Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Fjernvarmedagene 2010 Bio olje som spisslast, v/ Tor Fjærgård, Eidsiva Bioenergi AS.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Fjernvarmedagene 2010 Bio olje som spisslast, v/ Tor Fjærgård, Eidsiva Bioenergi AS."— Utskrift av presentasjonen:

1 Fjernvarmedagene 2010 Bio olje som spisslast, v/ Tor Fjærgård, Eidsiva Bioenergi AS

2  Årlig omsetning: Ca 4 milliarder kroner  Konsernresultat :369 millioner kroner  Utbytte: 275 millioner kroner  3,3 TWh produksjon  20 heleide og 24 deleide kraftverk  km nett  Totalt kunder  80 prosent markedsandel i eget nettområde (personmarkedet)  Ca 950 ansatte Eidsiva Energi AS -Drivkraft for oss i innlandet 22,1 % 16,8 % 14,8 % 9,4 % 5,1 % 9,8 % Hedmark Fylkeskraft AS Hamar Energi Holding AS Lillehammer og Gausdal Energiverk Holding AS Ringsaker Kommune Oppland fylkeskommune Gjøvik og Østre Toten kommuner Øvrige kommuner

3 Eidsiva Energi AS Virksomhetsområder VannkraftNettAnleggBioenergiMarkedVekst

4 Minoritetseierskap  Oplandske Bioenergi AS  Åsnes Fjernvarme AS Minoritetseierskap  Oplandske Bioenergi AS  Åsnes Fjernvarme AS Trehørningen Eidsiva Bioenergi AS har 5 anlegg i drift Lillehammer Brumunddal (6 GWh) Moelv Gjøvik Lena Fjernvarme (7 GWh) 51 % Kongsvinger Bioenergi 51% Hamar (55 GWh) • Børstad • Storhamar • Espern Trysil Fjernvarme (40 GWh) 65% Kongsvinger Nord (12 GWh)

5 Forsøksanlegg biofyringsolje

6 Målsetting Biofyringsolje som spisslast på Børstad VS til erstatning for lett fyringsolje. •Redusere bruk av fossil fyringsolje ved bruk av biofyringsolje basert på biologisk materiale fra avfall. •Mer enn 90 % av energibehov i Eidsiva Bioenergi anlegg dekkes med bioenergi. •Tilegne kompetanse. •Erfaring retningsgivende for videre utbygging.

7 Krav til biofyringsolje – vekting •Pris •Kvalitet - Standard EN – EN •Vurdere ikke standard med tilfredsstillende kvalitet. •Produksjon Biobrensel produsert på en bærekraftig måte. •Opphav resirkulert råstoff: biobrenselproduksjon basert på biologisk materiale fra avfall. •Klimanøytralitet.

8 I dag hovedsakelig RME (planteoljer), FAME (slaktefett/avfallsoljer) samt MixedFA. Disse oljetypene er første generasjon med minimum av bearbeiding og karakteriseres av til dels STOR variasjon i: • Molekylær sammensetning • Viskositet • CFPP (coldfilter plugging point) • Syreinnhold • Restaske/urenheter • Smeltepunkt for restaske • Vann og opptaksevne for vann • Oksyderingshastighet • Brennverdi • Flammepunkt Biofyringsolje – andre forhold kontra mineralske oljer

9 Utslippsforhold •Bioolje kan inneholde urenheter og har høyere askeinnhold enn mineralsk lett fyringsolje. Dette kan gi for høyet støvinnhold i røkgassen og fører til større behov for feiing. EB har foreløpig få målinger og lite erfaring. Forhold vil følges opp. Jfr erfaring og målinger senere i presentasjon. •NOx har vist seg å ikke være et stort problem med biooljer. Det kan bli et problem om oljen inneholder mye Nitrogenforbindelser •Ved oljesøl brytes bioolje raskere ned enn mineralsk olje.

10

11 Standard lettoljebrenner – 4–8 MWh effekt

12 Standard brenner benyttes

13 System før ombygging til biofyringsolje

14 System etter ombygging (nytt bilde) System etter ombygging til biofyringsolje

15

16

17

18 System før ombygging (nytt bilde)

19 Kalkulert miljøeffekt ved bruk av biofyringsolje Børstad VS. Prøvevolum – liter GlobaltBiofyringsoljeFossil fyringsoljeReduksjon CO20 mg/kwh mg/kwh1282 tonn CO2 Regionalt/lokalt: SO2 (svoveldioksyd) 0 mg/kwh72 mg/kwh347 kg SO2 NOx (spes. NO2)< 250 mg/kwh250 mg/kwh0 – 360 kg Støv5 – 10 mg/kwh5 mg/kwh0 – 24 kg støv

20 • Etablert sirkulasjonskrets for oppvarming av biofyringsolje. Erfaring viser stabil drift. • Liner materialkvalitet i oljetank. Begrensning med tanke på temperatur. • Trykk til i brennerdyse økt fra 25 – 29 bar. • Luft i brennstoffsystem ved fylling til samme tank som uttak til brenner. Bygd om tilførselsrør. • Materialkvalitet rør, ventiler og pumper. Tilsvarende som for lett fyringsolje. • Filter før brenner som før. • Biofyringsolje kan føre til kortere vedlikeholdintervall på brenner. • Enkelt å veksle mellom fossil og biofyringsolje. • Viktig med mottakskontroll. Driftserfaringer

21 Belegg på dysespiss ved bruk av biofyringsolje

22 Belegg i røkrør og forurensning i vende kammer indikerer varierende kvalitet på brensel.

23 Belegg i røkrørskjel viser behov for kortere vedlikeholdsintervall ved bruk av biofyringsolje.

24

25 Sammenstilte måleresultater Olje type Måling nr. Olje- mengd e l/h CO 2 Vol. % O 2 Vol. % CO 3% O2 mg/m³ NO X 3% O2 mg/m³Sot-tall Røkgass -temp. o C Virk Grad % Fossil Klasse ,72, ,6 ECO-1 Bioolje646013,42, ,8

26 • Ombygging til biofyringsolje: kr • Pris biofyringsolje: - 5 – 10%/l i forhold til fossilt brensel. • CO2 avgift fossilt brensel: 0,31 kr/l (Tonn fyringsolje X 3,14 (faktor fra KLIF) x 14 euro) Økonomi

27 Oppsummering  Leveringssikkerhet fra leverandører. Levering av fyringsolje og tjeneste i forbindelse med liner i oljetank har i perioder gitt bekymring. Det er registrert avvik i forbindelse med kvalitet på biofyringsolje i prøveperiode.  Driftsstabilitet brennere synes akseptabel. Periodisk problem med luft i system knyttes til mottak.  Emissjonsmålinger OK  Utslipp (> Nox utslipp). Nox utslipp noe høyere enn forutsatt. Knyttes til N innhold i brensel.  Miljøgevinst. KLIF karakteriserer biofyringsolje som klimanøytral.

28


Laste ned ppt "Fjernvarmedagene 2010 Bio olje som spisslast, v/ Tor Fjærgård, Eidsiva Bioenergi AS."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google