Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

SAK- Samarbeid, Arbeidsdeling og faglig konsentrasjon i ingeniørutdanning Dr.ing Mette Mo Jakobsen, UHR.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "SAK- Samarbeid, Arbeidsdeling og faglig konsentrasjon i ingeniørutdanning Dr.ing Mette Mo Jakobsen, UHR."— Utskrift av presentasjonen:

1 SAK- Samarbeid, Arbeidsdeling og faglig konsentrasjon i ingeniørutdanning Dr.ing Mette Mo Jakobsen, UHR

2 Visjon •Ingeniøren – Samfunnsengasjert, kreativ og handlekraftig, med evne til aktivt å bidra i fremtidens utfordringer! 2

3 SAK i årets tildelingsbrev I årets tildelingsbrev til de høyere utdanningsinstitusjoner står: •”Innenfor de langsiktige sektormålene legger regjeringen i 2012 særskilt vekt på at sektoren prioriterer: •Økt samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon Universitets- og høyskolesektoren skal være profilert, robust og mangfoldig. Dette forutsetter at den enkelte institusjon forsterker det faglige og administrative samarbeidet for å oppnå tydeligere arbeidsdeling og faglig konsentrasjon på områder som kan bidra til økt kvalitet og/eller effektivitet ved virksomheten.” 3

4 Orientering fra KD ifm. statsbudsjettet - Foreløpig tildelingsbrev for 2013 •«Målstrukturen gir institusjonene nye muligheter og samtidig et større ansvar for å utvikle sine egne virksomhetsmål og styringsparametre som gir et tydeligere bilde av profil, satsinger og utfordringer som institusjonene har.» •«Innenfor sektormålene legger regjeringen i 2013 særskilt vekt på at sektoren prioriterer: –Økt kapasitet i høyere utdanning, særlig i profesjonsfagene –Økt forskingsinnsats i realfag, teknologifag og profesjonsfag –Økt samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon» •«Den enkelte institusjon må selv vurdere i hvilken grad den benytter de nasjonale insentivene for utdanning og forskning i den interne fordelingen av midler, og om den har egne, supplerende insentiver for å støtte opp under egne strategier.» 4

5 SAK-INGENIØRUTANNING 5

6 Fra brev til UHR om tildeling av SAK-midler av •Kunnskapsdepartementet tildeler UHR 4. mill. kroner til arbeidet med å koordinere og gjennomføre en nasjonal aktivitetsplan for SAK i ingeniørutdanning. •”Vi ser det som hensiktsmessig at dette arbeidet bygger videre på de nasjonale prosesser som allerede er etablert gjennom NRT, jf rundskriv F-02/2011”. •Departementet ber om at UHR ved NRT tar en aktiv rolle i det videre arbeidet med SAK i ingeniørutdanning. 6

7 Målsetning (fra brevet) •SAK-prosessene skal bidra til å heve den faglige kvaliteten og legge til rette for fremtidsrettede ingeniørutdanninger med robuste fagmiljøer og profilering av utdanninger i samsvar med regionale og nasjonale behov. 7

8 Rapportering (fra brevet) •Det utarbeides en rapport av arbeidet som gir en samlet og helhetlig vurdering av det arbeidet NRT har koordinert for å legge til rette for SAK og innføring av ny rammeplan i ingeniørutdanningen. •UiO har fått støtte til å bidra til arbeidet med beregningsperspektivet i ingeniørutdanning – arbeidet koordineres med NRT – SAK og implementeringsprosessen. •Det skal utarbeides en felles rapport om resultatene innen 1. juni

9 SAK-tildelingen •Ledere av arbeidsgrupper/fagmøter i implementeringsarbeidet kom tilbake med ideskisser basert på arbeid og diskusjon i relasjon til SAK på fagmøtene. •NRTs medlemmer ble på NRT 2-11 gitt anledning til å komme med forslag. •Møte med 15 fagmøteledere som presenterte og diskuterte sine forslag. •NRT-AU og sekretariatet ferdigstilte en plan med aktiviteter og tildelinger som ble sendt NRTs medlemmer den 12. mars •En tydelig tilbakemelding som er fulgt opp i planen er at fagmøtene, det å kjenne hverandre, og hverandres studieprogrammer og emner, er en grunnstein i det videre arbeidet med SAK. 9

10 Forventninger til institusjonene •SAK-midlene er støtte til faktiske utgifter i en prosess som hver enkelt institusjon er pålagt å gjøre gjennom sitt tildelingsbrev. •Departementet presiserer i tildelingen at det forventes at institusjonene gjør grundige strategiske vurderinger og gjennomgår studieporteføljen og profileringen av ingeniørutdanningen ut fra fremtidige regionale og nasjonale behov, og at implementering av ny rammeplan og SAK-arbeidet vil følges opp i styringsdialogen med institusjonene. •Institusjonene selv er sentrale i å fremskaffe underlagsmateriale til fagmøtene og rapportens ulike deler. •Rapporten fra arbeidet vil være en støtte til institusjonene for deres videre beslutninger. 10

11 SAK på NRT-1-12 Vedtak: •Nasjonalt råd for teknologisk utdanning takker for innledningene. •NRT ser det som viktig at de nevnte prosjekter blir gjennomført etter planene. NRT ser viktigheten av at SAK- arbeidet har god forankring i ledelsen på alle aktuelle avdelinger/fakulteter. NRTs medlemmer bidrar aktivt for å forankre SAK-aktivitetene på sin institusjon, og bidrar med nødvendig underlagsinformasjon og forberedte deltakere til aktivitetene. NRT-AU tar et større koordinerende ansvar i prosessen. 11

12 SAK-aktiviteter •Målsetning og rapporteringskrav setter rammer for hvilke aktiviteter som bør gjennomføres, og hvordan dette skal gjøres. •Må resultere i styrket ingeniørutdanning, faglig robusthet, relevante og fremtidsrettede studietilbud. •Dokumentere at det nå reelt sett skjer en kvalitetsheving, samarbeid, arbeidsdeling og faglig konsentrasjon. •Bidra til at ny ingeniørutdanning er på plass – fremtidsrettet, forskningsbasert og med bærekraft og systemtenkning som gjennomgående mål. 12

13 NRT-AU satt opp følgene kriterier for bruk av midlene •Aktiviteter må forventes å bidra til å nå resultater i henhold til krav i tildelingen fra KD. •Aktiviteter må forventes å resultere i konkrete forslag til Arbeidsdeling og Konsentrasjon. •Dette er støtte til arbeid institusjonene i sine tildelingsbrev er pålagt å gjøre, og det er en forutsetning at institusjonenes egeninnsats er synliggjort. •For enkeltaktiviteter dekkes ikke lønnsutgifter. •Studenter skal involveres og kan honoreres for sitt arbeid. •Representanter fra næringslivet forventes å være representert. •Liknende søknader samordnes. 13

14 Kriterier forts. •De kommende fagmøtene er viktige i prosessen mot arbeidsdeling og konsentrasjon, og arbeid i disse støttes videre. Samarbeid er et steg på veien mot arbeidsdeling som igjen er et steg på veien til konsentrasjon. •Aktivitetene må være forankret inn mot de institusjonene som deltar. 14

15 SAK-Aktiviteter (1) •FAG-SAK –Fagfeltene fordeles på fagfelt •UiA: Maskin, Kjell G. Robbersmyr •HiST: Bygg: Rolf E. Petersen •HiVE: Elektro: Roy Rasmussen (7.-8.feb. og 7.8. mai) •HiST: Kjemi: Hallstein Hemmer •HiB: Data: Carsten Helgesen •Fellesmøter •Forskningsbasert utdanning UiT: Inger Johanne Lurås •Samfunnsfag HiOA: Tale Skjølsvik •Internasjonalisering (3.4. des) HiVe: Anne-Kari Botnmark •Studiepoenggivende praksis HiÅ: Terje Tvedt

16 SAK-Aktiviteter (2) •FAGDIDAKTIKK –Pedagogikk/didaktikk i matematikk og realfag –Beregningsorientert utdanning. •HiB: Aasmund Kvamme Fagmøter for matematikk, •UiS: Fagmøter for realfag • Fordeles: Evt til felles-aktivitet –Felles nettressurser HiB utvikling og drift –Fagdidaktisk kurs NRT/HiST, Mette Mo Jakobsen –Bedre gjennomstrømning basert på arbeid med fagdidaktikk HiG, Liv Torjussen (HiB, UiT, NTNU,HiVe, RENATEsenteret)

17 SAK-Aktiviteter (3) •UTDANNINGSKVALITET –Nye elementer i utdanningen HiB, HiST, HiBu – Ingeniørfaglig systemtenkning ( ) –Evaluering og utvikling av Innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder HiG, UiA, OFA ( ) –Alternative opptaksveier NRT-AU, v. Ole Bernt Thorvaldsen, (oppnevnte arbeidsgrupper) •Forkurs til høyere teknologisk utdanning, realfagskurs og TRESS, Y-Vei, Fagskoleutdanning –Overgangsordninger NRT-AU, v. Mads Nygård •FREMTIDENS TEKNOLOGIUTDANNING –Scenarioutvikling NRT/AU v. Mette Mo Jakobsen, NITO, RENATE, Studentene, (workshop med rektorer 20. nov) •NØDVENDIGE/ STØTTE AKTIVITETER 17

18 En åpen prosess •SAK-prosjektene er åpne for alle som vil involvere seg •Prosjektet dekker i utgangspunktet deltagelsen på SAK- møter for 1-2 deltakere innenfor hvert fagfelt/ aktivitet •Det er mulig å få dekket flere deltakere i spesielle tilfeller •Kontakt den ansvarlige for aktiviteten om det er noe du ønsker informasjon om, eller du ønsker å delta i. 18

19 Sjekkliste for å spesifisere resultatkrav for aktiviteter •Generelt beslutningsgrunnlag for Arbeidsdeling, men også i relasjon til Samarbeid og faglig Konsentrasjon •Krav til deltagerne/deltagelse på fagmøter som vil inngå i prosjektet •Relatert til beslutningsgrunnlag som institusjonene kan bruke i sine SAK- eller strategiske vedtak •Relatert til NRTs arbeid med retningslinjene, implementeringen av rammeplanen eller NRTs SAK- arbeid (dvs NRT kan beslutte eller NRT har et ansvar) 19

20 Videre gjennomføring •Diskusjonen på NRT-1-12 viste at det var behov for mer koordinerende aktivitet fra UHRs sekretariat. •Interessen for SAK er tilstede, men det er tydelig behov for bedre kommunikasjon både innad på institusjonene, og mellom disse. •Til hjelp for institusjonene skal NRT gjennom sine SAK- aktiviteter frembringe et nasjonalt beslutningsgrunnlag for arbeidsdeling og konsentrasjon. •Rapporten – beslutningsgrunnlaget utarbeides basert på institusjonenes og aktivitetenes innspill og resultater •Institusjonenes styrer må ta beslutningene. 20

21 Jfr. Integrert produktutvikling

22 MNT-SAK 22

23 MNT-SAK •Felles søknad fra arbeidsutvalgene i NRT og NFmR angående MNT-SAK –Informatikk er valgt som pilot for MNT-SAK. Dette er ikke like utstyrskrevende som andre fagfelt. –Matematikkdidaktikk er valgt fordi dette er utfordringen alle studenter møter med en gang de begynner sine studier. •Utfordringer ble tatt opp på siste rådsmøte: Privatiseringen - hvordan få fagpersoner til å gi slipp på sine fag for at spesialiseringen skal flyttes til et annet sted? Hvordan få flyttet studenter? •Departementet ser MNT-området som viktig: 2,5 mill er tildelt MNT-SAK 23

24 Overordnede mål for MNT-SAK •Arbeidsdeling av spesialiseringen i undervisnings- tilbudene på master-nivå innenfor MNT-fagene •Konsentrasjon av avansert utstyr som brukes i undervisning på master- og ph.d.-nivå og i forskning •Samarbeid om å styrke realfagsdidaktikk med spesiell vekt på basisfag og å utvikle bedre sammenheng i undervisnings- og læringsmetodene i overgangen fra videregående skole til universitet og høgskole innenfor MNT-fagene. 24

25 Arbeidsgruppe IKT InstitusjonRepresentant NTNU Professor Letizia Jaccheri UiBInstituttleder, professor Petter Bjørstad UiOUniversitetslektor Dag Langmyhr UiTFørsteamanuensis Lars Ailo Bongo HiNFørsteamanuensis Arne Lakså LederProfessor Bjørn Hafskjold Deltakende institusjonerFaglærere NSO/Studentrepresentant UHRMette Mo Jakobsen/Ole-Bernt Thorvaldsen 25

26 Arbeidsgruppe Matematikkdidaktikk InstitusjonRepresentant NTNU Professor II Frode Rønning UiBProdekan, professor Helge K. Dahle UiOProfessor Tom Lindstrøm UiTProfessor Gunnar Hartvigsen HiNFørstelektor Asbjørn Danielsen HiVe Førsteamanuensis Bjørn Jensen LederProfessor Bjørn Hafskjold Deltakende institusjonerFaglærere NSO/Studentrepresentant UHR Mette Mo Jakobsen/Ole-Bernt Thorvaldsen Norsk MatematikkrådDekan Arvid Siqveland 26

27 Videre gjennomføring •Det er innkalt til møte i arbeidsgruppene (30. nov/12.des) •På møtet diskuteres opplegg for arbeidet: –Gjennomgå søknaden/ mandatet –Kompetanse i arbeidsgruppen –Arbeidsgruppens rolle –Avklare hvordan gruppen skal jobbe –Avklare hva slags informasjon og delaktiviteter vi har behov –Behov for støtte til kartlegging –UHRs rolle •Den enkelte medlem dokumenterer og legger frem relevant grunnlagsinformasjon; 27

28 Eksempel FAGDIDAKTIKK 28

29 FAGDIDAKTIKK •Arbeid med fagdidaktikk ble pekt på som viktig fra mange av fagmøtene og er derfor en SAK-aktivitet som fikk støtte. •Etter gjennomført kurs har alle deltakere, mentorer og andre interesserte vært invitert til et fagmøte, der hensikten var evaluering og innspill til videre arbeid med fagdidaktikk i høyere teknologisk utdanning. •Resultatet av fagmøtet er mange konkrete anbefalinger til oppfølging og videreutvikling av pedagogikk, didaktikk og didaktisk refleksjon i teknologiske fag. Disse ble diskutert på NRTs Rådsmøte. 29

30 Anbefalinger for videre arbeid: Innspill fra samling ved HiST, Trondheim, Alle som underviser må ha noe generell pedagogikk. 2.Det bør være fagmøter der noe av programmet er didaktisk, slik at man får noe som er direkte rettet mot det enkelte fagfelt. 3.Man bør gjennomføre kollegaveiledning ved hver institusjon, men ikke med fritt valg av partner. 4.Det bør opprettholdes et nasjonalt, generelt, ingeniørdidaktikkurs. 5.Noen reiser rundt og forklarer hvordan for eksempel kollegaveiledning kan gjennomføres. 6.Nybegynneguide for nye tilsatte. 7.Nytten av formell kompetanse for undervisning må synliggjøres for den enkelte, ledelsen kan ikke bare ”sende noen på kurs”. 8.Grunnleggende kvalifisering i universtets- /høgskolepedagogikk bør være obligatorisk, men med mulighet til ingeniørdidaktisk påbygging, for eksempel som et samarbeid mellom to-tre institusjoner. 30

31 Anbefalinger for videre arbeid: Innspill fra samling ved HiST, Trondheim, Sørge for erfaringsutveksling på tvers av institusjoner for samme disiplin. 10.Lage strategi for utvikling av læremetoder, stille krav til institusjonene. 11.Tilbud om utviklingsprogram i ingeniørdidaktikk bør videreføres. 12.Skaffe incentiver for ansatte og institusjoner for pedagogisk utvikling. 13.Arrangere årlig konferanse med fokus på erfaringsutveksling mellom institusjonene (men må ta hensyn til undervisningsperiodene). 14.Måle institusjonene på læring. 15.Se til hva som skjer i andre land. 16.Det bør gis incentivmidler til enkeltfaglærere og emner, ikke alt i regi av institusjoner. 31

32 Videre gjennomføring •NTNU jobber med planer for nytt kurs. Fortrinnsvis start mai/juni 2013, NÅR? •MNT-konferanse med fokus på didaktikk –”Realfag passer for mange, mange flere” • mars 2013 •Fokus på didaktikk på fagmøter •Publisering basert på utdanning? – SEFI •(jfr. forventninger om økt forskingsinnsats i realfag, teknologifag og profesjonsfag) •Basert på innspill på NRTs rådsmøte velges videre satsninger og aktiviteter –Fagdidaktikk foreslått som område under publiseringskanaler •Hvilke aktiviteter ønsker dere? 32

33 Noen resultater fra gjennomført SAK-undersøkelse

34 NB: 0-1

35 :03 ingeniørutdanning35 7. Hvordan er studenttilgangen på områdene 1Plassene fylles med kvalifiserte søkere 2Plassene fylles ikke 3Stor variasjon på de ulike studietilbudene 4Annet N Denne undersøkelsen24

36 :03 ingeniørutdanning36 8. Antall planlagte tilbud av valgbare emner eller fler N Denne undersøkelsen24 Tilbud som planlegges gitt etter innføring av ny rammeplan

37 :03 ingeniørutdanning Fortrinnsvis forelesninger og øvinger 1I stor grad 2I noe grad 3I liten grad 4Vet ikke N Denne undersøkelsen24

38 :03 ingeniørutdanning Aktivt arbeid med variasjon av undervisningsformer 1I stor grad 2I noe grad 3I liten grad 4Vet ikke N Denne undersøkelsen24

39 :03 ingeniørutdanning Fagmiljøet er opptatt av felles didaktisk refleksjon 1I stor grad 2I noe grad 3I liten grad 4Vet ikke N Denne undersøkelsen24

40 :03 ingeniørutdanning Ønsker å sende deltakere på kurs i ingeniørdidaktikk 1I stor grad 2I noe grad 3Nei 4Annet 5Vet ikke N Denne undersøkelsen24

41 :03 ingeniørutdanning Ønsker bistand til interne didaktikksamlinger 1I stor grad 2I noe grad 3Nei 4Annet 5Vet ikke N Denne undersøkelsen24

42 :03 ingeniørutdanning Ønsker regelmessige nasjonale didaktikksamlinger 1I stor grad 2I noe grad 3Nei 4Annet 5Vet ikke N Denne undersøkelsen24

43 :03 ingeniørutdanning I hvilket omfang planlegges studiepoenggivende praksis på studietilbudene? 1I stor grad 2I noe grad 3I liten grad 4Annet 5Vet ikke N Denne undersøkelsen24

44 :03 ingeniørutdanning Erfaring med studiepoenggivende praksis? 1I stor grad 2I noe grad 3I liten grad 4Annet 5Vet ikke N Denne undersøkelsen24

45 :03 ingeniørutdanning Gode avtaler med arbeidslivet om studiepoenggivende praksis 1I stor grad 2I noe grad 3I liten grad 4Annet 5Vet ikke N Denne undersøkelsen24

46 :03 ingeniørutdanning Antall ansatte på fagfeltet totalt mer enn 15 N Denne undersøkelsen24

47 :03 ingeniørutdanning Ansatte med 1. kompetanse mer enn 15 N Denne undersøkelsen24

48 :03 ingeniørutdanning Ansatte med yrkeserfaring mer enn 15 N Denne undersøkelsen24

49 :03 ingeniørutdanning Ansatte med IIer stilling ved annen inst mer enn 15 N Denne undersøkelsen24 NB: 0-1

50 :03 ingeniørutdanning Ansatte i IIer stilling mer enn 15 N Denne undersøkelsen24 NB: 0-1

51 :03 ingeniørutdanning Utstyr 1Forkningsutstyr 2Undervisningsutstyr 3Laboratorier N Forkningsutstyr24 Undervisningsutstyr24 Laboratorier24 Det krysses også av for utnyttelsesgrad.

52 :03 ingeniørutdanning Omkringliggende næringsliv: Relevant for fagmiljøet 1I stor grad 2I noe grad 3I liten grad N Denne undersøkelsen24

53 :03 ingeniørutdanning Samarbeid med næringslivet om lærekrefter 1I stor grad 2I noe grad 3I liten grad N Denne undersøkelsen24

54 :03 ingeniørutdanning Samarbeid med næringslivet om utstyr 1I stor grad 2I noe grad 3I liten grad N Denne undersøkelsen24

55 :03 ingeniørutdanning Næringslivet representert i RSA/styre/andre samarbeidsorgan 1I stor grad 2I noe grad 3I liten grad N Denne undersøkelsen24

56 :03 ingeniørutdanning Samarbeid med næringslivet om studieinnhold 1I stor grad 2I noe grad 3I liten grad N Denne undersøkelsen24

57 :03 ingeniørutdanning Samarbeid med næringslivet om bacheloroppgaver 1I stor grad 2I noe grad 3I liten grad N Denne undersøkelsen24

58 :03 ingeniørutdanning Nasjonalt arbeidsliv 1Aktivt deltagelse i studietilbud 2Jevnlig kontakt 3Lite involvert N Denne undersøkelsen24

59 :03 ingeniørutdanning Aktive avtaler om studentutveksling 1Ingen mer enn 10 N Denne undersøkelsen24

60 :03 ingeniørutdanning "Gjestelærere" fra utenlandske institusjoner (min 1 uke) 1Ingen mer enn 10 N Denne undersøkelsen24 Fagmøte Internasjonalisering HiVe desember

61 :03 ingeniørutdanning Lærekrefter på internasjonalt opphold (min 1 uke) 1Ingen mer enn 10 N Denne undersøkelsen24

62 :03 ingeniørutdanning Utenlandske studenter inn (min 1/2 år) 1Ingen mer enn 10 N Denne undersøkelsen24

63 :03 ingeniørutdanning Norske studenter ut (min 1/2 år) 1Ingen mer enn 10 N Denne undersøkelsen24

64 :03 ingeniørutdanning Aktive forskere 1Ingen Fler enn 5 N Denne undersøkelsen24

65 :03 ingeniørutdanning Årlig internasjonal publisering 1Ingen Fler enn 5 N Denne undersøkelsen24

66 :03 ingeniørutdanning Internasjonal forskningtermin (min 3. mnd) 1Ingen Fler enn 5 N Denne undersøkelsen24

67 :03 ingeniørutdanning Noen fra fagmiljøet deltar på nasjonale seminarer/konferanser 1Alltid 2Ofte 3Jevnlig 4Sjelden N Denne undersøkelsen24

68 :03 ingeniørutdanning Noen fra fagmiljøet deltar på internasjonale seminarer/konferanser 1Alltid 2Ofte 3Jevnlig 4Sjelden N Denne undersøkelsen24

69 :03 ingeniørutdanning Fagmiljøet samarbeider om studietilbud nasjonalt 1Alltid 2Ofte 3Jevnlig 4Sjelden N Denne undersøkelsen24

70 :03 ingeniørutdanning Fagmiljøet samarbeider om studietilbud internasjonalt 1Alltid 2Ofte 3Jevnlig 4Sjelden N Denne undersøkelsen24

71 :03 ingeniørutdanning Internt samarbeid og arbeidsdeling 1I stor grad 2I noe grad 3I liten grad 4Bør økes 5Annet N Denne undersøkelsen24

72 :03 ingeniørutdanning Eksternt samarbeid og arbeidsdeling 1I stor grad 2I noe grad 3I liten grad 4Bør økes 5Annet N Denne undersøkelsen24

73 :03 ingeniørutdanning Aktivt arbeid for faglig profilering 1I stor grad 2I noe grad 3I liten grad 4Bør økes 5Annet N Denne undersøkelsen24

74 :03 ingeniørutdanning Ønske om nasjonal arbeidsdeling på området 1I stor grad 2I noe grad 3I liten grad 4Bør økes 5Annet N Denne undersøkelsen24

75 75 Gitt føringene til institusjonene i deres tildelingsbrev, strategier, stortingsmeldinger, ny rammeplan og resultatene som foreligger i SAK-spørreundersøkelsen er det mange spennende og viktige ting å diskutere og ta tak i!

76 76 Alle foto: Colourbox.com Ingeniør – verdens mest spennende yrke – Samfunnsengasjert, kreativ og handlekraftig, med evne til aktivt å bidra i fremtidens utfordringer! LYKKE TIL!


Laste ned ppt "SAK- Samarbeid, Arbeidsdeling og faglig konsentrasjon i ingeniørutdanning Dr.ing Mette Mo Jakobsen, UHR."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google