Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Www.frambu.no Ernæringsutfordringer ved Nevronal Ceroid Lipofuscinose Gro Trae Klinisk ernæringsfysiolog Frambu, 18.01.12.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Www.frambu.no Ernæringsutfordringer ved Nevronal Ceroid Lipofuscinose Gro Trae Klinisk ernæringsfysiolog Frambu, 18.01.12."— Utskrift av presentasjonen:

1 Ernæringsutfordringer ved Nevronal Ceroid Lipofuscinose Gro Trae Klinisk ernæringsfysiolog Frambu,

2 Agenda •Vektsituasjon og vektutvikling •Spise-, tygge- og svelgvansker •Konsistenstilpasning •Berikning •Når eget inntak av mat ikke lenger er nok

3 Vektvurdering •Body mass index, BMI •Måler og kategoriserer forholdet mellom høyde og kroppsvekt •Tar ikke hensyn til kroppssammensetning •BMI = vekt (kg) høyde 2 (m) •Undervekt BMI <18.5 •Normalvekt BMI 18.5 – 24,9 •Overvekt BMI 25 – 29,9 •Fedme BMI >30 –Klasse I BMI 30-34,9 –Klasse II BMI 35-39,9 –Klasse III BMI >40

4 BMI-skala

5 Følg vektutviklingen! •Nøyaktig høydemåling •Regelmessig veiing, f.eks 1 gang pr 14.dag •Tiltak må settes inn tidlig nok – forebygge heller enn å gjøre tiltak når problemet er oppstått •Høyde og vekt er nødvendig for helsepersonell som skal vurdere energiinntak •Obs! En overvektig person kan også være underernært!

6 Spise-, tygge- og svelgvansker

7 Over 40 muskler involvert i tygge- og svelgeprosessen Lepper Kjeve Kinn Tunge Svelg Spiserør Lukkemuskel Finjustert muskelsamspill

8 Normal svelgfunksjon •Peroral fase –Sansepåvirkning før inntak av mat – syn, lukt.. –Vekker appetitt og øker spyttsekresjon •Oral fase –Tygging til passe konsistens, forming av matklumper som føres bakover, ender med svelgrefleks •Faryngal fase –Svelgfasen, stenging av passasje mellom nese og munn, strupe og luftrør •Øsofagal fase –Muskelsammentrekning i spiserøret som fører maten ned til svelget sammen med tyngdekraften

9 Mulige funksjonsproblemer •Dårlig leppefunksjon – søler •Dårlig tungefunksjon – vanskelig å tygge og forme maten, og skyve bolus bakover mot svelget •Vanskelig å sette i gang svelgingen – forsinket refleks •Dårlig lukke til luftveiene •Svake constrictorer – vansker med å føre maten nedover i svelget •Vansker med å åpne spiserøret

10 Dysfagi = svelgvansker •Oppstår ofte ved nevromuskulære sykdommer •Ingen sykdom i seg selv, men symptom som følger av andre tilstander eller sykdommer •Må vri/strekke seg, drikke eller annet for å få i seg maten •Vanskelig å initiere svelgingen – kommer ikke i gang •Globusfølelse – følelse av at maten hoper seg opp og ikke kommer videre

11 Varselsignaler •Vansker med å åpne/lukke munnen •Vansker med leppelukke •Lekkasje av mat/drikke fra munnen •Hamstring av mat/drikke mellom leppene og tennene, under tungen eller oppe i ganen •Langsom tygging/bearbeiding av mat •Mat/drikke kommer ut av nesen •Overdrevne tungebevegelser •Forlenget tid fra pas slutter å tygge til svelgingen begynner: væske over 3 sek. og fast føde over 10 sek.

12 Varselsignaler forts. •Manglende eller ingen heving/senking av tungebenet og strupehodet •Hosting/kremting før, under eller etter svelging •Følelsen av at maten sitter fast i halsen •Endring i pustemønsteret •Oppgulping av mat under, eller etter måltidet (refluks) •Smerter i brystregionen under eller etter måltidet •Hyppige pneumonier

13 Mulige konsekvenser •Vekttap/muskeltap •Underernæring/feilernæring •Dehydrering •Frykt for spisesituasjon –Lavere næringsinntak –Mister måltidshyggen –Isolering •Aversjon mot visse matvarer •Forverring av tilstand – andre komplikasjoner

14 Aspirasjon •Mat/drikke går over i luftveiene –Epiglottis stenger ikke av effektivt •Kjennetegn –hosting –økt slimproduksjon –endret stemmekvalitet –forandring i pustemønster etter svelging –tårer –feber •Obs! Stille aspirasjon!

15 Utredning •Utredning vha videofluoroskopi –Røntgenfilming av svelgeprosessen •Avdekker forekomst av aspirasjon ved ulike konsistensnivåer •Utføres av logoped på sykehus

16

17 Konsistenstilpasning •Strukturmodifisering •Ofte nødvendig ved dysfagi •Må tilpasses ut fra tilstand

18 Konsistensnivåer Drikke 1: Tynn drikke 2: Næringsdrikkonsistens 3: Kefirkonsistens 4: Yoghurtkonsistens 5: Gelékonsistens 6: 0 per os Mat 1: Normalkost 2: Lettygget kost 3: Moset mat 4: Geleringskost 5: 0 per os

19 Fortykning av mat og drikke NutriciaNestlé Nutrition

20 Unngå mat som ”faller fra hverandre” • Stekt kjøttdeig • Tørt, smulete brød • Kjeks • Ren ris uten saus • Erter • Mais • Hakket frukt/ grønnsaker • Nøtter • Mandler • …….

21 Unngå mat som kleber • Peanøttsmør • Loff eller hveteboller • Potetmos • Brunost • Kokte bønner • Bananer • Roast-beef • ……..

22 Geleringskost Biff Medisterkaker RotgrønnsakBrokkoli Gulrot Ris

23 Lavt energiinntak 1.Optimalisere kosten -Små, hyppige måltider -Næringstett kost 2.Berike den vanlige kosten -Smør, fløte, egg, ost, olje -Næringspulver/næringsdrikker 3.Enteral ernæring

24 Nestlé Nutrition Nutricia Berikning med glukosepolymerer •Kan tilsettes i mat og drikke •Endrer ikke konsistens eller smak •Gir kun karbohydrater

25 Nestlé Nutrition Nutricia Fullverdige berikningspulver •Kan blandes i vann eller melk, eller tilsettes i maten •Fullverdig, inneholder alle næringsstoffer, vitaminer og mineraler •Finnes i smakene vanilje, sjokolade, jordbær og nøytral

26 I tillegg til maten.. •Tilrettelegging av måltidet –Informasjon –Ro –Nok tid – men max 30 min pr måltid •Riktig sittestilling –Optimalt: vanlig stol/bord –Symmetrisk –Lett fremoverbøyd hode •Riktig spiseteknikk –Små biter/slurker –Ikke blande mat/drikke –Tom munn før ny bit

27 Hva er et måltid?

28 Dette? Kilokalorier Ernæring Karbohydrater Energi Protein Muskelbygging Fett

29 Dette? Sosialt Kultur Tradisjoner Minner Sanseopplevelse Lukter Hygge Selskap

30 Tenk på.. •Mating vs. samspising –Felles meningsskapende handling •Ved tap av sanser – forsterk de gjenværende –Uten syn – husk det taktile! –Hånd og munn henger sammen •Hva skjer etter måltidet? –”Ventemodus”, eller forlater bordet •Hvordan ser/høres vi ut? –Smilende, bekymret..

31 Når eget inntak av mat og drikke ikke lenger er nok....hva da?

32 Ernæringstrappen

33 Årsaker •Spisingen blir for strevsom –Tar for lang tid –Orker ikke –Ønsker ikke •Aspirasjon blir et økende problem •Vekten går ned uansett tiltak med kosten

34 Enteral ernæring = spising via tarmen •Ved store svelgevansker eller behov for supplering ved lavt energiinntak •Nevrologiske sykdommer er en indikasjon på EE •Nasogastrisk sonde eller perkutan endoskopisk gastrostomi (PEG) –PEG bør vurderes om man ser et behov som strekker seg ut over 8 uker –Fortynnet mat eller sondemat føres direkte inn i magesekken

35 Enteral ernæring = terskel! •Beskrives som en svært stor psykisk påkjenning for familien –”Det er ikke bare å sette inn en knapp, selv om kirurgen sier det er en enkel og ufarlig prosedyre” •Krever grundig gjennomtenkning før man tar en beslutning - etiske hensyn en skal ta stilling til

36 Fordeler med enteral ernæring •Trygg tilførsel av energi og næringsstoffer •Man kan spise det man ønsker/klarer og supplere med sondemat •Mer tid til andre lystbetonte aktiviteter •Mindre matpress og stress/frustrasjon

37 Ulemper med enteral ernæring •Komplikasjoner med sonden •Magesmerter •Kvalme •Forstoppelse •Diaré

38 Sondeernæring •Kan være vanlig mat som moses og tynnes •Kan være kommersielle sondematløsninger •Det finnes sondematløsninger som er tilpasset mange ulike behov –Allergier/intoleranser –Med/uten fiber –Økt energibehov –Malabsorpsjon –Andre..

39 Sonderegimer •Kontinuerlig –Til svært syke, gi kontinuerlig sondemat i t –Fra 25 ml/t til maks 150 ml/t •Periodevis –Periodisk tilførsel på 1-3 timer, 4-5 g/døgnet –Gir økt fleksibilitet –Hastighet tilpasses toleranse og tid til rådighet •Bolus –Maten gis i porsjoner som ved et normalt måltidsmønster – ml ila min i et gitt antall måltid for å nå behovet

40 Tilførsel og toleranse •Starte opp svært forsiktig, langsom tilførsel –Øke mengden til ønsket mengde oppnås •Ved kvalme/ubehag/diaré – forsøk langsommere tilførsel over lengre tid –Ved store utfordringer kan mer hydrolyserte typer sondemat forsøkes •Pass på at sondematen har rett temperatur

41 Oppfølging og råd •Lege og klinisk ernæringsfysiolog –Følg vekt og grad av toleranse •Foreldreforum:


Laste ned ppt "Www.frambu.no Ernæringsutfordringer ved Nevronal Ceroid Lipofuscinose Gro Trae Klinisk ernæringsfysiolog Frambu, 18.01.12."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google