1 Kvalifikasjonsrammeverket Universitets- og høgskolepedagogenes rolle Marte Bratseth Johansen.

Presentasjon om: "1 Kvalifikasjonsrammeverket Universitets- og høgskolepedagogenes rolle Marte Bratseth Johansen."— Utskrift av presentasjonen:

1 1 Kvalifikasjonsrammeverket Universitets- og høgskolepedagogenes rolle Marte Bratseth Johansen

2 2 Kvalifikasjonsrammeverket Kvalifikasjonsrammeverket beskriver det læringsutbyttet det forventes at alle kandidater som har fullført utdanning på det aktuelle nivå skal ha ved endt utdanning. Læringsutbyttet for de tre hovednivåene i høyere utdanning – bachelor, master og ph.d - beskrives i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Vi skal utforme læringsmål for våre studier, beskrevet som læringsutbytte

3 3 Kvalifikasjonsrammeverket •Hensikt: –Sette hovedfokus på studentenes læringsutbytte –Lette planleggingen av utdanningsløp –Støtte utdanningsinstitusjonene i deres utvikling av studieprogrammer og kvalifikasjoner –Legge til rette for livslang læring –Gjøre kvalifikasjoner mer forståelig for andre utdanningsinstitusjoner og samfunnet generelt –Lette godkjenning over landegrensene (mobilitet) –Bidra til bedre oversikt over kompetanse

4 4 Disposisjon 1.Prosess ved NTNU 2.Utfordringer knyttet til KRV: hvordan kan vi bidra? 3.Eksempel 4.Muligheter/anbefalinger

5 5 Prosess ved NTNU •Implementeringsarbeidet ledes av Prorektor Berit Kjeldstad og Utdanningsutvalget (Prodekanene) •Startet med 2-3 pilotstudieprogrammer fra hvert fakultet •Prosesser ved fakultetene delegert til fakultetsledelse ved det enkelte fakultet

6 6 Målsetting med prosessen •En prosess med hensikt å uttrykke faglig identitet •Hva er utdanningens hensikt? •Hva kan en sivilingeniør, master i drama, lærer etc. fra NTNU •Klargjøring for oss selv, studenter, samfunnet rundt

7 7 Fokus •”Kan umulig skade….” •Ikke bite på det isntrumentelle agnet” •Muligheter for diskusjon/samtale etc om undervisning og læring

8 8 Målstyring av undervisning: Utfordringer

9 9 Utfordring 1: Detaljnivå/begrense læring? •Hvordan vi utformer målene har betydning for studentenes studiestrategier Abrandt Dahlgren, 2004

10 10 Utfordring 2: Sammenheng mellom læringsmål, undervisning og vurdering

11 11 Eksempel NTNU

12 12 Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse •Fagfellevurdering av læringsmål –Prosess –Læringsmål

13 13 Prosess •Dekan/prodekan tok initiativ i instituttledemøte •Fokus: dette er en faglig prosess! •Uniped: –Opplæring/veiledning av fakultetsadministrasjonen

14 14 Veiledning fak.adm •Basics om KRV •Utfordringer Målstyring av undervisning •Skrive læringsmål •Programdesign/emnedesign •Problemrettet veiledning •Bevisstgjøring av rolle •Prosessledelse

15 15 Erfaringer: skummelt «De som er med i gruppene fra seksjonens side synes dette er både spennende og litt skummelt»

16 16 Erfaringer: Prosess mer enn læringsmål «Vi brukte mest tid på å diskutere hvordan det arbeides med læringsmål. Noe mindre tid til direkte analyse av de konkrete læringsmålene»

17 17 Arbeidsmåte •Førveiledningsdokument utveksles mlm instituttene •Veiledningsmøte der man diskuterer, gir tilbakemelding •Etterarbeid

18 18 Erfaringer: Ulikt fokus «Kort oppsummert viste møtet av instituttene 1)Ikke tenker likt når det gjelder læringsmål 2)Ikke på langt nær har kommet like langt 3) Har forskjellig fokus 4)Ser at de trenger impulser og innspill fra hverandre 5) Trenger veiledning generelt 6) Stort sett ser positivt på prosessen»

19 19 Erfaringer: faglig egenart •«…begge parter hadde en faglig innfallsvinkel til arbeidet med læringsmål, det så ikke ut som om de opplevde det som en «administrativ øvelse». I begge leirer jobbet de med det som motivasjon at de skulle fange fagets egenart, og forankre dette i fagmiljøet»

20 20 Erfaringer: språkvask? «det viste seg at begge instituttene hadde startet læringsmålprosessen med å ta for seg læringsmålene som implisitt eller eksplisitt står i dagens studieplan. Min erfaring er at denne vinklingen gjør at fokuset glir over til språkvask…»

21 21 Erfaringer: tema •Diskusjonen i gruppa dreide seg rundt: –Læringsmål for hele mastergraden kontra læringsmål for hvert enkelt emne i graden. Hvor skal man begynne? –Hvordan skal læringsmålene måles? Hvordan kan for eksempel ferdigheter i muntlig presentasjon gjenspeiles? –Ved enheter som koordinerer flere studieprogram: Bør enhetene utforme en mal for hvordan læringsmålene skal presenteres?

22 22 Erfaringer: Oppsummert •Forarbeidet før møtene varierte •Alle opplevde møtene som nyttige •Adm. Syntes rollen som veileder/prosesstøtte var krevende (og skummel…) •Felles språk/begreper ble utviklet •Fagmiljøene må ta eierskap, definere prosess selv •De som hang litt etter opplevde prosessen som veldig nyttig 

23 23 Erfaringesseminar •For alle program/emneansvarlige på fakultetet –Innledning –Verdenscafe

24 24 Lese? Kennedy (2007) http://www.bologna.msmt.cz/files/learning-outcomes.pdf Sjekkliste: http://www.go2itech.org/HTML/TT06/toolkit/design/print/LearningOutcomes/CreatingLearningObj.doc Utredning Uhr: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/hoeringer/hoeringsdok/2007/horing-av-forslag-til- nasjonalt-kvalifik.html?id=476433 Course objectives and students' study strategies in computer engineering, psychology and physiotherapy: http://www.springerlink.com/content/u64771k826717201/ Lund universitet: http://www.ced.lu.se/upload/UCLU/publikationer/CED_rapport_finalLow.pdf Chris Rust: Improving student learning outcomes http://www.brookes.ac.uk/services/ocsld/books/improving_student_learning/learning_outcomes.h tml John Biggs (1999): Teaching for Quality Learning at University Roar Pettersen (2009): Kvalitetslæring i høyere utdanning Martes delicious profil: http://delicious.com/martjohhttp://delicious.com/martjoh