Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

© DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO EURO 2100 EØS-regelverket; innhold og betydning for norsk handlefrihet Professor dr. juris Finn Arnesen Senter.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "© DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO EURO 2100 EØS-regelverket; innhold og betydning for norsk handlefrihet Professor dr. juris Finn Arnesen Senter."— Utskrift av presentasjonen:

1 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO EURO 2100 EØS-regelverket; innhold og betydning for norsk handlefrihet Professor dr. juris Finn Arnesen Senter for europarett E-post:

2 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Oversikt Emnet og undervisningen i detEmnet EØS-avtalen og EU-retten EØS-avtalen og norsk rett EØS-avtale og nasjonal reguleringsfrihet EU-dynamikk som EØS-utfordring

3 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Emnet og undervisningen i det Oppmerksomhet mot EØS-rettens betydning for nasjonal politikkutforming og gjennomføring –EØS-rettens innhold –Kontaktflater i politikkutforming Undervisningen –Vekselspill mellom seminarer og forelesninger –Målsetting. Utvikle evnen til å identifisere og løse EØS-rettslige spørsmål. Undervisningsmaterialet –Litteratur, seminarpakke, og forelesningsdisp. I denne er det vist til materiale dere finner i domssamlingen, regelverksamlingen, eller med lenker

4 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO EØS-avtalen og EU-retten Ambisjonen Viktige ulikheter Virkemiddel: Homogenitet EØS-avtalen - en husmannskontrakt?

5 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Ambisjon: Utvide det indre marked Begrunnelse på EFTA-siden Begrunnelse på EF-siden

6 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Viktige ulikheter EU: Tre «søyler» EF (EF-traktaten), Den felles utenriks- og sikkerhetspolitikk (EU-traktaten avd. V), Politisamarbeid og rettslig samarbeid i straffesaker (EU-traktaten avd VI). EØS: Bare saksområder i søyle 1, EF. Men viktige tilleggsavtaler - Luganokonvensjonen og Schengen, f. eks. Ikke grunnlag for felles politikker, bare for overtakelse av vedtak Ikke grunnlag for tollunion - 3. landsprodukter faller utenfor EØS Landbruks- og fiskeriprodukter er ikke omfattet EU: Skatte- og avgiftsharmonisering. Ikke i EØS

7 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Virkemiddel: Homogenitet Uttrykt homogenitetsmålsetting Lojalitetsplikt (EØS art. 3) Lik ordlyd i EØS-avtalens som i EUs regelverk Håndheving og domstolskontroll Tolkningsanvisninger (EØS art. 6, ODA art. 3) Kanalisering av tolkningsspørsmål (EØS art. 107, ODA art. 34 og EF art. 234) Overvåking og eventuell korreksjon av praksis i EF- og EFTA-domstolen (EØS art. 105 nr. 2 og 3) Informasjonsordninger (EØS art. 106) Endringsmekanisme (EØS art. 97 flg.)

8 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO En husmannskontrakt? Begrenset, om noen, innflytelse på innholdet i de vedtak som skal vurderes for innlemmelse i EØS Den politiske prisen for manglende vedtak i EØS kan være høy –Poenget: Ikke så mye EØS-avtalen men de andre områdene vi samarbeider med EU på kan bli skadelidende Men –EFTA-landende i EØS utsettes ikke for annen pine (av EU) enn den EU-landene er villig til å påføre seg selv –Markedsadgang på like vilkår er prisen verdt (?) –Forskjellen i reell innflytelse er kanskje ikke så stor, når alt kommer til alt?

9 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO EØS-avtalen og norsk rett EØS-avtalens oppbygning EØS-avtalen som folkerettslig forpliktelse EØS-avtalen og norsk rett

10 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO EØS-avtalens oppbygning, og ODA Hoveddel –Institusjonelle forhold og grunnprinsippene om det indre marked Protokoller –EØS-regler som stort sett ikke er hentet fra EF-retten, men spesielle for EØS Vedlegg –Kataloger over sekundærlovgivning som skal være del av avtalen ODA –Avtale mellom EFTA-landene om opprettelse av et overvåkingsorgan og en domstol. Regler som svarer til EF-rettens regler om Kommisjonens rolle som overvåker og om EF-domstolens kompetanse

11 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO EØS-avtalen som folkerettslig forpliktelse Negative krav til norsk rett - en rekke bestemmelser i avtalens hoveddel Positive krav til norsk rett - eksempelvis direktiver

12 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO EØS-avtalen og norsk rett Utgangspunkt: gjennomføring Modifikasjon 1: «Presumsjonsprinsippet» –Innhold og begrensninger: Rt s. 1811, Finanger I Modifikasjon 2: EØS-forpliktelsen som «skjold» for individer og foretak –Forvaltningsskjønn kan prøves mot Norges folkerettslige forpliktelser selv om de ikke er gjennomført i norsk rett Modifikasjon 3: Statlig erstatningsansvar –Innhold og rekkevidde: Rt s. 1365, Finanger II

13 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Gjennomført EØS-rett i norsk rett Protokoll 35 til EØS-avtalen EØS-loven § 2 –Regelkonflikter bestemmelsen regulerer –Regelkonflikter bestemmelsen ikke regulerer –Lovgivers frihet til å fravike kollisjonsregelen

14 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO EØS-avtale og reguleringsfrihet Forskjellen mellom regelorientert og reguleringstemaorientert tilnærming Oversikt over reglene om de fire friheter og reglene om statsstøtte Oversikt over reguleringstemaene EØS-rettens betydning i relasjon til det enkelte reguleringstema

15 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO EØS-regler og nasjonale styringstema Vanlig, og nødvendig, å strukturere systematiske fremstillinger av EU/EØS-retten etter systematikken i EF- traktat/EØS-avtale Når perspektivet er EØS-avtalens betydning for nasjonal reguleringsfrihet, kan det være mer hensiktsmessig å strukturere etter nasjonale styringstemaer Viser sammenhenger i og virkninger av EØS-regelverket det ellers ikke er så lett å se - «EØS-rett i aksjon» Fanger nasjonale myndigheters posisjon bedre Krever evne til å identifisere EØS-dimensjonen, og dermed kjennskap til regelverket

16 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Fire friheter og statsstøtte - et riss De fire friheter Statsstøtte

17 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Strukturen i reglene om de fire friheter Forbud mot hindringer for bevegelighet Vurderingstema 1: Utgjør aktuelt nasjonalt tiltak en hindring? –Se domssamlingen s. 20 flg Unntak fra forbudet –Skrevne –Uskrevne Vurderingstema 2: Kan det likevel opprettholdes? –Se domssamlingens s. 20 flg. Grensedragningen mot interne forhold –Se domssamlingen s. 244, 558, 636 og s. 865.

18 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Strukturen i statsstøttereglene Støtte? Gitt av statsmidler? Begunstigelse av enkelte foretak eller produksjonen av enkelte varer? Konkurransevridning? Påvirkes samhandelen mellom EØS-statene? Støtten likevel tillatt? Kan støtten likevel tillates?

19 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Nasjonale styringstemaer Virksomhetsadgang Markedsadgang Virksomhetsutøvelse Markedsatferd Overskuddsfordeling mellom virksomheter og stat Underskuddsfordeling mellom virksomheter og stat Bruk av offentlig markedsengasjement i styringsøyemed

20 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Virksomhetsstyring - aktivitetsspm. Reglene om etableringsrett, EØS art. 31 flg. –EØS art. 31 annet ledd - «på de vilkår som gjelder … egne borgere» - Forbud synes ok Reglene om tjenesteytelser, EØS art. 36 flg. –EØS art. 36 tredje ledd - «på samme vilkår som … fastsetter for sine egne statsborgere» - forbud synes OK Men kanskje ikke helt greit? –Gourmet, domssaml. s 196, den delen av dommen som omhandler tjenesteytelser, –Se også OmegaOmega

21 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Virksomhetsstyring - Stat eller privat? EØS art statlig eierskap er ok i seg selv Etableringsreglene, EØS art. 31 jf. 34. Se Sodemare, domssaml. S. 701 Statlige handelsmonopoler, EØS art. 16 Tjenestereglene, EØS art. 36 flg., Läärä, domssaml. s. 701 og AnomarAnomar EØS art se Job CentreJob Centre Å forbeholde en aktivitet for staten kan synes å kreve særskilt begrunnelse

22 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Virksomhetsstyring - kvalifikasjonskrav Nasjonalitets- og bostedskrav –Restriksjon etter så vel etableringsregler som tjenesteregler, se vaktselskapsdom Ivaktselskapsdom I Krav til organisasjonsform og størrelse –Restriksjon etter etableringsreglene, se Centros, domssaml. s. 624 –Restriksjon etter tjenestereglene, se vaktselskapsdom IIvaktselskapsdom II Faglige kvalifikasjonskrav –Uten direktivregulering - ikke etableringsrestriksjon, se Bouchoucha, domssaml. s. 640 –Selv uten direktivregulering - tjenesterestriksjon, se Säger.Säger.

23 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Virksomhetsstyring - funn Aktivitetsbegrensninger kan utfordres etter tjenestereglene Offentlig eierskap trenger neppe begrunnelse Forbehold av aktiviteter for offentlige aktører må begrunnes i tungtveiende allmenne hensyn Faglige kvalifikasjonskrav trenger neppe begrunnelse etter etableringsreglene, men vil gjøre det etter tjenestereglene Alle andre kvalifikasjonskrav trenger særskilt begrunnelse

24 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO EØS og markedsadgang

25 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO

26 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO EØS og virksomhetsutøvelse

27 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO EØS og markedsatferdsregulering

28 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO EØS og overskuddsfordeling

29 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO EØS og underskuddsfordeling

30 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO EØS og offentlig markedsengasjement

31 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO EU-dynamikk som EØS-utfordring Lovgivningsdynamikk Domstolsdynamikk

32 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Lovgivningsdynamikk Fra initiativ til vedtak i EU Fra EU-vedtak til EØS-vedtak Fra EØS-vedtak til vedtak av norske myndigheter

33 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Fra initiativ til vedtak i EU Flere organer har lovgivningskompetanse Initiativretten ligger hos Kommisjonen Vedtaksprosessen avhenger av hjemmelen –Hvem har innflytelse på hva når? –Poenget: Den som kjenner prosessen kan bedre påvirke utfallet

34 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Fra EU-vedtak til EØS-vedtak Regellikhet krever regelutvikling EØS-avtalen art. 102 –Forordninger og direktiver på EØS-avtalens område (endring i vedlegg til EØS-avtalen) –Enstemmighet mellom EFTA-landene og EU »Enstemmighetskrav internt i EFTA »”Vetoretten” –Mulighet for tilpasninger mv. (102 nr. 3) »Eksempel: EØS-komiteens beslutning 19/95 (Oljedirektivet)

35 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Virkninger av manglende vedtak i EØS-komiteen Andre muligheter (art. 102 nr. 4) –konstatere at lovgivning anses likeverdig –Seks måneders frist Berørt del av vedlegget settes midlertidig ut av kraft (102 nr. 5) Sanksjoner?

36 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Endringer EØS-avtalen ikke fanger opp Endringer på traktatnivå i EU

37 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Fra EØS-vedtak til norsk vedtak Hvilket handlingsrom gir vedtaket i EØS- komiteen? –Forordninger –Direktiver Særlig om EØS-avtalen art. 97 Poenget: Politiske valg og rettslige konsekvenser

38 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Domstolsdynamikk Homogenitet kontra nye forpliktelser –Problem 1: Rettsskaping eller -presisering? –Problem 2: Etterslep i EØS-komiteen - foregriping eller tilbakeholdenhet? Homogenitet kontra eksisterende forpliktelser –Eksempel: Sak E-1/01, Einarsson, dom 22 feb Homogenitet og særtrekk –Eksempel 1: «Direkte virkning» –Eksempel 2: Statlig erstatningsansvar ved brudd på EØS- avtalen

39 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Skrankeoverskridelser Suksessgrepet Arenaer Prosedyrer Virkninger

40 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Suksessgrepet: Private er rettighetssubjekter Rettighetene kan håndheves ved nasjonale domstoler Nasjonale forvaltningsorganers håndhevelse Selvstendig håndhevelsesorgan, Esa Domstolskontroll også på EFTA/EU-nivå

41 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Arenaer EØS-komiteen EFTAs overvåkingsorgan (ESA) EFTA-domstolen og EF-domstolen Norske rettsanvendende organer Samfunnsdebatten

42 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Prosedyrer Konfliktløsing i EØS-komiteen Håndhevelsen av statsstøttereglene Traktatbruddssøksmål Håndhevelse ved norske rettsanvendende organer

43 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Konfliktløsing i EØS-komiteen EØS art. 111 –Ikke en domstol, men et forhandlingsorgan. Betydning for argumenttilfang og løsningsmuligheter –Til forskjell fra en domstol, behøver ikke EØS-komiteen løse tvisten –Hvem kan bringe tvister inn for EØS-komiteen? –Adgangen så langt ikke brukt

44 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Håndhevelsen av statsstøttereglene Generelle unntak, ellers meldeplikt til ESA Prosedyrereglene fremgår av protokoll 3 til ODA ESAs vedtak kan prøves for EFTA-domstolen etter ODA art. 36 –Søksmålskompetanse –Søksmålsfrist –Virkning av overprøving Ulovlig utbetalt støtte - tilbakebetalingspålegg

45 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Traktatbruddssøksmål Oda art. 31 Uformell runde Åpningsskriv Begrunnet uttalelse Stevning Virkning av domfellelse - ODA art. 33

46 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Håndhevelse i Norge EØS-avtalen som «skjold» –I forhold til lovbestemmelser: Vannscooterkjennelsen, alkoholreklame, osv. –I Forhold til forvaltningsvedtak EØS-avtalen som «sverd» –I forhold til lovbestemmelser: Finanger I og Finanger II, spillsakene –I forhold til forvaltningsvedtak


Laste ned ppt "© DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO EURO 2100 EØS-regelverket; innhold og betydning for norsk handlefrihet Professor dr. juris Finn Arnesen Senter."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google