Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Kristin Clemet1 Samarbeidsregjeringens utdanningspolitikk – hva fikk vi til – og hva sto igjen? PF Senior 6.2.06.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Kristin Clemet1 Samarbeidsregjeringens utdanningspolitikk – hva fikk vi til – og hva sto igjen? PF Senior 6.2.06."— Utskrift av presentasjonen:

1 Kristin Clemet1 Samarbeidsregjeringens utdanningspolitikk – hva fikk vi til – og hva sto igjen? PF Senior

2 Kristin Clemet2 Noen viktige saker og tiltak •Bedre kvalitet i utdanningen: –Kunnskapsløftet i grunnskolen og vgo –Kvalitetsreformen i høyere utdanning •Bedre tilgang til utdanning – for elever, studenter, voksne •Mer og bedre forskning •Livslang læring: –Fornyelse av kompetansereformen

3 Kristin Clemet3 Bakgrunnen for Kunnskapsløftet

4 Kristin Clemet4 Mye er bra i norsk skole •Meget høy brukertilfredshet •Store ressurser •God tilgang til utdanning •Høyt utdanningsnivå •Gode systemer for livslang læring •Som regel godt læringsmiljø •Gode læringsutbytte for mange •Gode i engelsk, kunst- og kulturfag, praktisk-estetiske fag •Gode demokratikunnskaper •Små forskjeller mellom skoler

5 Kristin Clemet5 Men mye kan bli bedre •Mange elever med svake faglige resultater •Store forskjeller som følge av sosial bakgrunn •Svak progresjon i vgo •Bråk og uro •Svake læringsstrategier •For lite tilpasset opplæring •Manglende kultur for læring •”Det norske paradoks”: Store ressurser – store forskjeller

6 Kristin Clemet6 Nærmere om realfagene: PISA/TIMSS 2003 •Stor tilbakegang i matte og naturfag for 4. og 8.klasse fra 1995 – 2003 •Tilbakegang i matte, naturfag og lesing for 15-åringer fra 2000 – 2003 •Norske lærere har generelt høyt utdanningsnivå og deltar mye i EVU •Norske lærere har lite fordypning i sine undervisningsfag og lite relevant EVU •Elevene arbeider mer på egen hånd enn i andre land •Leksene følges mindre opp enn i andre land •God tilgang på IKT – men brukes lite •Elever, lærere og rektorer rapporterer om mye bråk, uro og sløsing med tid •Norske elever synes de har mindre utbytte av skolegangen sin

7 Kristin Clemet7 Mulige årsaker •Endrede lærer- og elevroller (”ansvar for egen læring”, læreren som veileder) •Fra undervisning til læring – eller til aktivitet/underholdning? •For lite tidlig trening på grunnleggende ferdigheter •Tilpasset opplæring – en rettighet for svake? •Uklare mål i læreplanene •Metodetvang •Svak lærerkompetanse •Sviktende lærerautoritet •L97: Innhold og praktisering

8 Kristin Clemet8 St.meld. 30 Kultur for læring (Kunnskapsløftet)

9 Kristin Clemet9 Rammebetingelser (ressurser, læreplaner, lover og regler etc.) Kompetanse (i fag, ledelse etc.) Kultur Bedre (holdninger, undervisning motivasjon etc.) og læring

10 Kristin Clemet10 I: Bedre lærerutdanning •Fordypning og spesialisering •Obligatorisk begynneropplæring i lesing, skriving, regning •Påbygning til mastergrad + integrerte mastergrader •Egne skolelederutdanninger •Opptakskrav

11 Kristin Clemet11 II. Strategi for kompetanseutvikling •Historisk kompetanseløft: 3 mrd kroner (2005 – 06: 1,1 mrd. kroner) •Felles strategi for kompetanseutvikling 2005 – 08 •Satsingsområder: Reformrelatert, videreutdanning, skoleledelse •Prioriterte områder for videreutdanning: Matte, naturfag, norsk/samisk, engelsk, 2.fremmedspråk, tilpasset opplæring •Annen kompetanseutvikling – bl.a. nasjonale sentre

12 Kristin Clemet12 III: Ny læreplan og fag- og timefordeling •Generell del videreføres •Læringsplakaten innføres •Gjennomgående læreplaner •Tydelige kompetansemål •Lokal metodefrihet •Grunnleggende ferdigheter i alle fag •Innføres fra skoleåret 2006/07 •200 skoler ”tjuvstartet” høsten 2005

13 Kristin Clemet13 IV: Større vekt på læring •12 ekstra timer i barneskolen siste fire år •Grunnleggende ferdigheter •Lese- og skriveopplæring fra 1.trinn •Styrking av bl.a. matte, naturfag, norsk, engelsk, fremmedspråk m.m. (mindre SEV og frie aktiviteter) •Strategiplaner for lesing, IKT, realfag, minoritetsspråklige, fremmedspråk m.m. •Obligatorisk 2.fremmedspråk •Programfag i ungdomsskolen •Skjerpede krav til generell studiekompetanse

14 Kristin Clemet14 V: Tilpasset opplæring og større lokal handlefrihet •Fleksibel fag- og timefordeling: 25 pst avgjøres lokalt •Lokal metodefrihet •Fleksible klassedelingsregler •Gjennomgående planer: Tilpasset tempo •Fleksibel læring i skole og bedrift •Lærefag fra vg1 •Friere skolevalg i vgo •Y-veien til høyere utdanning •Rett til vgo før 25 år •Forhandlingsansvaret til kommunene

15 Kristin Clemet15 VI: Bedre lærings- og arbeidsmiljø •Opprustning av skolebygg •Manifest mot mobbing •Tiltak for bedre disiplin •Læringsplakaten •Skoleledelse

16 Kristin Clemet16 VII: System for kvalitetsvurdering •Bredt kvalitetsbegrep •Bredt valg av metoder •Nasjonale prøver underveis •Skoleporten.no – et informasjonssystem •Ikke rangering •Veiledning og støtte

17 Kristin Clemet17 Klare tegn til bedring! •Leseferdighetene på 2.trinn mye bedre •Forekomsten av mobbing sterkt redusert •Bedre disiplin, økt trivsel, bedre brukertilfredshet •Flere lærerstudenter velger realfag •Bedre progresjon blant minoritetsspråklige i vgo

18 Kristin Clemet18 Friskolene (Lov om frittstående skoler)

19 Kristin Clemet19 Friskoler, privatskoler og offentlige skoler •Skille mellom: Offentlige skoler, friskoler (ikke- kommunale skoler som er offentlig finansiert og regulert, privatskoler og hjemmeundervisning •OECD: 2 – 80 pst. av elevene i friskoler •Streng friskolelov i Norge: –Samme kvalitet som i offentlig skole –Ingen siling av elever –Begrensning på egenandeler –Forbudt å ta ut utbytte

20 Kristin Clemet20 Effekten av friskoler •Empirisk spørsmål. Norge: •Valgfrihet •Ingen økt segregering –Lite unntak: Religiøse/alternativ pedagogikk •Foreldres motiver: Større mangfold •Økt kvalitet i alle skoler •Bedre tilpasset opplæring – mindre forskjeller?

21 Kristin Clemet21 Kvalitetsreformen i høyere utdanning

22 Kristin Clemet22 Hvorfor reform? •Fra elite- til masseinstitusjoner •Større krav til kvalitet, relevans, effektivitet og innsyn fra samfunnet •Synkende bevilgninger i mange land (men ikke i Norge!) •Internasjonal konkurranse – om studenter, forskere, penger •Dokumenterte kvalitetsproblemer – i undervisning og forskning

23 Kristin Clemet23 Kvalitetsreformens innhold •Studiereform: Gradsstruktur, karakterskala, DS, studieår, utdanningsplan, studentutveksling, medvirkning, gratisprinsipp, finansiering •Institusjonsreform: Autonomi, kvalitetssikring (NOKUT), finansieringssystem, ledelse, ny felles lov •Finansiering av reformen: Fullfinansiert •Evaluering av reformen: Justering?

24 Kristin Clemet24 Bologna-prosessen •Et felles rom for høyere utdanning (EHEA) •EHEA sees i sammenheng med ERA •Første ministererklæring i 1999 – målsettinger for 2010 •Pan-europeisk prosess: 45 land •Ministerkonferanse i Norge i 2005 •Viktig innhold: Gradssystem, karakterskala, DS, kvalifikasjonsrammeverk, kvalitetssikring, anerkjennelse, sosial dimensjon, fellesgrader •Tilsvarende for vgo (”København-prosessen”)

25 Kristin Clemet25 Internasjonalt samarbeid om utdanning •Unesco, Bologna, OECD, WTO, EU, Norden… •EFA: Education for all innen 2015 •Kvalitet i utdanningen •Mangfold i utdanningen •Mobilitet over landegrensene: Harmonisering, anerkjennelse, kvalitetssikring •Bedre kunnskapsgrunnlag – komparative studier •Bench-mark og best practice •Ny, sektorovergripende kompetansepolitikk

26 Kristin Clemet26 Rødgrønn regjering – hva skjer? •Flere timer og flere lærere –Hva betyr 15 elever pr lærer? •Studiekompetanse til alle – eller full retrett? •Ikke obligatorisk 2.fremmedspråk –Konsekvenser av tellende karakter? •Endring av læreplaner: ”Basiskompetanse”: Læringsstrategier, motivasjon og sosial kompetanse (”Del II”) •Opptakskrav til lærerutdanningen – fjernes likevel ikke? •Skoleporten.no – mindre åpenhet? •Nasjonale prøver – hvordan videreføres disse? •Kunnskapsdepartementet: Barnehager, skole, høyere utdanning og forskning •Mindre interesse for kunnskap i og om skolen?

27 Kristin Clemet27 Veien videre i Norge •Førskolealder: Språkopplæring •Gjennomføre Kunnskapsløftet •Felles kvalifikasjonsrammeverk i vgo – ”København- prosessen” •Livslang læring – ny kompetansepolitikk –Flere lærende virksomheter –Bedre samspill utdanning – arbeidsliv –Et mer inkluderende kunnskapssamfunn, herunder programmet Ny sjanse •Evaluering/justering av Kvalitetsreformen •Fullføre Bologna-prosessen •OG gjennomføre st.meld. 20 Vilje til forskning!


Laste ned ppt "Kristin Clemet1 Samarbeidsregjeringens utdanningspolitikk – hva fikk vi til – og hva sto igjen? PF Senior 6.2.06."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google