Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Nasjonale prøver i lesing og leseopplæring Hva skal vi gjøre nå?

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Nasjonale prøver i lesing og leseopplæring Hva skal vi gjøre nå?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Nasjonale prøver i lesing og leseopplæring Hva skal vi gjøre nå?

2 Hva er nasjonale prøver? Målsettingen med nasjonale prøver sett i sammenheng med andre kartleggings- og prøveformer. Nasjonale prøver er en del av kartleggingen av utviklingen av kompetanse og ferdigheter til elever i norsk skole. Trenger vi dette? Ja, sier enstemmige politikere og KS. Kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med læreplanens mål. Gi informasjon til elever, lærere, foresatte, skoleeiere, skoleledere, de regionale myndigheter og det nasjonale nivået som grunnlag for forbedrings- og utviklingsarbeid. Utfordringen med nasjonale prøver er blant annet hvor mange prøvene er tenkt å gi informasjon til.

3 Nasjonale prøver er standardiserte prøver hvor elevene gjennomfører prøvene på samme måte, over samme tidsrom, på samme dag og med de samme forutsetningene på samme trinn. Bare slik kan prøveresultatene sammenliknes og brukes som et verktøy i skolen for å utvikle kvaliteten i leseopplæringen. Det er strenge krav til holdbarhet og gyldighet i forhold statiske krav i nasjonale prøver.

4 Hva måler nasjonale prøver i lesing? Leseforståelse, ifølge leseforskerne bak nasjonale prøver og i testformatene PISA og PIRLS, er ferdigheten å kunne finne informasjon, tolke og reflektere. Da er lesing: Å avkode Å reflektere Å finne informasjon Å tolke Leseforståelse er altså definert som å kunne finne informasjon, tolke og reflektere over tekster. Avkoding er ikke en del av leseforståelse, men det må være med som et nødvendig aspekt ved lesing når vi snakker om hva lesing er… Se for eksempel boksen med opplegg for ulike trinn: Lesing er…

5 Hvordan måler nasjonale prøver i lesing leseferdighet? Gjennom å stille spørsmål til tekster innenfor de tre aspektene ved lesing. Oppgavene har ulik vanskegrad. Det finnes lettere og vanskeligere oppgaver til alle tekster. La oss se på tekstene. Alle oppgavesettene består av seks tekster med oppgaver til. I alt er det.. Oppgaver.

6 Hvilken leseferdighet måler nasjonale prøver i lesing? Nasjonale prøver måler altså leseforståelse på en klart definert måte. Derfor kunne vi kanskje heller kalt den en leseforståelsesprøve (Roe 2009). Nasjonale prøver måler ikke avkodingsferdigheter slik som i kartleggingsprøvene. Nasjonale prøver måler lesing som individuell ferdighet, ikke lesing i en sosial sammenheng slik som klasserommet er. Nasjonale prøver måler leseforståelse, ikke kunnskap om lesestrategier eller kompetanse i å bruke slike lesestrategier.

7 Hva skal vi bruke nasjonale prøver i lesing til? På skolen: Vi skal bruke nasjonale prøver for å synliggjøre for oss selv som kollegium hva elevene våre kan, og hva de ikke kan. Vi må gå gjennom resultatene og diskutere hva vi har lykkes med på årets trinn: Hvilken leseopplæring driver vi på vår skole? Hvordan avspeiler resultatene denne leseopplæringen? Har vi et bredt nok tekstutvalg i leseopplæringen på vår skole? Arbeider vi systematisk nok med leseforståelse i alle fag? Ser lærerne seg som leselærere i alle fag?

8 Hva skal vi bruke nasjonale prøver til på skolen? Tiltak: En brei evaluering på skolen, som involverer alle lærere på trinn om hva vi gjør på vår skole, hvordan utviklingen er gjennom årene og hva vi ønsker å gjennomføre framover. Tidsramme: Avhengig av alvoret i resultatene og egenevalueringen: 2 timer hvis det vi holder på med går på skinner og utviklingspotensialet er utnyttet. Gjentatte diskusjoner over flere uker hvis vi har store utfordringer. Sette inn tiltak og hente inn hjelp fra andre skoler og ressurspersoner i kommunen for å endre leseopplæringen hvis dette er nødvendig. Husk: Å endre leseopplæringen i kollegiet tar tid! Spørsmål å stille seg: Skal vi arbeide med veiledet lesing på 1. til 3. trinn. Skal vi gjennomføre LUS? Hva kan vi bruke LUS til og hvordan kan vi arbeide mer bevisst med svakhetene i LUS? Har elevene på vår skole gode nok avkodingsferdigheter? Har vi for sterkt fokus på avkoding, og mindre fokus på leseforståelse? Kartlegger vi leseutviklingen til elevene godt nok? Kartlegger vi mye, men bruker vi det for lite i den ordinære undervisningen? Jobber vi nok med leseforståelse? Jobber vi nok med lesing med et bredt utvalg av teksttyper inkludert sammensatte Tekster?

9 Hva skal jeg bruke nasjonale prøver til som lærer? Det er viktig at lærerne på trinn er involvert i samtalene om hva som skal gjøres og hva vi har lyktes med. Jeg som har hatt elevene i fire år og nå går videre med andre elever må se resultatene på nasjonale prøver for min klasse i lys av resultatene jeg hadde forrige gang, og jeg må kontekstualisere resultatene. Hvilken klasse er det jeg har hatt? Hvilke resultater overrasker meg? Hvilke elever er det som har utfordringer når det gjelder lesing? Hvilke elever presterer bedre enn jeg hadde ventet? Hvilke elever presterer svakere enn jeg hadde ventet? Hvorfor er det slik? Jobber jeg nok med leseopplæringen i mine timer? Er det en integrert del av all min undervisning? Kartlegger jeg elevene mine godt nok? Hvis svarene på disse spørsmålene peker i retning av at her må læreren endre praksis er verktøyskrinet tilgjengelig, og mulige tiltak mange: Vi vet mye om hvordan vi skal lykkes. Hvordan kan vi hjelpe eleven til å bli en bedre leser? Læreren må se på resultatene for hver enkelt elev og diskutere resultatene sammen med trinnkolleger og evt. den læreren som har overtatt elevene.

10 Hva skal jeg gjøre for elever som har prestert på ulike nivåer? Vi har enda ikke fått en plassering på nivå. Men dette vet vi også ganske så mye om. Se egen PP-presentasjon. Merk: Dette blir generelt. Lærere som leser prøvene for enkeltelever og har analysert resultatene på klassenivå kan få mye mer ut av enkeltelever sine resultater enn vi kan si generelt om elever på ulike mestringsnivå

11 Leseopplæring Utfordringer i den andre leseopplæringen: Å drive leseopplæring i et bredt utvalg tekster. Å drive leseopplæring i alle fag. Å få lærerne til å forstå hva lesing er, og hvordan de må arbeide med tekster for at elevene skal utvikle sine leseferdigheter. Å få elevene til å ta i bruk et bredt register med lesestrategier for å lese med størst mulig utbytte. Å få lærerne til å tenke at de driver leseopplæring hver gang de tar en ny eller gammel tekst inn i klasserommet. At lærerne har en bevissthet om at mange elever leser med svake avkodingsferdigheter. At lærerne er bevisste om at læreboktekster også krever hjelp fra læreren i forhold til leseforståelse. Å få elevene til å lese med interesse og motivasjon. Å få elevene til å lese tekstene. Å få elevene til å lese tekstene nøyaktig og med en spesifikk interesse. Å få elevene til å bevisstgjøre seg hva som er formålet med lesingen gjennom tydelig lærerinstruksjon, forankring i læreplanen, og en spesifikk målsetting for akkurat den teksten elevene skal lese.

12 Vi kartlegger vår egen leseopplæring og diskuterer veien videre Hva har vi lyktes med? Hvilke elever har vi lyktes med? Hvilke elevgrupper har vi størst utviklingspotensial i forhold til? Hva skal vi gjøre med de ulike elevene nå? For det første: Vi skal drive en skikkelig leseopplæring som virker. Her er ingen snarveier.

13 Kildeliste Lie, Svein og Roe, Astrid (2009). ”Nasjonale prøver i et didaktisk og testteoretisk perspektiv” I S. Dobson, A. Eggen og K. Smith. Vurdering. Prinsipper og praksis. Oslo: Gyldendal. Skaftun, Atle (2006). Å kunne lese. Grunnleggende ferdigheter og nasjonale prøver. Bergen: Fagbokforlaget. Roe, Astrid (2008). ”Kap. 9. Leseprøver”. I Roe, Astrid. Lesedidaktikk – etter den første leseopplæringen. Oslo: Universitetsforlaget.


Laste ned ppt "Nasjonale prøver i lesing og leseopplæring Hva skal vi gjøre nå?"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google