Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Mobbing TE ISP -UIO april 2007 1 Mobbing: Litteratur Heinemann, Peter Paul. 1973: Mobbing gruppevold blant barn og voksne Olweus Dan: 1974: Hakkekyllinger.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Mobbing TE ISP -UIO april 2007 1 Mobbing: Litteratur Heinemann, Peter Paul. 1973: Mobbing gruppevold blant barn og voksne Olweus Dan: 1974: Hakkekyllinger."— Utskrift av presentasjonen:

1 Mobbing TE ISP -UIO april Mobbing: Litteratur Heinemann, Peter Paul. 1973: Mobbing gruppevold blant barn og voksne Olweus Dan: 1974: Hakkekyllinger og skolebøller Olweus Dan : 2004: Hva vet vi og hva kan vi gjøre Pikas Anatol: Slik stopper vi mobbing Roland e. og Vaaland – Sørensen: 2003: Mobbing i skolen. En lærerveiledning. ZERO – Senter for atferdsforskning Storfjord & Storfjord: Stopp mobbingen! Signaler, symptomer og tiltak Tikkanen T.: Evaluering av ”Manifest mot mobbing” Delrapport 1. Rogalandsforskning

2 Mobbing TE ISP -UIO april Hva er mobbing? Direkte mobbing (fysisk) Indirekte mobbing (psykisk) Kjennetegnes av i alle fall 3 forhold: Negativ eller ondsinnet atferd gjentas og foregår over tid i et forhold som er preget av ubalanse i styrkeforholdet mellom partene

3 Mobbing TE ISP -UIO april Hva er mobbing: Def. Olweus En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over tid, blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere andre personer

4 Mobbing TE ISP -UIO april Mobbing - omfang? Olweus 2002 Ca. 15% i grunnskolen er involvert Ca. 9% ofre Ca. 7% mobbere Ca. 2% mobbete- mobbere (Olweus 92) Ca. 5% er innblandet i mer alvorlig mobbing minst en gang i uka Tall fra andre vestlige land samsvarer eller er høyere Forskning viser en økende tendens

5 Mobbing TE ISP -UIO april Omfang: (Roland 2003) Registrert økning fra 1995 – 2001 – 70%? Mellom 40 og blir ukentlig eller oftere plaget (ca. 10% lavere og 5% høyere trinn i grunnskolen) (ca. 3%) er svært aktive plagere ukentlig Lite forskning om mob.tlf. men 15% svarte av og til – 2003.

6 Mobbing TE ISP -UIO april Mobbing - Hvor? Jan Rhode Pedersen - Silkeborg: klasserom 30% gangen 11% skolevei 13% skolegård 32% WC 0,5% Arenaer hvor voksne burde / skulle vært, men ikke er. Mentalt eller fysisk tilgang til voksne virker forebyggende

7 Mobbing TE ISP -UIO april Mobbing - myter Det er ikke mer mobbing i store byer sammenliknet med mindre steder Det er ikke mer mobbing i store skoler eller klasser Mobberens aggressive atferd kan i de fleste tilfelle ikke tolkes som en reaksjon på vantrivsel eller følelse av å være mislykket I mindre grad enn vi trur et utslag av ”rødt hår og fregner”, ytre fysiske avvik, dialekt eller klær Årsaken må søkes i den enkelte elevs personlige egenskaper og lærers atferd, holdninger og rutiner

8 Mobbing TE ISP -UIO april Offeret - Det passive og underdanige - hovedtendenser: Stille, forsiktige og følsomme. Tar kanskje lett til tårer Avmaktssignaler i pressede sosiale situasjoner – viser frykt Usikre og med liten selvtillit ( neg. selvoppfatning) Emosjonelle problemer mer utbredd For gutter: Liker ikke slåss og ofte fysisk svakere - særlig i forhold til mobberne Få - eller ingen- venner. Lite populære Redd for å bli skadet Lettere for å omgås voksne enn jevnaldrende Er sårbar – gjort sårbar – årsak virkning

9 Mobbing TE ISP -UIO april Det provoserende offeret Omfatter mellom 15 og 20 % av alle offere Hissige: forsøker å ta igjen, men oftest uten særlig suksess Ofte rastløse, klossete, umodne, ukonsentrerte og oppfattes som generelt besværlige En del oppfattes som hyperaktive P.g.a. irriterende atferd er de også mislikt av mange voksne. for eksempel lærere. De kan selv forsøke å mobbe svakere elever. hierarki Mange elever er ofte innblandet. (hele klasser) ( Olweus )

10 Mobbing TE ISP -UIO april Mobberen - hovedtendenser Mer positiv holdning til vold enn elever flest Trang til å undertrykke, dominere og hevde seg med makt og trusler Gutter: Ofte fysisk sterkere enn andre, spes. ofrene Impulsive, hissige og liten evne til å utsette behovstilfredstillelse Vanskelig for å innordne seg regler Virker tøffe og har liten evne til empati Aggressive også mot voksne Verbale - gode til å snakke seg ut av situasjoner Selvbildet skiller seg ikke vesentlig fra gjennomsnitt

11 Mobbing TE ISP -UIO april Gruppemekanismer Mobbing er ofte et gruppefenomen med passive deltakere og medløpere, som i blant deltar uten selv å ta initiativ. Vi finner her en del engstelige- spesielt for å bli offer Holdninger fra underholdning og massemedia? Sosial smitte Svekning av normale sperrer mot aggressive tendenser Redusert følelse av individuelt ansvar Gradvise forandringer i oppfatningen av mobbeofferet

12 Mobbing TE ISP -UIO april Symptomer og signaler 1 Mye foregår som er skjult for voksne Noen kjente signaler: Mister interesse og glede ved skolen Deprimert, ensom og trist. Plutselige humørsvingninger Økende fravær. Vanlige årsaker som kan være reelle: magesmerter, hodepine, leddplager og manglende matlyst Går omveier Går/kommer til ulike litt rare tider

13 Mobbing TE ISP -UIO april Symptomer og signaler 2 Stadig ødelagte klær, bøker m.m. har ”mistet” ting Slutter med fritidsaktiviteter, holder seg hjemme Søvnproblemer, gjerne med mareritt Stort pengeforbruk Begynner å stjele - klar atferdsendring Plutselig redsel for å stikke seg ut når det gjelder klær, utseende og utstyr Mye av dette kan være ”normalt”. Summen avgjør samt plutselige endringer

14 Mobbing TE ISP -UIO april Mobberen - Tiltak? Mobbing kan betraktes som en del av et mer generelt mønster av a-sosial atferd. Disse er derfor i ”faresonen”. Tidligere skolemobbere har for eksempel ved 24 - års alderen 4 ganger så høyt nivå på alvorlig gjentakelseskriminalitet i forhold til andre. Dette skulle lede til at det bør iverksettes tiltak overfor dem. Hvilke tiltak? Olweus-programmet mot mobbing og antisosial atferd

15 Mobbing TE ISP -UIO april Tiltaksprogram (Olweus). Forutsetninger: Bevissthet og engasjement På skolenivå: Undersøkelse med spørreskjema Studiedag om mobbing Bedre inspeksjonssystem Økt inngripen i friminuttene Mer attraktivt utemiljø Oppretting av kontakttelefon Foreldremøte Miljøutviklingsgrupper for lærere studiesirkler for lærere

16 Mobbing TE ISP -UIO april Tiltak på klassenivå Klasseregler mot mobbing Klasseråd Rollespill, litteratur Læring gjennom samarbeid Felles positive aktiviteter Klasseforeldremøter og enkeltsamtaler

17 Mobbing TE ISP -UIO april Tiltak på individnivå Alvorlige samtaler med mobbere og mobbofre Samtaler med foreldrene til innblandede elever, evt. sammen med elevene Bruk av fantasi (lærere og foreldre) for å hjelpe mobbede/mobbende barn Hjelp fra ”nøytrale” elever i klassen Hjelp og støtte til foreldrene Samtalegrupper for foreldre Skifte av klasse eller skole.

18 Mobbing TE ISP -UIO april Prinsippene i Zero, SAF’s program mot mobbing (Sørensen og Vaaland 2003) Nulltoleranse Autoritative voksne (støtte og kontroll) Voksensamarbeid Konsistens. Arbeidet mot mobbing vevd inn i skolens vanlige virksomhet – generell kons. Mobbingfokusert konsistens – mellom individ- klasse- og skolenivå Kontinuitet Skal, bør og ideer – manualstyrt i detalj

19 Mobbing TE ISP -UIO april Zero - organisering Integrert modell i kontrast til prosjektmodell Ressursgruppen vanligvis rektor og skolens lederteam evt. forsterket med 2-3 andre eksempelvis fra spesialpedagogisk team Teamene. Zero-stoff er en del av teamets ordinære arbeid Kollegagruppen: brukes til å utarbeide skolens handlingsplan mot mobbing, på bakgrunn av Zero – malen Elevrådet. Eget materiale FAU – evt. andre samarbeidspartnere, evt. andre skoler eller faglig støtte

20 Mobbing TE ISP -UIO april Zero – Tiltak på skolenivå Vekt på gode overganger Elevundersøkelsen Skolegården Rektor (bør besøke hver klasse) Kollegiet Elevrådet – miljøpatrulje (elever)- fadderordning Informasjonsstrategi Handlingsplan

21 Mobbing TE ISP -UIO april Losel, Bender og Bliesener: Mobbing på videregående (98) Lav hvilehjertefrekvens har sammenheng med asosialitet – følelsesmessig reaksjonssystem på sparebluss. Skremmes ikke like mye av straff etc.- er mer impulsive Rolige barn har vanligvis høyt hvilehjertefrekvens – følelsesmessig reaksjonssystem er aktivert og derved mer lettskremte

22 Mobbing TE ISP -UIO april Hvilehjertefrekvens og mobbing Lavriskfamilier Stor forskjell mellom mobbere (62) og offere(75) Snitt: 70 Høyriskfamilier Ingen forskjell mellom mobbere, offeret og andre Dette tyder på at konteksten er av betydning

23 Mobbing TE ISP -UIO april Pojker som gått vilse. James Garbarino Den epidemiske ungdomsvolden Sterk utvikling fra 1995 Spredning fra gettoen til suburbs og ”småbyer” Massedrap – tilfeldig – Mulige årsaker

24 Mobbing TE ISP -UIO april Pojker som gått vilse. James Garbarino Årsaker som dobler risikoen: Han kommer fra en familie hvor det er kriminalitet Han er blitt mishandlet Han tilhører et gjeng Han misbruker alkohol eller stoff

25 Mobbing TE ISP -UIO april Pojker som gått vilse. James Garbarino Risikoen tredobles dersom: Han anvender våpen Han har blitt arrestert Han har et nevrologisk problem som har negative effekter på tanker og følelsesliv Han har problemer på skolen og har skulket mye

26 Mobbing TE ISP -UIO april Pojker som gått vilse. James Garbarino Effekter av mishandling: Barn blir overfølsomme for negative sosiale signaler Barn blir lite mottakelige for positive sosiale signaler Barn utvikler et repertoar av aggressiv atferd som de lett tar til, ofte for småsaker Barn trekker den slutningen at aggressivitet er et utmerket middel for å få det som man vil


Laste ned ppt "Mobbing TE ISP -UIO april 2007 1 Mobbing: Litteratur Heinemann, Peter Paul. 1973: Mobbing gruppevold blant barn og voksne Olweus Dan: 1974: Hakkekyllinger."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google