Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Erfaringer fra Science (B) Våren 2013. Litt bakgrunnsstoff om Science B.. • Kjølberg barneskole (7.trinn) og Sct. Jørgen skole (8. trinn?) • En norsk.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Erfaringer fra Science (B) Våren 2013. Litt bakgrunnsstoff om Science B.. • Kjølberg barneskole (7.trinn) og Sct. Jørgen skole (8. trinn?) • En norsk."— Utskrift av presentasjonen:

1 Erfaringer fra Science (B) Våren 2013

2 Litt bakgrunnsstoff om Science B.. • Kjølberg barneskole (7.trinn) og Sct. Jørgen skole (8. trinn?) • En norsk og to danske lærere • En dansk og to norske forskere • Våren 2013: 4 dobbelttimer over 4 uker • Tema: Livet i strandmiljøet og havet ved Roskilde og Fredrikstad • Utprøving av fellesundervisning • Utrpøving av elevarbeid i gruppe – 8 grupper (2 -4 elever) • Kommunikasjon: Adobe Connect og litt Facebook/mobilstøtte på lærersiden • Wikibok er prøvd ut til å presentere elevarbeid Kjølberg skole i Fredrikstad Sct. Jørgen skole i Roskilde

3 I de to sciencegrupper er der blevet arbejdet med forskellige undervisningsforløb: et forløb med havmiljøet som fælles biotop og et om miljö: avfall och energi som udgangspunkt.

4 Dialogen som bærende element… dialogen er det bærende element i læringssituationen og derfor afgørende for at der opnås en grændseoverskridende merværdi i forhold til undervisningen, både på lærer- og elevniveau. For at dialogen skal lykkes er det vigtigt at der er mulighed for elektroniske virtuelle møderum, samt tilgang til platforme med overskuelige brugerflade, hvor de kan følge med i forløbet, finde dokumenter, fotos m.m. Forskerne: Elevene: Lærerne: Vår erfaring er at kvaliteten på…..

5 Samarbeidsformer • For lærere og elever har det været udfordrende at bruge de forskellige videokonferencesystemer, mens den asynkrone kommunikation har været mere lig det de er vant til! • Lærerne har typisk arbejdet synkront ca. 1 gang/uge via Adobe Connect i planlægningsperioden (ca. 4 uger) og i undervisningsforløbene (2-3 uger), mens det har været mindre i evalueringsfasen • Professionsforskere har desuden holdt ca. 1-2 webmøder om måneden

6 Synkrone arenaer • Adobe Connect fungerte stort sett godt – Eleverne er generelt gode til at få videokonferencen til at lykkes, specielt når de kombinere video, chat og dialog (audio/tale). • Lyden er hovedutfordringen – særlig i fellesundervisningen – Trolig best å bruke «mygg» for læreren – Viktig å sikre stabil nettforbindelse – Best for alle når både lærer/klasserom og presentasjon/dokumenter kan sees av begge elevgruppene (og av læreren som underviser) Norge Danmark

7 Asynkrone arenaer • Elevene har arbeidet på flere arenaer for å utvikle og presentere læringsresultater – Google Docs har fungert bra for alle aktørene som samskrivingsverktøy – Bloggen har vært forum for videopresentasjon og kommentarer – Wikiboka har vært både synkron og asynkron arena for elevene Google Docs: GNU-Blogg

8 Hva med språkutfordringer? • Hovedsaken er at alle må snakke tydelig og sakte og være oppmerksomme på om den andre part har forstått • Chatfunksjonen brukes som støtte, fordi skriftspråket er mer likt • En observasjon: Muntlig direkte dialog var nok oftest knyttet til sosiale utvekslinger, mens når de skulle arbeide med oppgaver ble det mer parallellkommunikasjon Norge Danmark

9 Utfordringer for lærerne som klasseledere • Tverrnasjonalt gruppearbeid krever også mye planlegging og struktur – Lærerne hadde ukentlige Adobe Connect-møter før og under undervisningsperioden – Viktig at alle elevene får lik informasjon på forhånd om hva som skal gjøres og at oppgavene er tydelige – Lærerne måtte følge godt med på de gruppene der elever ble fristet til «tull og tøys» • Viktig å finne ut hva som er den beste måten å organisere elevene på – gruppesammensettingen er viktig for resultatet

10 En mulig struktur for gruppearbeid 1.Forberedelse før samarbeidstimen: 1.Gå gjennom oppgavene 2.Øve på noen faguttrykk på begge språk 3.Ved fellesundervisning: Forberede elevene på hovedinnholdet i undervisningen – «Dette skal vi få svar på..» 2.Korte sekvenser med synkront samarbeid om tydelige oppgaver – evt. også som «stasjonsundervisning» 3.Etterarbeid i klassen etter hvert samarbeidsopplegg – hva har vi funnet ut? 4.Asynkront arbeid mot f.eks. wikibok eller blogg 5.Nytt synkront samspill om tydelig oppgave 1.Progresjon i oppgavene, slik at elevene ledes mot både samarbeid og læringsresultat

11 Mer om fellesundervisning • Det vil være viktig at elevene er godt forberedt på det temaet læreren skal undervise i: – Klassen bør ha sett på noen spørsmål som de vil få svar på og noen hovedpunkter dette vil dreie seg om (kanskje både norske og danske nøkkelord bør forberedes). – Etter korte lærerinnlegg, bør det komme elevspørsmål. Så forklarer læreren rolig svaret på spørsmålet. Deretter tar man neste punkt. • Dette vil gi undervisningssituasjonen en «nordisk dynamikk» og skape en mer levende læringssituasjon. Elevene kan ha forberedt disse spørsmålene, eller spørre om ting de ikke har forstått i lærerens undervisning. • Fellesundervisning er best i korte sekvenser og den muntlige formidlingen bør støttes av oversiktlige og enkle presentasjoner med tekst (få ord), bilde eller video. • Både bilde av lærer/klasse og presentasjoner/dokumenter bør være synlige for å skape kontakt i undervisningssituasjonen

12 Oppgavetyper 1 «Oppskriftoppgaver» • Punktvis struktur, der elevene ledes gjennom tydelige oppgaver med progresjon fram mot et læringsresultat • Gir mulighet for å styre elevene mot reelt tverrnasjonalt samarbeid og «nordisk merverdi» 1. Begge gruppene finner et eller flere bilder av sitt strandområde og legger det inn i fellesdokumentet (Asynkront) 2. Hver gruppe beskriver særtrekkene i landskapet ved den andre gruppens strandområde (Max 150 ord) og diskuterer (Synkront )om de har oppfattet riktig. Her bør elevene få hjelp ved å legge ut punkter som elevene skal se etter, som: - Er det en eksponert eller beskyttet strand? - Hva slags type er det; -Klippestrand (strandberg med fast fjell og steinblokker) -Stein-, grus, og sandstrand -Strandeng og strandsump 3. Hver gruppe beskriver vanlige arter man kan finne ved sitt eget område (Asynkront). Viktig at elevene får konkrete oppdrag på hva de skal beskrive, slik som artens systematiske plassering, utseende, kjennetegn. Korte tekster og bilder. 4. Gruppene diskuterer (Synkront) artsnavnene og sikrer at de har både danske, norske og latinske navn 5. Oppsummeringen er referat fra en diskusjon (Synkront) om hva som er felles og hva som er ulikt (Samskriving) 6. Videre arbeid kan være å se på mulige årsaker til forskjellene (En del digitalt kildemateriale bør være tilrettelagt for eleven, f.eks. i form av en ressurswebside) Et eksempel: «Strandområder i Roskilde og Fredrikstad»

13 Oppgavetyper 2 «Problemoppgave» • Utgangspunktet er et problem som skal løses gjennom samarbeid på tvers av landene • Problemet kan skape motivasjon for dialog, særlig hvis det trenger innspill fra begge land for å kunne bli løst.. Et eksempel på arbeidsprosess: 1. Begge gruppene forsøker (Asynkront) å finne svar på problemet ved å undersøke kilder (Elevene bør nok veiledes/styres inn til gode kilder som kan gi svar på problemstillingen). 2. De skriver en kort konklusjon hver for seg i dokumentet de deler (Asynkront) 3. Gruppene diskuterer (Synkront) det de har funnet ut, for evt. å bli enige om en felles konklusjon og en forklaring 4. Til slutt lager de en beskrivelse av hva de har lært om problemet/temaet (Samskriving)

14 Dette sa elevene på Kjølberg skole: 1.Det var morsomt å forsøke å snakke/forstå dansk 2.Det kanskje var litt mye bråk i rommene rundt gruppene, og de ønsket mer hjelp fra lærerne i forhold til å løse oppgavene 3.De likte kontakten med danske elever 4.Flere av de norske elevene mente at det var dumt at de ikke kom i gang med oppgavene med en gang 5.De hadde lært en del om samarbeidsverktøy og nettkonferanser som de ikke kunne fra før og de ble mer motiverte for å arbeide med naturfag 6.De sa det var viktig at lærerne passet på at de ikke tullet og tøyset for mye KOMMENTAR: Det skal trolig lite til før elevene “sporer av” i en slik litt uoversiktlig klassesituasjon, der også språk, teknologi, sosiale utfordringer skal kombineres med felles, faglig innsats og selvstendig arbeid - behov for aktiv klasseledelse

15 Hvorledes kan nye brugere komme hurtig i gang mht. GNU Science? ● ved at bruge Basecamp (lærerne) mht. udveksling af beskeder (mails), kalender m.m. ● ved at bruge de synkrone samarbejdsformer mere fx Skype, Adobe Connect og Google Doc ● ved at have en fast struktur for de synkrone møder fx synkront referat, synkrone opgaver/besvarelser (1gang/uge i planlægningsfasen og oftere i undervisningsfasen) ● ved korte intensive fagfaglige forløb (2-3 uger), forudgående elevøvelser i tværnational kommunikation (tale, sprog, chat og tekst). Fx faglig forløb som bruger Oppskrift- eller Oppdrags- metoden, se bilag 2. ● ved oprettelse af tværnationale blogs og/eller wikibooks

16 Noen spørsmål til diskusjon • Hvordan bør lærersamarbeidet være før og underveis i undervisningsforløpet? • Hvordan bør elevene forberedes på samarbeidstimene? • Hvordan kan man forebygge tekniske problemer? Hvilke problemer er de vanligste? • Organiseringen av elevene må bygge på lærernes kjennskap til klassen: – Stasjonsundervisning eller hele klassen i samme aktivitet? – Hvordan kombinere behovet for uformell, sosial utveksling med faglig samarbeid som kan føre til læring? • Hvordan kan vi lage gode og tydelige oppgaver som både fører til faglig læring og nordisk merverdi? • Hva med inkluderingsperspektivet? – Sikrer vi variasjon og støtte, slik at alle elevene kan mestre samarbeidskontakten?


Laste ned ppt "Erfaringer fra Science (B) Våren 2013. Litt bakgrunnsstoff om Science B.. • Kjølberg barneskole (7.trinn) og Sct. Jørgen skole (8. trinn?) • En norsk."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google