Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Fellesprosjektet sett i perspektiv av internasjonale og nasjonale utviklingstrekk innen uh-sektoren RSA møte 21.05.2014 Universitetsdirektør Tor. A. Aagedal.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Fellesprosjektet sett i perspektiv av internasjonale og nasjonale utviklingstrekk innen uh-sektoren RSA møte 21.05.2014 Universitetsdirektør Tor. A. Aagedal."— Utskrift av presentasjonen:

1 Fellesprosjektet sett i perspektiv av internasjonale og nasjonale utviklingstrekk innen uh-sektoren RSA møte Universitetsdirektør Tor. A. Aagedal

2 Internasjonale utviklingstrekk • Utdanning og forskning avgjørende i globale kunnskapsøkonomier • Sterk satsing på utdanning og forskning i de voksende økonomier (Brasil, India, Indonesia, Kina, Sør-Korea) • Satsing på eliteuniversiteter og de beste «hoder» • Mer forskningsfinansieringen konkurranseutsettes (privat/offentlig), programfokus, EU Horisont 2020 • Strukturendringer: Sverige, Danmark, Finland • Digitaliseringen revolusjonerer uh-sektoren 2RSA møte

3 Hva kjennetegner den digitale revolusjonen ? • Er global - stopper ikke ved landegrenser • Avstands og nærhetsbegrepet endres • Effektiviserer arbeidsprosesser – både i produksjon og tjenesteyting • Påvirker alle deler av samfunnet – og endrer hele samfunnsutviklingen • Ekstrem kostnadseffektiv - og med synkende grensekostnader • Endrer samfunnets ressursallokering Kunnskapsmonopoler faller og uh-institusjoner tilhører ikke lenger en skjermet virksomhet 3RSA møte

4 4 • I 2015 stopper veksten i aldersgruppen under 25 år • I 2020 stopper veksten i aldersgruppen under 30 år (kilde: SSB – alternativ MMMM ) Veksten i ungdomskullene stopper opp RSA møte

5 UH institusjoner ”nye” utfordring: bidra til regional næringsutvikling og innovasjon i offentlig virksomhet • Bidra med utdanning og forskning rettet inn mot de eksisterende næringene og offentlig virksomhet i regionen • Bidra til innovasjon i offentlig virksomhet og ved at det utvikles flere virksomheter i nye sektorer Det forutsetter FoU aktivitet på felter som ikke dominerer regionen i dag • Krever stor bredde i kompetanse og solid ressursgrunnlag i UH institusjonene 5RSA møte

6 6  Digital utvikling vil endre betingelsene for universiteter og høgskoler radikalt  Skjerpet konkurranse mellom uh-institusjoner om studenter, de beste fagressurserne og viktige FoU-prosjekter  Større konkurranse fra andre kunnskapsorganisasjoner  Forventing fra studentene om mer fleksibilitet og variasjon  Matteusprinsippet i ressursfordelingen vil forsterkes, enten ved strategiske fordelinger eller etter konkurranse  Kravet fra ”samfunnet/eier” om tydeliggjøring av relevans og verdiskaping fra høyere utdanningsinstitusjoner øker  Økonomiske rammer fra staten vil neppe bli romsligere, i allefall ikke sammenholdt med leveransekrav UiA og HiT må forholde seg til RSA møte

7 Nasjonal utdannings- og forskningspolitikk • Stabilitet i rammevilkår og vekst i bevilgninger/studenter siste årene • Kvalitetsreform uten økt kvalitet? • Stjernøutvalget i 2008: Vi sprer ressursene til forskning og høyere utdanning for tynt. Vi har for mange små og sårbare fagmiljø som tilbyr de samme utdanningene. Redusere antall institusjoner til • Utenlandske evalueringer av norske fagmiljøer peker generelt på mange små og faglig svake miljøer og tilrår større konsentrasjon. • POLITISK SVAR TIL STERNØ i 2008: SAK – politikken (Samarbeid Arbeidsdeling Konsentrasjon) basert på frivillighet Resultat av SAK så langt er S AK 7RSA møte

8 En mer aktiv utdannings- og forskningspolitikk? • Forskningsmeldingen 2013 varslet større fokus på spissing og konsentrasjon bl.a gjennom endring av finansieringssystemet • Mål om verdensledende fagmiljøer ved norske uh-institusjoner Regjeringen Solberg fulgte opp med å varsle gjennomgang av struktur og finansieringssystemet for uh-sektoren med sikte på økt kvalitet, spissing/robushet/prioritering. Stjernø sentral premiss. • Langtidsplan fra 2015 vil utpekte 5-6 satsingsområder, Særlig fokus på Horisont 2020 og lærerutdanningene 8RSA møte

9 Statsråden har fulgt opp ”Vi sprer ressursene til forskning og høyere utdanning for tynt. Vi har for mange små og sårbare fagmiljø som tilbyr de samme utdanningene. Det fører til at mange små institusjoner legger strategier for å konkurrere med hverandre i stedet for å samarbeide.” Statsråd Torbjørn Røe Isaksen Kontaktkonferansen januar RSA møte

10 Statssekretæren lanserte på UHR møte en strukturprosess Fra Sak til SAKS Samarbeid, Arbeidsdeling og Konsentrasjon suppleres med Sammenslåing Kriterier for SAKS: Kvalitet, Robusthet, Effektivitet Sammenslåing uten solid forankring i institusjonene siste utvei Intern prosess i institusjonene 3 kvartal 2014 – dialog 4 kvartal St.melding 2015 – tidshorisont RSA møte

11 Premisser for strukturgjennomgang • Tilgangen til høyere utdanning skal ikke svekkes, men tenke nytt og bruke mulighetene den teknologiske utviklingen gir • Utdanning og forskning av god kvalitet i robuste fagmiljøer som ufravikelig krav • Administrasjon med kapasitet og kompetanse til å støtte opp under utdanning og forskning • Kritisk egenvurdering av nåsituasjonen • Demografisk utvikling i rekrutteringsgrunnlaget • Mobilisering for H2020, osv • Dagens økonomiske rammebetingelser; ikke økning i ikke-resultatavhengige bevilgninger fra KD 11RSA møte

12 Noen spørsmål i strukturprosessen Hvor mange kandidater må utdannes ved institusjonen/utdanningen for at den skal ha en viktig funksjon mht å bidra til å dekke arbeidsmarkedets behov? Hvor lave kandidattall er forenelig med studiekvalitet, robusthet og kostnadseffektivitet? Bør små mastergradstilbud samles på noen utvalgte høyskoler for å sikre at studentene inngår i et fagmiljø? Hvordan bør strukturen i UH-sektoren være for å bidra til bedre forskning og konsentrasjon av ressurser ved universiteter og høyskoler? Hvordan organisere forskning på store samfunnsutfordringer som for eksempel aldring og omsorg, når forskningen i aktuelle profesjonsfag er nærmest enmannsforetak? Bør profesjonsutdanningene tilbys på færre institusjoner, slik at fagmiljøene er mer robuste? 12RSA møte

13 Mål å utvikle en ønsket strategisk profil 2020 kjennetegnet ved: 1. Faglige prioriteringer (forskning og utdanningstilbud) 2. Konkrete ambisjoner innen utdanning, forskning og kunnskapsdeling 3. Viktigste målgrupper og partnere • Det forutsettes en kritisk vurdering av egne forutsetninger for å realisere strategisk profil • Ingen institusjon er i seg selv verneverdig (men studiested kan være det) • Identifisering av nødvendige endringer i rammebetingelser (unntatt "mer penger") • Kan ta utgangspunkt i eksisterende planer 13RSA møte

14 Oppsummert • Hvor og hvordan finner og realiserer din institusjon sin strategiske posisjon i et UH-landskap med: – Færre institusjoner – En krevende demografisk utvikling (for mange) – Tydeligere forventinger til akademisk standard (læringsutbytte, forskningskvalitet) som følges opp og får konsekvenser Ny runde hvis resultatet ikke er godt nok 14RSA møte

15 Er UiA en stor uh-institusjon? 15 Institusjonslandskapet 2013 – 33 statlige inst RSA møte

16 HiT og UiA i institusjonslandskapet – er vi store og robuste institusjoner som ikke berøres av SAKS? HiT har 1.8 pst av de statlige institusjonenes samlede ressursramme i 2013, dvs tilsvarer gj.snitt hvis vi hadde 55 statlige institusjoner UiA har 3.2 pst av de statlige institusjoner samlede ressursramme i 2013, som tilnætmet er dagens gj.snitt ressursramme med 33 statlige institusjoner UiA/HiT ca 5 pst, dvs gj.snitt ved 20 statlige institusjoner UiA/HiT/HBV ca 7.7 pst, dvs gj.snitt ved 13 statlige inst UiA/HiT/UiS/HSH ca 8.8 pst, dvs gj.snitt ved 11 statlige inst UiA/HiT/UiS/HSH ca 9.8 pst, dvs gj.snitt ved 10 statlige inst UiA/HiT/HBV/UiS/HSH 12.4 pst dvs gj.snitt ved 8 statlige inst Konklusjon: Blir HiT og/eller UiA stående utenfor strukturendringer, bør en innstilles seg å bli en relativ liten institusjon med begrenset ressursramme 16RSA møte

17 Strategi ved alenegang – begrense faglig ambisjoner • Prioritere bærebjelkestudier (lærer,sykepleie,økonomi,ingeniør) med god regional rekruttering • Svært krevende å opprettholde satsing på signaturstudier, attraktive konkurrende tilbud må forventes • Displinrettede studier som konkurrer med de klassiske universitetene og har et begrenset regionalt arbeidsmarked bør vurderes nedlagt. • Fagmiljø må i stor grad speiles av behov i bærebjelkestudier • Ikke ressursgrunnlag for å bygge opp verdensledende forskningsmiljøer og begrenset mulighet for å utvikle og/eller beholde nasjonalt ledende fagmiljøer 17RSA møte

18 : 4 universiteter 6vitenskapelige høyskoler 8kunsthøyskoler 98 statlige høyskoler til :8 universiteter 3 vitenskapelige høyskoler 3 kunsthøyskoler 19 statlige høyskoler 2030: ? + utenlandske/private institusjoner Forskningsinstituttene Strukturutviklingen RSA møte

19 Hva blir resultatet om år ? 19 • Vil avhenge av fremtidige kunnskaps- ministere • Vil avhenge av utviklingen i statsøkonomien, hvor ineffektiv kan Norge være i sin uh-forvaltning • Et statlig fristilt uh-konsern? Neppe • Et statlig direktorat? Ulykke • Færre institusjoner? Forhåpentligvis • Mitt tips: 6-12 universiteter, alle med nasjonal profil og regionale forpliktelser. Minst 3 norske topp fagmiljøer på alle viktige områder RSA møte


Laste ned ppt "Fellesprosjektet sett i perspektiv av internasjonale og nasjonale utviklingstrekk innen uh-sektoren RSA møte 21.05.2014 Universitetsdirektør Tor. A. Aagedal."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google