Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

1 Nye styringssystemer i skolesektoren – hva er konsekvensene? Innlegg på Velferdskonferansen 2010 Oslo Kongressenter, Oslo 13. – 14. september 2010 Gunn.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "1 Nye styringssystemer i skolesektoren – hva er konsekvensene? Innlegg på Velferdskonferansen 2010 Oslo Kongressenter, Oslo 13. – 14. september 2010 Gunn."— Utskrift av presentasjonen:

1 1 Nye styringssystemer i skolesektoren – hva er konsekvensene? Innlegg på Velferdskonferansen 2010 Oslo Kongressenter, Oslo 13. – 14. september 2010 Gunn Imsen, Pedagogisk institutt, NTNU, Trondheim

2 2 Litt historikk •Enhetsskolen – den røde tråden gjennom norsk skolepolitikk gjennom hele 1900-tallet –En skole for alle –Like muligheter til utdanning, uansett bosted, kjønn, evner og sosial og kulturell bakgrunn –Like god utdanning over alt. Likhet mht ressurser. –Retten til ulikhet –En inkluderende skole. Variert. Tilpasset elevenes evner og anlegg. Kilde: Telhaug, Alfred O. (1994). Utdanningspolitikken og enhetsskolen.

3 3 Historikk (forts.) •Norge har en tradisjon for sterk nasjonal styring med utdanningen. –Nasjonale reguleringer mht. styring og organisering –Nasjonale reguleringer mht. ressurser –Nasjonale læreplaner, relativt detaljerte mht. innhold –Moderate vurderingssystemer Kilde: Telhaug, Alfred Oftedal og Mediås, Odd Asbjørn (2003). Grunnskolen som nasjonsbygger. Fra statspietisme til nyliberalisme. •Tillit til lærerne og til skolene •På slutten av 1980-tallet: Omfattende negativ medieomtale av skolen og lærerutdanningen. Ga legitimitet for politikerne til å handle.

4 4 •”Norsk offentlig styringstradisjon forandres sjelden hurtig. Samtidig kan en si at når en ser det i et historisk perspektiv, har måten skoler styres på i Norge i løpet av 20 år endret seg så grunnleggende at dørene til den skolen som fantes i 1986, er lukket for godt.” Fra Gjert Langfeldt: ”Ansvar og kvalitet. Strategier for styring i skolen” (2008) side 41. •Hva har skjedd? Mye har skjedd - raskt

5 5 Desentralisering, delegering og målstyring •Utgangspunkt: Effektivisering av staten på 1980-tallet – for å bevare velferden. •Nyliberalistiske ideer med mer desentralisering, privatisering og markedstenkning. Kilde: Karlsen, Gustav E. (2006). Utdanning, styring og marked. Norsk utdanningspolitikk i et internasjonalt perspektiv. •Frikommuneforsøkene på 1980-tallet – eksperimentering med nye finansieringsmodeller. Rammet skolen hardt – slutt på systemet med rammetimetall.

6 6 Skolesektoren på 1990-tallet •Målstyring i skolesektoren fra 1991 – på papiret. •Ny kommunelov Ikke lenger kommunalt sjølstyre. Mer lokalt handlingsrom, men innenfor rammene av de nasjonale målene. Kilde: Bukve og Offerdal •”Frislipp” med hensyn til intern organisering i kommunene. Skolekompetanse på kommunalt nivå ble bygget ned. •Gudmund Hernes innførte et moderat målstyringssystem for elevenes læring. •Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen 1997: Den mest detaljerte og mest ambisiøse nasjonale læreplanen vi noensinne har hatt! •Evalueringssystemet i skolen: Langsom utvikling på 1990-tallet. •Norge har 430 kommuner, mange svært små. Store variasjoner i kommunenes og skolenes økonomi.

7 7 Endringer i folks kunnskap om individuelle rettigheter •Utdanning betraktes ikke lenger som et velferdsgode, men en rettighet for den enkelte elev •Økte krav til dokumentasjon – mer papirarbeid! •Lærerne bruker mer til på dokumentasjon enn på læreplanarbeid (8% vs. 6,9%). (Kilde: Tidsbrukutvalget Kunnskapsdepartementet.)

8 8 Den konservative koalisjonsregjeringen •Sterkere desentralisering og mer ansvar for skolen til kommunene og fylkeskommunene –Ansvar for etterutdanning av lærere og skoleledere –Ansvar for kvalitetssikringen i skolen –Adgang til å lage egne, kommunale læreplaner –Lønnsforhandlinger med lærerne •Friskoleloven: Økt adgang til å etablere private skoler •Skoleledernes kompetanse: Styrking av lederkompetansen og svekkelse av den pedagogiske kompetansen •Nye og friere klassedelingsregler •Skoleinformasjon på internett •Kilde: Telhaug, Alfred Oftedal (2005). Kunnskapsløftet – ny eller gammel skole?

9 9 Målstyringen styrkes •Nasjonale prøver, offentliggjøring av resultatene (senere dempet av de rødgrønne) •Nye, nasjonale læreplaner 2006: ”Kunnskapsløftet” •Færre innholdsanvisninger •Mål i atferdstermer (”kompetansemål”) •Mer vekt på grunnleggende ferdigheter, mindre på kunnskaper •Press i retning av målbar ”kompetanse”. •Det kvantifiserte kvalitetsbegrep: ”Mer” kunnskap •Kvantifisering av forestillingene om læring: ”Mer” læring

10 10 Progressiv pedagogikk i nyliberalismens favntak •Individualisert undervisning og tilpasset opplæring – et gammelt, elevvennlig pedagogisk prinsipp –Passer som hånd i hanske til nyliberalismens markedstenkning. –Nytt ideologisk grunnlag: Principal agent-teori og kundeorientering •Endring i skolen: Skolebasert utvikling innenfra og nedenfra, ikke nasjonale reformer utefra og ovenfra –Passer godt inn i konseptet med desentralisering og målstyring. –Større vekt på skoleledelse. –Kommunene styrer skolene og skolelederne gjennom ulike former for strategidokumenter, kontraktsystemer og vurderingsordninger –Slagord: Skolen som lærende organisasjon –Varierende handlingsrom for skolene! Kilde: Stortingsmelding nr. 30 ( ) Kultur for læring.

11 11 Drivkraft: The Open Method of Coordination •Et Europeisk rammeverk i utdaninningspolitikken (Lisboa- strategien) •Bygger på sammenligninger i forhold til felles mål. Bruk av indikatorer og ”benchmarking”. Eks.: PISA. •”Soft law” – ikke juridisk bindende for landene •Spiller på kollektive verdier som nasjonal ære og stolthet •Mediepresset fra PISA har vært større i Norge enn i mange andre land. •OMC har stor innflytelse i Norge! Kilde: For eksempel Gornitzka, Åse (2006). The Open Method of Coordination as practice - A watershed in European education policy? ARENA Working Paper no

12 12 Accountability •Avlegge regnskap og stå til ansvar for elevenes prestasjoner •Om ansvar: –Kommunene og fylkeskommunene har det juridiske ansvaret for opplæringen i Norge –Men: Lærere og skoleledere føler et tungt profesjonelt ansvar. Offentliggjøring av resultater og sammenligninger mellom skoler berører dem! –Markedsorientert ansvar: ”Brukere” som ønsker å bli holdt orientert om skolens kvalitet. Valuta for pengene. •Skoler og lærere må i større grad enn før legitimere sin virksomhet utad.

13 13 Konsekvenser for skolen •Teoretisering –Mer vekt på teoretiske fag i skolen og på grunnleggende ferdigheter. –Mindre tid til praktisk-estetiske fag. •Effektivisering: Krav om mer ”effektive” undervisningsformer –Tilbake til mer tradisjonell kateterundervisning. Mindre pedagogisk variasjon - uheldig med tanke på at skolen skal være inkluderende. –Press i retning av standardisert, evidensbasert praksis – ”What works”? •Økt vekt på individuelt tilpasset opplæring –I praksis: Mer vekt på skriftlige, individuelle aktiviteter. Lærebokstyrt.

14 14 •Tidstyveri: Mer vekt på administrative oppgaver og papirarbeid –Målformuleringer og strategidokumenter –Dokumentering av prosesser og resultater –Mindre tid til arbeid med undervisning og med elevene •”Fabrication” –For sterkt fokus på prøveresultater. ”Teaching to tests” –”Windowdressing”. Skolen blir et teater hvor vi bare ser ”frontstage”. Det virkelige livet ”backstage” får vi vite mindre om. •En tilstivnet skole som overstyres av ytre krav og mål i atferdstermer Konsekvenser(forts.)

15 15 Utfordringene i skolen •Høyt frafall i videregående skole •Økte kjønnsforskjeller •Økende sosiale forskjeller •Økende forskjeller mellom kommuner med hensyn til ressurser og kvalitet i skolen •Økende etnisk-kulturelle forskjeller

16 16 Vi må snu utviklingen om vi vil bevare prinsippet om en skole for alle •Sterkere nasjonal styring i ressursfordelingen til skolene •Kvalitetssikring og kompetanseutvikling må styres nasjonalt •Dropp alt unødvendig papirarbeid –Lokale læreplaner og strategidokumenter har mest seremoniell betydning. –I det praktiske planleggingsarbeidet bruker lærere to ting: lærebøker og de nasjonale læreplanene. Det holder! •Lærerutdanningen må styrkes •Gi skolen og lærerne den friheten de trenger for å utvikle en skole for dagens samfunn •Vi må ha tillit til lærerne!

17 17 Referanser •Bukve, O. og Offerdal, S. (2002). Kommunane og kommunelova. I Bukve, O. og Offerdal, A., Den nye kommunen. Kommunal organisering i endring. Oslo: Samlaget. Side •Gornitzka, Åse (2006). The Open Method of Coordination as practice - A watershed in European education policy? ARENA Working Paper no •Langfeldt, Gjert (2008). Ansvar og kvalitet. Strategier for styring i skolen. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. •Karlsen, Gustav E. (2006). Utdanning, styring og marked. Norsk utdanningspolitikk i et internasjonalt perspektiv. 2. utg. Oslo: Universitetsforlaget. •Kunnskapsdepartementet: Rapport fra tidsbrukutvalget. Desember •Stortingsmelding nr. 37 ( ) Om organisering og styring av utdanningssektoren. •Stortingsmelding nr. 30 ( ) Kultur for læring. •Telhaug, Alfred O. (1994). Utdanningspolitikken og enhetsskolen. Oslo: Didakta Norsk Forlag. •Telhaug, Alfred Oftedal og Mediås, Odd Asbjørn (2003). Grunnskolen som nasjonsbygger. Fra statspietisme til nyliberalisme. Oslo: Abstrakt forlag. •Telhaug, Alfred Oftedal (2005). Kunnskapsløftet – ny eller gammel skole? Oslo: Cappelen Akademisk Forlag.


Laste ned ppt "1 Nye styringssystemer i skolesektoren – hva er konsekvensene? Innlegg på Velferdskonferansen 2010 Oslo Kongressenter, Oslo 13. – 14. september 2010 Gunn."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google