Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Ernæring i et legeperspektiv Anders Prestmo Geriatrisk avd St Olavs hospital.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Ernæring i et legeperspektiv Anders Prestmo Geriatrisk avd St Olavs hospital."— Utskrift av presentasjonen:

1 Ernæring i et legeperspektiv Anders Prestmo Geriatrisk avd St Olavs hospital

2 Oversikt  Definisjoner  Epidemiologi  Klinisk betydning  Verktøy  Behandling  Handlingsprogram

3 Ernæringsmessig behov  Tommelfingerregel:  Energi: 30 kcal/kg/døgn  Protein: 1 g/kg/døgn  Glukose: 2-4 g/kg/døgn  Væske: 30 ml/kg/døgn  Pasienter med store skader, kirurgi eller brannskader kan ha vesentlig høyere behov.  Hyperaktive demente (”vandrere”) % økt behov

4 Ernæringsforstyrrelser  Overvekt/fedme:  Større kaloriinntak enn behov gir overvekt.  KMI >25 overvekt  KMI>30 fedme

5 Ernæringsforstyrrelser Underernæring mild/moderat: Ernæringsmessig risiko Minst ett av følgende kriterier skal være oppfylt for at en person skal være i ernæringsmessig risiko: • Ufrivillig vekttap > 10 % siste halvår • KMI 65 år: KMI < 20) • KMI 65 år: KMI 5 % siste 3 måneder • Matinntak < 50 % av beregnet behov siste uke

6 Ernæringsforstyrrelser: Alvorlig underernæring: Minst ett av følgende kriterier skal være oppfylt: • 15 % ufrivillig vekttap siste halvår eller mer enn 10 % ufrivillig vekttap siste 3 måneder • KMI 65 år: KMI < 18.5) • KMI 65 år: KMI 5 % siste 3 måneder • Matinntak < 25 % av beregnet behov siste uke.

7 Ernæringsforstyrrelser Feilernæring- Adekvat kaloriinntak, men mangel på :  Proteiner  Essensielle fettsyrer  (Karbohydrater)  Vitaminer  Mineraler

8 Epidemologi- Norge  Underernæring forekommer i utstrakt grad.  Risikogrupper:  Eldre(enslige), demente, psykiatriske pasienter, funksjonshemmede og pasienter med kronisk sykdom (reumatisme, cancer)  Pasienter i sykehus og andre institusjoner  1/3 kreftpasienter er underernærte  2/3 av pasienter på seksjon for lindrende behandling  3% av friske eldre og 10% av syke er underernært  46% av eldre med hjemmesykepleie er underernært

9 Viktigste årsak  Sykdom er den viktigste årsaken til underernæring (6), men manglende kunnskap,interesse og oppmerksomhet blant helsepersonell om ernæringsstatus og - behov er enbetydelig medvirkende faktor til at ernæringsstatus forringes ytterligere undersykehusoppholdet(2).  Kilde Handlingsprogram ernæring, Helsedirektoratet

10 Betydning underernæring- Helse  Økt risiko komplikasjoner, særlig infeksjoner  Redusert fysisk og mental funksjon  Redusert livskvalitet  Økt sykelighet og dødelighet

11 Betydning underernæring- økonomi  Økt liggetid  Merkostnader pr pasient i ernæringsmessig risiko € /døgn  I Storbritannia kalkulert til ca pund/år eller 10% av totale kostnader helsebudsjett  Kostnadene ved underernæring er beregnet til å være det dobbelte av kostnader knyttet opp til overvekt.

12 Tiltak underernæring  identifisering  Individrettede tiltak  Strukturelle tiltak

13 Identifisering Generell anbefaling • Dokumentasjon om ernæringsstatus skal være en naturlig del av det kliniske undersøkelses- og behandlingstilbud (D) Spesialisthelsetjenesten • Alle pasienter bør vurderes for ernæringsmessig risiko ved innleggelse og deretter ukentlig (D) • For å vurdere ernæringsmessig risiko anbefales verktøyet NRS MUST eller SGA kan anvendes som et alternativ til NRS 2002 (D) • Alle pasienter bør veies ved innleggelse og deretter ukentlig. De fleste risikopasienter skal veies1 (C) Primærhelsetjenesten • Alle beboere i sykehjem og hjemmesykepleie bør vurderes for ernæringsmessig risiko ved innleggelse/vedtak og deretter månedlig (D) • For å vurdere ernæringsmessig risiko anbefales verktøyet MUST. Andre verktøy som NRS 2002, MNA, SGA, Matkortet eller Ernæringsjournal kan anvendes som et alternativ til MUST (D) • Beboere i sykehjem bør veies ved innleggelse og deretter månedlig (C) • Personer som mottar hjemmesykepleie bør veies månedlig (D) • Fastlegen bør vurdere pasienter som tilhører en risikogruppe (eldre, kronisk syke o.s.v.) regelmessig. De fleste risikopasienter skal veies1 (D)

14

15 Individrettede tiltak • Personer i ernæringsmessig risiko skal ha en individuell ernæringsplan med dokumentasjon om ernæringsstatus, behov, inntak og tiltak (C) • Tiltak bør vurderes i prioritert rekkefølge (se s 19). Ha alltid fokus på spisesituasjon og godt spisemiljø. Skjerm måltidet i den grad det er mulig (D) Med forbehold om at det er praktisk gjennomførbart • Bruk tilpasset energi/næringstett kost i kombinasjon med næringsdrikker (A) • Aktiv ernæringsbehandling (sonde- eller intravenøs ernæring) vurderes til personer som ikke får dekket sitt næringsbehov gjennom munnen (B) • Sondeernæring er førstevalget framfor intravenøs ernæring der hvor pasienten ikke kan ta til seg tilstrekkelig næring gjennom munnen og samtidig har fungerende mage- og tarmfunksjon (A) • Faglige, etiske og juridiske aspekter må ivaretas ved beslutninger om og type ernæringsbehandling (D)

16 Strukturelle tiltak • Helseforetakene bør etablere en ernæringsstrategi for å sikre at ernæring blir en integrert del av behandlingstilbudet i helsetjenesten (B) • Oppfølging av ernæringsstatus er en del av behandlingsansvaret. En definert ansvarsfordeling bør etableres for å sikre kontinuitet i ernæringsbehandlingen(D). • Dokumentasjon om ernæringsstatus og – behandling skal implementeres i gjeldende dokumentasjonssystemer (C) • Helseforetakene og fylkeskommunene bør sørge for at helsepersonell får tilstrekkelig opplæring

17 Diagnostikk  Når underernæring er påvist i form av :  Vekttap  Lav BMI  skal pasienten vurderes med tanke på underliggende årsak

18 Årsaksvurdering  Foreligger det kjent sykdom som kan forklare avmagring?  Cancersykdom  Alvorlig nevrodegenerativ sykdom- Alzheimers sykdom i avansert stadium  Hjerneslag med svelgparese  Psykiatrisk sykdom- depresjon  Sykdom i GI tractus Hvis ja, tror vi dette er forklaringen?

19 Årsaksvurdering II  Hvis uavklart, kartlegging  Anamnese  Klinisk us  Kostregistrering

20 Anamnese  Når startet problemet?  Beskriv problemet:  Spiser som før, men går ned i vekt  Spiser mindre enn før fordi: • Svelgvansker • Mindre apetitt/ maten smaker ikke som før • Kostendring  Andre symptomer som har oppstått samtidig • Endret avføring • Endret vannlatning • Tretthet

21 Anamnese III  Ved behov komparentopplysninger:  Gammel mat i skap  Hjemmtjenesten setter inn mat som er urørt når de kommer  Spiser som før når vi er på besøk, men tror hun spiser lite eller  Glemmer å spise

22 Klinisk us  Vekt- sammenlign med gammel vekt  Generell us- husk lymfeknuter  Kognitiv us- MMS og klokketest  Depresjon- MADRS

23

24 Supplerende us  Laboratorietester  Elektrolytter  Hematologisk status inkl jern  Lipider  Albumin  Vitaminer- B12, folat (homocystein og metylmallonsyre); 25 Oh D-vitamin  Bildediagnostikk- på konkret mistanke  Skopi

25 Behandling  Strukturelle tiltak alltid  Behandle underliggende sykdom hvis mulig  Ernæring  Kostveiledning  Kosttillegg

26 Ernæringstrappen Spisesituasjon Normalkost Tilpasset kost Beriket kost Melllommåltid Næringsdrikke Sondemat IV ernæring

27 Sondemat  Ved vedvarende ernæringsvansker, men intakt GI traktus bør sondemat benyttes  Ved forventet kortvarig behov (<2uker) nasogastrisk eller nasojejunal sonde  Ved lengre behov PEG eller PEJ

28 Valg sondeernæring MetodeTidKommentar Kontinuerlig20-24 timerMest skånsom Periodisk 8-20timer/døgn Fleksibel for pasienten Bolus ml/dose Mest lik normalsituasjon. For stabile pasienter

29 Oppstart med sondeernæring For effektiv ernæringsbehandling er det best å komme i gang så tidlig som mulig, og å komme opp i beregnet behov så rask som mulig. Gradvis tilvenning er likevel nødvendig, og toleranse må oppnås før opptrappingen fortsetter. Ernæringstilførsel ved hjelp av ernæringspumpe er å foretrekke. Hvis sonden ligger i jejunum, tilføres ernæringsløsningen kontinuerlig ved hjelp av pumpe. Ved å heve sengens hodeende til grader under sondetilførselen kan risikoen for aspirasjon reduseres. Maten bør ikke fortynnes ved oppstart. Dette kan forsinke begynnelsen på en positiv nitrogenbalanse og kan se ut til å øke forekomsten av diaré, krampe og ubehag. Infusjonshastigheten kan økes raskt til ønsket hastighet. Begynn med infusjonshastighet 25 ml/time de første 8 timer. Dersom pasienten tåler, dette øk med 25 ml/time hver 8. time til maksimalt ml/time. For å hindre at sonden går tett kan den med fordel skylles med 30 ml vann før oppstart og ca hver 8 time.

30 IV ernæring  Brukes når enteral ernæring ikke kan brukes  Ved antatt behov <1 uke perifer vene. Husk ernæringsoppløsning for perifer vene  Ved behov utover 1 uke CVK

31 Refeeding syndrom Symptom:  hjertesvikt, lungeødem og arytmier,  hypofosfatemi, hypokalemi, hypomagnesemi, hyperglykemi, og i noen tilfeller hypokalsemi. Skyldes (sansynligvis):  En for rask re-ernæring kan i disse tilfellene forårsake livstruende akutte situasjoner med bl.a. mangel på mikronæringsstoffer, væske- og elektrolytt ubalanse, forstyrrelser i organfunksjoner og metabolismen generelt.  Ved sult vil kroppen tilpasse seg til en redusert celleaktivitet og funksjon. Det er derfor viktig å vurdere pasientens ernæringsstatus før re-ernæring igangsettes.

32 Reefeeding II Kriterier for vurdering av personer i høy risiko for utvikling av reefeeding syndrom :  Alle som oppfyller et eller flere av følgende kriterier:  KMI < 16 kg/m2  Utilsiktet vekttap >15 % de siste 3-6 måneder  Lite eller manglende matinntak i > 10 dager  Lave serumnivåer av kalium, fosfat og magnesium før ernæring igangsettes eller  Alle som oppfyller to eller flere følgende:KMI < 18,5 kg/m2  Utilsiktet vekttap > 10 % de siste 3-6 måneder  Lite matinntak i > 5 dager  Overforbruk av alkohol, samt noen medisiner f.eks. insulin, cellegift, antacider /diuretika

33 Kontroll ved enteral/parenteral ernæring ParameterX2/dagX1/dagX2/ukeX1/ukeX1/mnd Glu, K, fosfat, laktat AkuttStabilLangtid Na, Cl, Ca, Mg, TG, Kreatinin, karbamid AkuttStabilLangtid INR, ASAT, ALAT, ALP, bilirubin, ammoniakk, amylase AkuttLangtid Total protein, transferrin, prealbumin AkuttStabilLangtid Sporstoffer Vitaminer Langtid UrinAkuttStabiLangtid

34 Takk for meg! Lykke til!


Laste ned ppt "Ernæring i et legeperspektiv Anders Prestmo Geriatrisk avd St Olavs hospital."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google