Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Retten til enerom og retten til å bo sammen. Hvilke valg har sykehjemsbeboeren? Hva er kommunens praksis etter ensengs-reformen? 2. og 3. april 2008

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Retten til enerom og retten til å bo sammen. Hvilke valg har sykehjemsbeboeren? Hva er kommunens praksis etter ensengs-reformen? 2. og 3. april 2008"— Utskrift av presentasjonen:

1 Retten til enerom og retten til å bo sammen. Hvilke valg har sykehjemsbeboeren? Hva er kommunens praksis etter ensengs-reformen? 2. og 3. april 2008 Institutt for samfunnsmedisinske fag, UIB Kavlis forskningssenter for demens Bergen Røde Kors sykehjem Høring om overgang fra egen bolig til sykehjem Komité for helse og sosial i Bergen bystyre

2 1. Ledige senger I et brev ( ) gjør Bergen Røde Kors sykehjem Bergen Kommune oppmerksom på at BRKS i dag kan tilby 24 ledige plasser Noen pasienter har valgt å dele rom fortsatt med en nabopasient Konsekvensen er at vi må holde et annet rom ledig Andre ledige plasser oppstår pga. av store dobbeltrom, som nå brukes som enerom.

3 ENSENGS-REFORM FORDELER VELDIG BRA! For pasienter, pårørende, ansatte Store fordeler –Privat atmosfære, intimitet, ro – også om natten –Mer plass til hjelpemidler –Individuell innredning –Bedre hygiene, evt. mindre infeksjoner/eget bad –Bedre arbeidsvilkår

4 ENSENGS-REFORM Ulemper Pasienter må ha lov til å velge –Flere demente ”har det bedre” med å bo sammen, mindre ensomhet, angst, mer trygghet Store arealer med få pasienter og lite personal Gangavstand tre-dobblet –Det er lettere å ta vare på 180 pasienter i 90 rom enn på 180 pasienter i 180 rom Dårlig utnytelse av ressurser og plass 21 dobbeltrom på BRKS

5 NOU 1997:17 Finansiering og brukerbetaling for pleie- og omsorgstjenester Kapitel Bygningsmessige krav Hovedreglen er at soverommene skal være enerom, men at det kan og bør innredes to-sengsrom for ektefeller og andre som ønsker å bo sammen Det er viktig at rommene har en form å gjør det mulig å møblere rommet hjemmelig

6 Mestring, muligheter og mening St.meld AKTIV OMSORG KLARERE ANSVAR FOR AKTIVITET OG SOSIALE TILTAK Regjeringen vil understreke at lovgivningen gir personer med behov for omsorgstjenester rett på sosiale tiltak som bidrar til en mest mulig aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre. Helse- og omsorgsdepartementet vil i rundskriv presisere det kommunale ansvaret for å organisere og dimensjonere tjenestene etter sosialtjenesteloven § 4-2, slik at tjenestemottakerne sikres et aktivt liv slik sosialtjenestelovens formålsbestemmelse forutsetter.

7 Miljøterapi ulike demenssykdommer – ulike behandlingstilnærminger Vaskulær demens –Motivering, trening, støtte selvoppfatning Alzheimer`s demens –Forklare, forstå, lytte Frontallappedemens –Skjerming, grensesetting

8 Pleiepersonalet - konkret 3 pleiepersoner til 10 pas./dagtid 2 pleiepersoner til 10 pas/kveld OPPGAVER fra –Maten skal lages –5 pas. må mates –2 pas. er urolige –Medisin skal utdeles –10 pasienter skal stelles –Evt. pas. m/alvorlig sykdom/døende Når en pas. trenger hjelp av to pleiepersoner under stell – sitter resten av pasientene alene/uten tilsyn Tid til aktiviteter?

9 Pasienter sulter i sykehjem Dagens Medisin Helsetilsynet i Rogaland slått fast at pas. på sykehjem sultet 14 timer (kl ) uten mat Standard på posten Kvalitetshåndbok Kveldmåltid – suppe kl –Hvem skal gi suppen?

10 Frivillige tjeneste på BRKS Oppgaver Pasient venn Ledsager til undersøkelser Aktiv lytter Bingo, dans, moteshow ”Gå på tur” Vaffelvogn Barvogn Minnestund

11 Musikkprosjekt 3 fagpersoner Integrasjon av alle avdelinger Individuell pasient behandling av pasienter med atferdsproblemer Kunnskap basert på et doktorgradsprosjekt Pasientkor Musikkvogn Gitarrundervisning til personalet Integrasjon av de pårørende Stor glede for pasienter, personal, pårørende

12 2. Korttidsavdeling BRKS 24 plasser 78 % av pasientene på korttidsavdelingen var langtidspasienter/ vedtak om langtidsplass ( ) Oppholdt mellom 2 måneder og 1,5 år (okt 06). 55% fremdeles langtidspasienter ( ) Differensen oppstått pga. 7 pas. døde –Pas. med langtidsvedtak flytter ikke opp i systemet –Ellers: 7 med behov for en demensplass –27 åring – 6 mnd opphold (okt 07-mars08)

13 Rehabilitering-, korttid- eller avlastningsavdeling ? Etter pålegg av Bergen Kommune har det tidligere tilbud om rehabilitering, opptrening og utredning på vår korttidsavdeling blitt avviklet. Dette tilbudet var høyt verdsatt av pasienter, pårørende, sykehusene og legene.

14 Behov for sykehjemsplasser Ca 700 avslag på søknader/år om sykehjemsplass (?) Ca 300 langtidsplasser trengs i BK (?) Mangel av langtidsplasser på sykehjem reduserer tilbud om korttids/ avlastningsopphold for hjemmeboende

15 174 pasienter ca 400 pasienter/år ca 160 døende/år 4 Langtidsavdelinger –Pleiefaktor Demensavdelinger Avlastningssavdeling (24) Palliativavdeling (8) –Pleiefaktor 1.2 Dagavdeling (15 plasser) Tannklinikk Fotterapeut Frisør Tverrfaglig team 3 (6) Leger 30% Sykepleiere 70% Hjelpepleiere –Fysioterapeuter 4 –Ergoterapeuter 2 –Prest –Farmasøyt –Rådgiver –Musikkterapeuter (3) –Frivillige ca 40 Palliativ-prosjekt –Undervisning –Forskning (5 PhD prsj.) BRKSBRKS

16 Kvalitet I – Legetjeneste 4 leger i 3 stillinger Daglig visitt Døgnvakt for leger Diagnostikk Direkte samarbeid med spesialisttjeneste Retningslinjer for etiske avgjørelser Palliativ Care Demens utredning Kritisk medikamentbruk Ultralyd TENS Smertepumpe Blodtransfusjoner Intravenøs væske, behandl.

17 Vakt for leger BRKS: stor institusjon, mange faglige utfordringer Vakttjeneste bidrar til: –Kompetanse, kontinuitet hele året –Pasientens, pårørendes, personalets sikkerhet –Rekrutteringsfaktor –Få innleggelser til sykehus Økonomi: Gunstig for spesialist helsevesen, ugunstig for oss!

18 Kvalitet II – Pleiepersonal 90% fagpersonal Kvalitetshåndbok Medikament - håndteringshåndbok Symptomlindring –Vurdering av medisinske tiltak 2x/år pårørende samtaler Avansert pleiekompetanse –Sår, fistel, drenstell –Stomi, Tracheostoma –Kateter Jugularis, Suprapubisk, PDA Oksygen behandling Smertepumpe Transfusjoner/infusjoner Hoftebeskyttelse

19 Kvalitet III - Tverrfaglig team Ved innkomst felles vurdering –Fysio- ergoterapi –Prest Individuell plan Ukentlig tverrfaglig møte Planleggingsmøter med hjemmesykepleiere MILJØTILTAK Tilrettelagt bosituasjon Integrasjon av pårørende Kartlegging av nettverk Individuell musikk Kunst og kultur Gå på tur/sansehage Frivillige Overnattingstilbud Sorgarbeid

20 Forskning PhD Musikk A.Myskja Smerte Demens B. Husebø Etiske avgjørelser G. Bollig EU Å skrive i levets slutt O. Synnes Teach the teacher S.Husebø Forsknings- råd UiB/UiO/ Rieber UiB/KavliUiB/UiO Betanien UiB Kommuner Barcelona, Maastricht, Praha, Cardiff, Bergen 2 søknader i samarbeid Med Høyskolen, UiB UiO Miljøterapi I. Moser

21 Løsningen Betydelig behov for flere sykehjemsplasser i BK Et stort antall pasienter vil ha betydelig sosialt og menneskelig utbytte av å dele rom Det må være basert på frivillighet, faglige vurderinger og åpen kommunikasjon med pasient og pårørende Ensidig satsing på ensengs praksis fører for mange til sosial isolasjon Sykehjemmene bør få mandat til å utnytte bygningsareale til pasientens beste; dette gir muligheten til flere sykehjemsplasser


Laste ned ppt "Retten til enerom og retten til å bo sammen. Hvilke valg har sykehjemsbeboeren? Hva er kommunens praksis etter ensengs-reformen? 2. og 3. april 2008"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google