Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

© DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO MANUDUKSJONER I EØS-RETT Professor dr. juris Ole-Andreas Rognstad.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "© DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO MANUDUKSJONER I EØS-RETT Professor dr. juris Ole-Andreas Rognstad."— Utskrift av presentasjonen:

1 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO MANUDUKSJONER I EØS-RETT Professor dr. juris Ole-Andreas Rognstad

2 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Hva er EU? Overnasjonal organisasjon på vei mot ”Europas forente stater”? Tre pilarer –EF-samarbeidet –Felles utenrikspolitikk –Felles innenrikspolitikk og politisamarbeid

3 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Hva er EU? (forts.) Særpreg (EF-pilaren): –Rettsakter kan besluttes med kvalifisert flertall (jf. EFT art. 95) –Rettsaktene gis direkte virkning og forrang fremfor nasjonale regler –Uavhengig utøvende myndighet og domstolsapparat –Foreløpig kun små tilløp til ”føderale organer”

4 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Hva er EØS? Folkerettslig traktat mellom EU og EFTA-landene om overtakelse av utvalgte deler av EF-pilarens økonomiske samarbeid (jf. EØS- avtalens hoveddel, protokoller og vedlegg Krav om enstemmighet for alle vedtak om nytt regelverk Noen felles institusjoner (EØS-rådet og EØS-komiteen) Særskilte EFTA-organer som er speilbilder av EU-organer (ESA og EFTA-domstolen)

5 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO EØS-organene EØS-rådet –Trekker opp de overordnede politiske retningslinjene, jf. EØS art. 89 –Sammensetningen: Se EØS art. 90. EØS-komiteen –Ansvar for effektiv gjennomføring av EØS-avtalen, jf. EØS art. 92(1) –Består av ”representanter fra partene”, jf. EØS art. 93(1) –Kompetanse til å vedta nytt regelverk, jf. EØS art. 102 –Forum for informasjonsutveksling og forhandling om samarbeidsproblemer, jf. art. 92(1) og (2) –Tvisteløsningsorgan ved uenighet om tolkning, jf. EØS art. 111

6 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO EFTA-ORGANER FOR EØS-SAMARBEIDET EFTAs faste komité –Organ for politiske drøftelser i EFTA, jf. egen avtale EFTAs Overvåkingsorgan (ESA) –Uavhengig kontrollorgan med samme kontrollfunksjoner som EU-kommisjonen »Overnasjonal forvaltningsorgan i konkurransesaker, jf. ODA art. 5 og EØS art med tilhørende rettsakter »Kontroll med EFTA-statenes overholdelse av EØS- avtalen, jf. ODA art. 5 og EØS art »Ingen lovgivningskompetanse, men kompetanse til å utstede ikke bindende rettsakter, jf. ODA art. 5(2)

7 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO EFTA-ORGANER FOR EØS-SAMARBEIDET (forts.) EFTA-domstolen –Kompetanse til å avgjøre traktatbruddssøksmål fra ESA vedr. EFTA-statenes forpliktelser, jf. ODA art. 31 –Kompetanse til å avgjøre tvister mellom to eller flere EFTA- land om EØS-spørsmål, jf. ODA art. 32 –Kompetanse til å behandle klager fra en EFTA-stat mot ESAs vedtak, jf. ODA art. 36(1) –Kompetanse til å behandle klager fra privatpersoner på ESAs vedtak (konkurranse og statsstøtte saker), jf. ODA art. 36(2) –Kompetanse til å avsi rådgivende uttalelse om tolkning av EØS-regler, jf. ODA art. 34

8 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Avgrensning av EF-domstolens og EFTA-domstolens kompetanse EFD og EFTAD kan ikke avgjøre tvister mellom et EFTA-land og EU Privatpersoner kan ikke anlegge sak mot EFD eller EFTAD En medlemsstat kan ikke saksøke private for EFTAD eller EFD Ellers: ”to-pilar-systemet” –EFD har kun kompetanse i forhold til ”EU-siden” av EØS »Jf. dog EØS art. 107, jf. EØS-protokoll 34 –EFTAD har kun kompetanse i forhold til ”EFTA-siden” av EØS

9 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Nærmere om EF-rettens særtrekk Traktatreglenes umiddelbare anvendelighet –Sak 26/62, Sml s. 374, van Gend en Loos –Sak 127/73, Sml s. 51, BRT/SABAM –Sak 43/75, Sml s. 455, Defrenne Forordningers umiddelbare anvendelighet –EFT art. 249(2) Direktivers (vertikale) direkte virkning –Sak 41/74, Sml s. 1337, van Duyn –Sak 152/84, Sml s. 723, Marshall

10 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Nærmere om EF-rettens særtrekk (forts.) Forrangsprinsippet –Sak 6/64, Sml s. 531, Costa/ENEL Prinsippet om direktivkonform tolkning –Sak C-106/89, Sml s. I-4135, Marleasing –Sak C-91/92, Sml s. I-3325, Dori Statens erstatningsansvar –Tilstrekkelig kvalifiserte brudd (Sml s. I-5337, Francovich) –Åpenbart/grovt mislighold (Sml s. I-1029, Brasserie de Pêcheur) –Total unnlatelse: Alltid ansvar (Sml s. I-4845, Dillenkoffer)

11 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Prinsippenes anvendelighet i EØS Utgangspunkt: Ingen umiddelbar anvendelighet/direkte virkning/forrang –EØS-protokoll 35, jf. EØS art. 7 –Sak E-4/01, REC 2002 s. 245, Karlsson, jf. sak E-9/97, REC 1998 s. 95, Sveinbjörnsdottir ”Direkte virkning” og forrang ved gjennomføring –jf. EØS-lovens §§ 1 og 2 Men forutsetning: Klare og entydige regler –Se f.eks. sak E-1/94, REC 1994/95 s. 15, Restamark

12 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Prinsippenes anvendelighet i EØS (forts.) Prinsippet om direktivkonform tolkning? –Rt s. 1811, Finanger I: HR tok ikke stilling –Men hensynet til EØS-avtalens manglende overnasjonalitet står neppe i veien Statens erstatningsansvar for manglende/uriktig gjennomføring –EFTA-domstolen: Gjelder et slikt prinsipp også under EØS-avtalen »Sak E-9/97, REC 1998 s. 95, Sveinbjörnsdottir »Sak E-4/01, REC 2002 s. 35, Karlsson –Se Oslo Tingretts dom av 13/3-03, Finanger II

13 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Tolkningen av EØS-avtalen Sentralt tolkningsprinsipp: Homogenitets- hensynet, jf. EØS art. 1 og fortalen pkt. 16 EØS art. 6: Plikt til å tolke i samsvar med EFDs praksis –Gjelder kun praksis før 2/5-92 –Men homogenitetshensynet tilsier at også senere praksis tillegges stor vekt »Jf. ODA art. 3(2) »Se ellers norsk HR-praksis, f.eks. Rt s. 1954, Eriksen

14 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Tolkningen av EØS-avtalen (forts.) Også EFTA-domstolens praksis tillegges stor betydning –Se f.eks. Rt s. 1811, Finanger I Løsning av mulig konflikt mellom EFDs og EFTADs praksis –Homogenitetshensynet: Tilsier at man følger EFD –Hvis ikke homogenitet skal gjelde: Følger EFTAD, jf. feks. sak E-2/97, REC 1997 s. 127, Maglite

15 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Gjennomføring og virkning av EØS-avtalen i norsk rett Dualismegrunnsetningen: Forutsetter særskilt gjennomføring Som nevnt: Ikke direkte virkning og forrang i kraft av EØS-retten Former for gjennomføring –Transformasjon –Inkorporasjon EØS-lovens § 1: EØS-avtalens hoveddel er gjennomført

16 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Gjennomføring og virkning av EØS-avtalen i norsk rett (forts.) EØS-lovens § 2: Forrangsregel for gjennomførte EØS- regler –Gjelder ikke konflikt mlm. ikke gjennomførte EØS-regler og andre norske regler –Gjelder ikke konflikt mlm. forskrift som gjennomfører EØS-regler og tidligere lover Virkning av ikke gjennomførte EØS-regler –Utgangspunkt: Presumpsjonsprinsippet –Motstrid ikke gj.førte EØS-regler/forvaltningsvedtak »Forvaltningsvedtaket blir ugyldig, jf. Rt s. 241, Alta og Rt s. 1244, Kvinnefengsel –Motstrid ikke gj.førte EØS-regler/norske lover og forskrifter »Se Rt s. 1811, Finanger I (dissens 10-5) –Hvis norsk regel går foran: Staten kan bli erstatningsansvarlig, jf. ovenfor

17 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Det indre marked og EØS - introduksjon –EØS-avtalens ”prosjekt”: Å la EFTA-landene ta del i det indre marked, jf. EØS art. 1(2) –Hva er ”det indre marked”? »EFT art. 14(2) –Forskjeller EF-markedet/EØS-markedet »EØS-avtalen omfatter som utg.pkt. ikke landbruk og fisk »EØS-avtalen inneholder ingen felles handels- og tollpolitikk overfor tredjeland »Harmonisering av skatter/avgifter faller utenfor EØS »EØS mangler EF-samarbeidets dynamikk

18 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Oversikt over EØS-markedsreglene To ”grunnpilarer”: (i) Reglene om de fire friheter –Generelle forbudsregler med tilhørende unntak, jf. EØS del II kap. I (art ) og del III kap. 1-4 (art ); negativ integrasjon –Regler i ”sekundærlovgivningen”, bl.a. om harmonisering av standarder; positiv integrasjon (ii) Konkurransereglene –Generelle forbudsregler med tilhørende unntak »”Private konkurransebegrensninger”, EØS art. 53 og 54 »Statsstøttereglene, EØS art –Supplerende regler i ”sekundærlovgivningen” (iii) Sammenhengen mellom reglene –Eksempel: ”Parallellimport”

19 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO De fire friheter – reglenes oppbygging Generell forbudsregel med tilhørende unntak –EØS art. 11/12 ctra. 13 (varer) –EØS art. 28(1)+(2) ctra. (3)+(4) (arbeidskraft) –EØS art. 31 ctra. 33 (etableringsrett) –EØS art. 39 ctra. 33 (tjenester) Andre typer regler –EØS art. 10 (toll), 14 (avgifter), 40 flg. (kapital)

20 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO De fire friheter – tolkning av forbudsreglene Restriksjons- eller kun diskrimineringsforbud? Generell tendens: –Restriksjonsforbud overfor nasjonale reguleringer av varers, tjenesters, personers og kapitals adgang til det nasjonale marked –Kun diskrimineringsforbud overfor nasjonale reguleringer av økonomisk virksomhet inne på det nasjonale marked Fritt varebytte –Keck-dommen, sak C /91, Sml s. I-6097 premiss 15 og 16; skille mellom nasjonale produktkrav og nasjonale reguleringer av ”bestemte former for salg” –Bekreftes av en lang rekke senere dommer

21 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO De fire friheter – tolkning av forbudsreglene Fri bevegelighet av arbeidskraft (art. 28) –Utvikling mot samme system som for varer: Restriksjonsforbud fsa. hindringer på adgangen til arbeidsmarkedet, jf. Sak C-415/93, Sml s. I-4921, Bosman og sak C-18/95, Sml s. I-345, Terhoeve –Nærmere regulering av vilkår for utøvelsen av arbeidet: Diskrimineringsforbud (jf. EØS art. 48(2)) Etableringsretten (art. 31) –Tilsvarende utvikling som for arbeidskraft –Hindringer på adgangen til etablering: Restriksjonsforbud, sak 212/97, Sml s. I-1459, Centros, sak 255/97, Sml s. I-2835, Pfeiffer –Men omfatter neppe enhver regulering av næringsvirksomhet: Regulering av vilkår for utøvelse av virksomhet: Kun et diskrimineringsforbud

22 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO De fire friheter – Konseptet ”forskjellsbehandling” Rettslig betydning –Dels: Kan være avgjørende for om et nasjonalt tiltak rammes av reglene om de fire friheter –Dels: Vil alltid foreligge en hindring på den frie bevegelighet hvis forskjellsbehandling –Dels: Alminnelig forbud mot forskjellsbehandling på grunnlag av statsborgerskap, jf. EØS art. 4 »Neppe stor selvstendig betydning »Men finnes eksempler på selvstendig betydning, jf. For eksempel sak C-92/92, Sml s. I-5145, Phil Collins Rettslig innhold –Skille direkte/indirekte forskjellsbehandling

23 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO De fire friheter - tolkning av unntaksreglene Hvilke hensyn kan påberopes? –EFD: De eksplisitte/lovfestede unntak er uttømmende –Men trengs presisering. Bare uttømmende i forhold til direkte diskriminerende hindringer på den frie bevegelighet –Øvrige hindringer (indirekte diskriminering og ikke- diskriminerende restriksjoner): Kan unntas fra forbudene også hvis de er begrunnet i andre allmenne hensyn Tilleggskrav: Egnethet og proporsjonalitet

24 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO De fire friheter – Noen felles problemstillinger Krav om grenseoverskridende element –Ikke til hinder for at egne statsborgere kan påberope seg reglene om de fire friheter hvis kravet er oppfylt, jf. f.eks. sak C-405/98, Sml s. I-1765, Gourmet Hvem er pliktsubjekter? –Reglene om fritt varebytte: Staten, jf. sak 177/82, van de Haar –Fri bevegelighet for personer: Omfatter i noen grad også private handlinger, jf. sak 36/74, Sml s. 1405, Walrave og sak 281/98, Sml s. I-4139, Angonese Forholdet til harmoniseringsreglene –Skille totalharmonisering/minimumsharmonisering –Ved totalharmonisering: De generelle prinsippene er overflødige –Ved minimumsharmonisering: Statene kan ha strengere regler, men disse underlegges de generelle prinsippene

25 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Det frie varebyttet EØS-avtalens del II, kap. 1 (art. 8-16) Varebegrepet Saklig anvendelsesområde : –Omfatter ikke ubearbeidede fisk- og landbruksprodukter, jf. EØS art. 8(3) –Omfatter ikke varer med opprinnelse utenfor EØS, jf. EØS art. 8(2) »Jf. ”Vannscooter-saken”, Høyesteretts kjennelse av 13/5-04 Hvilke regler? –Forbud mot avgifter/avgiftsliknende ordninger, jf. art. 10 og –Forbud mot andre typer handelshindringer, jf. art

26 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Forbudet mot toll og tolliknende avgifter EØS art. 10: Totalforbud mot enhver pengemessig byrde som pålegges en vare fordi den krysser en grense Gjelder både innførsel og utførsel Gjelder uansett formål; ingen unntaksregel Men må trekkes en grense mot betaling for tjenester

27 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Forbudet mot diskriminerende interne avgifter EØS art. 14 ”Interne avgifter”: Avgifter som i prinsippet pålegges alle varer uansett opprinnelse Første ledd: Forbud mot diskriminering mlm. importvarer og lignende innenlandske varer –f.eks. personbiler av samme størrelse Andre ledd: Forbud mot avgifter som indirekte beskytter innenlandske varer –Høyere avgifter på importvarer enn konkurrerende innenlandske varer, jf. Sml s. 2265, Kommisjonen mot UK (øl ctra. vin)

28 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Forbudet mot tiltak med tilsvarende virkning som kvantitative importrestriksjoner EØS art. 11 og 13: Forbud med tilhørende unntak Kvantitative importrestriksjoner lite praktisk, det sentrale er tiltak med tilsvarende virkning ”Dassonville-formelen”, jf. sak 8/74, Sml s. 874 –”Alle bestemmelser for handelen som direkte eller indirekte, aktuelt eller potensielt, kan hindre samhandelen i Fellesskapet” er tiltak med tilsvarende virkning som kvantitative importrestriksjoner

29 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Forbudet mot tiltak med tilsvarende virkning som kvantitative importrestriksjoner (forts.) Hva omfattes av EØS art. 11 –Alle tiltak som begrenser importprodukters adgang til markedet, samt øvrige tiltak som direkte eller indirekte forskjellsbehandler importvarer og innenlandske varer Opprinnelsesnøytrale hindringer på markedstilgangen –Generelle kontroll/inspeksjonskrav –Produktkrav, jf. sak 120/78, Sml s. 649, Cassis de Dijon mv. Direkte diskriminerende tiltak (opprinnelsesbestemte): –Eks.: Kontroller/inspeksjoner kun av importvarer, krav om importlisens Indirekte diskriminerende tiltak

30 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Forbudet mot tiltak med tilsvarende virkning som kvantitative importrestriksjoner (forts.) Opprinnelsesnøytrale reguleringer av salgsmåter –Faller som utg.pkt. utenfor EØS art. 11, jf. sak 267/91, Sml s. I- 6097, Keck –Men forutsetningen er at tiltakene påvirker omsetningen av innenlandske produkter og importvarer på samme måte, jf. 405/98, Sml s. I-1765, Gourmet –Mao: Direkte eller indirekte diskriminerende reguleringer av salgsmåter faller innenfor –EØS art. 11 Adekvanskravet, se f.eks. sak C-142/94, Sml s. 3257, Bassano

31 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Lovlige restriksjoner (unntaksreglene) EØS art. 13: Hensyn som alltid kan påberopes Andre ”allmenne hensyn”? –Ikke ved direkte diskriminerende (opprinnelsesbestemte) tiltak –Men alle andre restriksjoner, dvs. ikke diskriminerende og indirekte diskriminerende Krav: –Tiltaket skal være egnet til å vareta det påberopte hensyn –Tiltaket skal stå i et rimelig forhold til det hensyn som påberopes (proporsjonalitet) –Tiltaket må ikke innebære en skjult handelshindring eller vilkårlig forskjellsbehandling (jf. art. 13.2)

32 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Lovlige restriksjoner (unntaksreglene), forts. Egnethetskravet –Se f.eks. sak C-405/98, Sml s. I-1765, Gourmet og sak 362/88, Sml s. I-667, GB-Inno Proporsjonalitetskravet –Den ”prinsipielle side”; beskyttelsesnivået, se f.eks. sak 97/83, Sml s. 2367, Melkunie og sak 302/86, Sml s. 4607, Flaskepant –Den funksjonelle side; metodene for ivaretakelsen av det påberopte hensyn; kan man oppnå det samme ved mindre inngripende midler?, se f.eks. sak 261/81, Sml s. 3961, Margarin

33 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Eksportrestriksjoner EØS-avtalens art. 12 Tolkes annerledes enn art. 11 Kun tiltak som pålegger eksporten en ulempe i forhold til innenlands omsetning omfattes; mao: direkte diskriminerende tiltak –Jf. Sak 15/79, Sml s. 3409, Groenveld Kun hensynene i EØS art. 13 kan påberopes som grunnlag for unntak


Laste ned ppt "© DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO MANUDUKSJONER I EØS-RETT Professor dr. juris Ole-Andreas Rognstad."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google