Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

L ESING PÅ FREMMEDSPRÅK Camilla Bjørke, HiØ Samling 5, FFB 16. September 2011.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "L ESING PÅ FREMMEDSPRÅK Camilla Bjørke, HiØ Samling 5, FFB 16. September 2011."— Utskrift av presentasjonen:

1 L ESING PÅ FREMMEDSPRÅK Camilla Bjørke, HiØ Samling 5, FFB 16. September 2011

2 F RA L ÆREPLANEN I F ORSØKET Å lære et fremmedspråk dreier seg først og fremst om å bruke språket – å lese, lytte, snakke og skrive. Dette oppnås gjennom en aktivitetsrettet tilnærming og ved å ta språket i bruk i opplæringen fra første stund Lesing og lytting er nøkkelen til opplevelser med nye språk Hovedområdet [Kulturmøter] inkluderer også forskjellige kulturelle uttrykksformer som film, musikk eller tekster i forskjellige sjangre.

3 L ÆREPLANEN I F ORSØKET Å kunne lese i fremmedspråk er en del av den praktiske språkkompetansen og innebærer å forstå, utforske og reflektere. Å utvikle leseferdighet i nye språk vil også bidra til å styrke leseferdighetene på tvers av språk og fag. kjenne til strategier for lesing, lytting og muntlig bruk av språket lese og forstå hovedinnholdet i (kort) tekster om kjente emner utforske noen sider ved hverdagsliv, tradisjoner og skikker i ett eller flere land eller kulturer oppleve og ta del i målspråkområders kultur gjennom bruk av tekst, bilde, film eller musikk Grunnleggende ferdigheter Kompetansemål i faget

4 F RA EMNEBESKRIVELSEN F REMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET har kunnskap om de fem språkferdighetene (lesing, muntlig produksjon, muntlig samhandling, skriving og lytting) og kjenner til metoder for å utvikle disse ferdighetene hos elevene har kjennskap til og kunnskap om bruk av ulike språklige og kulturelle uttrykk på målspråket (rim, regler, sanger, dikt, tegneserier, rollespill, drama og dans, barnebøker, film osv.) kan legge til rette for elevenes utforsking av språklige og kulturelle uttrykk på målspråket og se det i sammenheng med tilsvarende uttrykk på andre språk

5 O M LESEPROSESSEN Lesing: mer enn avkoding av ord og bokstaver - kognitiv prosess – aktiv meningskonstruksjon hos leseren bottom-up-modell: Sekvensiell bearbeiding av tekstinformasjon i et tenkt hierarki: bokstaver¨-ord- setninger -tekst –kontekst top-down-modell: bakgrunnskunnskap: kunnskaper om språk og tekst, generelle kunnskaper, sjangerkunnskap - og eventuelle kunnskaper om emnet (Bråten, 1997; Grabe, 1999). interaktive modeller (jfr. den interaktive lesemodellen utviklet i 1977 av Rumelhart (1985) (se også Stanovich, 1980). Begge retninger innen nevnte hierarki, nedenfra og opp og ovenfra og ned, alt ettersom hva som leses og hvordan det skal leses

6 Viktig for flytende lesing: leserens evne til å gjenkjenne og forstå ordene i teksten raskt og effektivt og kombinere disse til større betydningsenheter Korttidsminnet: lagring av informasjonsbiter fra 25 til 30 sekunder Ved distraksjon og mye bruk av ordbok: mister sammenhengen Betydningen av bottom-up processing er at et godt ordforråd er avgjørende for flytende lesing og helt avgjørende for lesing på et fremmedspråk. Alderson (2000): "Measures of a readers' vocabulary knowledge routinely correlate highly with measures of reading comprehension, and are often, indeed, the single best predictor of text comprehension".

7 Andre faktorer enn vokabular: Kjennskap til emnet Tekst og teksttyper (sjangerkunnskap) overvåke leseprosess: "metacognitive monitoring". Alderson (2000:43): "the ability to monitor understanding and use linguistic and/or content knowledge to repair comprehension” Meningsnivå vs setnings-/ordnivå Å tilpasse lesemåten til lesingens formål Nærlesing: bruksanvisninger/oppskrifter ;men også teksttolking Skumme (skim) førstesiden i en avis (hovedinnholdet) Skanne (scan) telefonkatalogen for å finne et spesielt navn/nummer

8 S ELVE LESEPROSESSEN OMHANDLER : Rauding, hvor leseren leser omtrent 300 ord pr. minutt (skjønnlitteratur) skimming, hvor leseren leser omtrent 1000 ord per minutt for å få med hovedinnholdet, scanning, hvor leseren leser for å finne spesifikk informasjon, learning, hvor leseren leser for å forstå noe nytt og memorising, hvor leseren leser for å huske (Carver 1990 in Alderson, 2000).Carver 1990 in Alderson, 2000

9 ER DET FORSKJELL PÅ LESING PÅ MORSMÅLET OG LESING PÅ FREMMEDSPRÅKET ? Ikke store forskjeller når det gjelder selve leseprosessen To vesensforskjeller: 1. Man har allerede knekt lesekoden 2. Man behersker lesing på fremmedspråket dårligere enn lesing på morsmålet (L1) Gode leseferdigheter og lesestrategier i L1 kan overføres til fremmedspråket (L2)

10 Ordforrådet i L2: rask ordgjenkjenning for flytende lesing. Grabe (1988: 3): mangelen på "a massive receptive vocabulary that is rapidly, accurately and automatically processed [...] may be the greatest single impediment to the fluent reading by ESL students". Kan man kompensere for manglende språkferdigheter ? Bakgrunnskunnskaper Stanovich (1980): nødvendigheten av å bruke top-down- strategier for å kompensere for dårlig språkforståelse reduserer uansett hastigheten og flyten i leseprosessen. Manglende språkferdigheter kan i begrenset omfang kompenseres av bakgrunnskunnskaper Manglende språkforståelse kan hindre gode lesere i å bruke sine ferdigheter på fremmedspråket.

11


Laste ned ppt "L ESING PÅ FREMMEDSPRÅK Camilla Bjørke, HiØ Samling 5, FFB 16. September 2011."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google