Likeverdige tjenester ved helsestasjoner i bydel Alna Rapporten: “For å jobbe her må en være interessert I folka som bor her ”. Helsesøstre og brukere.

Presentasjon om: "Likeverdige tjenester ved helsestasjoner i bydel Alna Rapporten: “For å jobbe her må en være interessert I folka som bor her ”. Helsesøstre og brukere."— Utskrift av presentasjonen:

1 Likeverdige tjenester ved helsestasjoner i bydel Alna Rapporten: “For å jobbe her må en være interessert I folka som bor her ”. Helsesøstre og brukere på tre helsestasjoner I Alna bydel.

2 Bakgrunn for undersøkelsen •EU: Promoting Equality in Public Services Progress programmet •BLI: Universell utforming og økt tilgjengelighet skal bidra til et universelt utformet samfunn. •LDO: 2011 Kampanje for å promotere likeverdige offentlige tjenester ved å rette oppmerksomhet mot de diskrimineringsgrunnlagene som er definert i lovverket: etnisitet, religion, kjønn, alder, seksuell orientering og nedsatt funksjonsevner •Helsestasjonstilbudet i Alna bydel: 46 603 innbyggere, 40-45% m. minoritetsbakgrunn fra 148 land.

3 Hva er problemet? •Tilbyr helsestasjonene i bydel Alna en likeverdig tjeneste til alle brukere? •Hva er likeverdsutfordringene i Alna når det gjelder dimensjoner som kjønn, etnisitet, funksjonsevne, seksuell orientering, alder? •Hvordan gjøre tjenestetilbudet mer likeverdig? •Hvordan evaluere om tjenestetilbudets er likeverdig?

4 LDOs retningslinjer for likeverdige tjenester med utgangspunkt I Håndbok for tjenesteytere •Likeverdige tjenester tar hensyn til at folk er forskjellige og tilrettelegger systemene og praksis etter menneskene de er til for •Ulikeverdige tjenester kan være et resultat av normering til en gjennomsnittsbruker som ikke representerer reelle brukere. •Bevissthet omkring den rådende ”normen” er en viktig del av likeverdsarbeidet.

5 Hvordan gikk vi fram? •Forberedelse. –Møter med LDO og helsestasjon med informasjon av prosjektet. –Innmelding til datatilsynet •Intervjuundersøkelsen –Helsesøstre – 14 indiv. Og 2 fokusgruppeintervju –Foreldre ca. 12 foreldreintervju hvorav 2 i gruppe –Dokumentanalysen – gjennomgang av infomateriell å helsestasjonene –Observasjon – noe observasjon på helsestasjon og i åpen barnehage •Spørreskjemaundersøkelsen –Til foreldre – kjønn, etnisitet, bruk, problem –Til skoleungdom – kjønn, etnisitet, bruk, problem

6 Fordeling, anerkjennelse og representasjon (N. Frazer) Hvordan skal man forstå likeverdighet– hva er en likeverdig tjeneste? –Hva er forskjellen på relevant og irrelevant forskjellsbehandling og positiv forskjellsbehandling? –Hva er forskjellen på like og likeverdige tjenester •Kritikk av mangfoldsbegrepet –Hva identifiseres som ”mangfold” og når trenger mangfold likeverdighet? Klasse? –Hvem konstrueres som forskjellige og hvorfor? –Hva er konsekvensene? –Funksjonsevne, etnisitet osv som relasjon •Nancy Frazers tre begrepet: Fordeling, anerkjennelse og representasjon

7 Den kvalitative undersøkelsen •Etnisitet /språk/klasse dominerer funnene •Strukturelle barrierer for likeverdig tjenesteyting –Tilgjengelighet, rekruttering, tid, tolkebruk, kompetanse – •Organisatoriske barrierer –Konsultasjonsformer, språk, standardiserte tester Kjønn, etnisitet, funksjonsevne etc? •Kulturelle barrierer hva betyr kulturell her? –Helsesøstrenes selvforståelse, Rådgivning og brukermedvirkning, Er likeverdige tjenester mulige? Fordommer og stereotypier fører ikke nødvendigvis til diskriminering Oppvekst i en norsk, feminin, heteroseksuell, ”funksjonsfrisk” kulturell kontekst

8 Spørreskjemaundersøkelsen •Lav svarprosent på foreldreundersøkelsen (78) men: –90% kvinner svarte. –Hovedvekten fornøyde brukere, ingen forskjell mht til etnisitet, –Noe flere svarere som ikke bruker norsk hjemme var noe misfornøyd med informasjon – skriftlig og muntlig –Flest Foreldre uten norsk hjemme hadde ikke blitt kjent med noen på helsestasjon –Flest var misfornøyd med Info/råd om amming og søvn ikke tilfredsstillende, •God svarprosent på skoleundersøkelsen (150 av 160), men: –Omtrent like mange gutter som jenter, 80% født i Norge - 57% mest norsk hjemme –19 % hadde oppsøkt helsesøster –Liten informasjon om tjenesten på skolen kan hemme tilgjengelighet –Fritak fra undervisningen for å gå til helsesøster kan hemme bruk –Ingen oppgav kjønnslemlestelse og tvangsekteskap som grunn – kan hemme bruk

9 Hva fant vi og hva fant vi ikke? •Fordeling, anerkjennelse og representasjon –Fordeling og anerkjennelse, men dårlig representasjon •Forholdet mellom fordeling og likeverdige tjenester –Hvis fattigdom fortolkes som etnisitet? •Det er først og fremst nasjonalitet/etnisitet som utløser anerkjennelse i Alna bydel, hvorfor? –Er kjønn og funksjonsnedsettelse ikke relevant som forskjell? –Er ikke helsestasjonen attraktiv for foreldre med nedsatt funksjonsevne? Hvorfor? •Helsestasjonene på Alna praktiserer langt på vei det som er kalt ”Multikulturalisme i praksis”

10 Hva kan gjøres? •Sørge for tilgjengelighet for ”alle” – fysisk, møteformer, tid •Være bevisst og arbeide for representasjon –Rekruttering som representerer mangfoldet •Være bevisst språklige barrierer: –bruke tolk, bruke tid, bruke hjelpemidler, flerspråklig info. •Styrke etterutdanning i likeverdig tjenesteyting i praksis – •Være bevisst om hvilken norm man arbeider etter og villighet til å stille spørsmål ved normens anvendbarhet –Likeverdig tjenestetilbud er en kontinuerlig prosess –Brukermedvirkning utvanning av rådgivningsfunksjonen? –Rådgivning, testing –Moralisering eller støtte?

11 Spørsmål til diskusjon •1) En mor kommer til deg og spør hva hun skal gjøre; barnet er 10 måneder gammelt og vil die flere ganger om natten, mor er utslitt og ekteskapet skranter. Hva råder du henne til? •Etter en måned kommer hun igjen og ber om råd situasjonen er akkurat den samme, hun orker ikke mer. Hva råder du henne til? •Hva gjør du tredje gang hun kommer med samme problem? •2) Far og mor kommer på helsestasjonen med barnet sitt, mor er ung, sjenert og snakker ikke norsk. Far har bodd lenge i Norge og snakker godt. Du foreslår å bruke tolk, men far avslår. Hva gjør du? •3) Mor i rullestol kommer på helsestasjon med barnet sitt, hun bærer barnet i sele, steller i fanget og stiller de samme spørsmålene som mødre flest om mat, søvn osv. Er funksjonsnedsettelsen hennes relevant i denne sammenhengen?