Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Møte med bydelseldrerådene 10. april 2014. Nytt pensjonistmagasin for Oslo.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Møte med bydelseldrerådene 10. april 2014. Nytt pensjonistmagasin for Oslo."— Utskrift av presentasjonen:

1 Møte med bydelseldrerådene 10. april 2014

2 Nytt pensjonistmagasin for Oslo

3 Etablering av Helsehus •Samhandlingsreformen har ført til at flere pasienter skrives tidligere ut fra sykehus, og trenger mer oppfølging i kommunen. •På sikt skal det etableres fire korttidssykehjem ulike steder i byen. •Vi samler fagmiljøet og håper folk blir fortere friske – derfor kaller jeg dette ”Helsehus” i stedet for korttidssykehjem. •Gjennom dette økes spesialiseringen og rehabiliteringstilbudet styrkes slik at pasienter kan bo hjemme lengst mulig. •Brukere vil kun treffe på og forholde seg til andre brukere i samme situasjon - det bedrer motivasjonen. •Det sentrale eldreråd deltar i prosjektgruppen.

4 Solvang Helsehus •Sykehjemsetaten har bestemt at Solvang sykehjem i Groruddalen skal bli det første korttidssykehjemmet. •Overgangen fra ordinært sykehjem til korttidssykehjem skal skje gradvis, og det skal tas hensyn til beboernes egne ønsker. •Det frie brukervalget for langtidsplasser opprettholdes. Ingen beboere med langtidsvedtak på Solvang sykehjem må flytte fra sykehjemmet uten at de selv ønsker det. •Beboere som flytter fra langtidsavdelingene ved Solvang sykehjem, gis forrang ved flytting til andre sykehjem. •Informasjon til berørte beboere, pårørende og ansatte har høy prioritet fremover.

5 «Bedre hverdagsliv på sykehjem» •Når pleien er på plass, er livet mer enn pleien. •Pilotprosjektet på fire sykehjem: Manglerudhjemmet, Sofienbergsenteret, Fagerborghjemmet og Økern sykehjem. •Vi skal ikke kopiere Nederlands modell, men vi skal se på prinsippene og ideene og oversette dem til vår kultur.

6 Velferdsteknologi Trygghets- og sikkerhetsteknologi skaper trygge rammer omkring enkeltindividets liv og mestring av egen helse. Trygghetsalarmer er den mest brukte løsningen i denne gruppen. Den kan utvides med varslings- og lokaliseringsteknologi og ulike former for sensorer. Kompensasjons- og velværeteknologi bistår når for eksempel hukommelsen blir dårligere eller ved fysisk funksjonssvikt. Dette omfatter også teknologi som gjør hverdagslivet enklere, som for eksempel styring av lys og varme. Teknologi for sosial kontakt bistår mennesker med å komme i kontakt med andre, som for eksempel nettbrett og videokommunikasjonsteknologi. Teknologi for behandling og pleie bidrar til at mennesker gis mulighet til å bedre mestre egen helse ved for eksempel kronisk lidelse. Automatisk måling av blodsukker eller blodtrykk er eksempler på slike teknologiske hjelpemidler.

7 Velferdsteknologi

8 Velferdsteknologi: Hva skjer i Oslo? •Det utarbeides en overordnet strategisk plan for både innovasjon og IKT. Seniormeldingen vil være førende for arbeidet. •Ved Kampen Omsorg+ med rundt 100 beboere er digitale nettbrett koblet til en sentral plattform tatt i bruk for å formidle informasjon til beboerne og lokal trygghetsalarm koblet til en husverttjeneste. Kampen Omsorg+ er en del av EU-prosjektet eSenior. •«Utvikling og implementering av velferdsteknologi i omsorgstjenestene». Bydelene St. Hanshaugen, Gamle Oslo, Grünerløkka og Sagene har fått prosjektmidler fra Helsedirektoratet. I bydel St. Hanshaugen pågår det et KOLS-prosjekt med medisindispensere. Bydelene tester også ut mobile trygghetsalarmer med GPS. •De siste fire årene har SYE hatt fokus på å implementere en moderne IKT-infrastruktur i sykehjem. Det er gjort et grundig arbeid i å definere, beskrive og implementere denne infrastrukturen. På mange beboerrom finnes det nå en interaktiv skjerm som beboere, ansatte og pårørende kan ta i bruk for tilgang til informasjon. •Et nytt system for PDA (smarttelefoner) skal tas i bruk ute i bydelene av hjemmetjenesten. Den nye smarttelefonen skal ha bedre funksjonalitet og færre feil. Målet med det nye systemet er blant annet å kunne få tilgang til mer informasjon ute hos bruker og bedre mulighet for dokumentasjon. •Anskaffelse av nye trygghetsalarmløsninger. Første trinn i en innovativ anskaffelsesprosess er gjennomført med innledende dialogkonferanse og videre dialog med leverandører om hva som kan leveres av ny teknologi og nye systemer.

9 Oslo i førersetet på smarthusteknologi Kampen Omsorg+ er et av studieobjektene i en kommende Masteroppgave innen arkitektur. Bygget omtales som et av verdens mest avanserte og fremtidsrettede med tanke på velferds- og smarthusteknologi.

10 Hverdagsrehabilitering Hverdagsrehabilitering er tidlig, tidsavgrenset rehabilitering, hvor opptrening i dagliglivets gjøremål skjer i brukerens hjem og nærmiljø. Målet er å forhindre at brukeren får et varig helse- og omsorgsbehov. Treningen utføres av hjemme- trenere under veiledning av ergoterapeuter, fysioterapeuter og sykepleiere.

11 Prosjekt om hverdagsrehabilitering •Pilotbydelene Søndre Nordstrand og Østensjø startet opp februar/mars 2014 •To bydeler, Gamle Oslo og St.Hanshaugen har allerede startet opp på egen hånd og vil inngå i prosjektet våren •Fem nye bydeler starter snart. •Bydel Grünerløkka er i gang med eget sidestilt prosjekt i hverdagsrehabilitering. •Vi må først bygge opp hverdagsrehabilitering og investere i det, for å kunne ta ned den ordinære hjemmetjenesten noe. •Men noen vil alltid måtte ha omfattende hjemmetjenester.

12 Effektmål - hverdagsrehabilitering Brukere Brukere bor hjemme og er selvstendige i hverdagslivets aktiviteter Brukere er mer delaktig i sin rehabilitering og opplever at de har innflytelse Pårørende Pårørende opplever at brukere mestrer hverdagen mer selvstendig enn tidligere Ansatte Ansatte har økt kompetanse på tverrfaglig samarbeid og samhandling, opplever økt trivsel og motivasjon, og ser resultater av ny arbeidsmåte Kommunen Det er utviklet prosesslikhet i tilbudet om hverdagsrehabilitering uavhengig hvor i kommunen man bor og Oslo kommune har oppnådd en mer effektiv ressursutnyttelse

13 Tordis på St.Hanshaugen •Tordis på 97 år bor på St.Hanshaugen. •Hun brakk lårhalsen og måtte opereres. •Etter dette var hun ganske passivisert. •Hun hadde 9,5 time med hjemmesykepleie i uken. •Etter aktiv hverdagsrehabilitering er hun nå nede i 30 minutter hver uke.

14 Oslo som aldersvennlig by •Oslo har søkt opptak i WHOs nettverk for aldersvennlige byer •Dette kommer til å prege Oslo på alle sektorer •Felles stikkord er: tilrettelegging, tilgjengelighet og universell utforming •Vi må ha en helhetlig forståelse rundt byutvikling, rundt det å bo og det å leve En aldersvennlig by er et inkluderende og tilgjengelig urbant miljø som fremmer aktiv aldring

15 Senior i Sentrum-uken 2014, uke 40: 29.september – 5. oktober * Markering av Demensdagen * Utdeling av priser * Rullatorløp i regi av Bydel St.Hanshaugen * Markering av den internasjonale eldredagen i Rådhuset


Laste ned ppt "Møte med bydelseldrerådene 10. april 2014. Nytt pensjonistmagasin for Oslo."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google