Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Utfordringer i prioritering, eierskap og ledelse av utviklingsoppgaver Omstillingskonferansen 2013 Rollag kommune 25.09.2013Hans Henrik Thune, rådmann.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Utfordringer i prioritering, eierskap og ledelse av utviklingsoppgaver Omstillingskonferansen 2013 Rollag kommune 25.09.2013Hans Henrik Thune, rådmann."— Utskrift av presentasjonen:

1 Utfordringer i prioritering, eierskap og ledelse av utviklingsoppgaver Omstillingskonferansen 2013 Rollag kommune Hans Henrik Thune, rådmann i Rollag kommune

2 INNOVASJONS- MILJØER Hans Henrik Thune, Rollag kommue Utfordringer i prioritering, eierskap og ledelse av utviklingsoppgaver

3 Disposisjon • Kort om Rollag kommune • Beskrivelse av kommunens ståsted og utfordringer i forkant av omstillingen • Prosessen fram til omstillingsstatus • Helhetlig omstilling • Omstillingsorganisasjonen • Suksessfaktorer • Utfordringer • Erfaringer Hans Henrik Thune, rådmann i Rollag kommune

4 Kort om Rollag kommune Hans Henrik Thune, rådmann i Rollag kommune

5 Rollag • 459 km2 • 1351 innbyggere (utg. 2.kvartal 2013) • Ca hytter (godkjent for rundt 1000 nye) Hans Henrik Thune, rådmann i Rollag kommune

6 Næring • Kommunen er største arbeidsplass • Hjørnestensbedrift: Kongsberg Automotive Rollag • Idrettsskolen • NUPRO (VTA-bedrift) • Bedrifter innenfor bygg, anlegg og annen små- industri, varehandel og service • Vegglifjell • Landbruk • Kongsbergindustrien (ca. 130 utpendlere) Hans Henrik Thune, rådmann i Rollag kommune

7 Hovedtrekk • Befolkningsnedgang - folketallet ned 10 personer i snitt pr år siden 2000 • Antall arbeidsplasser ved KA Rollag nesten halvert fra 08/09 • Lav arbeidsløshet • Industri, helse- og sosialtjenester er de største sektorene for sysselsetting. • Netto utpendling av kommunen Hans Henrik Thune, rådmann i Rollag kommune

8 Oppvåkningen • I 2008 tok formannskapet initiativet til å vurdere større grep i forhold til økonomien • 2008 vedtak om innføring av eiendomsskatt • 2009 vedtak om endring i skolestruktur Hensikt: Fra fokus på budsjettkutt til fokus på utvikling Hans Henrik Thune, rådmann i Rollag kommune

9 Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel • Rullering av kommuneplanens samfunnsdel – vedtatt i 2011 – Bred prosess, involvering – felles forståelse og forankring – 3 hovedstrategier • Omdømmebygging • Bolyst • Tilgang på arbeidsplasser – 6 satsningsområder Hans Henrik Thune, rådmann i Rollag kommune

10 Omstillingsstatus • Omstillingskommune sommeren 2011, gitt for tre år med mulighet for forlengelse med tre år • Forventningsavklaring: møte mellom kommunenes politiske og administrativ ledelse, fylkeskommunen, Innovasjon Norge og Distriktssenteret Hans Henrik Thune, rådmann i Rollag kommune

11 Helhetlig omstilling • Helhetlig tilnærming – Ikke bare basere den på satsing mot næringsutvikling alene – Attraktivitet (bosted, besøk, bedrift) Større krav til gjennomføring av en omstillingsprosess Hans Henrik Thune, rådmann i Rollag kommune

12 Omstillingsplanen • Kommunestyret har pekt ut tre hovedsatsingsområder: – Næringsutvikling – Stedsutvikling – Bolyst • Forankret i kommuneplanens samfunnsdel Hans Henrik Thune, rådmann i Rollag kommune

13 Omstillingsplanen 1.Strategisk del – Beskriver dagens situasjon, mål og strategier for omstillingsarbeidet. 2.Handlingsplanen – Beskriver hvilke tiltak man søker å gjennomføre for hvert år i omstillingsperioden, budsjett/finansiering og organiseringen av arbeidet Hans Henrik Thune, rådmann i Rollag kommune

14 Organisering • Kommunestyret eier av omstillingsarbeidet • Bygge kompetanse i egen organisasjon • Omstillingsstyret: 4 av 5 medlemmer er hentet fra lokalsamfunnet/privat næringsliv • Rådmann, fylkeskommunen og IN som observatører i styret • Tydlige roller og ansvar Hans Henrik Thune, rådmann i Rollag kommune

15 Oppstart • Omstillingsprogrammet for Rollag for med handlingsplan for 2012 ble behandlet og godkjent av kommunestyret • Omstillingsstyret prioriterte rekkefølge for tiltak i handlingsplanen i møte • Iverksetting av handlingsplanen startet umiddelbart Hans Henrik Thune, rådmann i Rollag kommune

16 • Skape felles forståelse, forankring og forpliktelse • Helhetlig og langsiktig jobbing – ting tar tid! • Eierskapet til omstilling – Kommunestyret • Omstillingsorganisasjonen • Tilgang til riktig kompetanse i gjennomføringen • Involvering - omstilling skal skje «der ute» • Støtte fra Innovasjon Norge, Buskerud fylkeskommune, erfaringsinnhenting, deltakelse i andre nettverk • Bygge nettverk - nettverkssamhandling • Økonomisk støtte og drahjelp Kritisk suksessfaktor Hans Henrik Thune, rådmann i Rollag kommune

17 Utfordringer • Helhetlig omstilling krever mer – involverer kommuneorganisasjonen mye bredere • Omforent ambisjonsnivå mht. prioriteringer, tilgjengelig ressurser og økonomiske rammer • Midler til gjennomføring – i konkurranse med øvrige kommunale oppgaver • Kompetanse i omstillingsorganisasjonen • Kompetanse i kommunens organisasjon • Folkevalgte som vil mye på kort tid • Omstillingsstyret vil mye på kort tid • Utålmodighet i lokalsamfunnet Hans Henrik Thune, rådmann i Rollag kommune

18 Erfaringer så langt • Skynde seg langsomt – ting tar tid – omstillingsperiodens lengde • Omstillingsstyret har valgt å prioritere hardere • Hele tiden avstemme forventninger mot hva som er realistisk • Helhetlig omstilling – betydelig økt trykk på kommuneorganisasjonen – Ansatt samfunnsutvikler – Ansatt prosjektlederressurs • Ikke hatt økonomiske muskler uten ekstern finansiering Hans Henrik Thune, rådmann i Rollag kommune

19 • FFF • Kampen om oppmerksomheten – prioriteringer drift - utvikling • Omdømmeeffekt • Måten å jobbe på/metodikken i forhold til videreføring etter omstillingsfasen • Synlige resultater gir motivasjon Hans Henrik Thune, rådmann i Rollag kommune Erfaringer så langt

20 Hans Henrik Thune, rådmann i Rollag kommune Ordfører Dag Lislien: «Her er det moro å være politiker, og presset på administrasjonen og forventningene til hva som kan gjennomføres står nok ikke helt i forhold til tilgjengelige resurser.» (Orientering om omstillingen i Rollag for fylkestinget i Buskerud, august 2013)

21 Takk for oppmerksomheten! Hans Henrik Thune, rådmann i Rollag kommune

22 INNOVASJONS- MILJØER Liz Marie Rekve, Berlevåg Hverken gull eller grønne skoger – hvordan utvinne og gjødsle i minisamfunn

23 LIZ REKVE – PROSJEKTLEDER VEKST OG UTVIKLINGSPROSJEKTET BERLEVÅG INNLEGG TIL OMSTILLINGSKONFERANSEN HOLMENKOLLEN PARK HOTEL ”Hverken gull eller grønne skoger” Hvordan utvinne og gjødsle i minisamfunn

24

25 Noen tall og fakta for å forstå vilkårene  Det finnes personer i Finnmark mellom år  Av disse lever ca 300 i Berlevåg (populasjon 1025)  Uten videregående skole og ytterligere utdanningsmulighet reiser de unge ut som 15åringer – kommer (om vi er heldig) tilbake som 25åringer (om de kommer tilbake)

26 Berlevågs befolkningsendring siste 10 år

27 Utfordringen  Marginalt samfunn der antall ”produktive innbyggere” er få  Lite mangfold i næring  Nedbygging av befolkningsservice som skaper ytterligere fraflytting  Lite skole/læringsmiljø  Manglende grundermiljø  Regional utfordring (men ikke nasjonal??)  Definisjonsmakten sitter et annet sted

28 Bestillingen!  Nyetableringer i næringslivet  Utvikling og vekst i eksisterende virksomheter  Være attraktive i rekrutteringssammenheng  Økt kompetanseutvikling og FoU-utvikling  Kreativ og lukrativ gründervirksomhet  Pengesterke investorer som for øynene opp for oss  Rikt og solid reiselivs- og kulturnæring  Samarbeidsprosjekter mellom næringsdrivende  Samarbeidsprosjekter over kommunegrenser  Nettverksbygging  Omdømmebygging

29 Extrabestillingen!  Stedsutvikling, sentrumsforskjønning – lokalsamfunnsutvikling  At vi skaffer nok plasser å bo  At steder pusses opp og folk lever i husene  At det fødes flere barn  At folk er friske, sunne, tiltakslystne, dugnadsberedde og entusiastiske  At stedet syder av bolyst  At folk kommer, liker seg, finner arbeid og blir  At stedets ungdom kommer tilbake, finner arbeid, etablerer seg og blir  At de som har dratt kommer tilbake og blir, eller i hvert fall har konstant hjemlengsel…  At stedets folk ikke er misunnelige, men velkomne og åpne og entusiastiske  At ildsjeler får plass, ros og tilskudd til å drive det de er gode på

30 Utvikling – har vi definisjonsmakt?  Innovasjon – kreativitet og nyskaping – er det begreper det lukter profitt av?  Hvilke indikatorer bruker vi?  Bruker vi de riktige indikatorene?  Er framskritts- og utviklingsverdiene noen gang oppe til diskusjon?  Er det et enkelt svar?  Hvor mye handler det om livskvalitet?  Forankrer vi?  Hvor langsiktig tenker vi?

31 Forankring  Innovasjon Norge sier i Veiledningshefte i omstillings- og nyskapningsarbeid (Lastet ned ) at ”Det legges vekt på et helhetlig samfunnsperspektiv i arbeidet med omstilling”: (s.6), og videre ”at det er lokalsamfunnet som skal omstilles, ikke bare næringslivet” (s.10). Nordlandsforskning sier i samme brosjyre at: ”Omstillingssatsinger som har gitt gode resultater er preget av en form for lokal binding ved at de tar utgangspunkt i lokale ressurser av sosial og materiell karakter” (s. 14) (http://ekstranett.innovasjonnorge.no/Felles_fs/Regional%2 0omstilling/Veiledningshefte.pdf

32 Samfunnsentreprenøren  I boken ”Innovative bygdemiljøer” (Broch og Førde 2010) legges det vekt på lokalsamfunns ildsjeler som drivkraft rundt kollektive nyskapingsprosjekter. De omtales som samfunnsentreprenører og er ofte oppstartingen av en gruppe/organisasjon/forening el. som står bak nye aktiviteter og tjenester for å skape noe nytt og kollektivt godt for lokalmiljøet (s.13).  I boken tar man til orde for at entreprenørskap og nyskaping må tas ut av tanken om å utelukkende tenke kommersiell virksomhet (s.14) og utfordrer fokuset på profitt (s. 163).  Gjennom samfunnsentreprenørprosessen flyttes da fokuset fra individuell profittmaksimering til kollektive prosesser, man går fra å se på indviduelle muligheter til relasjonelle handlinger folk i mellom. Slike nye kollektive nyskapingsprosjekter har også evnen til å inkludere innflyttere og kan være med på å skape identitets- og stedstilhørighet, der samhandlingen om prosjektet skaper relasjoner mellom aktørene og mellom aktørene og stedet (Munkejord 2011).

33 Berlevåg – stein for stein  Forankringsprosessen (fortellingen)  Omdømmeprosessen (skrytet)  Satsing på det ekstreme (film)  Kulturnæringssatsingen (film)  Helt normal galskap (fortsettelsen)

34 INNOVASJONS- MILJØER Einar K. Brandsdal, Veifinneren Tillit og samarbeid i omstillingsarbeidet Seks svar på noen av utfordringene

35 Einar Brandsdal Statsviter, organisasjonsrådgiver og førstelektor i Endringsledelse Omstillingskonferansen 2013 Einar Brandsdal

36 Hva er omstilling?  Forbedre det en gjør  Gjøre mer av noe  Gjøre mindre av noe  Slutte med noe  Gjøre noe helt annet Legg merke til at det bare er verb: Handlingsverb! Omstillingskonferansen 2013 Einar Brandsdal Det er å skape en morgendag som er annerledes enn den som er i dag

37 I forbindelse med Helse Sør-Østs tertialrapport som blir lagt fram onsdag, innrømmer direktør Bente Mikkelsen i Helse Sør-Øst nå at gjennomføringen ikke var bra. – Jeg ser at vi ikke har vært gode til verken å planlegge eller å gjennomføre dette, sier Mikkelsen til NRK. Hun beklager at de ansatte har måttet lide på grunn av rot. ETTERPÅKLOKSKAP ER OGSÅ KLOKSKAP Mellom 2/3 og 80 % av fusjoner er mislykkede hevder forskerne! Hva er suksessraten i omstillings og nyskapingsarbeidet i kommunene? Publisert NRK :55. Oppdatert :45 Fusjonen Statoil og Hydro : En integrasjonsprosess som viser at undrenes tid ikke er over, og som vi kan lære noe av i andre omstillingsprosesser Omstillingskonferansen 2013 Einar Brandsdal

38 Lærdom fra omstillinger 1  VITE  Informasjon  VILLE OG TRO PÅ  Motivasjon og incentiver  VIRKE OG VÆRE GJENNOMFØRBART  Forbedring? Skal man få andre til å gjøre noe de ikke finner på selv, må følgende tre forhold være oppfylt: Omstillingskonferansen 2013 Einar Brandsdal

39 Lærdom fra omstillinger 2 Godt samarbeid og medvirkning  Et godt samarbeid kan ikke pålegges, det må villes  God organisering av omstillingsprosessen er en nb for å skape samarbeidsklima, kompetansegevinster og realisere synergier  Positiv driv tidlig i prosessen kan skape gode spiraler  En rettferdig løsning, åpenhet og deltakelse er ikke en tb for en effektiv prosess, men en nb for et godt resultat  Den korte lange veien eller den lange korte veien?  Aktører som opplever prosessen som ryddig og rettferdig vil være mer tilfreds med de løsninger som velges og mer tilbøyelige til å samarbeide  Ikke ta lett på betydningen av informasjon: Lik informasjon til lik tid, løpende og fast - alltid sann. Intet nytt er også nytt! Omstillingskonferansen 2013 Einar Brandsdal

40 Godt samarbeid og medvirkning Etabler en formell samarbeidsmodell og klare prinsipper  Likeverd – (både selskapsmessig og personlig)  Ta det beste fra de to selskapene  Krav til omstillingsprosessen:  Åpenhet (Lik informasjon til lik tid, løpende og fast - alltid sann. Intet nytt er også nytt)  Levere på tid  Involvering og dialog med de ansatte IPT Integrasjons- planleggingsteamet (Ledere og tillitsvalgte) Begge selskapene stilte med likt antall representanter fra alle foreningene Organisert som prosjekt., Forretningene gikk som vanlig fram til D-dagen Rapporterte til det som skulle bli ny konsernledelse Omstillingskonferansen 2013 Einar Brandsdal

41 Godt samarbeid og medvirkning Når omstillingsledelsen møter et hinder, behøver det ikke bety at det er veggen. Det er ledelsen som styrer sporveksel og nødbrems! Endre spor? Hilde Merethe Aasheims setning (leder av Integrasjonsplanleggingsteamet): LYTT SETT I GANG VERD DET? FINNES DET EN FORHANDLINGS-- PAKKE? Interessemotsetninger JA NEI Saklig uenighet Ingenting er bestemt før alt er bestemt! Omstillingskonferansen 2013 Einar Brandsdal

42 AnsvarMyndighet Ressurser Fri og frank Fri og fattig Rik og avmektig Slave Forvirret Minister uten portefølje Parker t Avsatt Klar fordeling av ansvar, myndighet og ressurser – både i omstillingsorganisasjonen og mellom deltakende aktører Lærdom fra omstillinger Omstillingskonferansen 2013 Einar Brandsdal

43 Grunnleggende erfaringer fra omstillinger 4 Ta rede på hvordan det går? • Det er alltid ubehagelig å få dårlige tilbakemeldinger fra egen organisasjon • Det er enda mer ubehagelig at media er kritiske • Det er også ubehagelig å ha forskere luskende rundt og kikke inn i både sjel og skap • Det virkelig utrygge er å ikke vite hva som er rett Verktøy: Vei og føremelding - Integration Monitoring survey - IMS (minner litt om Innovasjon Norge sin Programstatusvurdering) Følgeforskningsprogram Omstillingskonferansen 2013 Einar Brandsdal

44 Formålet med Vei og føremeldinger Omstillingskonferansen 2013 Einar Brandsdal Hvilke forhold er det viktig å belyse i målingene? Er et verktøy for fortløpende kartlegging av medarbeidernes opplevelse av integrasjonsprosessen. Bidro til å opprettholde fokus på integrasjonsarbeidet og ga linjelederne et grunnlag for å iverksette forbedringstiltak. Målingen skal: • Belyse det viktigste av det viktige for å lykkes med integrasjonen • Dreie seg om spørsmål vi kan gjøre noe med • Identifisere styrker og svakheter i prosess og organisasjon • Måle effekter av tiltak • Være en datakilde for analyser i Følgeforskningsprogrammet • Gjennomføres som en utvalgsundersøkelse (25%) hvert kvartal Hvordan opplever medarbeiderne integrasjonsprosessen? Kjenner medarbeiderne ny organisasjon og styringssystemer? Arbeides det med å bygge en felles verdibasert kultur Hvordan fungerer den nye organisasjonen? I hvilken grad i varetas grunnleggende HMS-forhold? Hvordan håndterer lederne integrasjonsprosessen? Har medarbeiderne tillit til ledelsen og tro på det nye selskapet?

45 Omstillingskonferansen 2013 Einar Brandsdal Erfaringer fra omstillinger 5 Vær i forkant: Utarbeid konsekvens og risikovurderinger for prosjekt og løsninger Formål: • Påpeke negative konsekvenser som må følges opp med kompenserende tiltak • Påpeke positive konsekvenser som må følges opp med forsterkende tiltak • Viktige HMS- konsekvenser risikovurderes • Sikre at vurderingen gjennomføres i henhold til kravene i myndighetsforskriftene • Identifisere ansvarlige for tiltak og rapportere status og lukking av tiltak Erfaringer fra omstillinger 6 Omstilling koster – trekk kostnadene fra når eventuelle gevinster beregnes. Vær raus med å bygge inn endringskapasitet


Laste ned ppt "Utfordringer i prioritering, eierskap og ledelse av utviklingsoppgaver Omstillingskonferansen 2013 Rollag kommune 25.09.2013Hans Henrik Thune, rådmann."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google