Utfasing av olje i Oslo-skolen

Presentasjon om: "Utfasing av olje i Oslo-skolen"— Utskrift av presentasjonen:

1 Utfasing av olje i Oslo-skolen
Frokostmøte Julie Wangensteen Lien, juridisk rådgiver Undervisningsbygg Oslo KF

2 Adm. dir. Prosjekt Eiendom Økonomi Innkjøp/juridisk Organisasjon Kommunikasjon Bjørnholt skole.

3 Et skolebygg å være stolt av!
Bilde fra et av våre ferdige byggeprosjekter. Som juridisk rådgiver er man dessverre ikke så ofte på byggeplassene, men det er veldig gøy å se arbeidsprosessen, og det ferdige produktet, og føle at visjonen vår ”Et skolebygg å være stolt av!” er noe man kan stille seg bak. Fyrstikkalleen skole, også kalt F21, er en 8-13 skole, som er en kombinert ungdomskole og videregående. Totalrehabilitering av Fyrstikkfabrikken. Stod ferdig til skolestart Har blant Oslo-skolenes høyeste søkertall. F21 (Fyrstikkalleen skole)

4 Nøkkeltall Eier og drifter alle skolebygninger i Oslo
177 skoler med 750 bygninger 1,3 millioner kvadratmeter, elever og ansatte Bokført verdi - 15 milliarder kroner 140 fast ansatte og 60 innleide Investeringsbudsjett for 2014: 3,4 milliarder kroner Effektivitets mål og samfunnstjenlige mål. - Som dere sikkert har fått med dere har den kommende befolkningsveksten i Oslo tatt opp mye spalter i media. Dette skaper utfordringer for alle etater og kommunale foretak i Oslo kommune, og sikkert også for dere. For Undervisningsbygg sin del merker vi at det er skikkelig trøkk; vi får fortløpende bestillinger fra Utdanningsetaten, som er vår hovedkunde. Vi trenger flinke folk, som kan være med å bygge gode skoler til alle disse barna som forventes å innskrives i Osloskolen i de neste 10 årene. Dette inkluderer både nye skoler, flere tomter, rehabilitering (både totalprosjekter, og mindre prosjekter), utvidelse, nybygg, flytting av skoler, og leie av skolebygg. Bestum skole som vises på bildet er et godt eksempel på rehabilitering. (Bestum skole. 1-7 skole. Rehabilitert for et par år siden) Elvebakken vgs.

5 Langsiktige mål Møte Oslos planlagte befolkningsvekst ved å bygge nye elevplasser frem til 2022. Dette innebærer å bygge i gjennomsnitt ett nytt klasserom i uka, hver uke, i ti år fremover! Være en anerkjent, attraktiv og samfunnsansvarlig arbeidsgiver med gode og miljøvennlige løsninger i alle ledd. Bestum skole

6 Agenda Bakgrunnen for målet om oljefrie skoler
Leverandørutviklingsprosjektet Presentasjon av vinnerne av idékonkurransen Status i dag I 2008 ble det fattet et verbalvedtak i Oslo bystyre (forklar verbalvedtak / benkeforslag) om at oljefyring skal utfases fra alle kommunale bygg innen utløpet av Dette var i starten av 2008, men UBF fikk ingen orientering om dette vedtaket. Det var helt tilfeldig at lederen for Energi- og miljøseksjonen, Bjørn Antonsen, i UBF oppdaget dette. Han kom over en protokoll noen måneder etterpå, og fanget opp det ambisiøse vedtaket som var fattet i bystyret. Vi oppdaget fort at det ikke var vedtatt noen midler til denne målsetningen, men vi begynte å kartlegge hvordan denne utfordringen kunne løses. Bilde fra tvillingskolene Oppsal-Vetland. Vetland er en 1-10 skole for hørselshemmede. Skolen deler samme bygninger som med Oppsal skole som også er en 1-10 skole. Tvillingskolene Oppsal Vetland

7 Undervisningsbyggs utfordring
Ca. 50 skoler hvor olje var hovedbrensel Estimert kostnad på ca. 80 MNOK 6 «nye» varmepumpeanlegg som ikke fungerte optimalt 3 MNOK i utbedringer Vedtak om utfasing innen 2012 Dette var 80 MNOK som UBF ikke hadde, og det var som sagt ikke bevilget midler. Kostnaden på 80 MNOK ble etter kartleggingen skrudd opp til 160 MNOK. Det viste seg heldigvis gjennom prosessen gikk ned igjen til ca 80 MOK av ulike grunner. Utdype siste punkt om vedtak (utfasing av olje som grunnlast, år, målet om 50% reduksjon av Oslos klimautslipp (i forhold til 1990-nivå) innen 2030, total utfasing innen 2020)

8 Leverandørutviklingsprosjektet
Regionalt program for leverandørutvikling - Hovedstadsregionen Oslo Renewable Energy and Environment Cluster Vår eiendomsdirektør, Marianne Aasen traff tilfeldigvis på Per Harbø i NHO, som fortale om leverandøprogrammen. OREEC (Oslo Renewable Energy and Environment Cluster) er en branseorganisasjon. Prosessen gikk Tore Andre igjennom, så jeg går direkte over til å presentere vinnerne av idékonkurransen (Prosessen: Vi fikk penger i budsjettet for 2009, og våren 2009 ble det avholdt en dialogkonferanse, om en idékonkurranse. Der ble de 50 skolene som dette var aktuelt på presentert, og så kunne leverandørene velge å prosjektere til en eller flere av dem, ut i fra areal, tilgang til vei (transport/forsyning), skolegård, størrelse, antall elever etc.

9 Fire prisbelønnede bidrag til idékonkurransen
Masse oppmerksomhet i media, genererte også annen interesse, som jeg skal komme tilbake til etterpå.

10 1. Biobrenselbasert varmeanlegg
Ivar Lærum AS: Rørleggerbedrift spesialisert mot etablering og profesjonell drift av varmeanlegg. SGP Varmeteknikk AS: Ledende leverandør av mellomstore varmeanlegg for ved, flis og pellets og solvarmeløsninger Matene AS: Gründerbedrift som utvikler en unik silo/skrueteknologi som gir bedre plassutnyttelse Bio8 AS: Leverandør av biooljeprodukter Samarbeidsgruppe Hauketo skole

11 … forts. Bygdøy, Slemdal og Sedsvoll skole.
Støtte fra Oslo kommunes ENØK-fond Det første av bidragene var et pelletsanlegg. Det går ut at anlegget har en innvendig silo med pellets (små trefliser), og energien utvinnes ved brenning av pelletsen. For at anlegget skal få kontinuerlig tilgang til pelletts (ikke en dude som står og skuffer inn), ble det i forbindelse med denne innovative anskaffelsen laget en mateskrue, av et firma som heter Matene AS, som mater pelletts fra siloen og inn i brenningsanlegget. Prosjektet støttet av Oslo kommunes ENØK‐fond. Pellettsanlegget har blitt bygget på Bygdøy skole (se bildet) på Slemdal skole og på Sedsvoll skole. Sedsvoll er en spesialskole som tilhører Oslo kommune, men som ligger i Ullensaker. Det er primært en ungdomsskole for elever med særlige atferds- eller lærevansker. På Bygdøy skole er det faktisk tre ulike teknologier for å varme opp skolen: Pellets (fungerer fint) Solfanger (Byantikvaren er litt streng) Biofyringsolje Pellets Bygdøy skole

12 … forts. Innovativt konsept: Matene AS sin patentsøkte vertikale mateskrue muliggjør innvendig silo

13 2. Borehullsbasert energilager og bakkesolfanger
Asplan Viak – Terralun® Denne løsningen har et grunnvarmeanlegg. Jeg skal prøve å forklare dette… Det går ut på at bakkesolfangere i fotballbanen eller asfalten i skolegården, varmes opp av solen om sommeren, som igjen varmer opp kollektor-rørene under. I disse rørene er det primært vann, men også en væske som gjør at vannet ikke fryser. Når denne væsken er blitt varm av solen, går den ned i rørene som er borret ned i grunnen. Dermed blir berggrunnen varmet opp, om denne varmen kan man hente ut igjen når det er behov for det. Skolen utnytter alltid den varmekilden som har gunstigst temperatur – enten grunnvarme eller direkte fra bakkesolfanger.

14 Driftserfaringer så langt
… forts. Innovativt konsept Status i dag Driftserfaringer så langt Bakkesolfanger – muliggjør lagring av brønnpark sommerstid, og direkte samspill med varmepumpe på vår/høst. Anlegget skulle egentlig inn på Kringsjå skole, men her var det så masse løse masser før man kom til fjellet. (Borehullene trenger fjell å grave i, og ikke masse). Deretter skulle den inn på Ekeberg skole, men her var det så mye grunnvann, som ville blitt varmet opp av anlegget, men vannet ville forsvunnet ut i fjorden, så det ville blitt spilt melk, eller spilt varme, så å si… I stedet ble det implementert på Ljan skole høsten 2011, hvor grunnvannet står mer stille. Varmepumpen fungerer bra, solfanger gir mye varme, virker utmerket, men det er noe vanskelig å finstyre, og vi har foreløpig ikke nok erfaring. Bestum skole

15 3. Biogass Liquiline AS Transport av komprimert gass
Kloakk/avfall fra Ris skole Produksjon og oppgradering av biogass Kretsløp: Kloakken fra skolen går inn på Bekkelaget renseanlegg, hvor gassen produseres. I dag: Biogassen brennes i oljekjelen, og varmer opp skolen. Ris skole skal nå bygges ut, og da må varmepumpen ha mer effekt. Samarbeid mellom drift og utbygging. Blide barn  Eksisterende oppvarming Gass brenner i fyrrom

16 … forts. CO2 nøytral Renere luft – mindre NOx, ingen partikler og marginale SO2 utslipp Bidrar til utvikling av infrastruktur for biogass, og bidrar til økt utbygging av biogassproduksjon. Reduserer utslipp av metan til atmosfæren, 90 % reduksjon av drivhuseffekt i forhold til metanutslipp Veldig innovativt, og dette var faktisk det første bygget i Norge som fikk varme via biogass. Ris skole Innovativt konsept: Den første integrerte verdikjeden for biogass inkl oppgradering, transport og sluttbruk til oppvarming i Norge.

17 ...forts. OFU-kontrakt med Innovasjon Norge
17 ...forts. OFU-kontrakt med Innovasjon Norge Ferdigstilt anlegg på Ris skole med overtakelse april 2011 Biogass-avtale med AGA – endelig! Driftserfaringer: Noe innkjøringsproblemer Usikker levering av gass Ustabil levering av bioolje Ukjent system for driftspersonell Det er det samme med bussene i Oslo, de går også på biogass. På grunn av at bussene trenger nesten all gassen er det bare én skole som har biogassanlegg. Vi har en avtale om å kjøpe overskuddsgass, men så lenge bussene trenger gassen, er det ikke planlagt flere slike anlegg. Mottaksstasjon på Ris skole

18 4. Nærvarmeanlegg Forslag:
Pellets som grunnlast og biofyringsolje som reserve/spisslast. Innovativt konsept: Presenterte muligheten for nærvarmeanlegg på 4 skoler, noe som kunne være markedsmessig innovativt for Undervisningsbygg. Det finnes mange investerings- og driftsløsninger rundt dette opplegget. Samarbeid med naboer om et lite varmeanlegg. Nordberg/Kringsjå/SiO/Idrettshøgskolen. UBF + Idrett på SiOs anlegg, forhåpentligvis i løpet av 2014/2015. Uranienborg skole

19 …forts. På tre av skolene viste det seg umulig å få gjennomført:
Kringsjå og Nordberg skole Lilleaker/Øraker: Her er det snakk om nærvarmeanlegg, at man hekter seg på et annet varmeanlegg. Sognvann (Kringsjå og Nordberg skole): Undervisningsbygg samarbeider med Statsbygg og SiO om kjøp av ferdigvarme. Startet prosessen i 2009, men den har trukket ut. Ennå ingen løsning på plass. Ene forslaget er å koble seg på bergvarmeanlegget til Studentsamskipnaden i Oslo. Lilleaker/Øraker: Ullern Idrettspark bygger ny bandy/kunstgressbane der overskuddsvarmen skal selges til skolene. Tilknytning først tenkt i 2010, men problemer med finansiering. I mellomtiden bruker de bioolje Lindeberg skole

20 Utfasingsprosjektene i dag
Løsning 2008/2009 2010 2011 VP 3 4 Pellets 1 2 Biogass Biofyringsolje 16 Nærvarme Fjernvarme 11 6 Totalt 15 10 25 8 gjenstående anlegg med olje som spisslast. Ett benytter i dag propan, som skal erstattes med biobrensel. Resten er uavklart grunnet manglende husleiemidler hos leietaker. Mulig det for nå blir biofyringsolje, men ønsket er å gjøre det mer ordentlig med varmepumpe, pellets ol. Dette er skoler som ikke er i bruk, men som skal rehabiliteres, eller så er de under rehabilitering. Hadde også utfordringer for skoler som i denne perioden var under rehabilitering, disse var prosjektert med oljekjel, men på grunn av vedtaket måtte jo dette stoppes. Dette gjaldt tre skoler: Hauketo, Lindeberg og Hovseter. De oljefyringsanleggene som ikke har gass eller borehull går på bioolje. Og på fjernvarme da, innenfor konsesjonsområdet er man forpliktet til det. Vi klarte altså oppgaven, vi har faset ut all olje fra alle våre bygg, uten ny fossil last. Vi klarte det innenfor budsjett, og innen deadline Vi har en stabil drift på alle anleggene, og vi har mange positive erfaring med oss. Ny pilot, og samarbeid med NHO, om varmedistribusjonssystem i passivhus. Hadde dialogkonferanse i slutten av august, og vi fikk inn tre løsningsforslag i oktober. Holder på med en evaluering nå, men kan vel røpe såpass at det ser lovende ut. Oslos skolebygg bruker ikke lenger fossilt brensel som grunnlast. Målet ble nådd i desember 2011.

21 Spørsmålsrunde Kan jo avslutte med å si at dette er en skikkelig gladsak, både for Undervisningsbygg, Oslo kommune, miljøet, og leverandørmarkedet. Alle disse innovative løsningene har blitt brukt til andre prosjekter. Det viser en bølge effekt, selv om å man ikke når til topps i akkurat den ene konkurransen, blir markedet kjent med den nye teknologien din, og noen av løsningene har også blitt eksportert ut til Europa. Erfaringen våre på 1 snart 2 slike pilotprosjekter er at Det er ikke alt som egner seg, så man må finne frem til et konkret behov. Viktig å analysere, og gjøre klart mandatet. Det koster ikke noe særlig, så man taper lite på å ta sjansen. Alt å vinne med andre ord.

22 facebook.com/undervisningsbygg
Takk for meg! facebook.com/undervisningsbygg twitter.com/ubfoslo Takk for meg! (De to ytterste bildene er fra Hauketo. I midten er enda et bilde fra tvillingskolene Oppsal-Vetland.)