Dysfagi Et spennende fagområde En tverrfaglig utfordring

Presentasjon om: "Dysfagi Et spennende fagområde En tverrfaglig utfordring"— Utskrift av presentasjonen:

1 Dysfagi Et spennende fagområde En tverrfaglig utfordring
Hvor mange vakre tanker kan ikke komme av et godt måltid. (Etienne Ray)

2 Evnen til å spise er livsviktig for mennesker.
Mat og drikke ernærer kroppen samtidig som det er en av de viktigste aspektene i vårt sosiale liv. Svelgproblemer får derfor store konsekvenser for fysisk og psykisk velvære. (Det å spise er et av de fire formålene ved livet. Hva de tre andre går ut på har jeg ikke funnet ut av enda. )

3 Normal svelging Svelgprosessens faser Preoral fase Oral fase
Faryngal fase Øsofagal fase Og en annen viktig komponent ved svelging: Salivproduksjon. Successful transfer of a food bolus from the oral cavity into the esophagus requires the mixing of the bolus with saliva. Saliva lubrucates and dilutes the bolus to a consistency proper for swallowing. Forberedelse til å spise Lukt , se maten – glede seg til noe godt Forskjellig hvor lang tid som brukes i forhold til forskellige konsisteneser Drikke 1-2 sek Muffin sek Eple sek Burger 10 – 4 sek Faryngal fase 1 til 1.5 sek Delikat mat bidrar til å vekke appetitt forbereder seg til å spise oral fase – viljestyrt Forbereder maten til å svelges , tygger , smaker på , former maten til en bolus (klump) Viljestyrt (tygge tyggegummi så lenge en ønsker) Maten flyttes bakover og rører ved ganebuene 1(sek) Bløt gane løftes, strupelokket lukkes, stemmebåndene lukkes

4 Definisjon: Vansker med å svelge, det vil si forflytte spytt, mat og drikke eller medisin fra munn til magesekk. Per Svensson (svensk logoped) Forekomst: Slag % Hodeskader Hjermestammeskader ØNH

5 årsaker Dysfagi – ikke en sykdom i seg selv – følgetilstand til annen sykdom Hjerneslag Hodeskade Hjernesvulst Parkinsons sykdom MS ALS Senil demens Polio Aids Kreftsykdommer (eks. ØNH-området)/stråleskader CP Sjøgrens syndrom Legemidler (eks. munntørrhet) Trakealkanyler vansker med tungebensbevegelser Etter fylte 50 år - svært vanlig!!

6 Indikasjoner Fasialisparese Sikling/dårlig kontroll av spytt
Mat/drikke kommer ut av munnen Manglende leppelukke Langsom tygging Tar lang tid å svelge Hamstring Hoste Gurglete stemme Lungebetennelse Følelse av at noe sitter fast

7 Klinisk vurdering Språk/tale (afasi/dysartri/apraksi) Oral motorikk
Ansikts-symetri Lepper/kjeve/tunge/kinn Bløte gane Observere spontane svelginger Svelge på kommando Utprøving med vann/evt. fortykket drikke

8 Vurdering ”Bedside” /svelgtester Røntgenundersøkelse/svelgrøntgen/
flouroskopi / (MBs)modified barium swallow FEES – Fiberoptic Endoscopic Evaluation of Swallowing (i Sverige kalt FUS) Fordeler og ulemper Bedside Vanntest Akuttsituasjon Fordeler og ulemoer med de forskjellige metoder

9 Penetrasjon ( over stemmebåndsnivå) Aspirasjon
Før/under og etter svelging Stille aspirering ( vanskelig å observere) Før: Manglende eller forsinket refleks Under: nedsatt løfte av larynx strupelokket tetter ikke godt nok ELiiger igjen i val og sinus p. Av slagpas. Opp til 80 % av slag pt oppgir fritidsaktiviteter etter slag

10 tiltak Posisjonering sittestilling hodestilling bolus-størrlse
Diett-modifisering Oralmotorisk trening Teknikker forskjellige ”svelg-måter” Alternative ernæringsmåter

11 Sittetestilling Pasienten bør , så sant det er mulig, sitte i stol /rullestol (evt .knekkseng) Tilstrebe en så ”normal” stilling bruk puter til å støtte opp med Formål: å ha en god hodeposisjon som mulig for å oppnå godt leppelukke lette bolustransport lettere å endre hodeposisjon (eksempelvis å ha mulighet til å dreie hodet (mot dårlig side) Kompromisser Praktiske muligheter Eksempel Torgersen , ilse

12 spisesituasjonen Sittestilling Rolig atmosfære (- radio/TV )
Ikke snakk med mat i munnen (obs. til den som er tilstede også) Tilpasset mengde ( egnet bestikk) Konsistens BRUK GOD TID Munnstell sitt oppe en stund etter måltid

13 Tilrettelegging av mat
Konsistenstilpassing av maten Små måltider Beriking av mat Næringstilskudd /næringsdrikker Dette er ernæringsfysiolog-arbeid

14 Svelge/spisefunksjon påvirkes av
Våkenhet Nevrologisk/kognitiv funksjon bevissthet initiering regulering apraksi neglekt synsfeltutfall tannstatus

15 UNDESØKELSER Kliniske svelgtester
Svelg-røntgen (videofluoroskopi) modified barium swallow Fiberendoskopi Øre-nese-hals lege

16 PEG-ernært pasient bør vurderes ved mellomrom.
Dersom en pasient kan svelge, bør det vurderes nøye om det skal legges en PEG (dårlig med tid er ingen god indikasjon eller begrunnelse for bruk av PEG) PEG-ernært pasient bør vurderes ved mellomrom. Selv om en pasient vurderes til 0 pr.os bør det sørges for mulighet til smak i tilpassede mengder. Ved seponering av sonde: behov for ny vurdering tilpasset kost trening Pasienter som har fått PEG blir ofte stående på dette uten at det følges opp. Ideelt bør alle pasientenr utredes før PEG. Lettvindt. Men også redsel for å prøve.

17 Normale forandringer/variasjoner med alder
Nedsatt følelse for lukt og smak Nedsatt følelse av tørst Drikker mindre Tygger lenger Lengre tid å fullføre oral fase Nedsatt evne til å flytte maten bakover Vanskeligere å drikke av sugerør Senere utløsing av svelgrefleks Lengre tid å forflytte bolus i spiserøret Tounge driving force Suction pressure during straw drinking

18 Nivåinndeling Alvorlige svelgvansker:
Sonde/Peg /intavenøst 0 pr os Utprøving av spesialtrenet personell Moderate til alvorlige svelgvansker: Primært vi alternative metoder begrenset –varierende resultat med inntak pr.os Overvåking i spisesituasjon. Moderate vansker: Pasienten prøver ernæring pr.os –tilpasset diett etter bestemte forholdsregler. Trenger tett oppfølging i spisesituasjon Spesialtrenet personell arbeider videre med å bedre svelgfunksjon og kosttilpasning

19 Lette til moderate svelgvansker:
Pasienten får mat tilpasset svelgvanskene Kan ha problemer med tynn drikke og fast føde Personalet følger opp pasienten i spisesituasjon Lette svelgvansker: Pasienten får vanlig mat med noen restriksjoner Han må bruke spesielle teknikker eller prosedyrer for å kunne svelge føde for å få dekket ernæringsbehovet Trenger ikke tett oppfølging i spisesituasjonen Minimale svelgvansker: Spiser vanlig mat uten restriksjoner Trenger ikke tilsyn i spisesituasjonen Hoster noen ganger av tynn drikke eller fast føde Normal svelgfunksjon: Spiser og drikker alle konsistenser Kilde: DYSFAGI 1997

20 Å sørge for at mennesker med svelgvansker får dekket behovet for mat og drikke
TAR TID OG OMTANKE En utfordrende og viktig oppgave - og ikke minst spennende.

21 Svårt att äta länkar till ökad kunskap
Ett interaktivt utbildningsprogram för personal innom äldeomsorg Logoped Eva Sandin Info.stockholm.se

22 Litteratur: K. Dikeman/m. Kazandjian Susan Langmore
Endiskopic Evalation and treatment of swallowing disorder K. Dikeman/m. Kazandjian Communication and swallowing management of trachestomised and ventilator dependent adults Helen Stensvold/liv Utne DYSFAGI Jerylyn Logeman: Evaluation and treatment of Swalloweing Disorders Ulie A Y cichero/Bruce EMurdoch: DYSPHAGIA Foundation, Theory and Practice Adrienne L. Perlmann/k. Schultsze-Delrieu: Deglutation and its Disorders

23 Etter et godt måltid kan man tilgi alle, selv sine slektninger.
Oscar Wilde