Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

BARN OG IDRETT Eystein Enoksen Norges idrettshøgskole Foredrag, Jardar IL, 2012.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "BARN OG IDRETT Eystein Enoksen Norges idrettshøgskole Foredrag, Jardar IL, 2012."— Utskrift av presentasjonen:

1

2 BARN OG IDRETT Eystein Enoksen Norges idrettshøgskole Foredrag, Jardar IL, 2012

3 Barneidrettsbestemmelser ”Med barneidrett menes idrettsaktivitet for barn frem til og med 12 år” ”Med barneidrett menes idrettsaktivitet for barn frem til og med 12 år”  Et godt barneidrettstilbud kjennetegnes ved at:  Barna trives og flest mulig barn ønsker å delta  Det utvikler barna fysisk, psykisk og sosialt  Opplæringen er tilpasset barnas alder, utvikling og behov  Barna opplevere mestring og fremgang gjennom individuell veiledning og oppmuntring  Treningstilbuder gis i flere miljøer, for eksempel sal, vann og ute  Treningen er lekbetont

4 Barneidrettsbestemmelser  Det ligger et bredt motivasjonsgrunnlag bak barns interesse for fysisk preget lek og idrett. Det kommer til utrykk når barn sier de driver idrett fordi det er gøy. Denne indre drivkraften kaller vi gjerne for motiver. Aktivitetsmotiver, mestrings- og læringsmotiver og sosiale motiver er sentrale i den sammenheng.

5 UTVIKLINGSPLAN  Innhold for 5 – 7 åringer:  Lek og allsidighet skal prege tilbudet. Aktiviteter med krav til grunnleggende motoriske ferdigheter som for eksempel gå, løpe, hoppe, balansere, gripe, kaste og henge må få en sentral plass.  Innhold for 8 – 9 åringer:  De bør få en innføring i flere idretters grunnteknikker. Samtidig bør de få tilstrekkelig tid til å øve seg i disse teknikkene.  Innhold for 10 – 12 åringer:  Fortsatt er allsidigheten i fokus, men nå med allsidige øvelsesutvalg i den tekniske treningen. Ved å trekke inn beslektede idretter oppnår man variasjon og motivering i treningen. Med begynnende spesialisering menes at man bygger videre på grunnleggende ferdigheter i en enkelt idrett.

6 Barns vekst og utvikling  Barns utvikling karakteriseres ved to grunnleggende prosesser: 1. Læring 2. Modning  Modning er forbundet med et genetisk system. Modning er avhengig av organismens utvikling, som utgjør en funksjon av tid og alder.  Læring kan derimot defineres som en varig forandring i individets atferd som følge av inntrykk og erfaringer fra miljøet.  Prosessen med modning og læring går parallelt og fører til utvikling.

7 Hvordan lærer barn?  Riktig påvirkning til rett tid (vekst og utvikling)  Det blir en hovedoppgave for instruktøren å legge forholdene til rette for at en meningsfylt aktivitet / lek kan finne sted.

8 Hvorfor ble de beste best? Barndom, oppvekst og idrettsligutvikling hos 18 av Norges mestvinnende idrettsutøvere. ( Gilberg, R & Breivik, G 1998)

9 Omfang av all fysisk aktivitet  Hvor mange timer i uken ble brukt til leik, trening, gang til skolen, etc?  7-10 år: 26,9  år: 24,4  år:20,4 a) Aktiviteten er fallende med økt alder. b) Stor spredning i gruppen (10 til 50 timer/uke) c) Var mye mer (44%) og litt mer (50%) aktive enn jevnaldrene enn jevnaldrene

10 Tid brukt på hovedidretten  Antall timer brukt på hovedidretten:  7-10 år: 6,2 timer (53% Voksen org.)  år:6,9 timer (65% Voksen org.)  år:9,2 timer (69% Voksen org.)  Trente mye mer (17%) og litt mer (67%) enn dem de trente sammen med.

11 Valg av hovedidrett  Valgte hovedidrett når de var 14,4 år  1 år senere bortprioriterte de andre idretter  2 av 3 fortsatte allikevel med 2 idretter  Valgte hovedidretten fordi:  de likte den / gøy og utfordrende(39%)  de hadde talent / gjorde det godt (25%)  sosialt miljø og venner (18%)  familie (11%)

12 Utrykt vinnervilje  Gradvis høyere ambisjoner  Ikke bli best, men bli bedre (individuelt)  Først i års alderen var det et utrykt ønske om å bli best i verden.

13 Grunner til idrettslig suksess  Avgjørende forhold i oppveksten:  Oppfølging fra foreldrene  Idrettsglede og lysbetont trening  Dyktige trenere og godt treningsmiljø  Gradvis suksess  Treningsvilje og konkurranseinnstinkt

14 Hva er et talent? (Enoksen, 2002) En utøver som har oppnådd resultater i en eller flere idrettsøvelser som er gode i forhold til alderen. En utøver som har oppnådd resultater i en eller flere idrettsøvelser som er gode i forhold til alderen. En utøver som har et stort utviklingspotensiale både fysisk, teknisk, mentalt, treningsmessig og prestasjonsmessig i en øvelse®. En utøver som har et stort utviklingspotensiale både fysisk, teknisk, mentalt, treningsmessig og prestasjonsmessig i en øvelse®.

15 Andreas Thorkildsen (91.52m)  Gode gener – gunstig skulderbue + god spenst  Begynte med spydkast-11 år  Har perfeksjonert kastteknikken hele tiden under kyndig veiledning fra trener – far, - tidligere spydkaster og sprinter  Tett treningssamarbeid med personlig trener i talentutviklingsfasen  Treningsintelligent  Mentalt sterk i konkurranser

16 Hva karakteriserer talentfulle utøvere?  Naturlige forutsetninger/”gener” for eliteidrett  Indre motivasjon – viljestyrke til å trene hardt nok  Evne til å tåle hard systematisk trening og krevende konkurranser  Livsstil som er forenlig med elitesatsing

17 Glede/Moro

18 Ting som ikke er så gøy

19 Konklusjon: Fravalg av en elitekarriere i friidrett Resultatene fra den longitudinelle undersøkelsen Enoksen, 2002, 2011): Resultatene fra den longitudinelle undersøkelsen Enoksen, 2002, 2011): • Skader - overbelastning/for ensidig og spesialisert trening • Problemer med å kombinere friidrettsatsing med utdanning - identitetsutvikling/subjektive valg • Manglende motivasjon - ikke gøy lenger - resultatmessig stagnasjon/tilbakegang • Dårlig treningsmiljø – manglende trenerhjelp, lite stimulerende og inkluderende sosialt miljø

20 Tidlig spesialisering vs allsidig trening Performance Group 1: Early Specialisation Group 2: Basic training+specialisation Feige 1976; 1979; Vorobjevs, 1983, 1994; Enoksen 2002; Baker et al 2002, 2006 Year

21 Resultater fra undersøkelsen  Resultater fra undersøkelsen viste at:  Gruppe I (Tidlig spesialisering) hadde mye større prestasjonsfremgang de første årene. Etter 3-4 år stagnerte gruppe I, mens gruppe II (Allsidig trening) fortsatte fremgangen Etter 3-4 år stagnerte gruppe I, mens gruppe II (Allsidig trening) fortsatte fremgangen  Gruppe I hadde langt flere skader en gruppe II.  Etter 7 år klarte 11 fra gruppe II å komme på landslaget, mens bare 2 kom fra gruppe I  Frafallet var på 8 og 17 utøvere i henholdsvis gruppe II og gruppe I

22 Dagens talenter  Marius Bakken 9 pl. i VM – pl. i VM – m ( ) 5000m ( ) (2004) (2004)  Susanne Wigene 2 pl. i EM – pl. i EM – m ( ) m ( )

23 Treningsprogresjon Marius Bakken Progresjon ( ) 1992 – 1995 (13-15 år) 2-3 ganger i uken – variert fridrett (løp) 1995 – 50 km – 3-5 ganger - 800m/1500m trening 1996 – 80 km – 5 ganger per uke 1997 – 100 km – 7 ganger per uke 1998 – 100 km – 7-9 ganger per uke 1999 – 160 km – 12 ganger per uke m trening 2000 – 180 km – ganger per uke 2001 – 180 km – 14 ganger per uke 2002 – 220 km (Harde uker) 150 km (lette uker) 2003 – 250 km (Harde uker) 180 km (lette uker) 2004 – 230 km (Harde uker) 150 km (lette uker) 2006 – 260 km – m trening

24 Faktorer som påvirker motivasjon (Deci & Ryan, 1985; Kjørmo, 1997) A. Autonomistøtte (selvbestemmelse) B. Variasjon – lek og moro C. Feedback – ferdighet, innsats, gruppe - forsterkning D. Belønninger – ros og ris/ forventninger E. Målsettinger (personlige mål) S - spesifikk M - målbar A - ambisiøs R - realistisk T - tid

25 Måloppnåelse FRA From Talent to Olympic Champion (Vebjørn Rodal 1:42.58 – Olympic record – Atlanta 1996)

26 Treneren betydning som miljøskaper •God interaksjon mellom treneren og utøverne •Inkluderende sosialt miljø -Mestringsorientert treningsmiljø -Prestasjonsorientert treningsmiljø treningsmiljø Pensgård & Sørensen 1988; Carlsson 1991; Kolnes 1992; Skaalvik & SSkaalvik 1996

27 Trenere som har suksess med talenter er: •Kunnskapsrike •Informative •Ubekymret •Samarbeidsvillige •Nysgjerrige •Oppgaveorienterte •Inspirerende Tutko 1986; Moser 1992; Bjørkmann 1995; Kjørmo 1997; Pensgård 2001

28 Trenerens betydning Treneren som relasjonsbygger ( Engstrøm & Carlson, 1986; Jowett, 2006, 2008; Becker, 2009) 3 C-model:  Closeness – Personlig nærhet  Commitment - Engasjement  Co-orientation – Samarbeidsorientert  Complementarity – Suplerende kompetanser

29 Trener – utøver - relasjoner (Jowett & Meek, 2000) Trener – utøver - relasjoner (Jowett & Meek, 2000) A-typical coach- athlete relationship: Daughter: A-typical coach- athlete relationship: Daughter: ”The coach-athlete relationship put strain in our family relationship; it made me feel embarrassed” (ibid, 202). ”The coach-athlete relationship put strain in our family relationship; it made me feel embarrassed” (ibid, 202). Father: Father: ”The constraints of being a coach to your daughter are not negligible and are difficult to overcome and deal with somtimes” (ibid, s. 202). ”The constraints of being a coach to your daughter are not negligible and are difficult to overcome and deal with somtimes” (ibid, s. 202). Daughter; Daughter; ”I have felt that I wanted independence… Having my dad following me around at 16, it is not very nice” (ibid, s. 203). ”I have felt that I wanted independence… Having my dad following me around at 16, it is not very nice” (ibid, s. 203).

30 Påvirkning fra signifikante andre (Carlson & Engstrøm, 1986; Enoksen 2002)  Familien – skape trygghet, ”bry seg om” – gi positiv støtte  Trenere – personlige, langvarige relasjoner  Aktive utøvere - oppmuntring  Venner - interesse  Lærere - begeistring  Kjæreste, samboer, ektefelle - engasjert

31 Treningsforhold Hvordan var treningsforholdene dine? (Kvinnelig høydehopper) ” I 1977 var jeg best, var da nr. 6 på verdensrankingen. Da hadde jeg ikke en gang hall å være inne i om vinteren, og styrketreningen foregikk i et kjellerlokale. Fikk satt inn stativer og slikt der. Du måtte ønske veldig sterkt det å bli god, det var ikke noe du bare gjorde for å slå i hjel en kveld. Jeg husker at jeg måtte improvisere veldig mye, og at forholdene var slik de var, tror jeg gjorde meg tøffere” (Ip.13).

32 Late specialization: the key to sucess in centimeters, grams, and seconds (cgs) sports. (Moesch et al., 2011) Viktig spørsmål i eliteidrett: Karrierereveier som fører til ekspert prestasjoner (Cote et al., 2007). 1. Early specialization – ”Deliberate Practice” Ericsson et al., 1993) – Målrettet trening fra 5-7 år--- Ericsson et al., 1993) – Målrettet trening fra 5-7 år Early diversification – ” Developmental Model of Sport Participation ” - Deliberate Play” – Deltakelse i Participation ” - Deliberate Play” – Deltakelse i mange idretter fra 7 – år --- tiltagende spesialisering fra mange idretter fra 7 – år --- tiltagende spesialisering fra år år (Cote et al., 2007). (Cote et al., 2007).

33 Elite prestasjoner gjennom tidlig spesialisering i treningsprosessen ”Deliberate Practice” (Ericsson et al., 1993) Sterk vitenskapelig dokumentasjon ”evidence”som støtter at det er en positiv relasjon mellom antallet treningstimer og prestasjonsnivå i mange idretter (Hodges & Starkes, 1996; Helsen et al., 1998; Baker et al., 2005a; Lawet al., 2007)  Postulerer – timer med målrettet trening i den aktuelle idrettsgrenen for å oppnå ekspertise  Gjennomføringen av disse treningstimene (1000 timer per år) må være tilpasset barn og unges biologiske og kognitive utvikling  Konkurransedyktige med andre utøvere som har startet tidlig med spesialisering i en idrett

34 Elite prestasjoner gjennom tidlig allsidighet ”early diversification” i treningsprosessen (Cote et al., 2007) To underliggende forutsetninger for å benytte denne modellen: 1. Psycho-sosialt synspunkt – (Cote et al., 2009) - Viktig å erfare mange idrettsmiljø - Viktig å erfare mange idrettsmiljø - Positiv utvikling av indre motivasjon (Cote et al., 2007) - Positiv utvikling av indre motivasjon (Cote et al., 2007) 2. Prestasjonsmessig synspunkt - Verdien av aktivitetsmangfold – utvikling av grunnleggende ferdigheter ”abilities” ( Baker et al., 2003) - Koordinative egenskaper - Koordinative egenskaper - Motorisk kompetanse - Motorisk kompetanse - Sportspesifikke ferdigheter - Sportspesifikke ferdigheter - Overføring av læring (Williams & Ford, 2008; Schmidt & Wrisberg, 2000) - Overføring av læring (Williams & Ford, 2008; Schmidt & Wrisberg, 2000)

35 Karriereveier- Transitions Stages (Bloom, 1985; Wyllemann & Lavalle, 2004) 1. Initiation Stage - Startfase 2. Developmental Stage - Spesialiseringsfase 3. Perfection Stage - Perfeksjoneringsfase Sportsspesifikk karriereutvikling:  Fysiske egenskaper – Langrenn, friidrett, orientering, svømming, roing, vektløfting ---  Tekniske-taktiske egenskaper – Ballspill, tennis, curling— Olsen & Ingier (1989); Hjermstad (1999) Olsen & Ingier (1989); Hjermstad (1999)  Koordinative/tekniske/vekt – Gymn, RS, turn

36 Late specialization: the key to sucess in centimeters, grams, and seconds (cgs) sports. (Moesch et al., 2011) Late specialization: the key to sucess in centimeters, grams, and seconds (cgs) sports. (Moesch et al., 2011) Målet med studiet: Dette studiet fokuserer på utøvere som er involvert i idretter hvor resultatene blir målt i cm, gram eller sekunder. Disse idrettene har spesielt fokus på utvikling av de fysiske egenskaper med mindre krav til tekniske og taktiske faktorer.

37 Resultater Danske eliteutøvere – Ble best i junior og senior alder - Spesialiserer seg senere: a) Start fase 10-12år a) Start fase 10-12år b) Spesialiseringsfase 14-16år b) Spesialiseringsfase 14-16år c ) Perfeksjoneringsfas 17-18år c ) Perfeksjoneringsfas 17-18år - Deltok i sin første nasjonale konkurranse (14år) og første internasjonale konkurranse (17år) - Færre år på det nasjonale juniorteamet (2 år) og flere år på det nasjonale seniorteamet (5år) - Bruker flere treningstimer fra ungdomsalder 15år-18år) enn near-elite gruppen - Lik involvering i andre idretter som near-elitegruppen (tid) - Lik involvering i andre idretter som near-elitegruppen (tid)

38 Resultater Near- elite utøvere – Ble nest best i senioralder Spesialiserer seg tidligere: Spesialiserer seg tidligere: a) Start fase stage 7-8 år a) Start fase stage 7-8 år b) Spesialiseringsfase 10-12år b) Spesialiseringsfase 10-12år c ) Perfection stage år c ) Perfection stage år - Deltok i sin første nasjonale konkurranse (12år) og første internasjonale konkurranse (15år) - Flere år på det nasjonale juniorteamet (3 år) og færre år på det nasjonale seniorteamet (1,6år) - Bruker flere treningstimer i ung alder (8år---14år) enn elitegruppen og færre timer enn elitegruppen fra 15år—18år - Lik involvering som elitegruppen i flere idretter (tid)

39 Nyeste forskning (Cote et al., 2009) Postulerer: En senere spesialisering utvikler større ”beredskap” på de fysiske, Kognitive, sosiale, emosjonelle og motoriske egenskaper og ferdigheter som trengs for å investere i en satsing på en toppidrettskarriere. Dette gir bedre forutsetninger for: 1. Et høyere prestasjonnivå 2. En lengre idrettskarriere 3. Mindre frafall 4. Færre skader 5. En høyere motivasjon – strekere indre motivasjon

40 The Big Picture Late Specialization Sports – General Model   • Active Start Stage - FUNdamental movement skills (3-5 years old)   • FUNdamental Stage - Developing ABC’s (6-8 females/6-9 males)   • Learning to Train - Learning fundamental sports skills (8- 11 females/9-12 males)   • Training to Train - Building the "engine" and consolidate sport skills (11-15 females/12-16 males)   • Training to Compete - Optimizing "engine" and refine sport skills ( /- females / /- males)   • Training to Win - Maximizing "engine“, skills and performance (17 + females/18 + males)   • Active for Life


Laste ned ppt "BARN OG IDRETT Eystein Enoksen Norges idrettshøgskole Foredrag, Jardar IL, 2012."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google