Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Behandling av seksuelle problemer i familieterapi Elsa Almås Esben Esther Pirelli Benestad.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Behandling av seksuelle problemer i familieterapi Elsa Almås Esben Esther Pirelli Benestad."— Utskrift av presentasjonen:

1

2 Behandling av seksuelle problemer i familieterapi Elsa Almås Esben Esther Pirelli Benestad

3 La oss presentere oss: ELSA ALMÅS: • Spesialist i klinisk psykologi • Familieterapaut IAP • Spesialist i klinisk sexologi NACS • Professor i sexologi • Leder for Norsk Forening for Klinisk Sexologi ESBEN ESTHER PIRELLI BENESTAD: • Almenlege • Familieterauet IAP • Sesialist i klinisk sexologi NACS • Professor i sexologi • Transaktivist • Styremedlem i SSSM

4 3 PROGRAM FOR DAGEN : Behandling av seksuelle problemer i familien : Pause : Problemer med kjønnsidentitet og seksuell identitet: Utfordringer og ressurser i familien : Lunch : Seksuelle problemer i parforhold – forståelse og behandling : Pause : Seksuelle problemer i parforhold – forståelse og behandling forts.

5 Tilnærming

6 Menneskesyn? • Rå natur som må kultiveres? • En tom tavle som må fylles? • En trykk-koker bestående av drifter? • Et system av systemer i system med andre systemer?

7 Vårt menneskesyn: • Et menneske er et system av systemer i samspill, som er i samspill med systemer i samspill. • Et menneske fungerer som subjekt, objekt og instrument. • Opplevelse av mening er grunnleggende. • Det samme gjelder opplevelsen av tilhørighet.

8

9

10 Systemisk tenkning • Ubalanser kan oppstå i alle systemene og skape ubalanser i flere av dem. • Ubalansene kan oppstå på alle nivåer. • Terapeutisk tilnærming kan skje i forhold til forskjellige nivåer og forskjellige systemer. • Intervensjon på ett nivå vil alltid påvirke andre nivåer. Det finnes ikke lukkede systemer.

11

12 Ung eller gammel?

13 Behandling av seksuelle problemer i familien

14 Hva er seksualitet? • Kroppen er mottakelig for og responderer på seksuelle responser gjennom hele livet • Seksualiteten utvikles og modnes gjennom stimulering, oppmerksomhet, tolkning, forståelse, aksept, relasjoner

15 Sosialisering av seksualitet i familien Problemer som kan presenteres: • Normal seksuell aktivitet hos barn • Problematisk seksuell aktivitet hos barn • Inkongruent kjønnsidentitet • Seksuelle overgrep mot barn • Funksjonshemming og seksualitet • Sykdom og seksualitet

16 Problemer med kjønnsidentitet og seksuell identitet: Utfordringer og ressurser i familien

17 Overordnede begreper: • Seksuell identitet: Forholder seg til hva slags kjønn en tenner på • Kjønnsidentitet: Forholder seg til hvilke(t) kjønn en opplever seg som 2014

18 Seksuell identitet: • Biologisk kjønn • Kjønnsidentitet • Sosial kjønnsrolle • Seksuell preferanse • Ernulf og Innala (1991) 2014

19 Kinsey´s Heterosexual-Homosexual Rating Scale: 2014

20 Forståelse av kjønn 70-tallet (I): • Det eksisterer to, og bare to kjønn • Kjønn er uforanderlig i løpet av livet • Genitaliene er de essensielle kjennetegnene på kjønn • Unntak fra den første regelen er patologiske 2014

21 Forståelse av kjønn70-tallet (II) • Det kan ikke skje noen overgang fra det ene kjønn til det annet i løpet av et liv • Alle har ett kjønn • Kjønn er et objektivt faktum • Kjønn er et naturlig attributt, ikke en personlig avgjørelse • Kessler og McKenna (1978) • Se: Kjønn i bevegelse, kap

22 Kjønnsidentitet (2011) ”Könsidentiteten är starkt förankrad från tidlig ålder och befästs ytterligare efter puberteten. Den inre upplevelsen av att vara man eller kvinna, är lokaliserat i hjärnan. Men med tanke på komplexiteten i begreppet är det nog inte bara vissa kärnor som svarar för den egna upplevelsen av könsidentitet, utan snarare ett nätverk av hjärnans kommunicerande delar.” Dhejne, Ôberg & Arver (Sexologi, s.215, 2011) 2014

23 Utvikling av identitet gjennom tilhørighet • Vi blir født inn i en generell tilstand av tilhørighet • Etter hvert blir tilhørigheten preget av ”Tilhørighet som” • Denne kan utvikle seg i to retninger: • Identifikasjon med fellesskapet • Avgrensning fra fellesskapet • Almås & Benestad

24 Kjønn kan forstås langs én dimensjon: Kvinne Mann 2014

25 The real voyage of discovery consists not in seeking new landscapes, but in having new eyes. M. Proust …eller i to dimensjoner: 2014 Mann Kvinne

26 Mye av det ene:Mann Mye av det andre: Kvinne Verken kvinne eller mann Både kvinne og mann

27 Nivåer for kjønnsbekreftelse Somatisk kjønn Forplantningskjønn Kjønnsidentitet Kroppsbevissthet Kroppsbilde Kjønnsrolle Seksuell orientering (Seksuelle tenningsmønstre)

28 Kvinne Intersex Mann Verken kvinne eller mann Somatikk Hun Hin Han Sinhin

29 7728 Morris fenomen XY Hva er en kvinne?

30 Klinefeldter s fenomen XXY (eller flere X´r)

31 Dette er en mann: Ja, men han har aldri hatt noen penis

32 Denne tilhører en kvinne : 6231 Ja, men den er laget av en kirurg

33 Opplever kvinnekroppen sin Opplever sin intersex kropp Opplever mannekroppen sin Har ikke kjønnet kropps- opplevelse Kroppsbevissthet Hun Hin Han Sinhin

34 2014

35 Kvinnelig Feminin Tvitutlet Androgyn Mannlig Maskulin Ikke kjønnet bilde Kroppsbilde Hun Hin Han Sinhin Kroppslig side Kulturell side

36 Interse x • Genetiske, fysiske og hormonelle kjønnskompleksitet er: 1/60

37

38 2014

39 7738

40 7739

41 Tiltrekkes av kvinner Tiltrekkes av kvinner,menn, intersex, trans Tiltrekkes av menn Tiltrekkes ikke av kjønn Seksuell orientering Gynefil Bi/Polyfil Androfil Aseksuell

42

43 Utfordringer i terapirommet: Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst'42 • Kjønn er ingen absolutt størrelse • Seksualiteten er plastisk • Vi må fortolke oss selv som kjønn og som seksuelle vesener • Terapeuten må være åpen for klientens opplevelse av seg selv

44

45 Seksuelle problemer i parforhold – forståelse og behandling

46 Eksempler på seksuelle problemer – og problemer med diagnostikk • Lystproblemer • Orgasmeproblemer (timing) • Ejakulasjonsproblemer (timing) • Ereksjonsproblemer • Kommunikasjon omkring seksualitet • Smerter og seksualitet

47 ICD-10 (Er under revisjon ) Almås og Benestad UIA 12 46

48 ICD-10: Seksuell dysfunksjon som ikke skyldes somatisk lidelse F52.0 Mangel på eller tap av seksuell lyst F52.1 Seksuell aversjon og mangel på seksuell glede F52.10 Seksuell aversjon F52.11 Mangel på seksuell glede F52.2 Sviktende genital respons F52.3 Orgastisk dysfunksjon F52.4 Prematur ejakulasjon 1247

49 ICD-10: Seksuell dysfunksjon som ikke skyldes somatisk lidelse F52.5 Ikke-organisk vaginisme F52.6 Ikke-organisk dyspareuni F52.7 Forsterket seksualdrift F52.8 Andre spesifiserte seksuelle dysfunksjoner som ikke skyldes organisk lidelse F52.9 Uspesifisert seksuell dysfunksjon som ikke skyldes somatisk lidelse 1248

50 DSM-5: Sexual Dysfunctions (Som er den nyeste.) Almås og Benestad UIA 12 49

51 DSM-5: Sexual Dysfunctions • Male Erectile Disorder • Female Orgasmic Disorder • Male Orgasmic Disorder • Premature Ejaculation • Sexual Dysfunction NOS Almås og Benestad UIA 12 50

52 DSM-5: Nye kategorier • Hypersexual disorder • Paraphilic Coercive Disorder • Sexual Interest/Arousal Disorder in Women • Sexual Interest/Arousal Disorder in men • Genito-Pelvic Pain/Penetrations Disorder • Sexual Dysfunction Due to a General Medical Condition Almås og Benestad UIA 12 51

53 Norske sexologer møter: Almås og Benestad UIA 12 52

54 Problems reported concerning female clients (%) Almås&Almås, EFS Madrid

55 Problems reported concerning male clients (%) Almås&Almås, EFS Madrid

56 Behandling av seksuelle problemer i parforhold

57 Evidensbasert behandling • Gjennomgang av 80 vitenskapelige publikasjoner i perioden som tilfredsstiller kravene til vitenskapelighet: • Randomisering • Kontrollgrupper • Prospektive • Noen av studiene er hentet fra oversiktsartikler, der utvalget ikke er like strengt.

58 PSYKOTERAPI • Hypnose • Adferdsterapi • Kognitiv terapi • Kognitiv adferdsterapi • Kommunikasjonstrening • Gruppeterapi • Informasjon/utdanning • Biblioterapi

59 Hva sier forskningen om hypnose? • Få kontrollerte studier, men hypnoterapeuter har tiltro til at hypnose kan være et nyttig verktøy i behandling av seksuelle problemer. • Den grunnleggende teori er at hypnose kan gi tilgang til materiale som ellers ikke er tilgjengelig. • I den rette sammenhengen er det enighet om at hypnose være et egnet verktøy.

60 Hva sier forskningen om adferdsterapi? • Avspenningsøvelser anbefales i tilfeller der angst står i veien for seksuell funksjon hos kvinner. • Seksualfokusert adferdsterapi har vist positive resultater i terapeutiske settinger.

61 Hva viser forskningen om kognitiv adferdsterapi? • Reduksjon i seksuell angst. • Flere vellykkede seksuelle initiativ. • Økt erektil funksjon. • Bedret kroppslig selvbilde hos kvinner. • Økt sosial selvtillit og økt seksuell interesse og seksuelle følelser ble sterkere. • Gode resultater på hypoaktiv seksualitet.

62 Hva viser forskningen om gruppeterapi? • Gruppeterapi er den primære behandlingsformen i forhold til orgasmeproblemer hos kvinner. • Flere kvinner som får orgasme også sammen med partner. • Velfungerende par har større utbytte av gruppebehandling • Det er bevis for at gruppeterapi kan bedre erektil dysfunksjon. • Positive resultater av å fokusere på samspill mellom partene.

63 Hva viser forskningen om kommunikasjonsterapi? • Parterapi fremmer effektivitet i behandling av seksuell dysfunksjon. • Beskjedne resultater i forhold til kontrollgrupper. • Økt seksuell lyst og mindre depresjon hos kvinner.

64 Hva sier forskning om effekt av biblioterapi? • Resultater går i ulike retninger. • Det anbefales en viss kontakt med en terapeut for å sikre at biblioterapi brukes riktig. • Til tross for svake resultater, viser resulater at terapeutkontakt kan reduserers betraktelig i behandling av orgasmeproblemer. • Minimal terapeutkontakt kan gi god effekt i forhold til prematur ejakulasjon.

65 Hva sier forskningen om informasjon/utdanning? • Positive resultater i forhold til orgasmekapasitet. • Positive resultater i forhold til kunnskap og seksuell tilfredshet i et utvalg med eldre ektepar der mannen har reisningsproblemer. • Et prenatalt program som inkluderte trening i kommunikasjon, bedring av parforhold, og tema angående følelsesmessig stil og kjønnsforskjeller viste signifikant bedre effekt enn tradisjonelle programmer.

66 Psykoterapi • Det argumenteres for at psykoterapi alene kan anbefales i forhold til enkelte komplekse seksuelle problemer, men at psykoterapi ikke er hensiktsmessig i forhold til de vanligste sexologiske problemstillingene. • Sexologiske problemer befinner seg som regel midt på det terapeutiske ansvarshierarki. • Psykoterapi er ikke førstevalg i forhold til seksuelle problemer.

67 Konklusjoner • Seksualterapi er førstevalg i forhold til seksuelle problemer. • Masturbasjonsinstruks anbefales i forhold til primære orgasmeproblemer. • Systematisk desensitivering anbefales der angst er en bidragende faktor i forhold til orgasme- eller ereksjonsproblemer.

68 Konklusjoner • Farmakologisk behandling kan ikke erstatte seksualterapi. • Få studier i forhold til lysproblemer og manglende seksuell respons. • Bio-psyko-sosial tilnærming er en anbefalt videre vei.

69 Seksualterapi • Seksualterapi fokuserer på det seksuelle problemet som et symptom i seg selv • Seksualterapi inkluderer alle metoder som kan være til nytte for klienten: • Psykologiske • Farmakologiske • Pedagogiske • Kirurgiske • Andre teknikker

70 Metoder som er brukt i seksualterapi: • Masters & Johnsons sex terapi • Kombinasjon av adfredsterapi, psykodynamisk terapi, pedagogikk, rådgivning,kognitiv terapi og kommunikasjonsøvelser. • Modifisert Masters & Johnson terapi • Sexologisk rådgivning • P,LI,SS i PLISSIT-modellen

71 6270 ”PLISSIT” modellen”PLISSIT” modellen

72 Metoder som er brukt i seksualterapi: • Orgasm Consistency Training (OCT): • Guidet masturbasjon + Coital Alignment Technique • Sensualitetstrening (Sensate focus) • Seksualhistorie: Intervju eller brev • Seksualundersøkelse • Sexologisk intervju

73 Metoder som er brukt i seksualterapi: • Start-Stop • Klemme (Squeeze)-teknikk • Trening av seksuelle ferdigheter • New Functional-Sexological Treatment • For prematur ejakulasjon (de Carufel, 1990)

74 Metoder som er brukt i seksualterapi: • Anterior Fornix Erogenous (AFE) Zone stimulation • Coital Alignment Technique • Guidet masturbasjonstrening (Directed masturbation) • 9-trinns masturbasjonstreningsøvelse (LoPiccolog & Lobitz, 1972) • Kegel-øvelser

75 Hva gjør vi? • Utredning: Hva dreier det seg om? • En eller to terapeuter? • Behandling av par eller individ? • Fokus på seksualitet, men som en del av en helhet. • Når iverksetter vi seksualterapi?

76 Seksualterapi ad modum Almås og Benestad • Avklaring av problemstilling • Informasjon til paret • Kontrakt • Brev med beskrivelse av seksuell livshistorie • Individualsamtaler • Sensualitetstreningsinstruks • Oppfølgingssamtaler • Genital sensualitetstrening • Oppfølging

77 Spesifikke intervensjoner • Masturbasjonstreningsinstruks • Start-stop • Kroppsbevisstgjøring • Sanseøvelser • Informasjon om seksualfunksjon • Individualsamtaler • Behandling av traumatisert seksualitet • Behandling av smerteproblematikk

78 Utvikling i terapi: Den seksuelle kulturen. Akseptere seg selv som et likeverdig seksuelt menneske. Oppdagelse av egne seksuelle responser. Sansning/opplevelsesevne. Utvikling av språk for seksualitet Akseptering av egne seksuelle reaksjoner. Holdningsbearbeiding Generalisering av læring. Dele seksualiteten

79 Motstand - sabotasje av hjemmeøvelser - «har ikke tid til sex» -overføring positiv/negativ -identifikasjon -spiller spill: offer,redder, forfølger -flukt inn i sunnheten -intellektualisering -kroppslige stengsler - «flink gutt» - «flink pike» -sensualitetstrening er kjedelig -går over til samleie for tidlig - mislykkes - «frisk» partner utvikler dysfunksjon - mekanisk oppfølging av instruksjoner - flytter ansvaret over på terapeuten

80 Bearbeiding av problemer som dukker opp: • liten tid • belastende livssituasjon • manglende følelser for partner • utroskap • overgrepsproblematikk • dårlig samspill • utilfredsstillende stimuleringsteknikker • maktkamper

81 Kontraindikasjoner (relative): - psykotiske personer -fiendtlighet -skrøpelige personer med svake eller rigide forsvarsmekanismer -kontakthemmede personer -utagering -endogene depresjoner

82 Terapeutfeller: Overføring - motoverføring Egne tabuer og fordommer Redsel for annerledeshet Manglende kunnskap Rigiditet i forhold til teknikker Avmaktsangst Fremmedfølelse Båstenking: somatisk eller psykologisk? individ eller system? Første og/eller andre orden?

83 Referanser (bøker): Almås: Sex og sexologi. Universitetsforlaget, Oslo, 2004 Benestad og Almås: Kjønn i bevegelse, Universitetsforlaget, Oslo, 2001 Almås og Benestad: Sexologi i praksis. Universitetsforlaget, Oslo Løfgren Mårtensson og Lundberg: Sexologi, Liber forlag, Stockholm, 2011

84 Referanser (artikler) Almås og Landmark: Non-pharmacological treatment of sexual problems - A review of research literature , Sexologies, 2010, 4, Almås et al: Sexology in Norway in 2001 and 2011: A comparative and cross-sectional study. Sexologies, 2014, e9-e17. Benestad, E. E, P,: From gender dysphoria to gender euphoria: An assisted journey/ De la dysphorie de genre à l?euphorie de genre : un voyage d?accompagnement, Sexologies: revue europeenne de sante sexuelle - european journal of sexual health, vol. 19, no.4, pages, 2010 Benestad, E. E, P,Addressing the disturbed, like ripples in water: intervention with the social networks of children who transe. Sexual and Relationship Therapy, vol.24, no. 2, pages: 9.,

85 LYKKE TIL MED FORTSETTELSEN! TAKK FOR OSS!


Laste ned ppt "Behandling av seksuelle problemer i familieterapi Elsa Almås Esben Esther Pirelli Benestad."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google