Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Hofteregisteret hvordan lykkes med et kvalitetsregister Leif Ivar Havelin Nasjonalt Register for Leddproteser Helse-Bergen.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Hofteregisteret hvordan lykkes med et kvalitetsregister Leif Ivar Havelin Nasjonalt Register for Leddproteser Helse-Bergen."— Utskrift av presentasjonen:

1 Hofteregisteret hvordan lykkes med et kvalitetsregister Leif Ivar Havelin Nasjonalt Register for Leddproteser Helse-Bergen

2 Bakgrunn På og 1980 tallet ble brukt flere protesetyper som viste seg å gi dårlige resultater Det tok lang tid å påvise resultatene i randomiserte studier Når resultatene ble påvist hadde protesene vært brukt i mange pasienter

3 Hofteproteser Ca 90% godt resultat ved 10 år –Christiansen-protesen 40% reoperert etter 10 år (dokumentert i 1983) –Wagner protesen 80% reoperert etter 10 år Christiansen: Ble brukt i ca 13 år og i 6000 pas før resultatene ble dokumentert Wagner: ca 2200 pas

4 Hofteproteser Ca 50 forskjellige typer var i bruk i Kun én av disse hadde dokumentert gode langtidsresultater Regelverket om introduksjon av nye proteser: –Kun materialegenskaper kreves dokumentert –Kliniske resultater kreves fortsatt ikke (EU- regler)

5 Hofteregisteret Etablert i 1987 Mål: –Gi oversikt over protesekirurgien i Norge –Luke ut dårlige produkter og teknikker før disse har vært brukt i store antall pasienter

6 Metode Alle sykehus deltar Alle ortopediske kirurger rapporterer –Primær-operasjoner –Reoperasjoner Reoperasjoner kobles til primæroperasjoner ved hjelp av personnummer Overlevelsesanalyser på protesenes holdbarhet i pasientene –dødsdatoer fra Folkeregisteret

7 Hofteregisteret Eies av Norsk Ortopedisk Forening Drives av –Ortopediske kirurger –Statistikere Frivillig rapportering

8 Motivasjon –Bakgrunn –Enkel datainnsamling for de som rapporterer: –1 skjema fra hver operasjon –skjema på bare 1 side –ber kun om data som er kjent for operatøren –fylles ut like etter operasjonen –kun nødvendige opplysninger (konfr. mål)

9 Frivillig rapportering Motivasjon Sikkerhet for kirurgen: –kirurgens navn registreres ikke forutsetning for noen før oppstart ingen frykt for å rapportere egne komplikasjoner unngår mediaoppslag unngår ”straff” for komplett rapportering unngår at kompliserte kasus blir skydd

10 Frivillig rapportering Motivasjon Tilbakemeldinger –Proteseresultater (tidlig) –Publikasjoner internasjonalt –Årsrapport gis til alle ortopediske kirurger –Sykehusvise resultater Anonymisert sammenlignet med gjennomsnittet sammenlignet med alle andre sykehus

11 Kompleksitet : Protesetyper i bruk i år 2000 –Femur(lårdel)28 –Acetabulum (skål, kopp)26 –Protesehode 25

12 Femur Sementert –Metalltype –Overflatebehandling Usementert Sandblåst, porøs overflate, eller hydroksylapatitt

13 Acetabulum (skål, kopp) Sementerte –UHMW polyetylen fabrikat Sterilisering Usementerte: Fasong Overflate Innlegg (foring)

14 Caput (hode) –Metall –Keramikk (basert på aluminium eller zirconium) –Diameter (22, 26, 28, 30, 32 mm)

15 Artikulasjoner (hode/kopp) Metall/polyethylene Metall/metall Keramikk/polyethylene Keramikk/keramikk

16 Sement PMMA (polymethylmetacrylat) 5 typer: –Varierende: antibiotikatilsetning, røntgentett stoff, kjemisk formel, sterilisering, lagringstid,

17 En type femur – kan kombineres med: hoder av flere typer og diametre kopp av forskjellige typer forskjellige typer artikulasjoner –kan fikseres med forskjellige typer sement Kompleksitet

18 Proteseresultater influeres av: –Alder –Kjønn –Diagnose –Protesetype –Sementtype –Operasjonsteknikk

19 Kompleksitet Hver studie gjøre ved samarbeid mellom ortopediske kirurger og statistikere i registeret –fra planleggingsstadiet –i driften –i analyser –i publisering

20 Statistikk Overlevelsesanalyser –Kaplan-Meier –Cox-multippel regresjon med justeringer alder, kjønn, diagnose, osv + valg av homogene pasientgrupper. Personnummer nødvendig for kobling av reoperasjoner til primæroperasjoner og for å få dødsdatoer

21 Tidlige resultater 1987: Registerstart 1991: Dokumentasjon av dårlige resultater for: –Usementerte kopper skru-kopper med glatt overflate Polyetylenkopper –Usementert femur: Glatt overflate Uten sirkumferensielt belegg en gjenget femur

22 CEMENTED FEMORAL STEMS REVISIONS DUE TO ASEPTIC LOOSENING YEARS BIO-FIT, ITH, EXETER, TITAN CHARNLEY, SP ADJUSTED SURVIVAL

23 CHARNLEY PROSTHESES WITH DIFFERENT CEMENTS (1995) STEM REVISION DUE TO ASEPTIC LOOSENING From: Havelin et al. J Bone Joint Surg (Am) 1995; 77-A: ) HIGH VISCOSITY CEMENTS (n=6598) CMW 3 LOW VISCOSITY (n=1196) BONELOC (n=764)

24 Uncemented Acetabular Cups vs Cemented All- poly Cups in Patients Under 60

25 Adjusted cup survival % End point: Change of cup or liner

26 Dårlige implantater og antall pasienter Før registeret: –CHRISTIANSEN 6000 –WAGNER 2200 Med registeret (etter 1987): –Ti-Fit/Bio-Fit 210 –Femora 173 –Boneloc 1300

27

28

29 Risiko for reoperasjon redusert med 30% ( totalresultatet for alle proteser TidsperiodeRR95%P-verdi ( )<0.001 (Boneloc) ( )< ( )<0.001

30 Drift av et kvalitetsregister Ildsjeler –Ortopediske kirurger med innsikt i og interesse for problematikken –Statistikere med spesialkunnskaper om overlevelses- analyser og protesekirurgi Tillit i fagmiljøet –Eies av Norsk Ortopedisk forening –Kirurgene kan rapportere sine mislykkede operasjoner uten frykt for å bli ”hengt ut” i massemedia –Komplett rapportering nødvendig (nå ca 97%)

31 Finansiering Problematisk i starten –diverse private fonds Legeforeningens kvalitetssikringsfond fra 1997: budsjett ca 1,2 mill per år –Staten ca 50% –Helse-Bergen ca 50%

32 Personnummer Overlevelsesanalyser basert på individ-data Justering for riskfaktorer Kobling med folkeregisteret, dødsdato Kobling med dødsårsaksregisteret Sporbarhet av dårlige implantater (Boneloc) Kobling av primær og reopr. uansett sykehus Samarbeid om forskning på enkeltsykehus (pas.-lister, reopr.) Korrigering av feil på skjema (tilbakesending til sykehuset)

33 Tillatelser Datatilsynet –Tillatelse fra 1987 –kobling med folkeregisteret gjøres årlig –kobling med andre registre: etter søknad –sykehusenes egne data kan gis tilbake til sykehuset –ellers kan individ-data ikke gis ut Pasientsamtykke fra 1997

34 Pasientsamtykke –ingen kjente tilfeller av nekting Men: –pasienter som nekter kan ødelegge verdien av resultatene i nasjonale registre og svekke kvalitetskontroll –Er dette en rett pasienter bør ha?

35 For strengt regelverk? Regelverk - epidemiologisk forskning –fremme folkehelsen? –beskytte pasienter? –til fordel for pasientene? –slår det tilbake på pasientene? –til fordel for de som lager regelverket? enklere å lage, kan ikke bli tatt for noe (?)

36 Resultater fra kvalitetsregistre egner seg ikke alltid som indikatorer for sykehuskvalitet: –Kompleksitet i analyser –Rapporteringen kan bli mangelfull –For lang tid før forskjeller blir synlige For proteser: registeret gir kvaliteten på behandling som ble gitt for 5-10 år siden Indikatorer for sykehuskvalitet

37 Bør baseres på data som kan tas fra de sykehus-administrative systemer, Norsk pasientregister og Folkeregisteret Norsk pasientregister bør kunne følge diagnosegrupper: –kobling av diagnose, personnummer og dødsdato

38 Konklusjon - Kvalitetsregistre Kvalitetsregistre kan: –påvise dårlige behandlingsmetoder –være grunnlag for vitenskapelig produksjon –være et verktøy for kvalitetsforbedring på sykehusene

39 Motiverte brukere –enighet om et problem eksisterer må løses –potensiale for stor helsegevinst –nyttige resultater tidlig –hyppig tilbakemelding til brukerne For lykkes med et kvalitetsregister

40 Enkel og holdbar metode –lettvint rapportering for brukerne –Kvalitet i data og datahåndtering –tillatelse fra datatilsynet Finansiering –proporsjonal med utnyttelse av data –formidling av resultater For lykkes med et kvalitetsregister

41


Laste ned ppt "Hofteregisteret hvordan lykkes med et kvalitetsregister Leif Ivar Havelin Nasjonalt Register for Leddproteser Helse-Bergen."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google