Motivasjonsklima Mestringsorientert – vektlegger innsats, utfordringer, personlig fremgang, alle er like mye verdt Prestasjonsorientert – vekt på sosial.

Presentasjon om: "Motivasjonsklima Mestringsorientert – vektlegger innsats, utfordringer, personlig fremgang, alle er like mye verdt Prestasjonsorientert – vekt på sosial."— Utskrift av presentasjonen:

1 Motivasjonsklima Mestringsorientert – vektlegger innsats, utfordringer, personlig fremgang, alle er like mye verdt Prestasjonsorientert – vekt på sosial sammenligning, resultat-fokusering, viktig å hevde seg, treneren fremhever ”de gode”

2 Motivasjonsklima: Mestringsorientert Prestasjonsorientert

3 Mestringsorientert klima
Betones fremgang og innsats. Mestring blir personlig kontrollerbart. Trenerne er opptatt av å gi alle likeverdig anerkjennelse og oppmerksomhet. En vektlegger samarbeid og mange forskjellige måter å organisere aktiviteten på når en skal lære. Trenerne signaliserer at det å ikke få det til er en naturlig del av det å lære, noe som gjør at det ikke blir psykologisk truende og angstvekkende å gjøre feil. Det danner basis for at en tør å gi seg i kast med nye og krevende utfordringer uansett.

4 I et prestasjonsklima Betones det å vinne, mellompersonlig konkurranse og absolutte prestasjoner basert på sosial sammenligning. Det gis mest anerkjennelse og oppmerksomhet til dem som mestrer best, og trenerne er sterkt dirigerende og gir lite rom for medbestemmelse fra utøvernes side. Trenerne viser liten aksept for utøvernes prøving og feiling, de kobler feiling til mangel på ferdighet, og evaluering av utøvere gjøres gjerne mens andre får høre på. Ferdighetsbaserte grupperingsformer er fremtredende.

5 Indre motivasjon Skaper aktivitet Holder aktivitet ved like
Gir mål og mening

6 Talentidentifisering
Harre (1982) Det er først og fremst utøvernes treningsinnsats og trenbarhet ”trainability” som bestemmer om utøveren har kvalitetene som skal til for å lykkes. Carlson (1991) og Gilbert og Breivik(1998) fant at internasjonale eliteutøvere sjelden var blant de beste som 12 åringer

7 Jarver (1979) 1 av 90 lovende friidrettsutøvere som ble gitt et spesialopplegg i års alderen nådde landslagsnivå som 23 åring

8 Konklusjoner tidlig talentidentifisering
Ikke lurt å plukke ut talentgrupper basert på prestasjoner/ferdighetsnivå i tidlig alder Vanskelig å forutsi hvem som blir god på sikt basert på tidlige prestasjoner og fysiske forutsetninger Bruk av snevert talentbegrep kan medføre stort tap av reelle talenter og svekke motivasjonen i det brede lag av idrettsaktive barn og unge Effekt: ”Talenteliminering” snarere enn talentidentifisering, økt frafall og færre fysisk aktive barn og unge

9 Teorien om systematisk, aktivitetsspesifikk praktisering (deliberate practice)
For å nå høyt nivå innen musikk og andre ferdighetsfelt kreves lang tids systematisk, og vedvarende trening/øving: –10 års/ timers regelen! (Ericsson, Krampe & Tesch-Romer, 1993) 10-års/ timers regelen gjelder klart også for å nå et høyt ferdighetsnivå i idrett (Helsen, Starkes & Hodges, 1998)

10 10.000 kroners spørsmålene er imidlertid
Hvordan få barn/unge til å trives, lære best mulig, utvikle sine ferdigheter og fortsette med idrett ? (Egenverdien) Hvordan få barn til å eventuelt øve og trene over lang tid(10 år) med sikte på å utvikle seg til utøvere på høyt nivå?

11 Læringskurve Ferdighet verdenstoppen ???? Tid