Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Www.forskerforbundet.no NOKUT-KONFERANSEN 2008 29 – 30 april, Hamar Svein Kristiansen, NTNU Høykonjunkturen i norsk økonomi- en trussel for langsiktig.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Www.forskerforbundet.no NOKUT-KONFERANSEN 2008 29 – 30 april, Hamar Svein Kristiansen, NTNU Høykonjunkturen i norsk økonomi- en trussel for langsiktig."— Utskrift av presentasjonen:

1 NOKUT-KONFERANSEN – 30 april, Hamar Svein Kristiansen, NTNU Høykonjunkturen i norsk økonomi- en trussel for langsiktig utvikling av teknologisk kompetanse kunnskap gir vekst

2 Utvikling av norsk teknologisk kompetanse…… krever God rekruttering av forskere  Tilstrekkelig produksjon av PhD kandidater  Attraktive arbeidsforhold ved universitetene  Kunne konkurrere om de beste kandidatene til vitenskapelige toppstillinger Sørge for en god arbeidsdeling mellom UH-sektoren, forskningsinstituttene og næringslivet mhp forskningen Men dette trues i dag av  Svak rekruttering til realfagene i videregående skole  Ressursknapphet og dårlig økonomi i UH-sektoren  Taper kampen om den høyt kvalifiserte kompetansen

3 Veien til en akademisk toppstilling er lang og kronglete – dessuten.... dreier det seg om tilbud og etterspørsel

4 Oversikt  Vi trenger teknologene  Sviktende interesse for realfag og teknologi  Situasjonen i arbeidsmarkedet og karrierevalg  Staten vil ikke betale for kompetanse  UH-sektoren i skvis: Offentlig fattigdom  Litt om situasjonen på NTNU

5 Vi trenger teknologene  Vekstteorien sier at langvarig økonomisk vekst krever teknologisk framgang  Andre aktuelle utfordringer er:  Miljøproblemet  Globaliseringen  Spesielt for Norge:  Ny virksomhet ved utfasingen av olje- og gassvirksomhet  Den sterkt økende tjenestesektoren trenger også nye teknologiske løsninger

6 ”Ungdoms studievalg påvirker forskningsressursene” (Universitetsavisa NTNU )  Matematisk-naturvitenskapelig og teknologisk forskning har hatt en relativ tilbakegang i ressurstildeling  Bevilgning til vitenskapelig utstyr har hatt en realnedgang på 25 %  Teknologiske doktorgrader faller i antall og andel  Studentenes fagvalg betyr mye for finansieringen av forskning  Prioriteringen av forskning styres av utdanningaspolitikk og ikke forskningspolitikk

7 TU.no 23. april 2008 (nettstedet til Teknisk Ukeblad) Må ha ekstratimer i realfag Norske ingeniørstudenter i Toulouse må ha ett års ekstraundervisning i realfag før de er på nivå med sine franske medstudenter. Videregående skole • Valg av realfag • Full fordypning i matematikk og fysikk

8 Teknologi- og realfag er ikke så populære som tidligere (SSB, 2008) Fagfelt Vekst (%) I alt Allmenne fag Humanistiske og estetiske fag Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk Samfunnsfag og juridiske fag Økonomiske og administrative fag Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag Helse-, sosial- og idrettsfag Primærnæringsfag Samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag Uoppgitt fagfelt Det tilbudet på kandidater har hatt en lavere vekst

9 Interessen for høyere realfagsstudier har avtatt etter 1967 ( Hægeland & Baumgarten Skogstrøm, 2007) ANDEL MED REALFAGSUTDANNELSE PÅ HOVEDFAGSNIVÅ ANDEL MED HØYERE UTDANNING Utdanningseksplosjonen

10 Den høyt utdannede delen av befolkningen blir stadig eldre ( Hægeland & Baumgarten Skogstrøm, 2007) Andel over 50 år (%) Gjennomsnittsalder Snittalderen har økt med 0.7 år i løpet av 8-års perioden Demografiske forhold: De store kullene er ennå i arbeid mens de yngre kullene er mindre.

11 De med høyere/lang realfagsutdanning er yngre, men snittalderen går raskere opp ( Hægeland & Baumgarten Skogstrøm, 2007) Andel over 50 år (%) Gjennomsnittsalder Snittalderen har økt med 1.6 år i løpet av 8-års perioden

12 Men for realfagsutdannede i undervisningssektoren er bildet mørkest ( Hægeland & Baumgarten Skogstrøm, 2007) Industri Undervisning Situasjonen i 2004IndustriUndervisning Andel over 50 år (%) Gjennomsnittsalder

13 Aldersfordeling for professorer ved NTNU  Sviktende rekruttering  Ledige stillinger holdes ubesatt  Dessuten vet vi at unge forskere er mer produktive ! Andel under 40 år (%)3 Andel over 50 år (%)76 Gjennomsnittsalder57 Alder Antall

14 Karierevalg og livsløpsinntekt (Hægeland & Møen, 2000) Hva bestemmer valget:  Status  Lønn: Nivå & utvikling  Begrenset adgang til studiet  Privat vs. offentlig sektor  Kjønn 50 % forskjell i livslønn mellom siviløkonom 0g sykepleier

15 Verdsetting av utdanning og erfaring i offentlig sektor (Schøne, 2004) Lønnsprofiler etter erfaring Avkastning av utdanning Privat: 50 % høyere Privat: 100 % høyere

16 Relativ nettolønn for forskere etter sektor (Røed & Schøne, 2004)  Forskere i privat sektor tjener i gjennomsnitt 16 % mer enn i Staten  I privat sektor ellers mer enn 30 % for dem med den samme utdanningen

17 Nettolønnsforskjeller etter sektor og fagfelt (Røed & Schøne, 2004) Forskere innen teknikk og naturvitenskap tjener 35 % mer i privat sektor

18 Lønnsnivå for teknologifag - ekskl. informatikk og EDB (Hægeland & Møen, 2007) kr mer i årslønn i privat sektor

19 Lønnsforhold for informatikk og data (Hægeland & Møen, 2007) Over kr mer i årslønn i privat sektor for PhD

20 Staten vil ikke erkjenne at de har et kompetanse og rekrutteringsproblem Aftenposten 24. april (  Omfattende bruk av konsulenter i departementene  Brudd på anbudsreglene  Har behov for kompetansen i den private sektoren  Dokumenterer at Staten har et rekrutteringsproblem Statsrådene bryter loven

21 Sterk sysselsettingsvekst i Norge (Konjunkturindikatorer for Norge, 2008, SSB) 2.1 % arbeidsledge Arbeidsstyrkens størrelse er begrensningen i økonomien I presset arbeidsmarked stiller ikke UH-sektoren først i køen

22 Studentene rekrutteres før de er ferdige (TEKNISK UKEBLAD nr 14 april 2008) Mariningeniører får flest jobbtilbud

23 Et tungt ansvar ligger på Regjeringen: Organisere eller finansiere ? Hva er situasjonen  Manglende forståelse for grunnforskningen  Utdanningspolitikk er distriktspolitikk  Overdreven tro på at forskningen kan styres  Kortsiktig styring med budsjettmodeller og ”tellekanter”  Avviser at de har et rekrutteringsproblem Hva de burde gjøre  Øke de økonomiske rammene  Øke basisbevilgningene  Styre den ”akademiske driften”  PhD utdanningen må samles i robuste miljø  Etablere en realistisk personalpolitikk

24 Situasjonen på NTNU Apropos Stjernø: Etableringen av NTNU har vært krevende Hva gjør vi  Øker ekstern finansiering  Fokuserer på strategisk prosjekt og mindre på drift  Omorganiserer på sentral- og fakultetsnivå  Øker undervisnings- belastningen  Øker bruk av timelærere og midlertidig tilsetting Hva burde vi gjøre?  Styrke samarbeidet med Sintef  Styrke ledelse og organisering på grunnivå (institutt/faggruppe)  Tilpasse undervisnings- tilbudet etter økonomien  Sikre tiden til forskning

25 Lønnsandeler 2007 for driften og totaløkonomien – NTNU fakultetsvis  Til tross for et lavt lønnsnivå er lønnsandelen alt for høy

26 Inflasjonsfaktoren for NTNU’s økonomi  Lønnsøkningen i statlig sektor har vært større enn kompensasjonen gitt fra departementet  NTNU har fulgt lønnsutviklingen i statlig sektor

27 Offentlig fattigdom i Norge? Nrk nyheter (  Offentlig fattigdom  UH-sektor taper konkurransen om arbeidskraften  Sviktende basisfinansiering av forskning og undervisning  - Hvis vi ikke er villige til å ta den diskusjonen jeg nå inviterer til, vil offentlig sektor få en kraslanding om fem til ti år, advarer den tidligere administrasjonsministeren.  Mens vi bygger og pusser opp som aldri før, blir nedslitte skolebygg ikke reparert. Og mens veiene mangler vedlikehold, blir bilene som skal kjøre på dem, flere og dyrere.  - Vi må få privat sektor til å legge beslag på mindre av arbeidskraften og talentene, fastslår Norman. Høyre-mann vil ha høyere skatt

28 Konklusjoner  Sviktende interesse for realfag i videregående skole  Svekket interesse for teknologiske studier og en akademisk karriere  Det er et presset arbeidsmarked  Staten er ikke villig til å betale for kompetanse  Universitetssektoren har for høy lønnsandel til tross for et relativt lavt lønnsnivå

29 Referanser Hægeland T. & J. F. Baumgarten Skogstrøm, 2007: Kunnskap som grunnlag for verdiskaping - tilgang på kvalifisert arbeidskraft. SSB, Notater 2007/31. Hægeland T. & J. Møen, 2000: Betydningen av høyere utdanning og akademisk forskning for økonomisk vekst – en oversikt over teori og empiri. SSB, Rapporter 200/10. Hægeland T. & J. Møen, 2007: Forskerrekruttering og opptrappingsplanen – Estimerte lønnsprofiler for utvalgte utdanninger på master- og doktorgradsnivå. SSB, Notater 2007/37. SSB, 2008: Fakta om utdanning 2008 – nøkkeltall fra Schøne P., 2004: Lønnsforskjeller I offentlig og privat sektor. Institutt for samfunnsforskning, rapport 2004:2. Røed M. & P. Schøne, 2004: Forskernes plass i den norske lønnsfordelingen. Institutt for samfunnsforskning, rapport 2004:4.


Laste ned ppt "Www.forskerforbundet.no NOKUT-KONFERANSEN 2008 29 – 30 april, Hamar Svein Kristiansen, NTNU Høykonjunkturen i norsk økonomi- en trussel for langsiktig."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google