Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Sykehjemmenes rolle i samhandlingsreformen - fokus på kvalitet og pasientsikkerhet NSF – Fagkonferanse 2014 Kathrine Cappelen Institutt for helsefag –

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Sykehjemmenes rolle i samhandlingsreformen - fokus på kvalitet og pasientsikkerhet NSF – Fagkonferanse 2014 Kathrine Cappelen Institutt for helsefag –"— Utskrift av presentasjonen:

1 Sykehjemmenes rolle i samhandlingsreformen - fokus på kvalitet og pasientsikkerhet NSF – Fagkonferanse 2014 Kathrine Cappelen Institutt for helsefag – Senter for omsorgsforskning Sør

2 Interessen for pasientsikkerhet •Oppvokst med sikkerhet og ”sjekklister” •Erfaringer som nyutdannet sykepleier og med nyutdannede •Erfaringer fra sykehjem •Erfaringer som pårørende •Erfaringer fra Rikshospitalet (bla. Skadeutvalg, klagesaker, tilsynssaker) •Opptatt av sykehjemmenes viktige rolle og at pasienter på sykehjem ofte ”ikke kan si ifra selv”… …og ikke minst, erfaringer viser at så mange uhell og komplikasjoner kunne vært unngått!! Kathrine Cappelen HiT 20142

3 Noen stikkord : •Samhandlingsreformen og sykehjemmenes rolle - sykepleietjenestens viktige rolle •Pasientsikkerhet •Sikkerhetskultur og ledelse •Kort om prosjektet «Pasientsikkerhet i sykehjem» 3Kathrine Cappelen HiT 2014

4 Samhandlingsreformen og sykehjemmenes rolle 4

5 Bakgrunn : Hva er samhandlingsreformen? Kilde: Samhandlingsreformen i kortversjon/illustrasjon: ndla.no •«Viser vei framover. Gir helsetjenesten ny retning. •Forebygge framfor bare å reparere •Tidlig innsats framfor sen innsats •Få ulike ledd i helsetjenesten til å jobbe bedre sammen •Flytte tjenester nærmere der folk bor •Flere oppgaver til kommunene og penger til å utføre dem. •Samle spesialiserte fagmiljøer som er sterke nok •Bedre for pasientene - sterkere brukermedvirkning» Kathrine Cappelen HiT 20145

6 Bakgrunn: Hvordan skal vi få det til? Kilde: Samhandlingsreformen i kortversjon •«Ny folkehelselov styrker kommunenes ansvar for forebygging og helsefremmende arbeid i alle samfunnssektorer. •Ny felles lov for helse- og omsorgstjenesten i kommunene. •Én felles lov samler kommunenes plikter. Og det blir ett sted å klage – hos Fylkesmannen. •Plikt for kommuner og sykehus til å samarbeide. Kvalitet skal måles bedre. •Pasienter og brukere får et tilbud som er lettere å forholde seg til, og som henger bedre sammen.» Kathrine Cappelen HiT 20146

7 Samhandlingsreformen – sykehjemmenes rolle •Sykehjemmene er sentrale i gjennomføring av reformen •Et av målene med reformen er å redusere etterspørselen etter «unødvendige» spesialisthelsetjenester gjennom å overføre oppgaver knyttet til medisinsk behandling og sykepleie til kommunene •Kravene til pasientsikkerhet og kvalitet bør være de samme på alle nivå i helsetjenesten og i overgangen mellom nivåene 7Kathrine Cappelen HiT 2014

8 Øyeblikkelig hjelp i kommunene Illustrasjon:sykepleien.no •Kommunene skal sørge for tilbud om døgnopphold til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig helse- og omsorgshjelp. Lovbestemmelsen planlegges å tre i kraft fra •Kommunen har allerede en plikt ift. øyeblikkelig hjelp i henhold til den nye loven •Jmf. oppbyggingen av Distrikts- medisinske sentre Kathrine Cappelen HiT 20148

9 Økonomiske virkemidler •Økonomiske ressurser flyttes fra staten til kommunene. Det skal lønne seg å forebygge og bygge opp nye tjenester der folk bor •Kommunal medfinansiering av bestemte deler av spesialisthelsetjenesten •Betaling for utskrivningsklare pasienter •Finansiering av øyeblikkelig hjelp – akutt døgntilbud i kommunene Kathrine Cappelen HiT 20149

10 Sykehjemmene har viktige oppgaver og skal gi tilbud til pasientgrupper med mange og sammensatte lidelser •Langtidsavdelinger •Korttidsavdelinger / avlastning •Skjermet enhet •Forsterket skjermet enhet •Akutt/avklaring/ intermediærenhet •Rehabiliteringsenhet •Lindrende enhet 10Kathrine Cappelen HiT 2014

11 Sykepleietjenestens rolle i sykehjemmene •Utgjør en stor og viktig yrkesgruppe •Faglig ansvar knyttet til både system og pasienter •Innehar mange og viktig lederposisjoner - rollemodeller •Viktig samarbeidspartnere i tverrfaglig og tverretatlig samarbeid Sykepleiere er derfor sentrale premissleverandører og aktører i det viktige arbeidet med kvalitet og pasientsikkerhet i sykehjem 11Kathrine Cappelen HiT 2014

12 Sykepleiere: Syke eldre sendes raskere hjem «Annenhver sykepleier mener hjemmeboende eldre har fått et dårligere tilbud det siste halvannet året.» Aftenposten «Eldre skrives tidligere ut fra sykehus enn før med mer kompliserte sykdommer, og kommunene sender dem hjem til en hjemmesykepleie som føler at tidspresset øker. Sykepleierforbundet publiserer i dag en rapport om hvilke erfaringer sykepleiere som arbeider i hjemmesykepleien og sykehjem har med samhandlingsreformen.» Kathrine Cappelen HiT

13 Samhandlingsreformen Hvordan tar de kommunale helse- og omsorgstjenestene i mot det økte antall pasienter som skrives ut fra sykehusene? (NOVA Rapport 8/2013) Ansattes erfaringer med samhandlingsreformen •en undersøkelse blant sykepleiere som jobber i de kommunale helse- og omsorgstjenestene •kvalitative intervjuer og spørreundersøkelse 13Kathrine Cappelen HiT 2014

14 Litt om respondentene •Totalt 2372 har svart, derav 49% i hjemmesykepleien og 47 % i sykehjem fordelt på ulike avdelinger, 12% i omsorgsboliger/ bofellesskap •82% jobber på samme arbeidssted som før Samhandlingsreformen 14Kathrine Cappelen HiT 2014

15 Noen resultater: (NOVA Rapport 8/2013. s.33-37) Endringer i oppgaver: •Kompleksiteten i de sykepleiefaglige oppgavene har økt (91%) •Et stort flertall av sykepleierne gir uttrykk for at de har fått mer varierte og spennende oppgaver (74%), men at de har behov for opplæring og veiledning i utførelse av nye oppgaver (73%) Kompetansehevende tiltak i forbindelse med reformen: •32% oppgir at det er opprettet kontakttelefoner og/eller enheter i sykehus som ansatte i tjenesten/institusjonen kan henvende seg til •To av ti svarer at tjenesten/institusjonen har blitt kurset av sykehuspersonell og like mange har fått tilbud om videre- og eller etterutdanning •19% oppgir at ambulerende team fra sykehus har besøkt tjenesten •15% har hospitert på sykehus Kathrine Cappelen HiT

16 Nøkkeltall fra Helse Sørøst Endringer i antall liggedøgn døgnbehandling somatikk 2011 – 2012 – for hver måned og aggregert (www.helse-sorost/tertialrapporter) Kathrine Cappelen HiT

17 Nøkkeltall fra Helse Sørøst Månedlig utvikling i antall pasienter som sykehusene melder til kommunene som utskrivningsklare i 2011 – 2012 (www.helse-sorost/tertialrapporter) Kathrine Cappelen HiT

18 Pasientsikkerhet Kathrine Cappelen HiT

19 Pasientsikkerhet = fravær av uønskede hendelser •Pasientsikkerhet er vern mot unødig skade som følge av helsetjenestens ytelser eller mangel på ytelser. Det omfatter: -tiltak som reduserer risiko for skade påført personer av helsetjenesten -prosesser for å overvåke og analysere helsetjenestens resultater -tiltak for å identifisere nye risikoområder (Kunnskapssenteret – Nasjonal enhet for pasientsikkerhet) 19Kathrine Cappelen HiT 2014

20 Uønsket hendelse •Uønsket hendelse ; utilsiktet skade eller komplikasjon forårsaket av behandling eller pleie og ikke av pasientens sykdom (Aase, basert på Mogensen og Pedersen, 2003) 20Kathrine Cappelen HiT 2014

21 Pasientsikkerhet – et satsningsområde internasjonalt og nasjonalt •Pasientsikkerhetsarbeid i USA – Institute for Healthcare Improvement sitt arbeid (IHI) etablert i 1999 (To Err is Human) •WHO – Patient Safety Curriculum Guide (fokus på sammenhengen mellom utdanning og quality of care) •Pasientsikkerhetskampanjer i mange land – Danmarks rolle i Norden •Peter F Hjort, den norske pioneren •Forsvarlighetskravet /Internkontrollforskriften •«I trygge hender» Fra nasjonal kampanje – nasjonalt program - Kunnskapssenterets rolle •Økende fokus på sikkerhetskultur og læring •Pasientsikkerhet som tema i forskning 21Kathrine Cappelen HiT 2014

22 Litt om pasientsikkerhet og forskning •Agency of Healthcare Research and Quality (AHRQ) (one of twelve agencies within the US Department og Health and Care Services). Utviklingen av HSOPSC og NHSOPSC var ”sponset” av AHRQ •AHRQ - Survey on Patient Safety Culture (SOPS) user network •2nd Nordic Conference on Research in Patient Safety and Quality in Healthcare (København 6-7 mars 2012) •3rd Nordic Conference on Research in Patient Safety and Quality in Healthcare (Stavanger 2-4 oktober 2014) •Universitetet i Stavanger, eget programområde ”Quality and Safety in Health Care Systems”, ledet av prof. Karina Aase •Den årlige nasjonale pasientsikkerhetskonferansen. I år arrangeres den i Oslo den 8. og 9. september 2014 i samarbeid med KS (www.kunnskapsenteret.no)

23 Kvalitet og pasientsikkerhet Kathrine Cappelen HiT

24 Pasientsikkerhet og krav til forsvarlighet •”Pasientsikkerhet er relatert til kvalitet i helsetjenestene (quality of care), men de to begrepene er ikke synonyme. Pasientsikkerhet kan ses som en viktig del av kvalitet, men kvalitet omfatter også andre områder som for eksempel medisinsk effektivitet og pasienterfaring” (Aase, 2010) •Forskrift om internkontroll og krav om kvalitetsutvalg i helseforetakene •Et helserettslig hovedprinsipp at helsehjelpen skal være faglig forsvarlig •Faglig forsvarlighet innebærer krav til sikkerhet (Braut, 2010) Kathrine Cappelen HiT

25 Pasientsikkerhetskampanjen ”I trygge hender” «I trygge hender var en treårig kampanje som skal redusere pasientskader og forbedre pasientsikkerheten i Norge. I trygge hender gjennomføres i spesialist- og primærhelsetjenesten i perioden , på oppdrag fra Helse- og omsorgsministeren. Kampanjen hadde tre hovedmål: •Redusere pasientskader. •Bygge varige strukturer for pasientsikkerhet •Forbedre pasientsikkerhetskulturen i helsetjenesten» 25Kathrine Cappelen HiT 2014

26 Kampanjen i kommunehelsetjenesten Relevante innsatsområder: •Riktig legemiddelbruk i sykehjem •Samstemming av legemidler •Reduksjon av trykksår •Reduksjon av urinveisinfeksjoner i forbindelse med bruk av kateter •Reduksjon av fall i helseinstitusjoner Veileder for Ledelse av pasientsikkerhet primært rettet mot sykehus/spesialisthelsetjenesten ? 26Kathrine Cappelen HiT 2014

27 Pasientsikkerhetskampanjen – I trygge hender i Vestfold •Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Vestfold har vært pilot for innsatsområdet «Sikker legemiddelbehandling i sykehjem» v/ prosjektleder Vibeke Bostrøm •Læringsnettverk 27Kathrine Cappelen HiT 2014

28 Ny stortingsmelding ”Det er etablert et samarbeid mellom sentrene for omsorgsforskning og utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester i kommunene.” (s ) Behov for å styrke lederkompetansen i kvalitets- og sikkerhetsarbeid også hos ledere i den kommunale helse- og omsorgstjenesten 28Kathrine Cappelen HiT 2014

29 Fra pasientsikkerhetskampanje til nasjonalt pasientsikkerhetsprogram «Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet skal redusere pasientskader ved hjelp av målrettede tiltak i sykehus og i kommuner» Programmet har tre hovedmål: •Redusere pasientskader. •Bygge varige strukturer for pasientsikkerhet •Forbedre pasientsikkerhetskulturen i helsetjenesten. 29Kathrine Cappelen HiT 2014

30 Ledelse og sikkerhetskultur Kathrine Cappelen HiT

31 Sikkerhetskultur som plattform for sikkerhetsarbeid •Økende anerkjennelse for betydningen av å etablere/jobbe med sikkerhetskultur i helseorganisasjoner •IHI hevder at et av de første trinnene i arbeidet med pasientsikkerhet er å få ”et mål på ” sikkerhetskulturen i organisasjonen •Betydningen av å bygge opp under en kultur der helsearbeidere/medarbeidere er ”på vakt” i forhold til ”ting som kan gå galt” eller har en risiko, hvor man tør si ifra og ikke er engstelig for sanksjoner eller straff •Ledelsesforankring på alle nivåer – åpenhet ! Kathrine Cappelen HiT

32 Meld. St. 10 ( ) God kvalitet og trygge tjenester Kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgst jenesten •”Regjeringen har som mål at kvalitetsarbeidet i større grad enn i dag skal være en integrert del i ordinær virksomhet. Det handler om å utvikle en kultur for kvalitetsforbedring og læring ved å styrke kompetanse hos ledere og ansatte, forbedre og iverksette rutiner for å forebygge og lære av feil, og systematisk ta i bruk ny kunnskap, faglige retningslinjer, og annen kompetanse. Resultater på kvalitet skal måles og etterspørres av ledere på alle nivåer.” (s.79) 32Kathrine Cappelen HiT 2014

33 Noen «nøkkelfaktorer» av betydning for ledelse og utvikling av sikkerhetskultur •Øverste ledelses rolle (prioriteringer, strategier, oppfølging) •Lederstil (rollemodell, åpenhet, synlighet) •Å lære av feil – læring •Tilgjengelig ledelsesverktøy Relativt lite litteratur knyttet til ledelse – sikkerhetskultur og pasientsikkerhet i helsetjenesten! 33Kathrine Cappelen HiT 2014

34 Å lære av feil – kultur for læring •Avvikssystemer •Tilsynsrapporter – liten erfaringsoverføring mellom virksomheter og enheter •Behov for forbedringskunnskap •Ledelsesforankring vs. «ildsjeler» •Ledelsesressurser i sykehjem •Kompetanseheving i forhold til pasientsikkerhet 34Kathrine Cappelen HiT 2014

35 Kan vi lære av andre ? •I moderne luftfart regner man med tap av en passasjers liv per 10 millioner «flights», sammenlignet med ett «unødvendig dødsfall» for hver hundrede eller trehundrede sykehusinnleggelse. Concepts from aviation that could improve patient safety Lewis et. al (Hall 2006; Levinson 2010) 35Kathrine Cappelen HiT 2014

36 Noen eksempler fra luftfart som har relevans for helse (utdrag fra 15 punkter) •Sjekklister •«Teamtrening» – kommunikasjon •«Briefings» (før start med fokus på risikofaktorer) •«Minimums standarder/krav», for eksempel knyttet til kompetanse/personell (gjelder alltid, dvs. 24/7) •Standardisering (utstyr/IT-systemer osv.) •Fysisk utforming - design •«Black-box» - opptak av samtaler •Bruk av fornavn •Ansvar for opplæring og kompetanseheving •Meldesystemer – anonymitet – «ikke-straffende» (nestenulykker) Kilde: Lewis et al. (2011) Counterheroism, Common Knowledge and Ergonomics: Concepts from Aviation That Could Improve Patient Safety 36Kathrine Cappelen HiT 2014

37 Samhandling og kritiske overganger Forskningsprosjekt ved UiS; Laugaland forsker på overføringer av eldre pasienter mellom ulike helsetjenester i Norge; (Illustrasjon: Ingund Svendsen) Kathrine Cappelen HiT

38 Sårbarhetsfaktorer 1.Dokumentasjon og informasjonsoverføring 2.”Kunnskap om hverandre” 3.Pasientperspektivet – medvirkning og informasjon 4.Den eldre pasienten med sammensatte sykdommer 5.Antall overganger 6.Konteksten (organisering og spesialisering) Kilde: Forelesning, Aase, UiS (2013) 38Kathrine Cappelen HiT 2014

39 Eksempler på relevante FoU-prosjekter •”Trygg overføring fra sykehus” Utvikling, implementering og evaluering av tiltak for å sikre eldre, syke pasienter til den kommunale pleie og omsorgstjenesten Samarbeidspartnere •Haukeland universitetssykehus (HUS) Medisinsk avdeling, Høgskolen i Bergen (HiB) ved Institutt for Sykepleie og Senter for omsorgsforskning Vest, Haraldsplass diakonale høgskole (HDH) og Årstad bydel i Bergen Kommune(BK) html 39Kathrine Cappelen HiT 2014

40 Relevante FoU-prosjekter, forts. Eldre på flyttefot: overganger fra sykehus til kommunale pleie- og omsorgstjenenster (HiG/Senter for omsorgsforskning Øst v/prof. T.I Romøren, UiO, NOVA) Eldre på flyttefot - familiens rolle •Pårørendes roller og erfaringer når eldre pasienter utskrives fra sykehus til kommunale pleie- og omsorgstjenester. Dette doktorgradsprosjektet har fokus på pårørendes roller og erfaringer når eldre over 80 år blir skrevet ut fra sykehus til kommunale pleie- og omsorgstjenester. (UiO, HiG, NOVA, Sintef helse) •Studien er en del av prosjektet Eldre på flyttefot. 40Kathrine Cappelen HiT 2014

41 Forskning forts. •Forskningsprosjektet ”Quality and Safety in Elderly Health and Care Services”, Universitetet i Stavanger ved prof. Karina Aase •Regionalt kompetansesenter for eldremedisin og samhandling (SESAM) ”Sesam ble opprettet av Helse Vest i 2010 for å styrke samhandling, forskning og fagutvikling, nettverksbygging og undervisning innen fagfeltet eldremedisin. Eldremedisin omfatter fysiske, psykiske og sosiale forhold som kan oppstå i forbindelse med akutt sykdom, ved behandling av kroniske lidelser, rehabilitering og ved livets slutt”. 41Kathrine Cappelen HiT 2014

42 Kort om prosjektet Patient Safety in Nursing Homes 42

43 Prosjektet Pasientsikkerhet i sykehjem – hva er hensikten? •Å sette pasientsikkerhet i sykehjem på dagsorden i lys av Samhandlingsreformen og kvaliteten på den pleie- og omsorg som tilbys eldre •Å bidra til at kravene til pasientsikkerhet og kvalitet skal være de samme på alle nivå i helsetjenesten og i overgangen mellom nivåene Kathrine Cappelen HiT

44 Hvordan? •Gjennomføre spørreundersøkelse blant ansatte om pasientsikkerhet i sykehjem (sikkerhetskultur) •Gjenta målinger over tid •Eventuelt benytte det samme instrumentet til å evaluere effekten av intervensjoner rettet mot samhandling og pasientsikkerhet (før- og etter målinger) •Rekruttering av sykehjem har skjedd i nært samarbeid med Utviklingssentrene for sykehjem og ved å kontakte ansvarlige ledere i deltakende kommuner Kathrine Cappelen HiT

45 Målsetting og forskningsspørsmål Hovedmålet med prosjektet er å øke bevisstheten om pasientsikkerhet og kvalitet knyttet til omsorgen for eldre i sykehjem sett i sammenheng med implementeringen av Samhandlingsreformen og med særlig fokus på sikkerhetskultur 1.Oversettelse og validering av spørreskjemaet Nursing Home Survey on Patient Safety Culture (NHSOPSC) med sikte bruk i sykehjem i norske kommuner 2.Undersøke om gjennomføring av en slik spørreundersøkelse i seg selv påvirker sikkerhetskulturen 3.Gjennomføre to spørreundersøkelser med ca ett års mellomrom 4.Intervensjoner 5.Undersøke om «instrumentet» kan benyttes til å evaluere effekten av tiltak rettet mot å forbedre pasientsikkerheten 45Kathrine Cappelen HiT 2014

46 The Nursing Home Survey on Patient Safety Culture (NHSOPSC) - Sykehjemsversjonen •Utviklet som et svar på sykehjemmenes interesse for et tilsvarende instrument som var utviklet for sykehus •Setter fokus på sikkerhetskultur og spør om de ansattes mening om ulike forhold knyttet til pasientsikkerhet •Spørreundersøkelsen kan benyttes som: -som et (diagnostisk) verktøy for å måle status for pasientsikkerhetskulturen i sykehjemmet -som en intervensjon i seg selv for å øke bevisstheten knyttet til pasientsikkerhet -som et verktøy for å måle effekten av tiltak og -som en metode for å følge endringer i pasientsikkerhetskultur over tid (fritt oversatt) Kathrine Cappelen HiT

47 Ulike «dimensjoner» i spørreskjemaet 1.Teamarbeid 2.Bemanning 3.Følge prosedyrer 4.Opplæring og ferdigheter 5.Ikke straffende tilbakemelding på feil 6.Overganger 7.Tilbakemelding og kommunikasjon knyttet til uønskede hendelser 8.Kommunikasjon og åpenhet 9.Forventninger til “nærmeste leder” 10.Helhetsinntrykket av pasientsikkerhet 11.Ledelsesstøtte (“ansvarlig ledelse”) knyttet til pasientsikkerhet 12.Organisatorisk læring (Fritt oversatt) Kathrine Cappelen HiT

48 I tillegg inneholder spørreskjemaet Åtte bakgrunns spørsmål og to overordnede spørsmål: 1.Jeg kan fortelle til venner at dette er et trygt sykehjem for deres familiemedlem 2.Alt i alt, hvordan vurderer du beboeres sikkerhet i dette sykehjemmet? Kathrine Cappelen HiT

49 Samarbeidspartnere •Ph.D prosjektet inngår som en del av Universitetet i Stavangers forskningsprosjekt: “Quality and Safety in Elderly Health Care Services” under ledelse av prof. Karina Aase som også er hovedveileder •UiS har et eget programområde for forskning knyttet til : Kvalitet og sikkerhet i helsesystemer med samarbeidspartnere nasjonalt og internasjonalt. •Universitetet i Bergen (Hemil-senteret) ved biveilder/post.doc Anette Harris •Agency of Healthcare Research and Quality (AHRQ), US Department of Health and Human Services •Solvejg Kristensen, Danmark, European Society for Quality in Healthcare, Office for Quality Indicators – samarbeid/kontakt knyttet til dansk oversettelse •Biveilder ved HS er 1.amm. Solveig Hauge (tidligere hovedveilder) Kathrine Cappelen HiT

50 Peter F Hjort: En pioner i det norske arbeidet med pasientsikkerhet «Errare humanum est, sed perseverare diabolicum, et ignoscere est divinum Sitatet har blandet opprinnelse. De to første linjene stammer fra Cicero (106 – 43 f.Kr.), den tredje fra den engelske forfatter Alexander Pope (1688 – 1744). I norsk oversettelse: Det er menneskelig å feile, men djevelsk å fortsette å feile, og guddommelig å tilgi « Kilde: Hort, P.F (2000) Uheldige hendelser i helsetjenesten – forebygging og håndtering, Tidsskrift for Den norske legeforeningen, nr. 26 – 30 oktober 2000 Kronikk 50

51 Takk for oppmerksomheten ! Kathrine Cappelen HiT


Laste ned ppt "Sykehjemmenes rolle i samhandlingsreformen - fokus på kvalitet og pasientsikkerhet NSF – Fagkonferanse 2014 Kathrine Cappelen Institutt for helsefag –"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google