydene som er mest utbredt i verdens språk.  Omvendt er de lydene som barnet får kontroll over sist, lyder som er sjeldne i verdens språk.  I norsk gjelder dette for eksempel ”kj-lyden” og ”tjukk l”.

18 Fonologisk utvikling hos norske 4-åringer  Norsk undersøkelse av artikulasjon konkluderer med at 4-åringene stort sett har en artikulasjon som ligger nær voksenspråket.  De vanligste avvikene hos 4-åringene var problemer med å mestre”rulle-r”, enkelte frikativer (først og fremst s og kj) og konsonant- forbindelser (først og fremst sk og st).  På alle de tre områdene var det langt flere gutter med avvik enn jenter.


Laste ned ppt "Å lære språksystemet  Tidligere mente man at barn lærte språket gjennom imitasjon og forsterking (herming, prøving, feiling, forsterking gjennom positiv."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google