Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Fylkesmannen i Buskerud Statsbudsjettet 2005. Fylkesmannen i Buskerud Hovedprioriteringer i kommune opplegget 2005 •Realvekst i kommunesektorens samlede.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Fylkesmannen i Buskerud Statsbudsjettet 2005. Fylkesmannen i Buskerud Hovedprioriteringer i kommune opplegget 2005 •Realvekst i kommunesektorens samlede."— Utskrift av presentasjonen:

1 Fylkesmannen i Buskerud Statsbudsjettet 2005

2 Fylkesmannen i Buskerud Hovedprioriteringer i kommune opplegget 2005 •Realvekst i kommunesektorens samlede inntekter på vel 1¼ pst. (knapt 2¾ mrd. kr) •Barnehager, psykiatri, ressurskrevende brukere, frie inntekter •Grunnopplæringen •Selskapsskatt •Innlemming av vertskommunetilsk. •Momsen øker med 1 pst. •Økt arb.giveransvar for sykelønn

3 Fylkesmannen i Buskerud Realvekst i kommunesektorens inntekter 1990-2005 (prosent) 1)Gjennomsnittlig årlig vekst 2)Anslag på regnskap 3)Forslag

4 Fylkesmannen i Buskerud Netto driftsresultat 1991-2003 (prosent av driftsinntekter)

5 Fylkesmannen i Buskerud Justeringer i 2004-opplegget (I) •Vekst i samlede inntekter 7¼ mrd. kr (om lag som anslått i RNB) •Vekst i frie inntekter 4¼ mrd. kr (vel 500 mill lavere enn anslått i RNB)

6 Fylkesmannen i Buskerud Justeringer i 2004-opplegget (II) Endringer etter RNB 2004: - lavere skatteinntekter (- 1 mrd. kr) (kommunene -800 / f.k. -200) - lavere prisvekst (+ 0,6 mrd. kr) (deflator nedjustert fra 3,0 % til 2,7 %) - ressurskrevende brukere (+0,3 mrd. kr)

7 Fylkesmannen i Buskerud Anslått pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren i 2005 Lønn4 pst. (vekt 0,65) Varekjøp1,67 pst. (vekt 0,35) Samlet deflator:3,2 pst

8 Fylkesmannen i Buskerud Kommuneopplegget 2005 •Realveksten i samlede inntekter blir nærmere 2¾ mrd. kr (vel 1¼ pst.) •Hovedelementer i veksten: - frie inntekter (1 mrd. kr) - barnehager (vel 1,2 mrd. kr) - psykiatri (0,4 mrd. kr)

9 Fylkesmannen i Buskerud Frie inntekter øker med 1 mrd. kr •½ mrd. kr til kommunene, ½ mrd. kr til fylkeskommunene •Sterk vekst i elevtallet i videregående opplæring •135 mill. kr til økt timetall i grunnskolen –kommer i tillegg til inntektsveksten

10 Fylkesmannen i Buskerud Vekst i frie inntekter fra 2004 til 2005 2005 - 1 mrd. RNB 2004 Anslag på regnskap for 2004 i St.prp. nr. 1 1 Inntektsnivå 2004 1 2

11 Fylkesmannen i Buskerud Kommunenes frie inntekter i 2004 og 2005

12 Fylkesmannen i Buskerud Skattøren (personlige skattytere) •Kommunene 13,2 pst (uendret) •Fylkeskommunene 3,0 pst (+ 0,4) •Økt skatteandel og skattelettelser trekker i retning av økt skattøre •Selskapsskatt trekker i retning av lavere skattøre (kommunene)

13 Fylkesmannen i Buskerud Kommunenes skatteinntekter i 2005

14 Fylkesmannen i Buskerud Barnehager •23 250 på venteliste per 1. august 2004 -urealistisk med full dekning i 2005 •Målsetning: plass til alle som vil ha det -9 000 nye plasser fullfinansieres -investeringstilskuddet videreføres -230 mill. kr til private barnehager •Driftstilskuddet innlemmes i 2006

15 Fylkesmannen i Buskerud Psykisk helse •Regjeringen styrker opptrappingsplanen –400 mill. kr i økte driftsmidler –fordobling av veksten fra 2004 •Fokus på storbyproblematikken –50 mill. kr særskilt til Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger –omfordeling som følge av nye kriterier i inntektssystemet fra 2004

16 Fylkesmannen i Buskerud Reform i grunnopplæringen Regjeringen satser 700 mill. kr på skolene •500 mill. kr til kompetansehevning –av dette 300 mill. til skoleeier •145 mill. kr til mer undervisning –fire uketimer ekstra for 1.-4. Klasse –økt tilskudd til språklige minoriteter •40 mill. kr til nye læreplaner

17 Fylkesmannen i Buskerud Ressurskrevende brukere - finansiering •Bidrag fra staten øker fra 650 mill. kr i 2003 til om lag 1½ mrd. kr i 2004 •Tidligere måtte kommunene dekke utgiftene av de frie inntektene – nå refunderer staten utgiftene •Overslagsbevilgning - anslag for 2005 1,6 mrd. kr

18 Fylkesmannen i Buskerud Krisesentre – ny finansieringsordning Dagens ordning Ny ordning fra 2005 Kommunalt tilskudd Statlig tilskudd Andre tilskudd 45% 5% 20% 80% 50%

19 Fylkesmannen i Buskerud Rentenivå og kommuneøkonomi •Kommunesektoren har netto lånegjeld på 70-80 mrd. kr •Rentenedgang på over 5 prosentpoeng siden desember 2002 •Netto renteutgifter redusert med 900 mill. kr fra 2002 til 2003 •Virkning på avkastning i kommunale pensjonsfond

20 Fylkesmannen i Buskerud Frie inntekter

21 Fylkesmannen i Buskerud Anslag på frie inntekter 2004 •Rammetilskudd 2004 fra RNB •Skatteanslag fra budsjettet 2005 nedjustert 1 mrd. i forhold til RNB •Korrigert for oppgaveendringer i 2005

22 Fylkesmannen i Buskerud Anslag på frie inntekter 2005 •Foreløpig rammetilskudd 2005 •Skatteanslag fra budsjettet 2005 •Selskapsskatt tilbakeføres og inntektsutjevning legges om

23 Fylkesmannen i Buskerud Årsaker til ulik vekst 1.Endringer i inntektssystemet 2.Tildeling av ordinært skjønn 3.Virkning av nyere kriteriedata 4.Selskapsskatt

24 Fylkesmannen i Buskerud Fra 2004-2005 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 4,3 prosent. Kommunene i Buskerud anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntekter på 5,4 pst. Med en anslått pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren på 3,2 pst., gir det en reell vekst på 2,1 prosent. Kommunene i Buskerud anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene som er 1,1 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet. Vekst i frie inntekter fra 2004-2005

25 Fylkesmannen i Buskerud Viktige forhold som forklarer høyere vekst i de frie inntektene enn landsgjennomsnittet er (1): kommunene i Buskerud tjener på omleggingen av inntektsutjevningen. Det er likevel stor variasjon mellom kommunene i Buskerud i forhold til utslagene av omlegging av inntektsutjevningen. Det er særlig bykommunene, samt Lier, Sigdal og Gol som tjener på omleggingen.

26 Fylkesmannen i Buskerud Viktige forhold som forklarer høyere vekst i de frie inntektene enn landsgjennomsnittet er (2): Hole kommune er den kommunen i Buskerud som anslås å få lavest nominell vekst i frie inntekter i 2005, med en nominell vekst på henholdsvis – 1,7 pst, som er 7 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet. Hole kommune taper betydelig på tilbakeføring av selskapsskatten og omlegging av inntektsutjevningen fra og med 2005.

27 Fylkesmannen i Buskerud Viktige forhold som forklarer høyere vekst i de frie inntektene enn landsgjennomsnittet er (3): Flesberg er den kommunen i Buskerud som anslås å få høyest nominell vekst i frie inntekter i 2005, med en vekst på 13,7 pst., som er 9,4 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet. Hovedårsaken til at Flesberg får en høy vekst er at kommunen mottar regionaltilskudd i 2005, noe de ikke gjorde i 2004. Kommunen tjener også på at nyere kriteriedata legges til grunn for beregning av utgiftsutjevningen

28 Fylkesmannen i Buskerud

29 Justering av kostnadsnøkkelen

30 Fylkesmannen i Buskerud Justering av kostnadsnøkkelen •Økt timetall grunnskolen –Skolenøkkelen vektes opp tilsvarende om lag 440 mill. kr. •Delvis innlemming vertskommunetilskuddet –PU 16 år og over vektes opp tilsvarende om lag 435 mill. kr.

31 Fylkesmannen i Buskerud Kostnadsnøkkelen

32 Fylkesmannen i Buskerud Vertskommunetilskuddet •Tilskuddet skjermer vertskommuner for tidligere HVPU- institusjoner •Tilskuddet er i 2004 981 mill. kr –Om lag 520 mill. kr. innlemmes –Herav fordeles om lag 435 mill. kr etter PU kriteriet og 84 mill. kr etter kostnadsnøkkelen •Ingen vertskommuner vil tape på delvis innlemming!

33 Fylkesmannen i Buskerud Vertskommunetilskuddet fra 2005 421 000 kr Tilskudd per bruker Kommune A Kommune B Kommune C Øremerket tilskudd Fordeles etter PU- kriteriet i inntektssystemet

34 Fylkesmannen i Buskerud

35 Tilbakeføring av selskapsskatten

36 Fylkesmannen i Buskerud Tilbakeføring av selskapsskatt Behandling av kommuneprop. 2005: •Stortinget ønsker å tilbakeføre selskapsskatt fra og med 2005 •Stortinget ønsker at regjeringer utreder ”ulike alternativer til innfasing og innretting av en slik reform ”

37 Fylkesmannen i Buskerud Tilbakeføring av selskapsskatt Regjeringen utreder fire modeller 1. Modellen fra kommuneproposisjonen 2. Økt trekk/kompensasjon i utjevningen 3. Tilbakeføre mindre selskapsskatt 4. Ingen utjevning av selskapsskatt

38 Fylkesmannen i Buskerud Vurdering av alternative modellene Avveiing mellom to momenter •Sikre incentivvirkninger •Dempe omfordelingseffekter

39 Fylkesmannen i Buskerud Departementets tilrådning •Modellen som er blitt presentert i kommuneproposisjonen •Regjeringen er åpen for å ”drøfte innfasing og innretning av reformen”

40 Fylkesmannen i Buskerud Fordelingsvirkninger I Dagens modell Regj. modell Antall kommuner < 287116 177-17096 2871-394016 101-19295 3941-721716 080-10796 7218-2000016 019-7895 >2000016 68639 Bergen, Stavanger og Trondheim 16 4727693 Kraftkommuner22 071-3799 Oslo20 205-3071

41 Fylkesmannen i Buskerud Fordelingsvirkninger II Utg.korr. frie innt. Dagens modell Regjeringens modell Antall kommuner 90-100%16 05596212 100-110%18 298-14491 110-130%17 729-25383 >130%18 713-49048

42 Fylkesmannen i Buskerud Selskapsskatt fra 2005 •Selskapsskatten tilbakeføres fra 2005 •I 2005 og 2006 gjennom skattesimuleringsmodellen •F.o.m. 2007 gjennom skattefondsmodellen

43 Fylkesmannen i Buskerud Symmetrisk inntektsutjevning 100% 90% Skatteinntekter i % av gj.snitt Kommune A Kommune B Kommune C Trekk 55% Komp. 55% Tillegg 35%

44 Fylkesmannen i Buskerud

45

46 Momskompensasjon

47 Fylkesmannen i Buskerud Momskompensasjon •Etterberegning •Håndtering av momskompensasjonskrav for 2003. •Regelverk og regnskapsføring

48 Fylkesmannen i Buskerud Etterberegning •En vurdering av det samlede uttrekk for kommuner og fylkeskommuner, og •En vurdering av fordelingen av uttrekket på kommuner og fylkeskommuner •Grunnlag for evt. justeringer i rammetilskuddene fra 2005, evt. 2006

49 Fylkesmannen i Buskerud Etterberegning (2) •Våren 2005 –Vurdering av sum uttrekk •Ser særlig på beregnet uttrekk drift •Investeringsmoms ? –Krever nærmere vurdering av investeringsnivå

50 Fylkesmannen i Buskerud Etterberegning (3) Høst 2005 –Vurdering av enkeltkommuner •Lave investeringer i 2004 begrunner ikke korreksjon av uttrekk • Mulighet for omfordeling mellom kommuner

51 Fylkesmannen i Buskerud Grunnlag for etterberegning Oversikt over kompensasjonskrav (SKD) –Foreligger ultimo feb. 2005 •Regnskapsstatistikk –Kvartalsregnskap (nov 2004) –Reviderte tall (juni 2005) •Grunnlag for analyser på artsnivå

52 Fylkesmannen i Buskerud Regnskapsføring mv. •Ingen regnskapsføring i 2004 av avvik mellom krav og trekk •Etterberegning får eventuelt konsekvenser for regnskapene 2005 •Foreldelsesfrist utvides med 2 måneder (1 termin)

53 Fylkesmannen i Buskerud Momskompensasjonen for 2003 •Skal tas til inntekt i kommune- regnskapene for 2005 •Samme beløp trekkes i kommunenes rammetilskudd •Netto effekt for 2005 = Krav for 2005 minus deflatert trekk for 2004 og 1997/98

54 Fylkesmannen i Buskerud Momskompensasjon for 2003

55 Fylkesmannen i Buskerud Skjønn

56 Fylkesmannen i Buskerud Skjønnsrammen – kommunene Total skjønnsramme 2 772 mill. kr Herav: •Ordinært skjønn 2 475 mill. kr •Ekstraordinært skjønn 298 mill. kr •Økning på 36 mill. kr fra 2004

57 Fylkesmannen i Buskerud Skjønnsrammen – kommunene Endringer innenfor den ordinære skjønnsrammen for 2005: • Komp. arbeidsgiveravgift +347 mill. kr • Komp. endr.inntektssystem +48 mill. kr • Særskilte tilskudd -25 mill. kr

58 Fylkesmannen i Buskerud Skjønnsrammen – kommunene Endringer innenfor den ekstraordinære skjønnsrammen for 2005: • Kompensasjonen reduseres fra 595 mill. kr (i 2004) til 298 mill. kr • 2005: siste år med ekstraordinært skjønn

59 Fylkesmannen i Buskerud Kommunesammenslutninger •Departementet har satt av 47 mill kr. •Samme nivå som for 2004 –Infrastruktur –Samferdselsprosjekter –Dekning av engangskostnader

60 Fylkesmannen i Buskerud Særskilte tilskudd 2005 •Særskilte tilskudd 2004: –Språkdeling 21,0 mill. kr –Ullensaker og Nannestad 51,1 mill. kr –Åmot 6,0 mill. kr –Elverum 2,0 mill. kr –Mandal 1,6 mill. kr –Vestre Toten 1,7 mill. kr –Seljord 0,1 mill. kr –Årdal (8,0 mill. kr)

61 Fylkesmannen i Buskerud Ufordelt skjønn

62 Fylkesmannen i Buskerud Ufordelt skjønn

63 Fylkesmannen i Buskerud

64

65 Barnehager

66 Fylkesmannen i Buskerud Et bilde av barnehagesektoren per august 2004: •Stor kapasitetsvekst •Stor søkning •Endringer i oppholdstidsstruktur (overgang fra deltid til heltid) •Resultat: Til tross for høyt utbyggingstempo tar det lengre tid enn forventet å nå full behovsdekning

67 Fylkesmannen i Buskerud Barnehageplass til alle som ønsker det •Regjeringens viktigste mål i barnehagepolitikken •Resultat: Prioriterer utbygging framfor lavere foreldrebetaling nå –Dette er i tråd med barnehageforliket •Videreføring og utvidelse av sterke statlige utbyggingsvirkemidler

68 Fylkesmannen i Buskerud Konsekvenser for statsbudsjettet for 2005 (1) 1.Sterke statlige virkemidler videreføres/styrkes –Driftstilskuddet prisjusteres –Investeringstilskuddet videreføres –Skjønnsmidlene økes (helårseffekt av midlene som blir utbetalt i 2004, kompensasjon for forskriften om likeverdig behandling, samt drift av nye plasser som tas i bruk i 2005) –Departementets informasjons- og veiledningsvirksomhet fortsetter

69 Fylkesmannen i Buskerud Konsekvenser for statsbudsjettet for 2005 (2) 2.Videre innfasing av økonomisk likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager •Kostnadsdekningsprinsippet videreføres. I tillegg skal tilskuddet til ikke-kommunale barnehager utgjøre min. 85 % av kommunens tilskudd til tilsvarende kommunale barnehager. 3.Den resterende utbyggingen for å nå full dekning fordeles over to år. Måltallet for 2005 settes til 9000 barn. 3.Maksimalpris trinn 2 utsettes

70 Fylkesmannen i Buskerud Grunnlagsdata for beregning av oppgavekorrigert vekst i frie inntekter 2004-2005 OBS: inneholder ikke ufordelt skjønn

71 Fylkesmannen i Buskerud Grunnlagsdata for beregning av oppgavekorrigert vekst i frie inntekter 2004-2005 OBS: inneholder ikke ufordelt skjønn


Laste ned ppt "Fylkesmannen i Buskerud Statsbudsjettet 2005. Fylkesmannen i Buskerud Hovedprioriteringer i kommune opplegget 2005 •Realvekst i kommunesektorens samlede."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google