Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Å se andre innenfra og seg selv utenfra Landskonferansen 2008 Finn Skårderud Professor dr. med.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Å se andre innenfra og seg selv utenfra Landskonferansen 2008 Finn Skårderud Professor dr. med."— Utskrift av presentasjonen:

1 Å se andre innenfra og seg selv utenfra Landskonferansen 2008 Finn Skårderud Professor dr. med

2 Hva er mentalisering? www.mentalisering.no

3 Anthony Bateman & Peter Fonagy (2004): Psychotherapy for borderline personality disorder: Mentalization-based treatment. London: Oxford University Press. Anthony Bateman & Peter Fonagy (2006): Mentalization-based treatment for borderline personality disorder: A practical guide. London: Oxford University Press På norsk (2007): Oslo: Arneberg forlag. Innledning Skårderud & Karterud. Jon G. Allen & Peter Fonagy (2006): Handbook of mentalization- based treatment. West Sussex: John Wiley & Sons. Jon G. Allen, Anthony Bateman & Peter Fonagy (2008): Mentalizing in clinical practice. Washington DC.: American Psychiatric Publishing. www.annafreud.org

4 Mentalisering: Et nytt ord for kjente fenomener Implisitt og eksplisitt å fortolke egne og andres handlinger som meningsfulle ytringer av indre liv (eks. behov, ønsker, følelser, fornuft) Fonagy et al.

5 Definisjoner  ’Holding mind in mind’  Å være opptatt av egne og andres mentale tilstander  Å se seg selv fra utsiden og andre fra innsiden  Å tilskrive mentale kvaliteter til situasjoner og fenomener

6 Inter- og intrasubjektiv mentalisering subjektiv intersubjektiv subjektiv

7 Beslektede begreper  empati  innsikt  “ psychological mindedness ”  observerende ego  mind-mindedness  “mindfulness”  (selv)refleksjon  affektbevissthet

8  Følelser er alltid uklare, for andre, men også for oss selv  Følelser kan tildekkes  Vi kan aldri forstå hverandre helt, da vi har separate sinn

9 Å forstå misforståelser  Å handle på falske antakelser skaper forvirring  Å misforstå/bli misforstått utløser sterke følelser som kan føre til tilbaketrekning, fiendtlighet, avvisning, overbeskyttelse, maktmisbruk m.m.  Mentalisering er en sosial kompetanse

10 ’Stol alltid på følelsene dine!’

11 Følelser og fantasi  Mentalisering og følelser  Utveksling av mentale tilstander er alltid forbundet med følelsesmessige kvaliteter  ’føle klarere’ (Allen, 2006)  ’følelser hjelper oss å få tingene på plass’ (Goldie, 2004)  Mentalisering og fantasi  Vi er fantaserende individer som ikke bare ser, men ser som noe.  Vi beveger oss i et mentalt rike mellom objektive fakta og fantasi, mellom konkretisme og vrangforestillinger  Jfr. Winnicotts ’potential space’

12 Affektregulering  Mentaliseringskompetanser som medierende for affektregulering  Som igjen kan forstås som en medvirkende medierende faktor for utvikling av symptomer og psykopatologi  Psykiske lidelser kan beskrives som redusert mentalisering

13 Affekter eeeer ikke tilstrekkelig regulert eeeer ikke tilstrekkelig tolerert eeeer ikke tilstrekkelig syntetisert eeeer ikke tilstrekkelig differensiert eeeer ikke tilstrekkelig uttrykt ooooppleves ikke som gyldige

14 Eksempler fra Reading the Mind in the Eyes (Baron-Cohen et al., 2001) overrasketsikker på noe spøker lykkelig

15 Eksempler fra Reading the Mind in the Eyes (Baron-Cohen et al., 2001) bekymretoverrasket vennlig trist

16 Performance on Eyes Test and Physical Abuse Pearson r=.43, p<.005 Physical abuse (Fonagy & Stein, 2001)

17 Performance on eyes test and sexual abuse Pearson r=.46, p<.005 Sexual abuse

18 Implisitt og eksplisitt mentalisering  Implisitt ٠ ubevisst ٠ nonverbal ٠ prosedural ٠ ikke-refleksiv ٠ eks. “speiling”  Eksplisitt ٠ bevisst ٠ verbal ٠ tilsiktet ٠ refleksiv ٠ eks. “fortolkende”

19 ’Den mest grunnleggende fellesfaktoren i psykoterapeutiske virksomheter’ (Yudofsky, 2008)

20 Mentaliseringens verden Objektiv verden Intersubjektiv (andres sinn) Subjektivt (eget sinn)

21 Mentaliseringens verden Objektiv verden Intersubjektiv (andres sinn) Subjektiv - eget sinn og kropp

22

23 Begrepshistorikk  Fransk psykoanalyse om symbolisering (Lecours & Bouchard, 1997; Luquet, 1987).  Autismelidelser og ’mind-blindness’ (Baron- Cohen 1995; Frith, 2003)  Fonagy-tradisjonen

24 Mentaliseringsbegrepet som et møtested for samtidig teori og empiri evolusjons- biologi MENTALISERING neurobiologi tilknytning - før og nå “theory of mind”

25 • Tilknytning bidrar til den neurobiologiske utviklingen av sosiale evner • Til utviklingen av selvregulering og affektregulering • Adult Attachment Interview Betydningen av tidlig tilknytning

26 • Grunnlagt av John Bowlby •Videreført av M. Ainsworth: Strange Situation Test • George, Kaplan og M. Main: Adult Attachment Interview Bidrag fra tilknytningsteori

27 Det psykologiske selvet  Det psykologiske selvet dannes gjennom å kjenne mentale tilstander.  Mentaliseringsevner – utover genetikk og biologi – oppstår og utvikles gjennom samhandlingen med omsorgsgiveren, via en prosess av speiling.  Slike kapasiteteter kan bli hemmet midlertidig eller mer omfattende som svar på relasjonelle konflikter eller mangler, akutt stress eller traumer hos sårbare individer – manglende utvikling eller regresjon til ikke- mentaliserende former for funksjon.

28 Å speile tristhet Ikke-markert speilingMarkert speiling

29  Kontekstuelt hemmet  Par i konflikt  Pasienter i affekt  Terapeuter i affekt  Mer omfattende hemmet  ’deficit og konflikt’ (Killingmo)  Traumer

30 Etikk  Et innen-i-fra-perspektiv på andre  Et uten-i-fra-perspektiv på seg selv

31 Å erfare psykisk realitet

32 Psykisk ekvivalens:  Mental realitet = ytre realitet  Teori: Knyttet til svikt i speiling  Intoleranse for alternative perspektiver  Følesesmessige opplevelser er her-og-nå og erfares som FOR VIRKELIGE!

33 Som-om (pretend mode):  Ideer danner ingen bro mellom indre og ytre realitet; mental verden er koplet fra ytre realitet  Teori: Knyttet til svikt i speiling  Knyttet til opplevelse av tomhet, meningsløshet og dissosiasjon  I terapi endeløse konsekvensløse samtaler om tanker og følelser  Samtidige motstridende følelser  Affekter som ikke følger/følges av tanker

34 Tre måter for å erfare psykisk realitet som tilbakedaterer mentaliseringsevner  Teleologisk posisjon:  Opplevelser av den andre er til stede, men disse begrenser seg til den fysiske verdenen  Et fokus på å forstå handlinger som fysiske og ikke uttrykk for mentale tilstander  Personene kan vanskelig akseptere annet enn fysiske endringer som uttrykk for følesesmessige sannheter  Behandlerens gode intensjoner må bli demonstrert gjennom heroiske handlinger  Tilgjengelighet på telefonen  ekstra timer i helgene  fysisk kontkt  å holde  grensekrenkelser i terapeutiske relasjoner

35 Dysfunksjonell kompetanse  Hemmet mentaliseringskompetanse kan sees som medierende for affektregulering  Atferd kan forstås som forsøk på å regulere affekt og sosial posisjon  Rus, selvskade, spiseforstyrrelser m.m. kan sees på som dysfunksjonelle kompetanser – med vekt på å overleve på kort sikt og innenfor kontekster

36 ‘REFLECTIVE FUNCTIONING’ SKALA 1 3 9 7 5 NEGATIV TYDELIG eller ORDINÆR MARKERT FULLSTENDIG eller EKSEPSJONELL TVILSOM eller LAV FRAVÆRENDE men ikke FORKASTET Høy til moderat RF Begrenset til negativ RF

37 Dårlig mentaliseringsevne: 4 hovedtyper  Konkret forståelse  Generelt dårlig mentalisering  Kontekstspesifikk dårlig mentalisering  Mentaliseringssvikten er variabel og oppstår i spesielle situasjoner  Pseudomentalisering  Ligner mentalisering, men mangler essensielle trekk  Misbruk av mentalisering  Andres mentale tilstander er forstått og tenkt om, men brukes til å såre, manipulere, kontrollere og underminere

38 Mentaliserings-basert behandling

39 Fordeler ved mentalisering i terapi  Gir en modell som kan gjøre det lettere å holde ut – å tåle og forstå sterke affekter  Systematisk – alle terapeuter gjør det likevel  Virker

40  Mange terapiformer er effektive, men et samlende motto:  En terapeutisk tilnærning er effektiv i den grad den fremmer mentaliserende evner uten å ha for mange skadelige effekter.  Iatrogene effekter blir redusert hvis man varsomt titrerer intervensjoner i forhold til pasienten kapasiteter og er helhetstenkende og fleksibel.

41 Om følelser  Egne tanker er sentrale i mange terapiformer, eks. CBT  I mentaliserings-basert terapi blir dette utdypet:  Andres tanker  Egne og andre følelser  Hvordan tanker og følelser blir kommunisert  Betydningen av misforståelser og feiltolkninger av tanker og følelser  Betydningen av ikke-mentaliserende samhandlinger

42 Terapeutisk holdning  Å ikke vite:  Identifiser forskjellen - "Jeg forstår hvordan du kommer frem til at han ignorerte deg, men når jeg tenker på det, får jeg inntrykk at han kan ha vært opptatt med noe annet”.  Akseptering av forskjellige perspektiver  Aktiv utspørring  Hold øye med dine feil  Stå frem som et eksempel på ærlighet og mot gjennom erkjennelse av dine feil.  Foreslå at det å ta feil skaper muligheter til å lære mer om kontekster, erfaringer og følelser.

43 Intervensjoner: prinsipper  Korte intervensjoner  Affektfokusert (kjærlighet, lyst, smerte, katastrofe, opprømthet)  Fokus på pasientens sinn (mer enn på adferd)  Relater til pågående hendelse eller aktivitet  Fremhev betydningen av nærbevisst eller bevisst innhold fremfor ubevisste bekymringer

44 Intervensjoner: Spektrum Støttende og empatisk Avklaring og utdypning Grunnleggende mentalisering Fortolkende mentalisering Mentalisering av overføringen

45 Mentalisering i forskjellige kontekster  Miljøterapi  Kollegagruppen  Gruppeterapi  Individualterapi  Par/familieterapi

46 Kliniske kontekster  Opprinnelig borderline personlighetsforstyrrelse  Traumer og PTSD (Jon G. Allen)  Spiseforstyrrelser (Skårderud)  Rus (Sykehuset Innlandet, Bergensklinikkene)  ’Minding the baby’ (Sykehuset Innlandet, Hov i Land)  Selvskade

47 Mentaliseringsbasert formulering  Selvopplevelse  Opplevelsen av andre  Opplevelsen av gjentatte mellommenneskelige problemer  Følelsesmessig reaksjonstilbøyeligheter  Defensive og tidkrevende selvreparasjonsforsøk  Mentaliseringskompetanser  Hvordan dette kan vise seg i forskjellige terapeutiske konsekvenser (iscenesettelse)

48 Eksplisitt mentaliseringsgruppe  Øvelsene ordnes i en rekkefølge fra emosjonelt distansert til mer personlige temaer  Personlige erfaringer først når det har blitt en tillitsfull atmosfære i gruppen  Hensikten er å utvikle et fokus på selv og andre og eget og andres perspektiv på selv og andre  Bevege seg mellom eksplisitt og implisitt mentalisering

49 Funksjon  Å skreddersy behandling til forskjellige grupper avhengig av mentaliseringskompetanser  Å fremme funksjon mer enn mening  Ikke hva men hvordan  Prosess mer enn innhold  Evner til å generere innsikter mer enn innsikt  Evner til å endre narrativer mer enn narrativene

50 Mentaliserende behandlere  Mentalisering: et perspektiv på dem og på oss  Et mål å utvikle mentaliserende profesjonell kompetanse

51 www.mentalisering.no Skårderud & Sommerfeldt (2008) Tidsskrift for den norske legeforening


Laste ned ppt "Å se andre innenfra og seg selv utenfra Landskonferansen 2008 Finn Skårderud Professor dr. med."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google