Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Freeman Dyson. Professor of Physics. Princeton NJ Metabolsk typebestemmelse.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Freeman Dyson. Professor of Physics. Princeton NJ Metabolsk typebestemmelse."— Utskrift av presentasjonen:

1 Freeman Dyson. Professor of Physics. Princeton NJ Metabolsk typebestemmelse

2 2000: Skreddersydd ernæring Ni systemer påvirker ernæringen: Autonom type (sym/para) Oksidativ type (rask/sen) Blodtype (ABO) Endokrin (kjertel) type Konstitusjonell type Katabol/anabol balanse Elektrolytt-/væskebalanse Eikosanoid-balansen Syre-/basebalansen

3 Metabolsk typebestemmelse Metabolsk typebestemmelse er en metode for å bestemme hvilke næringsstoffer som best er tilpasset den enkeltes biokjemi

4 Metabolsk typebestemmelse Når man spiser etter disse prinsippene vil kroppen være i balanse og i stand til å utnytte næringen i maten optimalt.

5 Metabolsk typebestemmelse I balanse vil vi være bedre i stand til å unngå sykdom – både akutt og kronisk

6 Menneskets metabolisme Metabolsk type – oversikt: Autonome systemet Nevroendokrin kontroll av energi Oksidative systemet Omdanning av mat til energi Langsomt Basisk blod Gruppe I-mat og kosttilskudd for å balansere blodets pH Raskt Surt blod Gruppe II-mat og kosttilskudd for å balansere blodets pH Sympatisk Surt blod Gruppe I-mat og kosttilskudd for å balansere blodets pH Parasympatisk Basisk blod Gruppe II-mat og kosttilskudd for å balansere blodets pH Dominans

7 Grunnlaget for metabolsk type (1): Alle er biokjemisk unike, og har på grunnlag av genetiske og arvelige faktorer forskjellige behov for de forskjellige næringsstoffene.

8 Grunnlaget for metabolsk type (2): Vi er i varierende grad dominert av: Det sympatiske eller parasympatiske nervesystemet langsom eller rask glykolyse/oksidasjon. Autonome nervesystem Oksidative systemet Sympatisk Parasympatisk Rask Langsom

9 Grunnlaget for metabolsk type (3): Det er mat som er usunn for alle Det er sunn mat som ikke passer for deg Fordi ethvert nærings- stoff kan ha motsatt virkning på personer med forskjellig metabolsk type

10 Prinsipper : Den samme matvare som gjøre venøst blod hos oksidativt dominerte typer surere vil gjøre blodet til autonom dominerte typer mer basisk

11 Prinsipper forts. (2): For motsatte metabolske typer må den samme degenerative sykdommen eller de samme symptomene behandles med helt forskjellig ernæring og kosttilskudd. Osteoporose: Magnesium eller Kalsium?

12 Blod i balanse: Surheten (pH) i veneblod skal være så nær 7,46. som mulig. Det er et tegn på at kroppen er i biokjemisk balanse De kjemiske prosesser i kroppen går da mest mulig effektivt.

13 Det tradisjonelle sykdomsbildet

14 Dagens sykdomsbilde Symptom Årsak 1Årsak 2Årsak 3 Symptom 1Symptom 2Symptom 3 Årsak

15 Det betyr at: Hodepine Mat intoleranse StressLavt blodsukker FordøyelseHodepineAllergi Candida

16 Hva betyr dette i praksis?

17 Historikken bak metabolske typer Tradisjonell kinesisk medisin (TKM) er basert på læren om fem elementer (tre, ild, jord, metall, vann) og innebygde motsetninger (yin & yang ) Tradisjonell indisk medisin (Ayurveda) skiller mellom tre personlighetstyper (vata, pita, kapha) Gammel egyptisk medisin tok utgangspunkt i de 7 organsystemene (hjerte, hjerne, lunge, lever...) Gammel gresk medisin baserte seg på 4 elementer (vann, jord, ild, luft) med tilsvarende kjennetegn (vått, tørt, varmt, kaldt).

18 De hippokratiske skriftene Hippokrates fra Kos, ansett som legekunstens far ( f. Kr.) ”Din mat skal være din medisin, og din medisin skal være din mat”

19 Titus Lucretius Carus Romersk filosof som levde f. Kr. Det som er mat for en, kan være som en sterk gift for en annen

20 Metabolsk type på 1900-tallet Weston A Price, DDS ( ): observerte hvordan moderne kosthold kan ødelegge naturfolks helse Drs Page and Bieler (1950-tallet): hvordan kroppens kjertler påvirker persontypene og hvordan maten virker på dem (dominans av skjoldbruskkjertel, binyre eller hypofyse). Georg Watson, M.D., (1974): ”Nutrition and the mind”, gjengir forskning om det oksidative systemet

21 Roger Williams, PhD, (1956): biokjemisk individualitet William D. Kelley, D.D.S., Pioner for bestemmelse av metabolsk type Emanuel Revici, M.D., utviklet en teori om balansen mellom katabolske (nedbrytende) og anabolske prosesser i kroppen Metabolsk typesystem tar form…

22 En vitenskapelig metode blir til: Rudolf Wiley, PhD, om hvordan ulike matvarer påvirker pH i venøst blod (mentale lidelser). James (1980) & Peter J. D’Adamo (1996), N.D., om blodtypenes innvirkning på valget av mat. Dr. David Watts (Trace Elements) bestemmer metabolsk type vha hårmineralanalyse. Jeffrey S. Bland, PhD, om utviklingen av funksjonell medisin og ”genetic nutritioneering” William Wolcott (1983) fremmer en samlet teori om det dominerende systemet

23 Jeffrey S. Bland, PhD (1946) Arbeidskapasitet: Leser 3-4 timer/dag 1000 vitenskapelige artikler og tidsskrifter i måneden Holder >250 leger over hele verden faglig oppdatert Foreleser 10, reiser 10 og forsker 10 dager/måned

24 De 9 elementene i metabolsk typebestemmelse Det autonome nervesystem Det oksidative system Blodtypene Kroppstyper ElektrolyttbalansenProstaglandinbalansenSyre - basebalansen Kjertelsystemet Katabolisme - anabolisme

25 Det autonome nervesystem Metabolsk typebestemmelse – første element

26 Det autonome nervesystemet Sympatiske ns Utvider pupillene Øker hjerterytmen Frigjør glukose fra lever Reduserer sekresjon av magesyre Reduserer aktiviteten i tarmene Stenger urinveien Parasympatiske ns Trekker sammen pupillene Senker hjerterytmen Lagrer glukose i lever Øker sekresjon av magesyre Øker aktiviteten i tarmene Åpner urinveien

27 Fysiske karaktertrekk Sympatisk dominert Fordøyelsesproblemer Sure oppstøt Søvnløshet Høyt blodtrykk Infeksjoner Dårlig appetitt Avlangt ansikt Høy og tynn Parasympatisk dominert Diaré Allergi Lavt blodsukker Ujevn hjerterytme Kronisk tretthet Forkjølelses sår God appetitt Rundt ansikt og hode Kort, firkantet kropp

28 Psykiske og adferdsmessige trekk Sympatisk God konsentrasjon Hyperaktiv Irritabel, hissig Godt motivert Følelsesmessig kjølig Sosialt tilbakeholden Parasympatisk Sløv, apatisk Treg, somlete Blir ikke lett sint Varsom og forsiktig Følelsesmessig varm Sosialt utadvendt

29 Det autonome nervesystemet Styrker sympatisk Kalsium Fosfor Et kosthold med høyt innhold av proteiner og fett Innbyggere i kalde strøk Styrker parasympatisk Kalium Magnesium Et kosthold med høyt innhold av frukt og grønnsaker Innbyggere rundt ekvator

30 Det oksidative systemet Metabolsk typebestemmelse – andre element

31 To oksidative typer 1.Langsomt oksiderende Omdannelse av maten til energi går langsomt. Trenger forholdsvis lett mat. Kan gå lenge mellom måltidene 2.Raskt oksiderende Rask omdannelse av mat til energi. Trenger forholdsvis tung mat. Blir veldig fort sultne på lett mat.

32 Omdanning av mat til energi Hvordan mat omdannes til energi: Glykolysen – omdannelse av glukose til pyruvat - representerer ca. 20% Sitronsyresyklusen/Krebs syklus og respirasjonskjeden – omdannelse av pyruvat og acetyl CoA til energi og vann – står for ca 80%

33 PROTEINKARBOHYDRATERFETT Glykogen Glukose GlyserolFrie fettsyrer Pyruvat Melkesyre Acetyl CoA Ketoner Steroider Amminosyre lager Ureasyklusen ATP H2OH2OCO 2 UrinUrinsyre Puriner Krebs Syklus eller Sitronsyresyklusen Respirasjonskjeden Oksalacetat Fra mat til energi i cellene Glykolysen Betaoksidasjon B 6 Zn B 5 B 6 B 12,Zn Biotin B 1 B 2 Mg Mn B 1 B 2 B 3 C MgB3B3 B2B2 Q 10 B 1 B 2 B 5 Mg Biotin, L Karnitin B 1 B 2 B 3 Alfa lipoensyre B5B5 Biotin B 6 B 12,Zn, Folat

34 Kofaktorer i energistoffskiftet Glykolyse Betaoksidasjon OksalacetatAcetyl CoA Gruppe 1 •Kalium •Magnesium •Krom •Kobber •Jern •Mangan •B1, B2, B3, B6, FA •C, D, PABA, Biotin Gruppe 2 •Kalsium •Jod •Fosfor •Sink •Kolin •Inositol •Bioflavonoider •A, B5, B12, E Anaerob omdanning av glukose til pyruvat Nedbrytning av fett til energi Det aerobe (oksygenkrevende) energistoffskiftet. Krebs-sitronsyresyklus

35 Pyruvat til oksalacetat og acetyl CoA Pyruvat CH 3 C=O COOH Pyruvat karboxylase Pyruvat dehydrogenase Oksalacetat COOH CH 2 C=O COOH Acetyl CoA CH 3 C=O S CoA Acetyl CoA aktivator, Biotin=kofaktor Redusert av høyt Acetyl CoA/CoA, Thiamin=kofaktor Betaoksidasjon

36 Kjertelsystemet Metabolsk typebestemmelse – tredje element

37 Kjertelsystemet Indresekretoriske kjertler regulerer en rekke av kroppens funksjoner: energiomsetning hva som fører til vektøkning hvordan øket vekt fordeler seg på kroppen.

38 Kjertelsystemet og kroppstyper Fire dominerende kjertler: Hypofysen Skjoldkjertelen Binyrene Ovariene

39 Kjertelsystemet Hypofysen (ACTH/kortikotropin, TSH/tyrotropin, veksthormon, FSH, LH, prolaktin) Skjoldkjertelen (T 3 -T 4 ) Binyrene (noradrenalin/adrenalin, kortisol, DHEA) Ovariene (østrogener, progesteron)

40 Kroppstypene

41 Skjoldkjerteltypen – kjennetegn Ovalt eller langt hode Tynn og hengslete ”Lang” i kroppsform, høyt liv Benete hender og føtter Overvekt mellom skuldre og knær, særlig rundt livet og lårene Skjoldkjertelhormoner gir en livlig og oppstemt følelse Kjertelen stimuleres av karbohydrater (søtsaker, stivelse) og koffein (kaffe, te, kakao)

42 Hypofysetypen – kjennetegn Middels til stort hode Ikke utpreget fysisk utviklet Ungdommelig utseende Små hender og føtter Overvekt legger seg over hele kroppen Hypofysen stimuleres av søtsaker, korn, melk og melkeprodukter Morgenmenneske, sliten ut over dagen Idealistisk og intelligent. Noe reservert unntatt med gode venner

43 Binyretypens kjennetegn Kraftig bygget, særlig overkroppen Smale hofter Overvekt legger seg på magen og over ryggen, bena holder seg slanke Binyrene stimuleres av fett salt og alkohol – kjøtt, nøtter og fete oster God energi men sliten om kvelden Vennlig, praktisk og sosial Blir ikke lett sint – men så smeller det

44 Ovarietypens kjennetegn Pæreformet kropp med markert ende Slank overkropp Overvekt legger seg på baken og lårene. Magen holder seg flat. Stimuleres av kraftig, fet og krydret mat, f.eks. fra Kina, India, Thailand eller Mexico. Meget sterk, stabil energi, holder det gående selv når hun er sliten Varm og omsorgsfull, skal redde verden, blir lett stresset hvis hun ikke passer på seg selv

45 Kroppstyper for menn

46 Blodtypen Metabolsk typebestemmelse – fjerde element

47 Betydningen av blodtype ABO 4 hovedblodtyper (O, A, B, AB) med undergrupper Mulig allergisk reaksjon på lektiner, et protein som reagerer forskjellig med de forskjellige blodtypenes antigener. 4 ulike kosthold som passer de med samme blodtype bedre enn for de med andre blodtyper Metabolsk typebestemmelse har funnet at dette er korrekt i ca. 60% av tilfellene

48 Katabolsk/anabolsk Metabolsk typebestemmelse – femte element

49 Katabolsk/anabolsk balanse To viktige elementer i balanseringen mellom anabolske og katabolske prosesser  Omdanning av energi ved hjelp av oksygen i cellenes mitokondrier  Kontroll av cellemembranens permeabilitet (gjennomtrengelighet)

50 Cellemembranen Fettløslig Vannløslig Steroler Ekstracellulært Intracellulært

51 Katabolsk/anabolsk dominans Katabolsk ubalanse For åpen cellemembran. For mye oksygen – produksjon av peroksider Anabolsk ubalanse For tett cellemembran Mangelfull transport av næring inn og avfall ut Mangel på oksygen – anaerobt stoffskifte

52 Ved ubalanse i cellene… Katabolsk dominans: Høyt nivå av intracellulært kalium Lavt nivå av intracellulært kalsium Høy overflatespenning på urinen Lav egenvekt på urin Sur urin (lav pH) Anabolsk dominans: Lavt intracellulært kaliumnivå Høyt intracellulært kalsiumnivå Lav overflatespenning på urinen Høy egenvekt på urin Basisk urin (høy pH)

53 Det autonome nervesystem Det oksidative system Blodtypene Kroppstyper ElektrolyttbalansenProstaglandinbalansenSyre - basebalansen Kjertelsystemet Katabolisme - anabolisme Syre-/basebalansen Metabolsk typebestemmelse – sjette element

54 Følgende ”sannhet” er vedtatt i mange miljøer: Frukt og grønnsaker gjør deg alkalisk (høy pH) Kjøtt, fett, sukker og kornprodukter gjør deg sur (lav pH) Mat og syre-basebalansen

55 Faktorer som påvirker blodets pH Det autonome nervesystemet. Det oksidative systemet Katabolsk/anabolsk balanse Elektrolyttstatus – væskebalanse Kjertelsystemet Problemer med respirasjonssystemet Syre-/baseegenskapene til matens ”aske”

56 Mat og syre-basebalansen Hvordan kan matvarer påvirke blodets pH? Ved påvirkning av de 6 systemene i kroppen som påvirker pH Ved den direkte virkningen maten har på syre-basebalansen. Det viser seg at de 6 første har en mye sterkere virkning på pH enn matens ”aske”

57 Det autonome nervesystem Det oksidative system Blodtypene Kroppstyper ElektrolyttbalansenProstaglandinbalansenSyre - basebalansen Kjertelsystemet Katabolisme - anabolisme Elektrolyttbalansen Metabolsk typebestemmelse – sjuende element

58 Vann- og elektrolyttbalansen Biokjemiske prosesser avhenger vann og de saltene som er oppløst i kroppsvæsken. For god helse må vann og salter (elektrolytter) opptre i optimal balanse. Det går derfor an å drikke for mye, selv om det motsatte er det mest vanlige.

59 Eikosanoidbalansen Metabolsk typebestemmelse – åttende element

60 Hva er eikosanoider? Eikosanoider = hormonliknende stoffer En rekke forskjellige stoffer som påvirker cellens funksjon, bl. a: Prostaglandiner Leukotriener Thromboxaner Produseres lokalt i cellen Lagres ikke i cellen Levetid kun i sekunder

61 Prostaglandiner 3 serier (to fra omega-6, en fra omega-3) – alle er nødvendige for god helse Seriene PG1 og PG3 er ansett som ”gunstige” PG2 er sett på som ”ugunstig” PG1 dannes fra omega-6-fettsyren DGLA PG2 dannes fra arakidonsyre (omega-6-derivat) PG3 fra omega-3-fettsyren EPA, Viktigste funksjon er blokkering av dannelsen av PG2

62 Konstitusjonelle typer Metabolsk typebestemmelse – niende element

63 Grunnlaget for konstitusjonelle typer I tradisjonell indisk og kinesisk medisin benyttes kroppstype for å bestemme hvilke ernæringsbehov man har Ikke samme vitenskapelige grunnlag som de andre elementene som er behandlet, men erfaring viser at metoden har noe for seg Dr William Sheldon MD PhD grupperte menneskene inn i tre typer på basis av kroppsbygning og fasong. ( ) Grunnlaget var hvilke vevstyper fra embryoet som er dominerende

64 De konstitusjonelle typene Det er tre hovedtyper ektomorf, mesomorf endomorf Morf betyr kropp og henspeiler på kroppsfasongen Forskjellige egenskaper er knyttet til fysiske karaktertrekk

65 Ektomorf – asketen, tenkeren Ektomorf – dominert av vev fra fosterets ektoderme lag – hud og nervesystemet. Høy Benete Tynn Lett benbygning Går sjelden opp i vekt Skjoldkjertel typen og slanke hypofysetyper - vata

66 Ektomorf – egenskaper (2) Interesser: mental aktivitet observere få men gode venner vil være i fred Ikke interessert i: fysiske utfordringer være i rampelyset (untatt i drømmene) store sosiale sammenhenger

67 Mesomorf – den kroppslige Mesomorf – dominert av vev fra fosterets mesoderme lag – muskler og bindevev. Kompakt Brede skuldre Smale hofter Binyretypen og noen ovarietyper Pitta

68 Meget gode fysiske egenskaper Tåler smerte Sover dypt Spiser ”skikkelig mat” Aktiv/risikovillig Modig/ går rett på hindringer Utadvendt/ekshibisjonist? Er ikke interessert i: Å sitte stille eller være stille Finesse og Diplomati Mesomorf - egenskaper (2)

69 Endomorf – den nytende Endomorf – dominert av vev fra det endoderme lag – fordøyelsssystemet Rund i kropp og ansikt Korte ben Markert mageparti Går lett opp i vekt Noen av ovarie og hypofysetypene Kapha

70 Endomorf - egenskaper Sedat/hater trening Liker myke møbler Sover godt og lenge Elsker fet mat Vennlig/varm og gladlynt Sakte men sikkert - ikke mas Ikke interessert i: Ta risiko Trim og trening Et stressende liv


Laste ned ppt "Freeman Dyson. Professor of Physics. Princeton NJ Metabolsk typebestemmelse."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google