Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Å se andre innenfra og seg selv utenfra Landskonferansen 2008 Finn Skårderud Professor dr. med.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Å se andre innenfra og seg selv utenfra Landskonferansen 2008 Finn Skårderud Professor dr. med."— Utskrift av presentasjonen:

1 Å se andre innenfra og seg selv utenfra Landskonferansen 2008 Finn Skårderud Professor dr. med

2 Hva er mentalisering?

3 Anthony Bateman & Peter Fonagy (2004): Psychotherapy for borderline personality disorder: Mentalization-based treatment. London: Oxford University Press. Anthony Bateman & Peter Fonagy (2006): Mentalization-based treatment for borderline personality disorder: A practical guide. London: Oxford University Press På norsk (2007): Oslo: Arneberg forlag. Innledning Skårderud & Karterud. Jon G. Allen & Peter Fonagy (2006): Handbook of mentalization- based treatment. West Sussex: John Wiley & Sons. Jon G. Allen, Anthony Bateman & Peter Fonagy (2008): Mentalizing in clinical practice. Washington DC.: American Psychiatric Publishing.

4 Mentalisering: Et nytt ord for kjente fenomener Implisitt og eksplisitt å fortolke egne og andres handlinger som meningsfulle ytringer av indre liv (eks. behov, ønsker, følelser, fornuft) Fonagy et al.

5 Definisjoner  ’Holding mind in mind’  Å være opptatt av egne og andres mentale tilstander  Å se seg selv fra utsiden og andre fra innsiden  Å tilskrive mentale kvaliteter til situasjoner og fenomener

6 Inter- og intrasubjektiv mentalisering subjektiv intersubjektiv subjektiv

7 Beslektede begreper  empati  innsikt  “ psychological mindedness ”  observerende ego  mind-mindedness  “mindfulness”  (selv)refleksjon  affektbevissthet

8  Følelser er alltid uklare, for andre, men også for oss selv  Følelser kan tildekkes  Vi kan aldri forstå hverandre helt, da vi har separate sinn

9 Å forstå misforståelser  Å handle på falske antakelser skaper forvirring  Å misforstå/bli misforstått utløser sterke følelser som kan føre til tilbaketrekning, fiendtlighet, avvisning, overbeskyttelse, maktmisbruk m.m.  Mentalisering er en sosial kompetanse

10 ’Stol alltid på følelsene dine!’

11 Følelser og fantasi  Mentalisering og følelser  Utveksling av mentale tilstander er alltid forbundet med følelsesmessige kvaliteter  ’føle klarere’ (Allen, 2006)  ’følelser hjelper oss å få tingene på plass’ (Goldie, 2004)  Mentalisering og fantasi  Vi er fantaserende individer som ikke bare ser, men ser som noe.  Vi beveger oss i et mentalt rike mellom objektive fakta og fantasi, mellom konkretisme og vrangforestillinger  Jfr. Winnicotts ’potential space’

12 Affektregulering  Mentaliseringskompetanser som medierende for affektregulering  Som igjen kan forstås som en medvirkende medierende faktor for utvikling av symptomer og psykopatologi  Psykiske lidelser kan beskrives som redusert mentalisering

13 Affekter eeeer ikke tilstrekkelig regulert eeeer ikke tilstrekkelig tolerert eeeer ikke tilstrekkelig syntetisert eeeer ikke tilstrekkelig differensiert eeeer ikke tilstrekkelig uttrykt ooooppleves ikke som gyldige

14 Eksempler fra Reading the Mind in the Eyes (Baron-Cohen et al., 2001) overrasketsikker på noe spøker lykkelig

15 Eksempler fra Reading the Mind in the Eyes (Baron-Cohen et al., 2001) bekymretoverrasket vennlig trist

16 Performance on Eyes Test and Physical Abuse Pearson r=.43, p<.005 Physical abuse (Fonagy & Stein, 2001)

17 Performance on eyes test and sexual abuse Pearson r=.46, p<.005 Sexual abuse

18 Implisitt og eksplisitt mentalisering  Implisitt ٠ ubevisst ٠ nonverbal ٠ prosedural ٠ ikke-refleksiv ٠ eks. “speiling”  Eksplisitt ٠ bevisst ٠ verbal ٠ tilsiktet ٠ refleksiv ٠ eks. “fortolkende”

19 ’Den mest grunnleggende fellesfaktoren i psykoterapeutiske virksomheter’ (Yudofsky, 2008)

20 Mentaliseringens verden Objektiv verden Intersubjektiv (andres sinn) Subjektivt (eget sinn)

21 Mentaliseringens verden Objektiv verden Intersubjektiv (andres sinn) Subjektiv - eget sinn og kropp

22

23 Begrepshistorikk  Fransk psykoanalyse om symbolisering (Lecours & Bouchard, 1997; Luquet, 1987).  Autismelidelser og ’mind-blindness’ (Baron- Cohen 1995; Frith, 2003)  Fonagy-tradisjonen

24 Mentaliseringsbegrepet som et møtested for samtidig teori og empiri evolusjons- biologi MENTALISERING neurobiologi tilknytning - før og nå “theory of mind”

25 • Tilknytning bidrar til den neurobiologiske utviklingen av sosiale evner • Til utviklingen av selvregulering og affektregulering • Adult Attachment Interview Betydningen av tidlig tilknytning

26 • Grunnlagt av John Bowlby •Videreført av M. Ainsworth: Strange Situation Test • George, Kaplan og M. Main: Adult Attachment Interview Bidrag fra tilknytningsteori

27 Det psykologiske selvet  Det psykologiske selvet dannes gjennom å kjenne mentale tilstander.  Mentaliseringsevner – utover genetikk og biologi – oppstår og utvikles gjennom samhandlingen med omsorgsgiveren, via en prosess av speiling.  Slike kapasiteteter kan bli hemmet midlertidig eller mer omfattende som svar på relasjonelle konflikter eller mangler, akutt stress eller traumer hos sårbare individer – manglende utvikling eller regresjon til ikke- mentaliserende former for funksjon.

28 Å speile tristhet Ikke-markert speilingMarkert speiling

29  Kontekstuelt hemmet  Par i konflikt  Pasienter i affekt  Terapeuter i affekt  Mer omfattende hemmet  ’deficit og konflikt’ (Killingmo)  Traumer

30 Etikk  Et innen-i-fra-perspektiv på andre  Et uten-i-fra-perspektiv på seg selv

31 Å erfare psykisk realitet

32 Psykisk ekvivalens:  Mental realitet = ytre realitet  Teori: Knyttet til svikt i speiling  Intoleranse for alternative perspektiver  Følesesmessige opplevelser er her-og-nå og erfares som FOR VIRKELIGE!

33 Som-om (pretend mode):  Ideer danner ingen bro mellom indre og ytre realitet; mental verden er koplet fra ytre realitet  Teori: Knyttet til svikt i speiling  Knyttet til opplevelse av tomhet, meningsløshet og dissosiasjon  I terapi endeløse konsekvensløse samtaler om tanker og følelser  Samtidige motstridende følelser  Affekter som ikke følger/følges av tanker

34 Tre måter for å erfare psykisk realitet som tilbakedaterer mentaliseringsevner  Teleologisk posisjon:  Opplevelser av den andre er til stede, men disse begrenser seg til den fysiske verdenen  Et fokus på å forstå handlinger som fysiske og ikke uttrykk for mentale tilstander  Personene kan vanskelig akseptere annet enn fysiske endringer som uttrykk for følesesmessige sannheter  Behandlerens gode intensjoner må bli demonstrert gjennom heroiske handlinger  Tilgjengelighet på telefonen  ekstra timer i helgene  fysisk kontkt  å holde  grensekrenkelser i terapeutiske relasjoner

35 Dysfunksjonell kompetanse  Hemmet mentaliseringskompetanse kan sees som medierende for affektregulering  Atferd kan forstås som forsøk på å regulere affekt og sosial posisjon  Rus, selvskade, spiseforstyrrelser m.m. kan sees på som dysfunksjonelle kompetanser – med vekt på å overleve på kort sikt og innenfor kontekster

36 ‘REFLECTIVE FUNCTIONING’ SKALA NEGATIV TYDELIG eller ORDINÆR MARKERT FULLSTENDIG eller EKSEPSJONELL TVILSOM eller LAV FRAVÆRENDE men ikke FORKASTET Høy til moderat RF Begrenset til negativ RF

37 Dårlig mentaliseringsevne: 4 hovedtyper  Konkret forståelse  Generelt dårlig mentalisering  Kontekstspesifikk dårlig mentalisering  Mentaliseringssvikten er variabel og oppstår i spesielle situasjoner  Pseudomentalisering  Ligner mentalisering, men mangler essensielle trekk  Misbruk av mentalisering  Andres mentale tilstander er forstått og tenkt om, men brukes til å såre, manipulere, kontrollere og underminere

38 Mentaliserings-basert behandling

39 Fordeler ved mentalisering i terapi  Gir en modell som kan gjøre det lettere å holde ut – å tåle og forstå sterke affekter  Systematisk – alle terapeuter gjør det likevel  Virker

40  Mange terapiformer er effektive, men et samlende motto:  En terapeutisk tilnærning er effektiv i den grad den fremmer mentaliserende evner uten å ha for mange skadelige effekter.  Iatrogene effekter blir redusert hvis man varsomt titrerer intervensjoner i forhold til pasienten kapasiteter og er helhetstenkende og fleksibel.

41 Om følelser  Egne tanker er sentrale i mange terapiformer, eks. CBT  I mentaliserings-basert terapi blir dette utdypet:  Andres tanker  Egne og andre følelser  Hvordan tanker og følelser blir kommunisert  Betydningen av misforståelser og feiltolkninger av tanker og følelser  Betydningen av ikke-mentaliserende samhandlinger

42 Terapeutisk holdning  Å ikke vite:  Identifiser forskjellen - "Jeg forstår hvordan du kommer frem til at han ignorerte deg, men når jeg tenker på det, får jeg inntrykk at han kan ha vært opptatt med noe annet”.  Akseptering av forskjellige perspektiver  Aktiv utspørring  Hold øye med dine feil  Stå frem som et eksempel på ærlighet og mot gjennom erkjennelse av dine feil.  Foreslå at det å ta feil skaper muligheter til å lære mer om kontekster, erfaringer og følelser.

43 Intervensjoner: prinsipper  Korte intervensjoner  Affektfokusert (kjærlighet, lyst, smerte, katastrofe, opprømthet)  Fokus på pasientens sinn (mer enn på adferd)  Relater til pågående hendelse eller aktivitet  Fremhev betydningen av nærbevisst eller bevisst innhold fremfor ubevisste bekymringer

44 Intervensjoner: Spektrum Støttende og empatisk Avklaring og utdypning Grunnleggende mentalisering Fortolkende mentalisering Mentalisering av overføringen

45 Mentalisering i forskjellige kontekster  Miljøterapi  Kollegagruppen  Gruppeterapi  Individualterapi  Par/familieterapi

46 Kliniske kontekster  Opprinnelig borderline personlighetsforstyrrelse  Traumer og PTSD (Jon G. Allen)  Spiseforstyrrelser (Skårderud)  Rus (Sykehuset Innlandet, Bergensklinikkene)  ’Minding the baby’ (Sykehuset Innlandet, Hov i Land)  Selvskade

47 Mentaliseringsbasert formulering  Selvopplevelse  Opplevelsen av andre  Opplevelsen av gjentatte mellommenneskelige problemer  Følelsesmessig reaksjonstilbøyeligheter  Defensive og tidkrevende selvreparasjonsforsøk  Mentaliseringskompetanser  Hvordan dette kan vise seg i forskjellige terapeutiske konsekvenser (iscenesettelse)

48 Eksplisitt mentaliseringsgruppe  Øvelsene ordnes i en rekkefølge fra emosjonelt distansert til mer personlige temaer  Personlige erfaringer først når det har blitt en tillitsfull atmosfære i gruppen  Hensikten er å utvikle et fokus på selv og andre og eget og andres perspektiv på selv og andre  Bevege seg mellom eksplisitt og implisitt mentalisering

49 Funksjon  Å skreddersy behandling til forskjellige grupper avhengig av mentaliseringskompetanser  Å fremme funksjon mer enn mening  Ikke hva men hvordan  Prosess mer enn innhold  Evner til å generere innsikter mer enn innsikt  Evner til å endre narrativer mer enn narrativene

50 Mentaliserende behandlere  Mentalisering: et perspektiv på dem og på oss  Et mål å utvikle mentaliserende profesjonell kompetanse

51 Skårderud & Sommerfeldt (2008) Tidsskrift for den norske legeforening


Laste ned ppt "Å se andre innenfra og seg selv utenfra Landskonferansen 2008 Finn Skårderud Professor dr. med."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google