Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Daniel P. Rasse Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Bioforsk-konferansen 2010 Biokull som jordforbedringsmiddel og klimatiltak.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Daniel P. Rasse Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Bioforsk-konferansen 2010 Biokull som jordforbedringsmiddel og klimatiltak."— Utskrift av presentasjonen:

1 Daniel P. Rasse Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Bioforsk-konferansen 2010 Biokull som jordforbedringsmiddel og klimatiltak

2 Hva er biokull? Biokull er forkullede rester av biomasse, f. eks. halm.

3 Produsert av pyrolyse (uten oksygen) Biogass 20% Bioolje 30% Biokull 50% BiomassePyrolyse

4 Kan biokull være et sentralt klimatiltak og nødvendig jordforbedringsmiddel? •Til å besvare dette spørsmål må vi først se på C syklus i norsk jordbruk

5 Organisk materiale CO Korn Karbon-budsjett i norsk jordbruk (g C m -2 år -1 ) Input: Emisjon Antatt tap ved nedmolding av halm: 30 g C m -2 år -1

6 Karbon-budsjett i norsk jordbruk (g C m -2 år -1 ) Største tap av CO 2 : nedbrytning av planterester CO 2 -tapet er så stort at direkte forbrenning har vært foreslått. Direkte forbrenning til energiformål er 7 ganger mer effektivt som klimatiltak enn nedmolding i jord (Powlson et al. 2008). Men: Bidrar til nedgang i SOM og jordkvalitet.

7 400 SOM CO Korn Karbon-budsjett i norsk jordbruk med biokull Input: Emisjon Gjennomsnitt lagring: + 50 g C m -2 år Syngass 44 Olje

8 Emisjon (årlig g C m -2 )Total C-binding 100 t C ha t C ha -1 TID C negative WIN C storage WIN

9 Karbon-balanse i jordbruk - oppsummering: 1.Nedmolding av planterester uten biokull: •netto tap av kg C per dekar per år (åkerdyrking) •ingen substitusjonseffekt med bioenergi 2.Direkte forbrenning av planterester: •tap av kg C per dekar per år •substitusjonseffekt med bioenergi 3.Biokull (forkullede planterester): •lagring av 50 kg C per dekar per år •substitusjonseffekt med bioenergi (88 kg C per dekar per år bio-olje)

10 Innhold per tonn biomasse HalmSkogsavfall Kg C totalt Kg C i biokull (50 %) Kg CO 2 i biokull (*3,67) Kg C i syngasser (20%)88100 Kg C i pyrolyseolje (30%) Kg C i olje til drivstoff (15%)6675 Kg C i annen olje (15%)6675 Substitusjonseffekt pyrolyseolje: Kg C (drivstoff + 50 % av annen olje)99113 Kg CO 2 (C*3,67) Lagringseffekt + substitusjonseffekt

11 Potensielt for biokull i Norge Jordas lagringskapasitet Tilgjengelig biomasse Minst like store mengder fra skogsavfall 1 mill. tonn halm 0,44 mill. tonn C Effekt: >1 mill. tonn CO 2 (15 % av landbrukets utslipp) Opp til 9 % C fra biokull i naturlig jord – ubegrenset kapasitet

12 Potensialet for biokull i EU landbruk EU 25 kornproduksjon: ~ t korn år -1 Karbon-innhold i planterester: tonn C år -1. (avlingsindeks 0,5 og 44% C) Forkulling av 50% av halmproduksjon med 50% utbytte av biokull > tonnn C år-1 > 90 Megatonn CO 2 år -1 = total lagringskapasitet

13 Organisk struktur forhandringer med pyrolyse Downie et al, 2008 Økende temperatur Økende stabilitet 1. Stabilitetet (C lagring) Egenskaper til biokull

14 Lehmann, Surface area pH Carbon recovery CEC Optimum Carbon recovery (% of initial C) Temperature (°C) pH CEC (mmol c kg -1 ) Surface area (m 2 g -1 ) 2. Stor overflate (agronomiske egenskaper)

15 Agronomiske egenskaper •Vannlagringsevne •Bedre utnyttelse av næringsstoffer? •Redusert utvasking? •Redusert utslipp av klimagasser? •Jordstruktur? •Jordtemperatur? Størst effekt i sandjord i Norge?

16 Uønskede effekter? •Tungmetaller –Plantedel – Halm – Treslag •Organiske miljøgifter (PAH) –Opptak i planter? –Skader på biologisk aktivitet i jord? •Areosoler? •Immobilisering av næringsstoffer i biomassen •Økt biologisk aktivitet – raskere nedbryting av organisk C?

17 Forskning ved Bioforsk Forskningsoppgaver: •Gjennomsnittlig oppholdstid for biokull i jord •Effekt på næringstilstand i jord, vanninnhold og avlinger •Effekt på jordlevende organismer •Effekt på klimagassutslipp fra jord, først og fremst N 2 O, men også CO 2 og CH 4 fra nedbryting av organisk materiale •Effekt på utvasking av fosfor og nitrat Sentrale samarbeidspartnere: •UMB •NTNU •Universitetet i Zürich •Universitetet i Florens


Laste ned ppt "Daniel P. Rasse Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Bioforsk-konferansen 2010 Biokull som jordforbedringsmiddel og klimatiltak."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google