Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Lange linjer – kunnskap gir muligheter Instituttene i forskningspolitikken NTL Forskningsinstitutter, 30. mai 2013 Asgeir Fløtre.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Lange linjer – kunnskap gir muligheter Instituttene i forskningspolitikken NTL Forskningsinstitutter, 30. mai 2013 Asgeir Fløtre."— Utskrift av presentasjonen:

1 Lange linjer – kunnskap gir muligheter Instituttene i forskningspolitikken NTL Forskningsinstitutter, 30. mai 2013 Asgeir Fløtre

2 2 Kunnskapsdepartementet

3 3 Status: Det går bra! - Men vi har større ambisjoner: • å heve kvaliteten ytterligere, og for å skape noen flere forskningsmiljøer i internasjonal toppklasse • å legge bedre til rette for dristighet og fornyelse i forskningssystemet, -næringsliv og offentlig sektor • sterkere internasjonalisering i deler av systemet og god sammenheng mellom nasjonal og internasjonal virkemiddelbruk • enda bedre samspill om utvikling og bruk av kunnskap

4 4 Kunnskapsdepartementet Realvekst på 32 prosent Målt som andel av BNP har den offentlige FoU-innsatsen økt fra 0,79 prosent i 2005 til 0,92 prosent av BNP i til forskning 2005–2013

5 5 Kunnskapsdepartementet Målene for politikken

6 6 Kunnskapsdepartementet Langtidsplan Regjeringen vil utvikle en 10-årig langtidsplan for forskning og høyere utdanning for å: –sikre langsiktighet og forutsigbarhet for forsknings- og høyere utdanningsmiljøene –legge til rette for en åpen debatt om nasjonale kunnskapsinvesteringer –møte framtidige kunnskapsbehov på en koordinert måte –tydeliggjøre sammenhengen mellom politiske prioriteringer og virkemidler –Planen skal fremmes i forbindelse med budsjettet for 2015

7 7 Kunnskapsdepartementet Internasjonalt samspill •Økt internasjonalisering for økt kvalitet •Tydeligere prioriteringer – samarbeid med hvem? Hvordan? • strategi for forskningssamarbeid med Europa med tydelige mål og prioriteringer • styrke orienteringen mot viktige land • samarbeid med lavinntektsland •Horisont 2020 •Utvikle Svalbard som plattform for internasjonalt samarbeid og miljøovervåking med tydelig norsk faglig ledelse og nærvær

8 8 Kunnskapsdepartementet Samspill om kompetanseutvikling •Forsterke samarbeidet mellom utdanningene og arbeidslivet •Forsterke samspillet mellom utdanning og forskning •Stimulere til utvikling av fremragende utdanningsmiljøer •Mer internasjonal sammenlignbar kunnskap om kvalitet i norsk høyere utdanning – utvikle indikatorer for fremragende utdanning – gjøre internasjonalt sammenlignbare evalueringer

9 9 Kunnskapsdepartementet Samspill for innovative løsninger 1 Regjeringen vil legge til rette for innovasjon i næringsliv og offentlig sektor og viderefører viktige virkemidler for å understøtte dette – prioritere sektorovergripende teknologier – Et marint kunnskapsløft – legge til rette for kommersialisering av forskningsresultater – utrede nytt virkemiddel for oppbygging av framvoksende områder eller områder med spesielle behov for omstilling.

10 10 Kunnskapsdepartementet Samspill for innovative løsninger 2 – At innovasjon i offentlig sektor vektlegges tyngre innenfor Forskningsrådets aktiviteter – Utrede en ordning tilsvarende nærings- ph.d-ordningen for offentlige virksomheter – Legge til rette for å styrke innovasjonseffekten av offentlige anskaffelser

11 11 Kunnskapsdepartementet Innovative løsninger for helse- og omsorgstjenestene •Regjeringen vil –prioritere samhandlings-, translasjons/praksisnær klinisk forskning og implementering for å sikre at ny kunnskap kommer ut i tjeneste og få kunnskap om effekten av ulike tiltak –støtte opp under systematisk arbeid for å identifisere behov –styrke samspillet mellom helsesektoren og UH-sektoren, blant annet gjennom økt bruk av bistillinger –utrede virkemidler som kan bidra til økt samarbeid mellom offentlig finansierte helseforskningsmiljøer og næringsliv

12 12 Kunnskapsdepartementet Innovative løsninger for klima- og miljøutfordringene •Klimaendringene stiller samfunnet overfor store langsiktige utfordringer •For å bidra til å løse klima- og miljøutfordringene vil regjeringen –sikre at ny kunnskap kommer ut til brukerne –prioritere forskning på klimaendringer, samfunnseffekter og tilpasninger, klimatiltak og omstilling til lavutslippssamfunnet.

13 13 Kunnskapsdepartementet Attraktive forskerkarrierer •Økt mobilitet av personale i forskning og høyere utdanning •Økt forutsigbarhet for unge forskertalenter. innstegsstilling: prøveordning med 300 tilsetningsforhold (MNT-fag og odontologi) •Reduksjon av midlertidighet •Be Kif-komiteen om konkrete forslag til hvordan vi raskere kan nå målet om balanse i toppstillinger i universiteter og høyskoler

14 14 Kunnskapsdepartementet Profilering for kvalitet •Videreutvikling av SAK-politikken: – bedre arbeidsdeling og profilering – støtte til frivillige fusjonsprosesser – spesiell oppmerksomhet mot at:  noen institusjoner når høyere i internasjonale sammenligninger  innsatsen konsentreres i profesjonsfagene •Foreta en helhetlig gjennomgang av finansieringen av høyere utdanning og forskning •Gaveforsterkning •Bygg

15 15 Kunnskapsdepartementet Et velfungerende Forskningsråd •Evalueringen av Forskningsrådet viser at rådet fungerer godt. Likevel er det noen utfordringer: –behov for økt kvalitet og fornyelse –rådgivningsfunksjonen må styrkes –arbeidet med å utvikle helheten i FoU- systemet må forsterkes –det internasjonale arbeidet må bli mer strategisk og målrettes bedre

16 16 Kunnskapsdepartementet Sentrale tiltak •Tiårig nasjonal langtidsplan for forskning •Gjennomgang av finansieringen av universiteter og høyskoler •Innstegsstillinger •Økt innsats mot midlertidige ansettelser •Åpen tilgang til forskningsresultater •Offentlig PhD •Ny gaveforsterkningsordning •Heve status og kvalitet i utdanningen

17 17 Kunnskapsdepartementet

18 18 Kunnskapsdepartementet En instituttsektor for framtida •Instituttsektoren fungerer i hovedsak godt – ikke behov for store endringer –internasjonalt konkurransedyktige –utstrakt samarbeid med næringsliv og forvaltning –gode resultater, men også stor variasjon •Et enklere basisfinansieringssystem –færre indikatorer som grunnlag for RBO –klarere prosedyrer for å gå inn og ut av ordningen •Forskningsrådets strategiske rolle

19 19 Kunnskapsdepartementet Evalueringen av basisfinansieringssystemet •Evalueringen – uavhengig faglig analyse av en ordning som ble til gjennom forhandlinger og kompromisser. •Forslagene vil i sum bidra til et enklere system, som gir instituttene tydeligere signaler om myndighetenes forventninger. •Arbeider med oppfølging - budsjettvirkning fra 2014.

20 20 Kunnskapsdepartementet Instituttenes inntekter som andel av totale driftsinntekter Kilde: NFR

21 21 Kunnskapsdepartementet Internasjonale inntekter InstituttgrupperKilde/år Økning Mill. kr.i % av tot.innt. Samfunnnsvitenskapelige institutter EU % Tot. intern %6,10 % Andel EU24 %71 %26 %41 % Miljøinstitutter EU % Tot. intern %11,50 % Andel EU47 %36 %41 %39 % Primærnæringsinstitutter EU % Tot. intern %3,50 % Andel EU51 %46 %39 %49 % Teknisk-industriele institutter EU % Tot. intern %17,30 % Andel EU18 %20 %24 % Alle institutter innenfor retn.linjene. EU % Tot. intern %12,10 % Andel EU25 %26 %28 %29 % Norges kontin. til EU % Kilde: NFR

22 22 Kunnskapsdepartementet Typologi i instituttsektoren

23 23 Kunnskapsdepartementet


Laste ned ppt "Lange linjer – kunnskap gir muligheter Instituttene i forskningspolitikken NTL Forskningsinstitutter, 30. mai 2013 Asgeir Fløtre."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google