Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Veilederkorpset 2012. Program 31.01.13 Dag 1: 11.00Velkommen ved UDIR 11.30 Dialog og samhandling; hvordan gjør vi det? v/ Dag Langfjæran 13.00Lunsj 15.00Gruppene.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Veilederkorpset 2012. Program 31.01.13 Dag 1: 11.00Velkommen ved UDIR 11.30 Dialog og samhandling; hvordan gjør vi det? v/ Dag Langfjæran 13.00Lunsj 15.00Gruppene."— Utskrift av presentasjonen:

1 Veilederkorpset 2012

2 Program Dag 1: 11.00Velkommen ved UDIR Dialog og samhandling; hvordan gjør vi det? v/ Dag Langfjæran 13.00Lunsj 15.00Gruppene jobber med å konkretisere ansvarsdialog i alle ledd (med veileder) v/ Dag Langfjæran Avslutning 19.00Middag

3 Program Dag Lokale eksempler: - Kommuneeksempel: Stryn kommune v/kommunalsjef Arne B. Berge og utvalgsleder Bernhard Hole - Kommuneeksempel: Marnardal kommune v/ kommunalsjef Rune Bruskeland og varaordfører Birte Usland 10.00Arbeid i kommunegrupper (med veileder) 11.30Lunsj Kafedialog (Hver gruppe jobber fram sin utfordring som de får innspill på gjennom to bordskifter, tilbake i gruppa planlegger de videre arbeid i lys av innspillene med veileder til stede) 14.00Oppsummering i plenum 15.00Vel hjem!

4

5

6 Evalueringen av Kunnskapsløftet De ti prosjektene er: • Analyse av reformens forutsetninger • Forvaltningsnivåenes og institusjonenes rolle i reformimplementeringen • Sammenheng mellom undervisning og læring • Implementering av læreplanverket samisk • Struktur, gjennomføring og kompetanseoppnåelse • Sosiale forskjeller og læringsutbytte • Kunnskapsløftet – et løft for fag og yrkesopplæringen? • Evaluering av prosjekt til fordypning i yrkesfag • Evaluering av kompetanseutviklingsstrategien • Gjennomgang av spesialundervisningen

7 Analyse av reformens forutsetninger •Mangelfull støtte til skoleeierne fra nasjonalt hold. •De lokale dokumentene var i stor grad gjentakelser av tekst fra sentrale styringsdokumenter. •Ifølge forskerne sa de sentrale og lokale styringsdokumentene lite konkret om: • hvorfor det er nødvendig å endre praksis • hvordan den nye praksisen skal være • hva de ønskede endringene går ut på

8 Analyse av reformens forutsetninger I den andre delrapporten viser PFI at mange skoleeiere har en oppfatning av reformen som gjenspeiler sentrale intensjoner i styringsdokumentene. Flertallet av skoleeierne er enige i at resultatorientering og fokus på elevenes læring har verdi for norsk skole.

9 Forvaltingsnivåenes og institusjonenes rolle i reformimplementeringen •Reformen har stilt nye krav til lærerne •Variasjon i kompetansen til skoleeiere, skoleledere og lærere har vært en barriere for implementeringen av Kunnskapsløftet. •Nasjonale myndigheter hadde ikke en helhetlig strategi for hvordan skoleeiere og skoler skulle settes i stand til å gjennomføre reformen.

10 Flere funn i FIRE-prosjektet •For lite bruk av nettverk og dialog •Tydeligere ansvarsfordeling med Kunnskapsløftet •Lite reformrelatert kompetanseutvikling •Varierende kvalitetsarbeid •Økt oppmerksomhet om grunnleggende ferdigheter •Store kommuner har kommet lengst •i Kunnskapsløftet

11 Sammenhengen mellom undervisning og læring (SMUL) •God oppslutning blant lærerne om hovedprinsippene i Kunnskapsløftet. •Elevene er fornøyde med opplæringen de får. De har et bevisst forhold til hva de skal lære, og hva de har lært. •Forskerne finner imidlertid mye overflatelæring og ser få spor av opplæring som fremmer elevenes dybdeforståelse •Forskerne ser heller ikke at det har skjedd vesentlige endringer i klasseromspraksisen siden 2007.

12 Mer om SMUL Et område som skiller seg ut, er vurdering og lærernes vurderingspraksis. Her har det skjedd endringer i lærernes holdninger og deres rapporterte praksis siden Kunnskapsløftet ble innført.

13 Struktur, gjennomføring og kompetanseoppnåelse •Kompetanseoppnåelse på samme nivå etter Kunnskapsløftet •Norge skiller seg ut med store kjønnsforskjeller (frafall) •Manglende samsvar mellom tilbud og etterspørsel av læreplasser •Liten effekt av strukturendringer i Kunnskapsløftet •Negative konsekvenser av ny fagstruktur for tilbudene i formgiving og helsefag. •Økt akademisering og kjønnstradisjonelle valg

14 Kunnskapsløftet – et løft også for fag- og yrkesopplæringen? •Ingen store endringer for fag- og yrkesopplæringen •Ulike forventninger til Kunnskapsløftet •Fylkeskommunen og opplæringskontorenes rolle •Endret vurderingspraksis

15 Faget utdanningsvalg •ble innført for å styrke karriereveiledningen på ungdomstrinnet •skulle redusere feilvalg og øke gjennomføringen i vgo •Skoleledere i grunnskolen mener at faget vil bidra til å redusere feilvalg og frafall. Skoleledere i videregående er mer forbeholdne •Lærerne som underviser i utdanningsvalg etterlyser tilbud om kompetanseheving. •Det er elevene med svake skoleresultater som forteller at de får best nytte av faget utdanningsvalg

16 Sosiale forskjeller og læringsutbytte Større forskjeller etter innføringen av Kunnskapsløftet NOVA slår fast at Kunnskapsløftet kun har medført små endringer. De små endringene peker i retning av økende sosial ulikhet. Forskerne vurderer at dette kan skyldes at virkemidlene i reformen ikke var spesielt innrettet mot utjevning.

17 Gjennomgang av spesialundervisningen •Klar økning i spesialundervisningen i grunnskolen •Store forskjeller mellom grunnskoler •Få spor av tidlig innsats i grunnskolen •Ingen endringer i videregående etter Kunnskapsløftet

18 En helhetlig integreringspolitikk - mangfold og fellesskap Meld. St. 6 ( ) Suksesshistorier •95% av minoritetsspråklige 5-åringer går i barnehage •Høyt motiverte elever, stor innsats •Norskfødte elever med innvandrerforeldre gjennomfører vgo i nesten like stor grad som andre elever •Flere norskfødte ungdom med innvandrerforeldre tar høyere utdanning enn annen ungdom

19 Vi må fortsette å jobbe for •Høyere deltakelse i barnehage (særlig blant de yngste barna) •Bedre norskferdigheter for barn, unge og voksne •Bedre læringsutbytte i skolen •Bedre gjennomføring av vgo •Bedre tilbud til elever som kommer til Norge underveis i skoleløpet •Å legge bedre til rette for at voksne kan kombinere opplæring i introduksjonsprogram med grunnopplæring •Bedre utnyttelse av medbrakt kompetanse

20 Prinsipper •Mangfold og flerspråklighet som ressurs •Barnehagen, skolen og universitet og høgskoler skal formidle verdier som demokrati og toleranse •Tidlig innsats hjelper •Langvarig andrespråksopplæring •Universelle tiltak skal ivareta minoritetsperspektivet

21 Utvalgte tiltak •30 mill kroner til nytt kompetanseløft på det flerkulturelle området for ansatte i barnehage, grunnskole, videregående opplæring, inkludert de som underviser voksne •Forsøk med gratis deltids SFO på en skole •Videreutvikle nettstedet morsmål.no •Innføringstilbud: forbedre kunnskapsgrunnlaget og vurdere ytterligere tilpasninger for elever som kommer til Norge sent i skoleløpet med liten skolegang •Utvide tilskuddsordningen for lærlinger med særskilte behov til også å omfatte dem med svake norskferdigheter og kort botid i Norge •Utrede; hvordan bedre kombinere introduksjonsprogram med grunnskole og vgo, og overganger mellom introduksjonsprogram og kvalifiseringsprogram

22 Nettverk for ekstern skolevurdering Tilbud til kommuner i 2013 •Bevilgning på kr ,- •To dagers opplæring •Tilbud om hospitering i eksterne skolevurderinger for lokale vurderere •Forutsetninger: –Flere samarbeidende kommunene søker direktoratet om slik støtte –Dokumentert intensjon om å starte systematisk arbeid med ekstern skolevurdering

23 Framdriftsplan (forslag) FristAktivitetAnsvar 1.marsInformasjon og rekruttering av kommuner FM i samarbeid med KS 1.aprilSamarbeid forankres i kommuneneKommunene i samarbeid med FM og KS 1.maiPlan for ekstern skolevurdering og søknad til Udir Kommunene Juni -septRekruttering av vurderere lokaltKommunene Sept/oktOpplæring av vurderereUdir/lokalt Sept - febHospiteringUdir/nettverk Nov - janOppstart egen vurderingsvirksomhetKommunene

24 Revidert Ståstedsanalyse Klar til bruk 1. august

25 Ledelse i skolen Krav og forventninger til rektor: •Elevenes læringsresultater og læringsmiljø •Styring og administrasjon •Samarbeid og organisasjonsbygging, veiledning av lærere •Utvikling og endring •Lederrollen

26 Rektorutdanning •Gi dine skoleledere nødvendig lederkompetanse! •Rektor forvalter landets viktigste verdier •Ta rektorutdanningen! •Søknadsfrist er 15. mars. •udir.no/rektorutdanning

27 Nasjonal konferanse om skoleutvikling i praksis – fra kommunestyre og fylkesting til klasserom Dato: april 2013 Målgruppe: Politisk- og administrativ skoleeier på nasjonalt og lokalt nivå, universitet og høgskolesektoren, arbeidstakerorganisasjonene. Hovedforelesere: Kunnskapsminister Kristin Halvorsen, direktør Utdanningsdirektoratet Dag Thomas Gisholt, professor Michael Fullan, dr. Avis Glaza, professor Eirik Irgens. Sted: Radisson Blu Plaza, Oslo sentrum

28


Laste ned ppt "Veilederkorpset 2012. Program 31.01.13 Dag 1: 11.00Velkommen ved UDIR 11.30 Dialog og samhandling; hvordan gjør vi det? v/ Dag Langfjæran 13.00Lunsj 15.00Gruppene."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google