Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Byggavfall – fra problem til ressurs

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Byggavfall – fra problem til ressurs"— Utskrift av presentasjonen:

1 Byggavfall – fra problem til ressurs
Avfallsplaner – hvorfor? Avfallsplaner – hvordan? Miljøkartlegging Miljøsanering Lovverk for BA-avfall Kildesortering og organisering på byggeplass Hvordan gjenvinningsbransjen håndterer de ulike fraksjonene Kurset består av 8 foredrag. Dette foredraget er sist oppdatert 15. mars Sjekk på for å se om det finnes en nyere versjon! Har du kommentarer eller forslag til endringer i foredraget, kan du ta kontakt med NHP-nettverket, Nasjonal Handlingsplan for bygg og anleggsavfall, ved sekretariatet på e-post; Fra nettsiden kan du laste ned en full Powerpoint-versjon av foredragene. Aktuelle utskriftsversjoner, med eller uten forelesernotater, gjøres etter eget ønske. Kursmateriellet er utarbeidet av NHP-nettverket og kan brukes fritt til kurs og i egenopplæring. 1. april 2012 1

2 Avfallsplaner – hvorfor?
Innlegget skal prøve å gi svar på hvorfor vi har fått krav om avfallsplaner for bygg- og anleggsavfall over hele landet fra 1. januar 2008 og hvilke krav som nå stilles til de ulike aktørene. Fra 1. juli 2010 er kravene flyttet fra avfallsforskriften og til forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift, TEK 10 kap 9) som er en forskrift til plan- og bygningsloven. 1. april 2012 2

3 Disposisjon Avfallsmengder og farlig avfall
Regjeringens miljøvernpolitikk Krav til avfallsplaner Hvorfor avfallsplaner? Kommunens oppgaver Tilsyn og oppfølging I innlegget skal vi se nærmere på disse punktene: Avfallsmengder i Norge for 2011 basert på statistikk fra Statistisk sentralbyrå og litt om farlig avfall. (Må oppdateres jevnlig. Se Regjeringens miljøvernpolitikk og Nasjonal handlingsplan for bygg- og anleggsavfall. Hvilke krav stiller lovverket til avfallsplaner og hva er bakgrunnen for kravene? Vi skal se nærmere på hvilke oppgaver kommunen har ansvar for når det gjelder avfallsplan En av de oppgavene vi skal se nærmere på, er tilsyn på byggeplassene og oppfølging opp avfallsplanene. 1. april 2012 3

4 Avfallsmengder og økonomiske besparelser
I 2010 ble det produsert ca 9,5 millioner tonn avfall i Norge Avfall fra byggenæringen utgjør, 1,54 millioner tonn, ca. 15 % av totalmengden Utnyttelse av resirkulerte materialer og restprodukter kan gi en besparelse på 3-4 milliarder kroner årlig Kilde: Statistisk sentralbyrå De årlige avfallsmengdene i Norge har økt med nærmere 30 % siden 1995. Statistisk sentralbyrås tall for 2008, viser at det ble produsert nesten 10 millioner tonn avfall i landet. Byggenæringen bidrar med nærmere 15 % av denne mengden. Asfalt og gravemasser tas ikke med i denne statistikken, noe som hadde ført til en økning på flere millioner tonn. Det forventes at avfallsmengdene mangedobles i årene som kommer. Dette kommer av at vi har bygd svært mye i Norge siden 2. verdenskrig og frem til i dag. I denne perioden har arealet på landets bygningsmasse økt flere ganger, og nå begynner mye av denne bygningsmassen å bli utdatert. Bedre utnyttelse av resirkulerte materialer og restprodukter, sammen med ombruk eller gjenbruk, kan gi en besparelse på 3-4 milliarder kroner årlig. 1. april 2012 4

5 Bygg- og anleggsavfall utgjorde i 2010 ca
Bygg- og anleggsavfall utgjorde i 2010 ca. 15 % av den totale avfallsmengden i Norge. Diagrammet viser at andelen avfall fra de bransjene som er gjengitt, har vist en gjennomgående økning fra 2005 til 2008. Dette gjelder også bygg- og anleggsbransjen. Bygg- og anlegg skiller seg fra de øvrige næringer ved at den er sterkt konjunkturavhengig og ved at bygninger rives siden de har blitt foreldet. 1. april 2012 5

6 2010 => 1 540 000 tonn avfall fra nybygg, rehabilitering og riving
Avfall fra byggevirksomhet, 2009 og 2010; 1,54 millioner tonn avfall fra bygging Bygging, rehabilitering og riving1 førte til 1,54 millioner tonn avfall i Tyngre fraksjoner, som tegl og betong, utgjorde 40 prosent av den totale mengden. Blandet avfall utgjorde 18 prosent. Andre betydelige avfallsfraksjoner, som asfalt og tre, utgjorde 14 prosent hver. Avfall fra rehabilitering, riving og nybygging av bygninger utgjør 18 prosent av de totale avfallsmengdene i Norge. Mesteparten av avfallet består av materialer som er forholdsvis rene, og som kan deponeres eller brukes om igjen uten spesielle miljøhensyn. En del bygningsmaterialer inneholder imidlertid både miljøgifter og andre farlige avfallstyper som det er viktig å håndtere på en forsvarlig måte. Omtrent like mye avfall fra nybygging, rehabilitering og riving Av de totale avfallsmengdene fra byggevirksomhet i 2010 oppstod 35 prosent (0,54 millioner tonn) ved rehabilitering av bygg. Nybygging stod for 34 prosent (0,52 millioner tonn), mens de resterende 31 prosent (0,48 millioner tonn) oppstod i forbindelse med riveaktivitet. 40 prosent av avfallet bestod av tyngre bygningsmaterialer, i hovedsak tegl og betong, inkludert 18 000 tonn lett forurenset tegl og betong som er under grenseverdiene for farlig avfall. Omkring halvparten av dette avfallet kommer fra riving. Mengdene farlig avfall er i overkant av 14 000 tonn. Det er tilsynelatende lite glassavfall i det utsorterte avfallet. Det antas derfor at det er mye glass i det blandede avfallet. Mye av avfallet fra riving direkte til ombruk eller gjenvinning Statistikken er basert på opplysninger om avfall i sluttrapporter som sendes til kommunene i forbindelse med søknad om ferdigattest for bygge- og rivearbeidene. I sluttrapportene skal det stå hvor mye avfall som oppsto, hvor mye som ble utsortert, og om det ble sendt til godkjent behandlingsanlegg eller direkte til ombruk eller gjenvinning. Basert på sluttrapportene som er mottatt i denne undersøkelsen, er det beregnet at andelene blandet avfall fra henholdsvis nybygging, rehabilitering og riving var 33, 22 og 6 prosent. Omkring 75 prosent av avfallet (i all hovedsak betong, metall og asfalt) fra riveaktivitet er sendt direkte til ombruk eller gjenvinning. Dette innebærer en forbedring siden undersøkelsen i 2004, hvor det ble beregnet at 40 prosent av alt avfallet gikk til ukjent håndtering. Myndighetenes fokusering på avfall fra bygge- og anleggsvirksomhet har medført forskriftsendringer som pålegger at minst 60 prosent av avfallet skal sorteres på byggeplass, og at det skal utarbeides både avfallsplan og sluttrapport. Undersøkelsen viser at forskriftskravene ser ut til å ha hatt effekt på avfallsbehandlingen. Det er imidlertid viktig å påpeke at undersøkelsen har mottatt sluttrapporter for bare en del av det avfallet som oppstår, og det er derfor knyttet usikkerhet til hvor stor andel av avfallet som håndteres på forskriftsmessig måte. Forskriften om avfallsplan og sluttrapport gjelder avfall fra bygge- og anleggsvirksomhet. Denne undersøkelsen omfatter kun avfall fra bygging, rehabilitering og riving, da det kun er sluttrapporter fra slik virksomhet som er innhentet. Mengden farlig avfall er beregnet ut fra to kilder. Informasjon fra sluttrapportene og SSBs grunnlagsdatabase med opplysninger om deklarert farlig avfall er sammenstilt for å finne den totale mengden farlig avfall oppstått. Avfallsdirektivet (gjelder i Norge gjennom EØS-avtalen) har målsetting om at 70 prosent av avfallet fra bygge- og anleggsvirksomhet skal materialgjenvinnes innen En kan anta at det som sorteres ut av metall, papir og plast, sendes til materialgjenvinning, mens treavfallet mest sannsynlig benyttes til energigjenvinning. Avfall som benyttes til tilbakefylling, som veiunderlag, dekkmasser med mer regnes også som materialgjenvinning i denne sammenheng. Fremdeles noe usikkerhet i tallene Grunnlagsdataene og undersøkelsene som benyttes i denne statistikken, er i stadig forbedring. Den største usikkerheten er knyttet til avfall fra riveaktivitet, da det er usikkerhet i dataene for antall kvadratmeter revne bygg. Beregningene over totale mengder avfall som oppstod i 2004, ble hovedsakelig basert på grunnlagsdata fra bygningsmassen i Oslo kommune. I denne undersøkelsen er det benyttet grunnlagsdata fra flere kommuner i tillegg til Oslo, og man har dermed fått en større bredde i forhold til by- og landkommuner, samt små og store byer. De mottatte sluttrapportene omfatter 4 prosent av den totale mengden av avfall som oppstod. 1) Byggevirksomhet henspeiler på byggeaktivitet uavhengig av hvem som utfører aktiviteten. Statistikken fanger imidlertid ikke opp uregistrert oppussing på privat basis. 1. april 2012

7 Farlig avfall Farlig avfall er avfall som ikke kan behandles sammen med vanlig avfall fordi det kan medføre alvorlige forurensninger eller fare for skade på mennesker, dyr og miljø. Farlig avfall er avfall som ikke kan behandles sammen med vanlig avfall, fordi det kan medføre alvorlige forurensninger eller fare for skade på mennesker, dyr og miljø. Eksempel på farlig avfall er uherdet lakk og maling, PCB-vinduer, klorparafiner, kvikksølv og asbest. Det er viktig å sortere ut det farlige avfallet som en egen fraksjon, slik at det ikke spres sammen med andre fraksjoner, blir resirkulert sammen med materialtyper som går til gjenvinning, eller i verste tilfelle havner i naturen. Fram til nå har relativt store mengder farlig avfall blitt feil håndtert eller kommet på avveie ved at det har blitt behandlet utenfor det offisielle systemet for mottak av farlig avfall. Om alle aktørene nå følger opp det nye systemet med avfallsplaner og miljøsaneringsbeskrivelser, hindrer vi at miljøgifter havner på avveie. 1. april 2012 7

8 Regjeringens miljøvernpolitikk = NHP Nasjonal handlingsplan for BA-avfall
Mengden avfall til gjenvinning skal være om lag 75% i 2010 med en videre opptrapping til 80% i 2012 For bygg- og anleggsavfall (unntatt farlig avfall) er det krav til gjenbruk eller materialgjenvinning av minst 70 vekt% innen 2020 Praktisk talt alt farlig avfall skal tas forsvarlig hånd om, og enten gå til gjenvinning eller være sikret tilstrekkelig nasjonal behandlingskapasitet Gjennom arbeidet med oppfølging av tiltaksdelen i Nasjonal handlingsplan for bygg- og anleggsavfall, som forkortes NHP, har avfalls- og byggenæringen og NHP-nettverket bidratt til at regjeringens miljøvernpolitikk nå er identisk med målene i revidert NHP. Det tas sikte på at mengden avfall til gjenvinning skal være om lag 75 % i 2010, med en videre opptrapping til 80 % i 2012 som inkluderer energiutnyttelse. I EUs rammedirektiv for avfall (2006/12/EC) er det krav til at minst 70 vektprosent av bygg- og anleggsavfall (unntatt farlig avfall) gjenbrukes eller materialgjenvinnes innen 2020. Praktisk talt alt farlig avfall skal tas hånd om på en forsvarlig måte, og enten gå til gjenvinning eller være sikret tilstrekkelig nasjonal behandlingskapasitet. Dette innebærer økt fokus på kildesortering av farlig avfall og større grad av innsamling av slikt avfall. 1. april 2012 8

9 Tiltak Innført obligatorisk krav om avfallsplan i byggesaker
Innført forbud mot deponering av organisk materiale (trevirke) Gjennomføre ny strategi for økt innsamling av farlig avfall Myndighetene, representert ved Miljøverndepartementet og Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif), tidligere Statens forurensningstilsyn (SFT), legger opp til å gjennomføre en strategi for nedbrytbart avfall. Med nedbrytbart avfall menes for eksempel trevirke, papir og annet organisk materiale. I denne strategien inngår innføring av avfallsplaner. Det ble innført forbud mot deponering av trevirke og annet nedbrytbart avfall fra 1. juli Etter denne dato må slikt avfall gå til forbrenning, gjenvinning eller ombruk. Det legges opp til økt fokus på farlig avfall for å sikre at mest mulig av det farlige avfallet blir levert til avfallsmottakene. Her er miljøsaneringsbeskrivelser for bygg og anlegg, som skal rives eller rehabiliteres, et viktig verktøy. 1. april 2012 9

10 Krav til avfallsplaner (1)
Krav til avfallsplan er fra 1. juli 2010 hjemlet i byggteknisk forskrift til plan- og bygningsloven (TEK 10 § 9-6) Krav til minst 60 % kildesortering av avfall fra bygging, riving og rehabilitering (vektbasis) på byggeplass (TEK 10 § 9-8) Fra 1. januar 2008 ble det stilt obligatorisk krav om avfallsplaner i hele landet for bygg og anlegg som skal rives, oppføres eller rehabiliteres. De nye reglene krever at minst 60 vektprosent av avfallet skal kildesorteres på bygge-/ riveplass. Fra 1. juli 2010 er krav til avfallsplan flyttet fra avfallsforskriften og til byggteknisk forskrift til plan- og bygningsloven kapittel 9. Effekten av miljøtiltaket forventes å være en mer miljøvennlig behandling av 1,5 millioner tonn avfall årlig. Det forventes videre at kravene vil gi økt innsamling, mer gjenvinning, mindre spredning av miljøgifter fra farlig avfall og mindre ulovlig deponering, samt føre til mindre utslipp av klimagasser. 1. april 2012 10

11 Krav til avfallsplaner (2)
Grenser for når kravet gjelder (TEK 10 § 9-6) oppføring av bygning over 300 m2 (bruksareal) riving og rehabilitering av bygning over 100 m2 konstruksjoner og anlegg hvor tiltaket genererer mer enn 10 tonn avfall Det er obligatoriske med avfallsplaner for: 1) Nybygg, påbygg og lignende som overskrider 300 kvadratmeter bruksareal 2) Riving eller rehabilitering av bygning, eller deler av bygning, som overskrider 100 kvadratmeter bruksareal 3) Bygge-, rivings- eller rehabiliteringsarbeider av anlegg og konstruksjoner som genererer mer enn 10 tonn bygge- og rivingsavfall For bygninger er det altså bruksarealet som legges til grunn. Dette gjelder også ved fasadeendringer. Siden en fasade ikke kan måles i bruksareal, er det området som grenser til fasaden som avgjør om kravet til avfallsplan blir utløst eller ikke. Søknadsplikten (pbl § 20-1) er koblet til når det skal utføres en «vesentlig endring eller reparasjon» . Det kreves altså ikke en avfallsplan dersom man skal pusse opp eller rehabilitere et areal over 100 kvadratmeter dersom tiltaket ikke er søknadspliktig. Her må det brukes noe skjønn. Uansett størrelse på bygget som skal rives eller rehabiliteres, skal det foretas en miljøkartlegging. Kravet om utarbeidelse av miljøsaneringsbeskrivelse gjelder ved riving og rehabilitering av bygninger over 100 m2 bruttoareal, for konstruksjoner og anlegg dersom tiltaket genererer over 10 tonn avfall, samt ved vesentlig endring eller vesentlig reparasjon av bygning dersom tiltaket berører del av bygning som overskrider 100 m2 bruttoareal. For konstruksjoner og anlegg er det altså grensen på 10 tonn som gjelder. Eksempel på anlegg og konstruksjoner er broer, kaianlegg, brygger, moloer, transformatorstasjoner, tribuner, tunneler, kulverter, autovern osv. Veier, som helhet, regnes ikke som anlegg her. Tonngrensen gjelder bare for konstruksjoner og anlegg, mens arealgrensen alltid benyttes for bygninger. 1. april 2012 11

12 Krav til avfallsplaner (3)
Avfallsplanen skal inneholde en oversikt over forventede mengder byggavfall som vil oppstå i forbindelse med tiltaket (TEK 10 § 9-6) Planen skal også gi en oversikt over håndtering og disponering av avfallet Ved riving og rehabilitering skal det i tillegg lages en miljøsaneringsbeskrivelse for håndtering av helse- og miljøfarlige stoffer (TEK 10 § 9-7) I avfallsplanen skal det gis en oversikt over forventede mengder byggeavfall som vil oppstå i forbindelse med tiltaket. Planen skal gi en oversikt over håndtering og disponering av avfallet. Farlig avfall skal håndteres spesielt og må ikke blandes med vanlig avfall. Ved riving og rehabilitering skal det i tillegg lages en miljøsaneringsbeskrivelse som beskriver hvordan helse- og miljøfarlige stoffer i eksisterende bygg, anlegg og konstruksjoner skal håndteres. Miljøsaneringsbeskrivelsen bør være en del av konkurransegrunnlaget som entreprenøren skal gi tilbud på, da dette er viktig informasjon for entreprenøren. En miljøsaneringsbeskrivelse skal blant annet inneholde informasjon om hvilke helse- og miljøfarlige stoffer som finnes i bygget og hvordan disse skal håndteres. For nærmere informasjon om dette tema vises til innlegg 4 og 6. 1. april 2012 12

13 Krav til avfallsplaner (4)
Avfallsplanen skal ikke lenger sendes kommunen for godkjenning før det gis igangsettingstillatelse etter plan- og bygningsloven. Planen skal utarbeides som tidligere og kunne fremlegges ved kontroll (SAK 10 § 5-5 og TEK 10 § 9-6 og § 9-7) Krav til sluttrapportering til kommunen med oversikt over faktiske leverte mengder avfall og disponering (TEK 10 § 9-9) Avfallsplanen skal ikke lenger sendes kommunen for godkjenning. Selv om de fleste prosjekter som det kreves avfallsplan for, er søknads- eller meldepliktig etter plan- og bygningsloven (PBL), er det viktig å merke seg at kravet om avfallsplan, miljøkartlegging og miljøsaneringsbeskrivelse også gjelder for prosjekter som ikke er søknads- eller meldepliktig etter PBL. Når arbeidet er utført skal det sendes sluttrapport til kommunen som viser faktiske leverte mengder avfall og hvordan avfallet er disponert. DiBK har utarbeidet egne blanketter som skal benyttes for avfallsplan og sluttrapport. Man supplerer altså avfallsplanen med de endelige avfallsmengder når tiltaket er ferdig, legger ved dokumentasjon og sender dette inn til kommunen som en sluttrapport. Det skal redegjøres for eventuelle avvik i avfallsplanen. 1. april 2012 13

14 Avfallsplan og ansvar Tiltakshaver (byggherre) og ansvarlig utførende foretak er ansvarlig for at kap. 9 i TEK 10 overholdes (SAK 10 § 12-1) Det er ikke lenger krav til godkjenning av avfallsplanen, men den skal utarbeides på lik linje med andre dokumenter i en byggesak (SAK 10 § 8-1) Tiltakshaver (byggherre) og ansvarlig utførende foretak er ansvarlig for at byggteknisk forskrift og saksforskriften til PBL overholdes. Tiltakshaver og ansvarlig utførende bør inngå egne avtaler seg imellom om hvordan oppgaver og ansvaret skal fordeles, gjerne også overfor underentreprenører. Kommunen er ikke bundet av slike avtaler og kan fritt velge hvem de vil forholde seg til, for eksempel ved brudd på forskriften. Det er viktig at avfallsprodusent under hele bygge-/riveprosessen sørger for at avfallsplanen ajourføres og oppdateres iht. byggteknisk forskrift og saksforskrift til PBL. 1. april 2012 14

15 Hvorfor avfallsplaner?
Like rammebetingelser for alle entreprenører og tiltakshavere (byggherrer) Stort potensial for gjenvinning Unngå forsøpling, brenning og annen ulovlig avfallsbehandling Sikre at helse- og miljøfarlige stoffer i eksisterende bygg og anlegg blir tatt hånd om Ved at det nå er innført krav til avfallsplaner i hele landet, blir det like rammebetingelser for alle entreprenører og tiltakshavere. Det er et stort potensial for økt gjenvinning av materialer og energiutnyttelse som tidligere ikke har blitt utnyttet, siden store mengder avfall har gått til deponi. Det forventes at de nye reglene vil bidra til mindre forsøpling, brenning og annen ulovlig avfallshåndtering. Ved å stille krav om avfallsplaner i hele landet, sikres en forsvarlig håndtering av farlig avfall, dersom alle aktørene følger opp dette. Helse- og miljøfarlige stoffer som finnes i eksisterende bygg og anlegg vil bli tatt hånd om på en forsvarlig måte gjennom kravene til miljøsaneringsbeskrivelse ved riving og rehabilitering. 1. april 2012 15

16 Sluttrapport (TEK 10 § 9-9) Sluttrapport skal vedlegges søknad om ferdigattest Sluttrapporten skal dokumentere håndteringen av alt avfall som tiltaket har generert Dokumentasjon består av kvitteringer eller egenerklæring fra godkjent mottak. Alvorlige avvik fra avfallsplanen (+25%) kan føre til overtredelsesgebyr (SAK 10, § 16-1) eller tvangsmulkt (PBL § 32-5) Når tiltaket er avsluttet, skal en sluttrapport sendes inn til kommunen. Kommunen vil ikke fatte noe vedtak om at denne er godkjent, og det er opp til kommunen om de ønsker å komme med en tilbakemelding til avfallsprodusent etter at sluttrapporten har blitt kontrollert. Det er det samme skjemaet som benyttes både til avfallsplan og sluttrapport. Avvik av vesentlige avfallstyper og mengder skal kommenteres spesielt og alt avfallet skal dokumenteres ved at kvitteringer eller rapporter fra godkjente mottaksanlegg, hvor type avfall og mengde fremkommer, legges ved sluttrapporten som sendes kommunen. Der kvitteringer ikke kan skaffes, for eksempel fordi materialene har gått til ombruk, skal det foreligge en egenerklæring fra mottakeren av ”avfallet”. Blanketter for avfallsplan og sluttrapport finnes på hjemmesiden til DiBK. Alvorlige avvik fra godkjent avfallsplan kan føre til overtredelsesgebyr, der dette er varslet på forhånd i form av pålegg, eller tvangsmulkt med hjemmel i PBL § Tidligere var det 50 % avvik som kunne føre til tvangsmulkt, mens det nå i tilsynsveilederen fra DiBK heter at 25 % avvik i mengdene i avfallsplanene, regnes som avvik som bør forklares. Det er ikke gitt at dette fører til overtredelsesgebyr eller tvangsmulkt. Det blir mer om dette mot slutten av foredraget. Kommunen oppfordres til å be om avfallsplan også før sluttrapport skal foreligge. 1. april 2012 16

17 Kildesortering på byggeplass fordi
Avfallet holdes adskilt i ulike fraksjoner Unngår tilgrising og nedknusing av rene materialer Lettere å sortere ut elektrisk- og elektronisk avfall (EE-avfall) og annet farlig avfall Ved sentralsortering er avfallet blandet og inneholder urenheter Unngår transport ved gjenbruk på stedet Kildesortering på byggeplass er mest gunstig siden avfallet holdes adskilt i ulike fraksjoner hele tiden. Når avfallet sorteres i rene fraksjoner unngår man også tilgrising og nedknusing av materialer. Ved kildesortering blir man mer bevisst på å sortere ut elektrisk- og elektronisk avfall (EE-avfall) og annet farlig avfall. Samtidig unngår man transport av avfallet ved ombruk eller gjenbruk på stedet. God planlegging av avfallshåndteringen på byggeplassen gjør at man ikke er avhengig av å ha et stort antall containere på anlegget til enhver tid. 1. april 2012 17

18 Bildet viser et eksempel på kildesortering på byggeplass der containere er samlet og plassert slik at avfallet kan tømmes fra stillaset. Dette gir en god oversikt over hvor de ulike fraksjoner skal tømmes. Legg også merke til den gode merkingen av containerne. God merking er viktig, særlig når det er flere aktører på byggeplassen. Dersom du plasserer containeren for restavfall lengst unna, kildesorterer de fleste naturlig! 1. april 2012 18

19 Dette er et annet eksempel på god planlegging av avfallshåndteringen med tydelig merking av hvor de ulike avfallsfraksjonene skal tømmes. Denne løsningen, med mindre stativer, er godt egnet når man har begrenset med plass. 1. april 2012 19

20 Sentralsortering Når plassmangel hindrer kildesortering på byggeplass
Når avfallsfraksjonene inneholder urenheter Det er viktig å merke seg at TEK 10 stiller krav til at andelen blandet avfall/restavfall ikke skal overstige 40 %. Dvs. at minst 60 % av avfallet skal kildesorteres. En eventuell sortering av avfallet på sentralsorteringsanlegg tas altså ikke med i beregningen av sorteringskravet på 60 %. Sentralsortering kan være et alternativ til kildesortering på byggeplass dersom plassmangel er til hinder for sortering på stedet, eller om transportavstanden til nærmeste mottak for de/den rene fraksjonen er svært lang. Det kan også være at avfallet som vil oppstå viser seg å være så urent at det ikke lar seg kildesortere på byggeplass, eller at det ikke finnes avsetningsmuligheter for de fraksjonene som oppstår. Vi må huske på at farlig avfall og elektrisk og elektronisk avfall aldri skal leveres som blandet avfall/restavfall. 1. april 2012 20

21 Kommunenes oppgaver Lovfestet plikt til å prioritere tilsyn av avfalls-planer og miljøsaneringsbeskrivelser i 2011 og 2012 (SAK 10 § 15-3) Godkjenne sluttrapport som vedlegg til ferdigattest Innkreve eventuelt gebyr for saksbehandling og tilsyn Ilegge eventuell tvangsmulkt Rapportering av data til SSB Gi veiledning og informasjon til næringen Kommunen er forurensningsmyndighet for BA-avfall og fører tilsyn med avfallshåndteringen på byggeplass og står for innkreving av gebyr for saksbehandling og tilsyn. Kommunen har hjemmel til å ilegge overtredelsesgebyr ved brudd på regelverket om avfallsplaner i forskrifter til PBL eller tvangsmulkt med hjemmel i PBL, under forutsetning av at kommunen har vedtatt gebyr for saksbehandling og tilsyn. Tilsvarende forutsetning gjelder også dersom kommunen skal kunne ilegge tvangsmulkt. En annen viktig oppgave som kommunen har er å gi veiledning og informasjon til næringen. Direktoratet for byggkvalitet, DiBK, har utarbeidet en egen tilsynsveileder for kommunene. Tilsynsveilederen er tilgjengelig på Kommunene oppfordres til å be om avfallsplan som en del av kommunens tilsyn. 1. april 2012 21

22 Tilsyn med avfallshåndtering
Kommunen kan føre tilsyn med avfallshåndteringen på byggeplass. Det vil være av avgjørende betydning at kommunene legger opp til god dialog med bygg- og anleggsnæringen, slik at man i fellesskap kan finne gode løsninger for avfallshåndtering. Dette vil være med på å skape gode holdninger til kildesortering og håndtering av avfall på byggeplass. Ved avdekking av brudd på bestemmelsene i forskrifter gitt med hjemmel i PBL, har kommunen hjemmel til å varsle og ilegge overtredelsesgebyr eller tvangsmulkt med direkte hjemmel i PBL. 1. april 2012 22

23 Hvorfor tilsyn? Følge opp avfallshåndteringen i praksis
Få kontakt med næringen Veiledning og informasjonsutveksling Forslag til løsninger der det er problemer Hensikten med å føre tilsyn er å følge opp avfallshåndteringen, og at denne er iht. byggesaksforskriften og byggteknisk forskrift. Samtidig vil kommunens representanter kunne gi råd og veiledning i arbeidet med praktisk oppfølging på byggeplass. Dette vil kunne ha en positiv effekt overfor byggenæringen, og vil være med på å skape gode holdninger til avfallshåndtering i framtida. Tilsyn er en anledning til å få dialog mellom kommunen og utbygger. 1. april 2012 23

24 Hvordan gjennomføres tilsynet?
Anmeldt eller uanmeldt Møte med de ansvarshavende Gjennomgang av dokumenter og krav Organisering Rutiner og praktisk gjennomføring Gå en runde på byggeplassen Tilsynsveileder for kommunene HO-3/2011 Kommunen vil vanligvis gjennomføre varslet tilsyn. Dette anbefales fordi det fører til en bedre tone og man er sikret at nøkkelpersonene er til stede. Men i noen tilfeller kan det også være aktuelt å komme på uanmeldte tilsyn, dette er nok mest aktuelt der hvor det er grunn til mistanke om at noe ulovlig er på gang. Ved tilsynet vil kommunen ha kontakt med de som er ansvarlige for avfallshåndteringen på byggeplassen. Kommunen vil ta en gjennomgang av avfallsplanen og eventuelt miljøsaneringsbeskrivelsen ved rivings- eller rehabiliteringstiltak. Hvordan ansvaret for avfallshåndteringen er plassert på plassen er også en naturlig ting å diskutere, selv om forskriftene til PBL er helt klare på at det er avfallsprodusent (tiltakshaver og ansvarlig utførende) som har ansvaret for at forskriftene følges. Gjennomgang av dokumentasjon, på avfallshåndteringen og disponeringen, er viktig for å kunne vurdere hvordan avfallsbehandlingen foregår i praksis. Ved å ta en runde på byggeplassen, får kommunen et innblikk i hvordan avfallet faktisk blir håndtert. Dette er viktig og lærerikt for alle parter. Slik kan rutiner og den praktiske gjennomføringen diskuteres mens dette studeres i praksis. Det er også lettere å få til en lettere og mer avslappet tone når man går rundt på byggeplassen, i stedet for å sitte rundt et bord. DiBK har utarbeidet en egen veileder for kommunene til bruk ved tilsyn. Tilsynsveileder for kommunene finnes på adressen: 1. april 2012 24

25 Når føres det tilsyn og hvordan velger kommunen ut tilsynsobjekter?
Ved henvendelse Tips Ulike tiltakstyper Ulike entreprenører Ulike avfallsfraksjoner Det kan være ulike årsaker som utløser et tilsyn. Tilsyn kan gjennomføres etter henvendelse fra byggeplassen, på bakgrunn av tips fra publikum eller andre aktører. Det er også mulig at myndighetene i perioder retter ekstra fokus på noen bestemte tiltakstyper, entreprenører eller avfallsfraksjoner. For eksempel har det vært kjørt egne aksjoner mot miljøgiften PCB, som blant annet har vært benyttet i maling, kondensatorer og isolerglassvinduer. I forbindelse med at krav til avfallsplaner ble flyttet over til forskrifter til PBL har kommunene med hjemmel i byggesaksforskriften § 15-3 fått en særlig tidsavgrensede krav om tilsyn i 2011 og 2012. 1. april 2012 25

26 Tilsyn og oppfølging Fagkompetente saksbehandlere
Opplyse og veilede om krav til avfallsplan så tidlig som mulig i prosessen Samarbeid med avfallsmottak, returselskaper og Fylkesmannens miljøvernavdeling God dialog og informasjon er viktig Tilsyn på byggeplass med fokus på veiledning Fagkompetente saksbehandlere Kommunen bør ansette engasjerte saksbehandlere med avfallsfaglig kompetanse for å kunne gi kundene tilfredsstillende veiledning om avfallshåndtering og dessuten kunne være pådrivere i arbeidet med å oppnå kommunens målsettinger. Det er dessuten viktig å holde medarbeiderne faglig oppdatert, da utviklingen skjer i raskt tempo. Opplyse og veilede om krav til avfallsplan så tidlig som mulig i prosessen. Slik at det tidlig blir fokus på avfallshåndteringen hos utbygger. Gjennomgang av avfallsplan allerede når det søkes om rammetillatelse, sparer dessuten avfallsbehandler for mye tid på innhenting av opplysninger. Samarbeide med returselskaper og Fylkesmannen Returselskaper og avfallsmottak er ofte en veiledende instans for utbygger i utarbeidelse av avfallsplan, og sitter på mye av ekspertisen når det gjelder behandlingsmåter for de ulike avfallsfraksjonene. Det er viktig at de er klar over kommunens krav til avfallshåndtering og at det finnes avsetningsmuligheter for avfallet. Fylkesmannen sitter med oversikt over godkjente avfallsmottak og er dessuten klageinstans for enkeltvedtakene til kommunen. Fylkesmannen skal kunne bistå kommunene i generelle spørsmål om regelverket for håndtering av avfall og krav til avfallsplaner. God dialog med næringen! Erfaringen fra Oslo kommune etter 10 år med egen forskrift om BA-avfall, er at de store aktørene er bevisste på avfallshåndtering. Det er en løpende dialog mellom disse og kommunen, som ofte blir invitert til befaringer på byggeplass. Mindre entreprenørfirma kan det derimot være vanskeligere å nå ut til. De står for en minst like store andel av avfallsmengdene som de store entreprenørene, men har ofte ikke kapasitet og ressurser nok til å rette et like stort fokus på håndteringen av dette. Det må de få på plass. Tilsyn på byggeplass med fokus på veiledning Ideelt sett bør kommunen i større eller krevende prosjekter også avholde befaring i forkant av bygge- eller rivestart for å bistå med veiledning av avfallshåndteringen. Tilsynsvirksomhet er dessuten viktig for saksbehandlere av avfallsplan, slik at man får innblikk i de problemer og utfordringer næringen har i forhold til avfallsbehandling, og deretter kan kommunen dra disse erfaringene med seg i utarbeidelse av rutiner og veiledning til kunder. 1. april 2012 26

27 Hjelpemidler ved tilsyn
Statens bygningstekniske etat (fra 1. januar 2012 Direktoratet for byggkvalitet har utarbeidet en tilsynsveileder for kommunene. Tilsynsveilederen finnes her. Tilsynsveilederen ble lagt ut på hjemmesidene til Direktoratet for byggkvalitet 1. april 2012 27

28 Hva kan utløse overtredelsesgebyr?
Sorteringsgrad ikke overholdt Farlig avfall eller EE-avfall ikke riktig håndtert Bruk av mottak som ikke er godkjente Manglende dokumentasjon Manglende oppfyllelse av pålegg NB! Tvangsmulkt gis oftest samtidig med pålegg og løper fra fristoverskridelsen for retting. Brudd på bestemmelsene i forskrifter gitt med hjemmel i PBL kan føre til overtredelsesgebyr, de mest aktuelle forholdene vil sannsynligvis være: - Sorteringsgrad ikke overholdt - Farlig avfall eller EE-avfall ikke riktig håndtert - Bruk av mottak som ikke er godkjente Manglende dokumentasjon Manglende oppfyllelse av pålegg I tilsynsveilederen som Statens bygningstekniske etat har utarbeidet for kommunene er det beskrevet hvilke reaksjoner som er aktuelle når. Her påpekes det at sanksjoner skal stå i rimelig forhold til lovbruddet. Kommunen kan gi pålegg og rettelse av ulovlige forhold eller pålegg om stans i byggearbeidet. Det kan også fastsette tvangsmulkt for å få gjennomført gitt pålegg innen en angitt frist. Tvangsmulkt kan fastsettes samtidig som pålegg om rettelse blir gitt, og gjelder fra det tidspunkt fristen for rettelse løper ut. Den nye plan- og bygningsloven åpner også for bruk av gebyr ved mislighold, for eksempel i tilfelle der lovbruddet fører til skade på miljøet. Om alvorlige forhold oppdages i ettertid, for eksempel at avfallet har blitt gravd ned eller brent, kan dette politianmeldes av kommunen. Politiet har i motsetning til kommunen rett til å straffe i etterkant. Både kommunen og andre aktører kan politianmelde slik miljøkriminalitet. 1. april 2012 28

29 Oppsummering Mål om 75 % gjenvinning av avfall i 2010 med en videre økning til 80 %, inklusive energi-utnyttelse, i 2012 Fra 1. juli avfallsplan skal fortsatt utarbeides, men planen skal ikke lenger sendes kommunen for godkjenning Farlig avfall skal tas hånd om på en forsvarlig måte Krav til minst 60 % kildesortering av avfall fra bygging, riving og rehabilitering Det er et overordnet miljømål at 75 % av avfallet skal gjenvinnes innen utgangen av 2010, med en videre økning til 80 % innen utgangen av 2012. For å ha bedre kontroll med avfallet som genereres på byggeplass, ble det innført krav om avfallsplaner i hele landet fra 1. januar 2008. Fra 1. juli 2010 skal ikke avfallsplan lenger sendes kommunen til godkjenning, men avfallsplanen skal utarbeides på lik linje med øvrige dokumenter som skal utarbeides i forbindelse med byggesak. Sluttrapport skal sendes kommunen som dokumentasjon på forskriftsmessig avfallshåndtering som vedlegg til søknad om ferdigattest. De nye reglene skal være med på å sikre en bedre håndtering av alt avfall og økt innlevering av farlig avfall på landsbasis. Det stilles krav om minst 60 % kildesortering av avfall fra bygging, riving og rehabilitering. Erfaringstall fra blant annet Oslo kommune viser at dette er fullt mulig dersom man planlegger avfallshåndteringen og tilrettelegger for en løsning som er i tråd med de rammebetingelser som finnes på byggeplassen. 1. april 2012 29

30 Viktige kilder: www.ssb.no - Avfallsstatistikk
Nasjonal handlingsplan for BA-avfall – Direktoratet for byggkvalitet På og finner du praktiske brosjyrer utarbeidet av NHP-nettverket om byggavfall. Skal du rehabilitere eller rive…? Hvordan kartlegge farlig avfall Hvordan sortere/håndtere farlig avfall Hvordan deklarere farlig avfall Forurenset grunn På og finner du praktiske brosjyrer utarbeidet av NHP-nettverket om byggavfall. Skal du rehabilitere eller rive…? Hvordan kartlegge farlig avfall Hvordan sortere/håndtere farlig avfall Hvordan deklarere farlig avfall Forurenset grunn 1. april 2012 30


Laste ned ppt "Byggavfall – fra problem til ressurs"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google