MOBBING I SKOLEN ”Et betydelig problem i norsk grunnskole.”

Presentasjon om: "MOBBING I SKOLEN ”Et betydelig problem i norsk grunnskole.”"— Utskrift av presentasjonen:

1 MOBBING I SKOLEN ”Et betydelig problem i norsk grunnskole.”
Basert delvis på en gjennomgang av Dan Olweus’ bok Mobbing i skolen

2 Dan Olweus om mobbing: ”En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid, blir utsatt for negative handlinger fra én eller flere andre personer” (Olweus 1992:17) Negative handlinger: ”(…) når noen med hensikt påfører eller prøver å påføre, en annen person skade eller ubehag – omtrent det samme som man legger i ”aggressiv handling”” (ibid.)

3 Erling Rolands definisjon på mobbing
Mobbing er fysiske eller sosiale negative handlinger, som utføres gjentatte ganger over tid av en person eller flere sammen, og som rettes mot en som ikke kan forsvare seg i den aktuelle situasjonen. (Roland 2007:25)

4 Hva slags handlinger? Verbalt (ord som truer, håner eller uttrykker stygge ting om personen) Fysisk ( ved å slå, skubbe, sparke, knipe eller holde noen fast mot deres vilje) Kroppsspråk (ved å lage grimaser eller stygge gester, vende ryggen til, overse eller fryse ut ved signaler om at noen er uvelkomne, med mål om å såre eller utstøte)

5 Mobbesituasjonen…. (Olweus 1992:18)
Direkte mobbing: Åpne angrep på offeret Indirekte mobbing: Sosial isolering og utestenging av gruppen Særpreg: Mobbingen utføres av én person eller en gruppe (ofte folk som kjenner hverandre) Ubalanse i styrkeforholdet, offeret er forsvarsløst og hjelpeløst Avgrensing mot: Tilsvarende handlinger av mer tilfeldig art – og som ikke er en del av et mønster ”Oppgjør” mellom likeverdige parter

6 Noen gruppemekanismer som bidrar til å trekke elever med på mobbing: (Olweus 1992:43f)
Sosial ”smitte” – tar etter positive modeller Svekket indre ”sperre” – mobbemodellen ”belønnes” med økt popularitet, og da blir det ”tillatt” for andre også Redusert følelse av individuelt ansvar når mange deltar – også mindre skyldfølelse da Endret syn på mobbeofferet – legitimering. Offeret oppfattes som mer og mer ”verdiløs”

7 Omfanget av mobbing i Norge (1983):
1983: 15% berørt av mobbeproblemet – dvs elever, eller 1 av 7 elever Alvorlig mobbing: 33% av disse elevene er involvert som mobber eller offer Av alle disse elevene er 8-9% mobbeofre, mens 6-7% er mobbere (Olweus 1992:20ff)

8 Omfanget av mobbing i Norge (2001):
2001 (11000 barn ved 55 skoler i Norge undersøkes): % av elevene er berørt av mobbeproblemet (kanskje ca av elever i norsk grunnskole!) 25000 – er regelmessige mobbere Mobbingen og mobberne er blitt råere Mer alvorlig og hyppig mobbing nå Store forskjeller mellom skolene Mobbeofre har høyere depresjonsnivå, angst og dårligere selvbilde – tanker om selvmord er 5 ganger vanligere hos mobbeofre enn hos andre elever Mobberne: Mer aggressiv atferd, slåssing og sparking, baksnakking, ryktespredning og antisosial atferd som nasking og bruk av tobakk/alkohol

9 Mobbing (2006): Nesten en av fire unge blir mobbet
Over 20% av elevene sier at de blir mobbet i varierende omfang, flesteparten bare en sjelden gang. 4,7% av elevene – oppgir at de blir mobbet en eller flere ganger i uka Mye mobbing finner sted uten at medelevene reagerer og uten at læreren kjenner til det eller gjør noe med det. Fire av ti elever (40%) sier at lærerne sjelden eller aldri passer på. Årets mobbetall viser ingen tilbakegang fra tidligere undersøkelser de siste åra. Til tross for alle mobbekampanjene i Skole-Norge. Lønner seg likevel å jobbe intensivt for å bekjempe mobbing. Fortsatt er det ikke et høyt nok bevissthetsnivå på at mange skolebarn- og ungdom mobbes. Elevundersøkelsen 2006 (Gjennomført på nesten elever i grunnskolen og videregående opplæring Obligatorisk på 7. og 10 klassetrinn og på grunnkurs i vgs. Frivillig for de andre klassetrinnene.)

10 Hvor ofte er du blitt mobbet på skolen de siste månedene?

11 Blir du mobbet av andre elever på skolen?

12 Blir du mobbet av medelever i klassen/på klassetrinnet?

13 Blir du mobbet av en eller flere lærere?

14 SSB.NO ”Mobbing er et særlig alvorlig problem blant barn og unge. Noen undersøkelser tyder på at problemet med mobbing i skolen økte på og 1990-tallet, men at trenden har snudd ved inngangen til et nytt millennium. Mobbingen er redusert, særlig blant gutter (Tikkanen og Junge 2004). Rundt regnet 5 prosent av elevene i barneskolen og 4-5 prosent i ungdomsskolen ble mobbet ukentlig eller oftere i 2004.” (SSB.NO 2007)

15 Mobbing – et stort problem
” (…) vi [kan] konstatere at mobbing er et betydelig problem i norsk grunnskole, et problem som berører et meget stort antall elever.” (Olweus 1992:22) ”Flere indirekte tegn tyder (…) på at mobbing både antar alvorligere former og har blitt mer utbredt nå enn for år siden. (Olweus 1992:25)

16 Hvordan mobbes det ? Mobberne sier: 37% gjør andre til latter
22% holder andre utenfor 11% slår og sparker 8% mobber hudfarge/etnisk tilhørighet Mobbeofrene sier: 34% blir gjort til latter 16% blir utsatt for ryktespredning 12% blir holdt utenfor 9% mobbes for hudfarge/etnisk tilhørighet

17 Kjønnsforskjeller? Gutter har vært mer aktive i forhold til direkte, fysisk mobbing Jenter har vært mer aktive i forhold til indirekte, psykisk mobbing OPPGAVE: Finn ut om det er en endring i dette nå!

18 Hvor skjer mobbingen? En tredjedel av episodene skjer på skoleveien
To tredjedeler skjer på skolens område De som blir mobbet på skoleveien, mobbes ofte også på skolen

19 Ny teknologi – nye mobbeformer
Mobiltelefon Internett

20 Myter om mobbing (Olweus 1992:29ff)
Mobbing er et storbyfenomen Store skoler/klasser fører til mer mobbing Skolenederlag/konkurranse- og prestasjonspress fører til mobbing Ytre avvik er forklaringen i de fleste tilfellene Innvandrere mobbes mer enn nordmenn

21 Mulige tegn på mobbeofre – på skolen
Sekundære tegn: Primære tegn: Ofte ertet på en ekkel måte, kalt stygge ting – nedsettende klengenavn Blir hånet, ydmyket, latterliggjort, skremt, nedverdiget, truet, gitt ordrer, herset med og undertrykket Ofte alene og utestengt fra de andre barna i friminuttene Ser ikke ut til å ha en eneste god venn i klassen Er blant de siste som velges ut til lag i ballspill eller lek og til grupper i gruppearbeid, hvis elevene styrer dette selv

22 Mulige tegn på mobbeofre – hjemme
Primære tegn: Sekundære tegn: Kommer hjem med ødelagte og istykkerrevne klær, ødelagte bøker og skolesekk Har blåmerker, skader, kutt og skrammer uten noen naturlig forklaring Tar ikke med seg andre jevnaldrende eller klassekamerater hjem, og er sjelden hjemme hos andre klassekamerater eller der de vanker Virker redde for eller har motvilje mot å gå på skolen om morgen Har ofte dårlig appetitt, gjentatt hodepine eller vondt i magen (særlig om morgenen)

23 Generelle kjennetegn på mulige mobbeofre:
Er forsiktige, følsomme, stille, tilbakeholdne, kanskje passive, underdanige, sky og tar lett til tårene Er engstelige, usikre og ulykkelige, har et negativt bilde av seg selv (lav selvakseptering) – signaliserer til andre at de er lite verdt og at de ikke vil ta igjen hvis de blir angrepet eller forulempet – ”lette mål” Kan være fysisk svakere enn sine jevnaldrende (gjelder særlig gutter) Kan ha ”kroppsangst” – redde for å bli skadet eller slå seg, er klossete i lekeaktiviteter, sport og slåssing – har dårlig kroppskontroll (gjelder særlig gutter)

24 Mulige tegn på provoserende mobbeofre:
En kombinasjon av engstelige og aggressive reaksjonsmønstre Kan ofte være hissige og forsøker å slåss eller ta igjen når de blir angrepet, men som oftest uten særlig suksess Kan være hyperaktive, rastløse, ukonsentrerte og generelt besværlige barn som skaper uro rundt seg; kan være klossete og umodne med irriterende vaner Viktig å ta et oppgjør med tankegangen om at ”de får det de fortjener!” Mobbingen skal stoppes OG mobbeofferet skal hjelpes til å forandre atferd!

25 Mulige tegn på å være mobber:
De vil ofte erte på en ekkel måte, håne, bruke skjellsord mot, herse med, true, gjøre narr av, latterliggjøre, skubbe, sparke, slå og ødelegge tingene til andre (gjerne fysisk eller psykisk svakere) elever Jenter som mobber bruker vanligvis mindre synlige, og mer utspekulerte, indirekte metoder – vanskeligere å oppdage Mange deltar i mobbing uten selv å ta initiativet. Kan kalles passive mobbere eller medløpere

26 Generelle kjennetegn på mobbere:
Har sterk trang til å dominere og undertrykke andre elever, til å hevde seg med makt og trusler, og til å få viljen sin Er hissige og blir fort sinte, er impulsive og har lav frustrasjonsterskel; de har vanskelig for å underordne seg regler og å tolerere hindringer og utsettelser Kan være fysisk sterkere enn kameratene, særlig ofrene og er fysisk flinke i lekeaktiviteter, sport og slåssing (gjelder spesielt gutter)

27 Om grensesetting Viktig med ”innvendig” oppdragelse – ikke overflatisk og ”utvendig” regulering av atferd Foreldre og lærere må ha en strategi mot aggresjon – ikke møte den med egen aggresjon og opptrapping Sanksjon og ”straff” må komme sikkert, og barnet må vite at den kommer Sanksjon og ”straff” må komme i en sammenheng, og barnet må skjønne hvorfor det blir ”straffet” Harde straffer virker dårligst – Utøveren er modell for barnet. Og husk: Vi blir sintere mens vi slår! Viktig med et godt forhold mellom den som ”straffer” og barnet – det demper aggresjonseffekten Utstøting av den aggressive fra det sosiale fellesskapet er like farlig som aggresjonen i seg selv!

28 Hva må skolene gjøre jevnlig (I)?
Vurdere klassene på skolen og lage en oversikt over hvilke elever som kan være mobbeofre eller mobbere Gjennomføre undersøkelse ved behov Drøfte inspeksjonssystemet. Gir det oversikt over utemiljøet, eller er det mange muligheter for plaging uten at de voksne ser det?

29 Hva må skolene gjøre jevnlig (II)?
Hvordan er meldingsrutinene? Hvem får beskjed om mobbesituasjoner og hvordan gis beskjedene videre? Blir de fulgt opp? Hva gjør klassestyrerne når de får beskjed om mobbesituasjoner? Ender det med generell refs i klassen eller systematisk iverksetting av en bevisst handlingsplan? Finnes det en konkret handlingsplan på skolen din? Hvis ikke – lag en! Hvilke sanksjoner har dere tro på og er enige om? Vurder behovet for en fast, årlig aksjonsuke i oktober – aktivisering av elevene med klassemøter, skuespill, foreldremøter og spørreundersøkelse…

30 Forebyggende sosialpedagogisk arbeid – oppgaver som må ivaretaes (I):
Utvikle gode rutiner for ressurssøknader og individuelle opplæringsplaner for elever med særskilte behov Finne gode måter å organisere spesialundervisningen på – koordinere samarbeidet mellom teamene og foreldrene/elevene Tverretatlig samarbeid må tilrettelegges og følges opp (PPT, BUP, BVT) – ansvarsgrupper og samordning av tiltak med skolens ledelse Utvikle gode samarbeidsrutiner rundt overgangen fra barnehage til gr. skole og fra barneskole til u-skole – sikre at barn får nødvendig støtte i denne overgangsfasen

31 Forebyggende sosialpedagogisk arbeid – oppgaver som må ivaretaes (II):
Styrke kvaliteten på foreldresamtaler ved at flere lærere deltar – og at samtalene forberedes grundig (kollegaveiledning) Sikre at det gjennomføres elevsamtaler generelt (”medarbeidersamtaler) og at enkeltelever med behov for det følges opp i forhold til trivsel, konfliktløsing, jeg-støtte, oppvekstvansker osv. – enten som grunnlag for henvisning eller som tiltak i samarbeid med andre

32 Forebyggende sosialpedagogisk arbeid – oppgaver som må ivaretaes (III):
Foreldreveiledning – grupper eller enkeltvis – samarbeid med helsesøster eller for eksempel barneverntjenesten Lærere og assistenter må få systematisk veiledning i forhold til forebyggende arbeid og problemløsing Sosialpedagogisk årsplan – klassemøter/temaopplegg om trivsel, mobbing, nasking, livet i friminuttene og annet holdningsskapende arbeid Utvikle et aktivt nærmiljøarbeid ved skolen – samarbeide med frivillige organisasjoner og foreldre