EØS, velferdstjenester og det rettslige handlingsrommet

Presentasjon om: "EØS, velferdstjenester og det rettslige handlingsrommet"— Utskrift av presentasjonen:

1 EØS, velferdstjenester og det rettslige handlingsrommet
Professor dr. juris Finn Arnesen

2 Fra politikk til juss? EØS-avtalens føringer
Innholdet i offentlig finansierte velferdsytelser Vilkårene for å være berettiget til ytelsene Hvem skal levere ytelsen?

3 De aktuelle EØS-reglene
Reglene om det offentliges anskaffelser Tjenestereglene Etableringsreglene Statsstøttereglene

4 Reglene om det offentliges anskaffelser
Regulerer prosessen etter at man har bestemt seg for å henvende seg til markedet Egenregi-situasjonen Sak C-573/97, Sea. Kontroll som svarer til den det offentlige har over egne tjenestegrener Ikke krav om ”individuell kontroll” Egenregi selv om det utføres enkelte oppdrag for andre Velferdsrelaterte tjenester – uansett beskjedne krav Krav til utformingen av tekniske spesifikasjoner Krav om underretning til ESA om kontraktstildelinger Reell skranke: De alminnelige reglene om de fire friheter

5 Tjenestereglene Utgangspunktet om fri bevegelighet for tjenesteytelser
Er offentlig finansierte velferdstjenester ”tjenester”? EØS art. 36: Tjenester som vanligvis ytes mot betaling Det er ikke noe vilkår at det er mottakeren av tjenesten som betaler Rettspraksis: Tjenester som ytes av det offentlige, finansiert over offentlige budsjetter, er ikke ”tjenester” Skille mellom de situasjonene der det offentlige selv yter tjenesten, og de der andre betales for å yte den

6 Når tjenesten kjøpes i markedet
Anskaffelsesreglene i EØS-avtalen legger få føringer Rettspraksis: EU-rettens grunnleggende prinsipper gjelder like fullt (se f. eks. sak C-226/09) Gjennomsiktighet i tildelingsprosedyrene ”Passende grad av offentlighed” – har kontrakten interesse for foretak i andre land? Likebehandling av tilbydere Frihet i utformingen av krav til leverandør Ytelsesrelaterte krav Statusrelaterte krav - etableringsreglene

7 Etableringsreglene Utgangspunktet om fri etableringsadgang
Profittmål som (dis)kvalifiserende omstendighet Rettspraksis – sak C-70/95, Sodemare. Adgang til å kreve at de leverandører som bidrar til å realisere velferdsordninger ikke driver med profitt for øyet

8 Statsstøttereglene Utgangspunktet om forbud mot statsstøtte
Forbudet gjelder statsstøtte til foretak Rettspraksis: Virksomhet som drives av det offentlige, finansiert over offentlige budsjetter faller utenfor Linje til tjenestebegrepet Kort om egenregiforetak som også henvender seg til markedet

9 Sammenfatning Der det er vilje, er det vei
Å henvende seg til markedet fordi man er redd for EØS-brudd, er ikke svært rasjonelt Det er ingen plikt til å henvende seg til markedet Hvis man først gjør det, kommer EØS-retten inn, og risikoen for regelbrudd øker Begrunnelsen for å henvende seg til markedet må søkes på annen kant