Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Hva skal vi gjøre for å lykkes med leseopplæringen på alle trinn? I følge Pressley: En balansert leseopplæring Ved Sture Nome.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Hva skal vi gjøre for å lykkes med leseopplæringen på alle trinn? I følge Pressley: En balansert leseopplæring Ved Sture Nome."— Utskrift av presentasjonen:

1 Hva skal vi gjøre for å lykkes med leseopplæringen på alle trinn? I følge Pressley: En balansert leseopplæring Ved Sture Nome

2 En balansert leseopplæring •Hva kjennetegner en balansert leseopplæring? •Det er balanse mellom fokuset på fonem, lyd, bokstav, bokstavsekvens, morfem og leseflyt på den ene siden: Hovedelementene i avkodingsferdighetene •Og meningsskapende samtaler om tekster med vekt på: strukturelementer, tekstenes betydninger på en rik måte, rike ordforklaringer, et rikt utvalg kvalitetslitteratur, bredde i tekstutvalg og strategiopplæring med vekt på leseforståelse. •Den beste praksisen balanser helspråkstilnærmingen med vekt på avkodingsferdigheter og utvikling av fonetisk bevissthet.

3 Og hva mer? •Vi skal ha store ambisjoner på vegne av elevene og gi flere bokstaver, store og små i større grupper, slik at elevene kan bruke bokstavene til mer. •”Hvor rask progresjonen skal være, er selvfølgelig avhengig av barnas utvikling. Tradisjonelt har det være vanlig å anbefale en langsom progresjon. Nå er en mer opptatt av bokstavlæringen ikke bør strekke seg over for lang tid. •Heller ikke er det noen ting i forskningslitteraturen som tilsier at vi skal vente med små bokstaver.

4 Raskere introduksjon for alfabet, lesing og skriving => tidligere identifisering av kritisk, dårlige lesere •På sporet, •http://lesesenteret.uis.no/forside/nyheter/article htmlhttp://lesesenteret.uis.no/forside/nyheter/article html •Tidlig innsats, større forventninger, mer støtte i pakt med TIEY, og organisering og arb.måter fra NZ. •Forutsetningen for at kunnskapen skal kunne brukes, er at progresjonen er funksjonell. •Se heftet: Se heftet Leik og læring; fra Lesesenteret kap: ”Bokstavlæring”

5 Hva gjør elevene når de leser med utbytte? •De leser strategisk hensiktsmessig og de er aktive underveis mens de leser: De oppsummerer for seg selv, noterer og stiller spørsmål. •Med et formål; Med en bevissthet om hvorfor de leser teksten. •Med interesse for hva teksten handler om. •Med en bevisstgjøring om hva de kan om emnet fra før. •De skaffer seg en oversikt over tekstens ulike bestanddeler. De stiller seg spørsmålet: Hva handler denne teksten om? Hvorfor er denne delen av teksten utformet slik? De forholder seg analytisk og reflekterende til teksten mens de leser. •Elevene pendler mellom å oppsummere hva teksten handler om og forvente noe om hva den nye delen av teksten handler, og de leser ny tekst. Den nye delen av teksten blir hele tiden inkorporert i elevenes forståelse av hva som er tekstens tema.

6 Arbeid med lesestrategier •Læreren er viktig: lærere er gode lesere og må være forbilde ved å presentere og drøfte sine lesninger. •Læreren må modellere hensiktsmessige lesemåter for elevene på en eksplisitt måte. •Problem: Lærere har automatiserte lesestrategier og er intuitive strateger. •Løsning: Lærere må bli bevisst sine egne måter å lese på og lære elevene å bruke hensiktsmessige strategier selv. •Lærerne må utvikle større bevissthet om hvilke lesestrategier elevene kan bruke for å forstå tekstene. •Lærere må flytte leseaktivitetene framover i leseprosessen. Vi skal ikke primært jobbe med tekstene individuelt og i etterkant av lesingen. Vi skal jobbe med tekstene i forkant av lesingen og underveis i lesingen. •Dette må gjøres for å styrke leseopplæringen i alle fag i alle timer.

7 Lesestrategier •Klargjør i forkant hvorfor elevene leser akkurat denne teksten, og vær så konkret som overhodet mulig, om hva det er teksten handler om og hvorfor de skal lære om akkurat dette. •Elevene må samtale om tekstene, ikke holde på med individuell skriveplikt uten oppfølging fra lærer i skriveboken. Gjerne skriv: Men samtale er mest hensiktsmessig før skriving som etterlesing. •Skriv også i forkant av lesingen, og underveis i leseprosessen. •Hva betyr dette? En omlegging av arbeidsmåtene våre.

8 Lesestrategier •Hvordan? Jo, gjennom at læreren stiller seg spørsmålet: Hva er vanskelig med denne teksten? Hva er det meningen at eleven skal lære av å lese denne teksten? Hvordan kan eleven best lære noe av å lese denne teksten? Hvilken del av teksten er viktigst? Hvilken del av teksten er det viktig at elevene leser med stort utbytte og sterkt fokus? •Utfordring: Vi lar ikke elevene skrive i lærebøkene. Det reduserer elevenes aktivitet underveis i lesingen. Hvordan kan vi løse dette? •Ved å bruke lapper som vi klistrer inn i lærebøkene. •Eller: Ved å bruke skriveboken mye mer systematisk mens vi leser. •Og ellers: Stans og la elevene oppsummere hva de har lest, og hva de venter teksten vil forklare i de neste delene av teksten. La også elevene skaffe seg et overblikk over teksten før de begynner å lese: Instruer dem i dette. La dem snakke om hvilke deler teksten består av før lesingen starter.

9 Hovedtrekk ved førleseaktiviteter •Førlesestrategier tar vi i bruk som aktiviteter i forkant av lesingen for å gjøre leseprosessen fokusert på forståelsen av teksten •Førlesestrategier klargjør målet for lesingen •Førlesestrategier henter fram hva elevene kan om emnet fra tidligere •Førlesestrategier skal gjøre elevene mer motivert og interessert i tema og selve leseaktiviteten

10 Eksempel Den fattige rike •Førlesing: Hva tror du en tekst som har tittelen den fattige rike handler om? •Hva ville du ha gjort hvis du vant 10 millioner kroner i Lotto? Tenkeskriv om dette. •Underveislesing: Les innledningen. Stans. Samtal. Oppsummer. Hva lover han? •Les videre: Hva får han? Hva må han ikke gjøre med pungen, i følge stemmen? •Etterlesing: Tror du at du ville gjort som mannen? Eller ville du ha holdt løftet ditt? •Ville du ha klart det? Innspill? Åpne spørsmål, uten noen klare svare: Inviterer til dialog om menneskets skrøpelighet stilt overfor muligheten til å vinne absolutt rikdom.

11 Målsettingen med bruk av underveislesestrategier •Under lesingen ønsker vi at elevene er aktive •Under lesingen ønsker vi at elevene skal ha et hensiktsmessig fokus og ha strategier for å orientere seg i de ulike delene av teksten på hensiktsmessige måter. •Vi vil at elevene skal bruke hensiktsmessige strategier for å sjekke egen forståelse, oppsummere for seg selv og lesemåte ut fra hva teksten handler om, og hvordan den er bygget opp. •Vi ønsker at elevene skal ha hensiktsmessige informasjonssøkingstrategier, tolkningskompetanse og at de skal reflektere over innholdet og struktur og form underveis i lesingen, med andre ord at de leser med forståelse, som er målsettingen med leseopplæringen.

12 Underveislesestrategier •Å oppsummere for seg selv hva de har lest gjennom å sette elevene til å lage nye mellomtitler. •Å fokusere på det som er viktig i forhold til formålet med lesingen også underveis i leseprosessen •Å bruke de ulike semiotiske ressursene som tekstoppslaget tilbyr •Å forstå hva overskrift og mellomtitler kan brukes til. •Å forstå hvorfor teksten tilbyr ulike semiotiske ressurser •Å instruere om hvordan de skaffer seg et overblikk over tekstens ulike ressurser •Å få elevene til å oppsummere etter hvert avsnitt hva teksten handler om •Å få elevene til å forstå hva som er viktig og mindre viktig informasjon i teksten som de leser. •Å tilby forklaringer på sentrale ord i teksten som de ikke forstår

13 Etterlesingsstrategier •Læreboken har svært mange arbeidsoppgaver etter lesing, og minimalt med førlesingsoppgaver og underveislesingsoppgaver. •At det er mange etterlesingsoppgaver er for så vidt typisk, men førlesingsoppgavene siver inn nå inn i læreverkene, men da gjerne som en del av tekstens hovedoppslag i tekstens marginer, ingresser eller spørsmål plassert under overskriften. •Vi kan jobbe med Oseania i fire uker dersom vi har ressurser og interesser i forhold til nettopp denne verdensdelen •Eller vi kan gjøre som en barneskole i Trondheim gjorde: •Etter lesing og arbeid med ulike land, ble elevene satt til å lage sitt eget land. •Da må vi ha fokus på sammenhengene mellom klima, styringsform, økonomi, ressurser, infrastruktur og kultur opp mot hva som er formålet med samfunnsfag i skolen.

14 Hovedaktiviteter og bruken av klasserommet som sosialt rom •To hovedaktiviteter underveis: Elevene samtaler og skriver om teksten og lesingen •For å lykkes må vi utnytte klasserommet som et sosialt rom. Lesingen blir en sosial aktivitet der samtale og skriving er nødvendige deler underveis i leseprosessen. •Samtalen har fortrinn som umiddelbar respons og bearbeiding i leseprosessen, mens skriften kan brukes til å fremme presisjon og fastholdelse. •Å gjøre dette underveis i leseprosessen krever mer av elevene og fremmer elevenes aktive deltakelse.

15 Fra passiv til aktiv underveis i leseprosessen •Målet med disse aktivitetene er å få elevene til å bli aktive i forståelsesprosessen: - Hvilken informasjon finner vi i teksten? - Hvordan henger de ulike delene av teksten sammen med det som er temaet i teksten? - Hvilken form og struktur har teksten? - På hvilke måter angår det som teksten presenterer meg, min læring og min verden? •Målet er å få elevene til å oppsummere for seg selv underveis i leseprosessen og bygge forventninger om det som skal komme seinere i leseprosessen. •Vi vil også at elevene skal stille spørsmål underveis i lesingen. •I sum er dette de strategiene gode lesere bruker mens de leser. •Hvis vi skal lykkes må vi bli eksplisitte leselærere i alle fag. •Lykkes dere med dette? Ja, gode lærere er allerede gode leselærere, men dette må bli alles praksis, og det må gjøres enda mer systematisk for at elevene skal bli bedre lesere.

16 Aktive lesere forutsetter mer hensiktsmessig instruksjon •Denne instruksjonen må ligge i forkant og underveis i leseprosessen til elevene •Dette fungerer som en stillasbygging rundt elevenes leseaktivitet •Utgangspunktet er alltid: Hvilke stillas må bygges for å fremme elevenes aktive deltakelse i leseprosessen? •Hvilken instruksjon skal jeg gi elevene når de skal lese en viktig og vanskelig tekst. •Husk: Torvatn sier: Lærebøkene blir ikke forstått og de sier for mye og forklarer for lite. •Læreren må gjenerobre klasserommet som en arena som veileder og instruktør i lese og skriveaktiviteter.

17 11 bud for leseopplæringen 1.Vi skal arbeide med å utvikle elevenes evne til å bruke hensiktsmessige lesestrategier når de leser tekster. 2.Vi skal utvikle elevenes tekstkompetanse, ordforråd og leseforståelse. 3.Vi skal lese høyt med elevene våre. 4.Vi skal utvikle elevenes avkodingsferdigheter. 5.Vi skal drive leseopplæring med sakprosa på alle trinn i alle fag. 6.Vi skal ha stor bredde i tekstutvalget som vi bruker i leseundervisningen på skolen. 7.Vi skal jobbe med å utvikle elevenes leseforståelse gjennom å tolke og vurdere tekster sammen med elevene våre. 8.Vi skal være kritiske til lærebøkene. 9.Vi skal kartlegge leseferdighetene til elevene på en måte som gjør at alle lærere vet hvilke leseferdigheter elevene i klassen eller gruppen har. 10.Vi skal samtale og skrive mer før og underveis i leseprosessen. 11.Vi skal tenke på lesing og leseopplæring hver gang vi går inn i klasserommet med en ny tekst og stille oss spørsmålet: Hva skal jeg gjøre for å lykkes med denne teksten?

18 Litteraturliste •Bråten, Ivar (red.) (2007): Leseforståelse – Lesing i kunnskapssamfunnet – teori og praksis, Oslo: Cappelen •Kulbrandstad, Lise I. (2003): Lesing i utvikling. Teoretiske og didaktiske perspektiver. Bergen: Landslaget for norskundervisning (LNU)/ Fagbokforlaget. •Mortensen-Buan, Anne-Beathe (2005): ”Lesestrategier og metoder. Arbeid med fagtekster i klasserommet” i Maagerø/ Tønnessen: Å lese i alle fag, Oslo: Universitetsforlaget. •Nicolaysen, Bjørn K. (2005): ”Tilgangskompetanse: Arbeid med tekst som kulturdeltaking”, i Kulturmøte i tekstar. Litteraturdidaktiske perspektiv. Oslo: Samlaget. •Roe, Astrid (2006): ”Leseopplæring og lesestrategier”, i Turmo & Elstad: Læringsstrategier, Oslo: Universitetsforlaget. •Roe, Astrid (2008): Lesedidaktikk – etter den første leseopplæringen, Oslo: Universitetsforlaget. •Skaftun, Atle (2006): Å kunne lese – Grunnleggende ferdigheter og nasjonale prøver, Bergen: Fagbokforlaget/ LNU •Torvatn, Anne Charlotte (2002): Tekststrukturens innvirkning på leseforståelsen: en studie av fire læreboktekster for ungdomstrinnet og sju elevers lesing av dem. Avhandling (dr.art.). NTNU. •Lesing er… En boks med hefter fra Lesesenteret om lesing i skolen.


Laste ned ppt "Hva skal vi gjøre for å lykkes med leseopplæringen på alle trinn? I følge Pressley: En balansert leseopplæring Ved Sture Nome."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google