Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Sjumilssteget i Troms Nettverksmøte i Bodø 22.01.2013.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Sjumilssteget i Troms Nettverksmøte i Bodø 22.01.2013."— Utskrift av presentasjonen:

1 Sjumilssteget i Troms Nettverksmøte i Bodø

2 SJUMILSSTEGET - FASER I ARBEIDET •FASE 0: (2008/2009): Idé og metodeutvikling •FASE 1: (2009/2010): Iverksetting av analysemodell i Troms/ prosjektetablering •FASE 2: (2010/2011): Kompetanseutvikling Spredning i fylket/andre fylker Nettsider etablert •FASE 3: (2012) Ny analyse/Metodebeskrivelse Prosjektavslutning •FASE 4: (2013/2014) Nasjonal spredning

3 BAKGRUNN 1.Alvorlighet ved utviklingstrekk for barn i fylket 2.Smal tilnærming – «ingen samordning» i embetet 3.Faglige revir/ spesialisering i kommunene 4.Svak formelt tverretatlig samarbeid i kommunene 5.Fokus på særlover og «egen» oppgave 6.Tidlig intervensjon er mangelvare 7.Taushetsplikten er en bastion/ «unnskyldning?» 8.Barna er ikke i fokus i kommunale planer

4 Gode regler for sen intervensjon •Stol aldri på magefølelsen – vær sikker på at du sitter med et virkelig problem! •Reagerer du tidligere, risikerer du å miste samarbeidet med barnet og de foresatte! •Gjør ferdig det du er god til - før du trekker inn andre! •Arbeidet mot mobbing skal foregå i skolen! •Husk for all del å ivareta taushetsplikten! •Vi snakker først med barna om vanskelige ting når de har fylt 7 år, for det står i loven! •Send ikke melding til barneverntjenesten før du har opplysningsplikt!

5 Alvorlighet Innsats Krise/akutt Manifest problem Bekymring Magefølelse

6 Alvorlighet Innsats Krise/akutt Manifest problem Bekymring Magefølelse Melding til barnevernet

7 Alvorlighet Innsats Krise/akutt Manifest problem Bekymring Magefølelse Dagens hovedfokus MÅL FOR KOMMUNAL INNSATS

8 Hdir Avdir BLD KD/ Udir

9 Fellesrundskriv fra 6 departementer 2007 •« Vi vil at vår politikk skal sette spor for ettertiden og at regjeringen skal huskes som «forebyggings- regjering». ˃ « FNs barnekonvensjon skal være et grunn- leggende hensyn ved alle handlinger fra myndighetene….»

10 Barnekonvensjonen Barneloven Barnevernloven Utlendingsloven Opplæringsloven Barnehageloven mfl.

11 Dep/ dir

12 Satsing i Troms •Sjumilssteget er et program som tar utgangspunkt i FNs barnekonvensjon •Programmet bruker barnekonvensjonen som overordnet legalitet for all kommunal virksomhet for barn og unge •Sjumilssteget innebærer kompetanseutvikling, tilrettelegging for kommunale egenanalyser og for kommunalt endringsarbeid •Programmet satser på prinsippet om tidlig intervensjon og på tverretatlig samordning av tjenester

13 Sjumilssteget for barnets beste •Steg 1: Medbestemmelse (art. 12) •Steg 2: God omsorg (art. 18, 26 og 27) •Steg 3: Særskilt vern og støtte (art. 20, jf 25 ) •Steg 4: Vern mot overgrep (art. 19, jf 34 og 36 ) •Steg 5: Fullverdig liv (art. 23, jf 2 ) •Steg 6: God helse (art. 24) •Steg 7: God utdanning (art. 28, 29, 30 og 31)

14 Sjumilsstegsmetoden/analysen •Embetet plukker ut relevante artikler fra konvensjonen •De relevante artiklene analyseres/dissekeres (hva innebærer de for kommunene?” •Det utarbeides relevante kontrollspørsmål som kommunene skal benytte for en tverretatlig og evt politisk egenanalyse •Kommunene definerer ut fra sin analyse områder med risiko for at praksis ikke er i samsvar med barnekonvensjonen •Analyser av svikt gir grunnlag for endringer og forbedringer av det tverrfaglige arbeidet – ”Sjumilssteget som internkontrollverktøy”.

15

16 Artikkel 18 •1. Partene skal bestrebe seg på å sikre anerkjennelse av prinsippet •om at begge foreldre har et felles ansvar for barnets oppdragelse og •utvikling. Foreldre, eventuelt verger, har hovedansvaret for barnets •oppdragelse og utvikling. Barnets beste skal for dem komme i første •rekke. •2. For å garantere og fremme de rettigheter som er fastsatt i denne •konvensjon, skal partene yte egnet bistand til foreldre og verger når •de utfører sine plikter som barneoppdragere, og de skal sørge for •utvikling av institusjoner, ordninger og tjenester innen barneomsorg.

17

18 Målet med utdanningen – art.29 •Partene er enige om at barnets utdanning skal ta sikte på: •a) å utvikle barnets personlighet, talenter og psykiske og fysiske •evner så langt det er mulig, •b) å utvikle respekt for menneskerettighetene og de grunnleggende •friheter og for prinsippene nedfelt i De forente nasjoners pakt, •c) å utvikle respekt for barnets foreldre, dets egen kulturelle •identitet, språk og verdier, for de nasjonale verdier i det land •barnet bor, landet hvor han eller hun eventuelt kommer fra og •for kulturer som er forskjellige fra barnets egen kultur, •d) å forberede barnet til et ansvarlig liv i et fritt samfunn i en ånd •av forståelse, fred, toleranse, likestilling mellom kjønnene og •vennskap mellom alle folkeslag, etniske, nasjonale og religiøse •grupper og personer som tilhører urbefolkningen, •e) å fremme respekten for det naturlige miljø.

19 § 1-1. Formålet med opplæringa Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring. Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane. Opplæringa skal bidra til å utvide kjennskapen til og forståinga av den nasjonale kulturarven og vår felles internasjonale kulturtradisjon. Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte. Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong. Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad. Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast.

20 ”Samhandlingsreformen for barn” •Sjumilssteget handler om tidlig intervensjon og tverrfaglig/tverretatlig innsats i kommunene •Målet er at barn/unge og deres foreldre skal få tidlig og tilstrekkelig hjelp som kan redusere behovet for innsats fra ulike spesialisttjenester •Dette krever at kommunene stimuleres til å utvikle sin evne til å ”brette ut” sine ulike hjelpetilbud og til å inkludere alle, herunder frivillige lag og organisasjoner til innsats i et 360 ° - perspektiv.

21 Hva har bl.a. skjedd i Troms? •Alle kommuner i Troms har i 2 runder analysert sitt tverretatlige tilbud og pekt på forbedringspunkter. Noen av analysene førte til finansiering av ulikt endringsarbeid. •Kommunene igangsatte i ulike prosjekter og tiltak for barn og unge basert på prosjektskjønnsmidler. Iberegnet tildelingen for 2012, er det i perioden gitt 9,56 mill kr i støtte, noe som iberegnet kommunal egenandel utgjør en satsing på rundt 20 mill kr. Tildeling av midler er samordnet med rus-/psykisk helse-, boligsosialt og barnefattigdoms- midler til kommunene. •Evaluering av arbeidet skal nå gjøres av Universitetet i Tromsø (helsevitenskaplig fakultet /RKBU).

22 Noen resultater etter intern vurdering •Ved utgangen av året har alle kommunene fungerende Ungdomsråd eller Barnas- og Ungdommens kommunestyre •Kommunene bruker de «19 ungdomstesene» •Det er betydelig fokus på barne- og ungdomspolitikk blant fylkets lokalpolitikere – «smøring» med skjønnsmidler har også bidratt til det •Det er utviklet lokale læreplaner for demokratiopplæring i skolen •Vi har fått de første kommunene som bruker Sjumilssteget som internkontrollverktøy •Vi har fått endrede møteformer tjenestene mellom og det bygges nå ut flere tiltak etter «Familiens Hus-modellen» •Sjumilssteget har bidratt til massiv opplæring knyttet til lovforståelse, vold mot barn, «den vanskelige samtalen», fokus på psykososialt arbeidsmiljø for elevene i skolen

23 Situasjonen i dag i Tromskommunene •Alle kommuner har gjennomført analyser i 2009 og vet hvor ”skoen trykker”. Ny analyse ble igangsatt i Svarfrist var satt til ! •Det er igangsatt mange endringer og tverretatlige prosjekter og organisatoriske tiltak •Alle kommuner,inkl. Svalbard/Longyearbyen har egen Sjumilsstegskoordinator •Nye modeller for tidlig intervensjon prøves ut. ”Inn på Tunet” er inkludert i satsingen. •Kommunen har fått ”nytt syn” på begrensninger av typen ”Taushetsplikt” •Kommunene aksepterer barnekonvensjonen som styrende for kommunal praksis !

24 Nasjonal pilotering •Sjumilssteget i Troms har mottatt økonomisk støtte fra BLD, Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet. •Nasjonal pilotering gjelder perioden – etter en oppsatt fremdriftsplan. •I perioden skal alle embeter bistås med å bruke Sjumilssteget eller elementer av satsingen i eget råd- og veiledningsarbeid. •Arbeidet skal bl.a. knyttes til veilederen «Selvhjelpspakken»

25 Kontakt med andre embeter NordlandMøter 2010/2011Vårres Unga Vårres fremtid Sogn og FjordaneMøter 2011Tverrfaglig kurs 2011/Sjumilssteget Nord-TrøndelagMøte 2010Tverrfaglig kurs 2011 Sør-Trøndelag Tverrfaglig kurs 2010 BuskerudMøte 2011Kommunemøte 2012 Vest-AgderMøte 2011Delegasjon Mandal 2012 Telemark Delegasjon juni 2013Tverrfaglig kurs 2012 FinnmarkVideomøte 2012Avtale om møte 2013 Østfold div.kontakter Møre og Romsdal div.kontakter Rogalandmøte Vestfold div.kontakter Oslo- og Akershus div.kontakter Aust-Agder div.kontakter

26

27


Laste ned ppt "Sjumilssteget i Troms Nettverksmøte i Bodø 22.01.2013."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google