Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

SINTEF NBL as 1 BE-dagene 2005 Tema: Brannsikkerhet Ulf Danielsen SINTEF NBL as.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "SINTEF NBL as 1 BE-dagene 2005 Tema: Brannsikkerhet Ulf Danielsen SINTEF NBL as."— Utskrift av presentasjonen:

1 SINTEF NBL as 1 BE-dagene 2005 Tema: Brannsikkerhet Ulf Danielsen SINTEF NBL as

2 2 Tar utgangspunkt i flere arbeider utført ved SINTEF NBL i årene Prosjektrapporter ligger tilgjengelig på under knappene - Publikasjoner - Åpne rapporter

3 SINTEF NBL as 3 Hovedpunkter  Eksempler på at det gjøres feil i alle ledd i en byggesak, både ved utøvelse av ansvarsrett og rolleforståelse  Eksempler på sammenblanding av roller i byggesaken, og at det trekkes inn referansegrunnlag som strider mot Teknisk forskrift.  Store forskjeller i hvordan prosjekterende og utførende fag dokumenterer egne arbeider.  Det er ikke entydig definert hva som er nødvendig eller tilstrekkelig brannteknisk dokumentasjon som skal videreføres fra byggesak til driftsfase.  Behov for samordning mellom bygningslovgivningen og brannlovgivningen for bygninger i driftsfase. I byggesak fokuseres i hovedsak på pbl/TEK/REN, og en ser i liten grad på behov, forutsetninger og begrensninger i driftsfase.  Det må innføres en hjemmel i pbl om at byggeprosjektet utarbeider brannteknisk sluttdokumentasjon for driftsfasen for ferdig bygg.  Brannvesenet bør få mulighet til å kvalitetssikre løsninger i byggeprosjektet som skal ivareta sikkerheten for brann- og redningsmannskapene, men skal ikke opptre som konsulenter.

4 SINTEF NBL as 4 Hvorfor oppstår feil?  Mangel på kunnskap og kompetanse.  Mange feil burde vært unngått med tilgjengelige hjelpemidler.  Forskriftene er ikke godt nok kjent.  SAK bør være like sentral som TEK og REN  Forskriftene til Brannloven viktige også i byggesak  Uklar ansvarsfordeling medfører dårlig kommunikasjon på tvers av fag.  Mangelfull sporbarhet.  Blir tydelig ved tilsyn.  Sporbarhet er viktig for å kontrollere at egen prosjektering eller utførelse er i samsvar med forutsetningene.  God sporbarhet forutsetter at dokumentasjonen er tilfredsstillende på alle nivåer.  Sluttfasen i et byggeprosjekt er dårlig definert.  Hva skal overleveres til driftsfase?  Det er ikke hjemmel i PBL for å kreve at brannteknisk dokumentasjon skal overleveres til tiltakshaver – ingen vilkår for Ferdigsattest. (Dette kan bli en realitet)

5 SINTEF NBL as 5 Brannteknikk i byggesaker:  Før 1997:  ikke vanlig brannteknisk ytelsesbeskrivelse  ingen kvalifikasjonskrav til aktørene  bygnings- og brannmyndighetene hadde en aktiv rolle ved vurdering og godkjenning av løsninger  Etter 1997:  alt ansvar til aktørene i byggesak  kompetansekrav til aktørene  brannrådgiver inn i byggesaken  brannfaget fikk et oppsving – nye foretak  bygningsmyndighetene forutsatte spesialforetak i kompliserte byggesaker  det arkitekt og de ulike fagrådgivere tidligere gjorde selv (evt. med assistanse fra brannvesenet), skulle nå utføres av brannrådgivere  I dag er ansvaret mer entydig definert gjennom hele byggesaken i og med at man har mer eller mindre gått bort fra de spesielle fagkodene. Ansvaret defineres nå ”med prosa” gjennom søknaden, og forutsetningen er at hele byggeprosessen skal være dekket med ansvar (ansvar SØK)

6 SINTEF NBL as 6 Byggesaken  Ofte har ikke kravene fulgt med fra TEK/REN til ferdig bygg  Prosjektgjennomgangen viser at feil gjøres i alle ledd  Det er eksempler på at  det blir satt opp feil ytelseskrav,  det er mangelfull brannteknisk detaljprosjektering for utførelse.  det er lite eller ingen dokumentasjon på oppfyllelse av krav til brannmotstand for materialer og konstruksjoner.

7 SINTEF NBL as 7 Ikke sertifiserte løsninger  Disse skiltene forveksles lett med godkjenningsskilter, men de har en annen tekst: ”Bygget som B30”, ”Døren er produsert som F-30”  Dette er ingen dokumentasjon. Det skal fremlegges en særskilt vurdering for den aktuelle byggesaken, eller en vurdering som dokumenterer at produktet oppfyller krav gitt i NS 3919.

8 SINTEF NBL as 8 Eksempel på dårlig rømningsvei  6 etasjer ny boligblokk  Rømningsveier: 1. Utgangsdør til trapperom Tr1 2. Luke i veranda og utrekkbar stige ned 5 etasjer  Brukbar rømningsvei? For hvem?

9 SINTEF NBL as 9 Svalgang som rømningsvei Svalgang:  åpent inn til raft helt innkledt med brennbart trepanel skrått tretak  oppsamling av branngasser oppunder brannbart tak kan gi full overtenning i hele rømningsveien.

10 SINTEF NBL as 10 Gjennomføringstettinger  Utføres ofte av spesialforetak  Godkjenninger er ofte begrenset:  Type + dimensjoner  Avstander  Maksimal utsparing  Typisk: tettingene er merket og fotografert, men er ofte ikke vurdert opp mot begrensningene i produktdokumentasjonen  Praksis er at det utføres tettinger som går ut over godkjenningen

11 SINTEF NBL as 11 Veiledninger Overtakelse Byggefasen Bruksfasen Plan- og bygningsloven Veiledninger Brann- og eksplosjonsvernloven GOF SAK TEK FOBTOT HMS DIM Gråsonen mellom byggefase og drift Ansvar brann? (Lånt fra DSB)

12 SINTEF NBL as 12 Dokumentasjonens omfang og innhold EierVirksomhet Plan- og bygningsloven • til kommunen • for prosjektet Brann- og eksplosjonsvernloven • for teknisk og organisatorisk drift • som fundament for HMS - arbeidet Byggforsk har utgitt anvisninger på dokumentasjon i ulike faser (Lånt fra DSB)

13 SINTEF NBL as 13 ”Byggeprosessen” – hvordan ble det?  Sykehjem/omsorgsbolig: • Branndokumentasjon ikke på plass 6 mnd etter oppstart • Tilsyn avdekket store mangler (tegninger, brannalarmorg.)  Forretningsbygg: • Eier visste ikke hvem som hadde ansvaret • ”Branndokumentasjon fortsatt under utarbeidelse....” • Branntegninger identisk med opprinnelige med feil og mangler  Ombygging i stort kjøpesenter: • Full drift i byggeperioden, ingen branndokumentasjon • Ingen oversikt over organisering og ansvar, kurs/øvelser •Tiltakshaver har ikke spurt. Aktørene i byggesak har ikke levert.

14 SINTEF NBL as 14 Hva med sikkerhet for slokke/rednings- mannskaper under innsats?  Har rådgivere tilstrekkelig kompetanse til å gjøre de riktige vurderinger?  Gjøres slike vurderinger overhodet? (Knapt nevnt i TEK/REN) Aktuelle problemstillinger:  adkomst, oversiktlighet  vannforsyning, tilgjengelighet  nedfall av bygningsdeler (stabilitet av bæresystem)  angrepsveier/retrettmuligheter – felles vei for rømning og angrep?  belysning for rednings- og slokkemannskaper?  materialbruk (giftighet/røykproduksjon)  giftighet av branngasser under/etter slokkeinnsats  sikkerhet ved små/store branner, farlig gods, kjemikalier, gass etc.

15 SINTEF NBL as 15 Atkomst og tilgjengelighet? -parkerte biler -snø -blomsterkasser -betongelementer -bommer -trær -ikke plass til støttebein -trikkeledninger -gjerder (Bilder fra OBRE)

16 SINTEF NBL as 16

17 SINTEF NBL as 17 Brannvesenets rolle i byggesak?  Brannvesenet skal ikke opptre som konsulenter i byggesaker verken i nye eller bestående bygg, eller anbefale eller godkjenne løsninger  Brannvesenet skal med sin brannfaglige kompetanse og erfaring, gi informasjon og veiledning.  Brannvesenet kan med sin tilsynskompetanse bistå plan- og bygningsmyndigheten ved tilsyn


Laste ned ppt "SINTEF NBL as 1 BE-dagene 2005 Tema: Brannsikkerhet Ulf Danielsen SINTEF NBL as."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google