Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Program for digital kompetanse 2004-2008 NVU konferansen 8 – 9 mars 2004 Guri Skoklefald, Seksjon for IKT-strategi.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Program for digital kompetanse 2004-2008 NVU konferansen 8 – 9 mars 2004 Guri Skoklefald, Seksjon for IKT-strategi."— Utskrift av presentasjonen:

1 Program for digital kompetanse NVU konferansen 8 – 9 mars 2004 Guri Skoklefald, Seksjon for IKT-strategi

2 Agenda Noen momenter – rikets tilstand og lærdommer
Om Program for digital kompetanse Begrunnelse Bærende idéer Definisjoner Mål og satsingsområder Internasjonalisering

3 IKT i norsk utdanning- tilstandsrapport
Kunnskapsdannelsen. Hva ble oppnådd under Plan for IKT i norsk utdanning 2000 – 2003 ? Hvor er utfordringene for den neste satsingen? Bedre tilgang på bredbånd, PC’er og Internett, men det er fremdeles forskjeller mellom skoleslag og geografiske skiller. Tilbudssiden for etterutdanning for lærere i pedagogisk bruk av IKT er styrket, men kurs er ikke nok. Satsingen på IKT i lærerutdanningen reformerer lærerutdanningen (PLUTO) IKT som katalysator for økt læringsutbytte og organisatorisk endring (PILOT) Digitale læremidler er utviklet – betydelige utfordringer på etterspørsel- og tilbudssiden IKT må integreres bedre i undervisningen. (ITU – Monitor) · pc-tilgang: I videregående opplæring var det i 2002 ca 3,5 elever/PC. Dette vurderes som bra, og internasjonalt ligger vi her godt an ·  I grunnskolen var det knapt 9 elever/PC. I følge tilbakemeldinger fra skoler er dette i knappeste laget for å kunne integrere IKT på en tilfredsstillende måte i opplæringen. Etterutdanning av lærere I perioden har om lag lærere benyttet seg av tilbudet om etterutdanning i pedagogisk bruk av Digitale lær.ressurser: Innsatsen på har pågått over flere år ·   Skolenettet har i flere år gitt skoler, eller og lærere et godt tilbud ·  Utdanningsportalen utdanning.no er etablert og vil være et viktig instrument for å gjøre digitalt innhold lettere tilgjengelig           NIFU evaluerte våren 2002 ITUfor UFD. Konklusjoen: itu har livets rett, bør bli en perm. organisasjon, bør styrke FoU-delen, være mindre gjennomførende selv, videreutvikle nettverks- og innovasjonsrollen.  PILOT- det største IKT prosjektet mot grunnopplæringen. 120 skoler. 9fylker. Suksess. IKT som katalysator for annen skoleutvikling. Ikt og læringsutbytte viser positiv sammenheng- men vi trenger ytterligere dokumentasjon her- over tidAksjonsforsking avsluttes nå. Gjennomfører en God praksisanalyse som skal være et nevennyttig verktøy for nye skoler. Vil videreutvikle PILOT-nettverkene for å formidle PILOTlærdommer til nye skoler. PLUTO- lærerutdanning med fremtidsberedskap. De 9 lærerutdanningsinstit som har vært involvert har endre seg- holdningsmessig, teknologisk, pedagogisk etc. Hva med resten? Utfordring å formidle og bidra til endret praksis i alle lærerutdann.Lærerne er byggesteinen for en digitalt kompetent skole

4 Begrunnelse for en ny satsing
Fortsatt utfordringer – kombinere videreutvikling, foredling, innovasjon og formidling Teknologisk utvikling og digital hverdag har ekspandert og akselererer Digital kompetanseutvikling som drivkraft i samfunnsutviklingen – jf.eNorge 2005 Utdanningssektoren må også speile dette Motvirke digitale skiller Kobling til Kvalitetsutvalget og St. melding om kvalitet i grunnopplæringen og Kvalitetsreformen

5 Fra to handlingsplaner til et ”lærende program”
Klarere arbeids- og rolledeling: politikkutvikling og strategier vs prosjektansvar og operative grep Fortsatt behov for et overordnet, nasjonalt grep Fasthet i visjoner, strategier og mål Fleksibilitet i prosjekter og virkemidler Strategisk viktige alliansepartnere vil operere virkemidler/prosjekter Fokus på kunnskapsdannelse, erfaringsdeling og læring –må gjenspeiles i organisering og styring

6 Bærende idéer i programmet
Dagens og morgendagens utdanning og samfunn trenger digitalt kompetente elever, studenter og voksne lærende IKT en naturlig og integrert del av opplæringen. Støtte motivasjon for læring, ta i bruk nye læringsformer og gi bedre Målgrupper: grunnopplæringen, UH-sektoren(særlig LU) og voksnes læring. IKT er katalysator for innovasjon i utdanningssektoren jf.skoleutvikling/PILOT og IKT i lærerutdanningen/PLUTO Digital kompetanse i et livslang læring perspektiv

7 En mulig definisjon av digital kompetanse
grunnleggende IKT-ferdigheter som omfatter det å søke, lokalisere, evaluere, manipulere og kontrollere informasjon fra ulike digitale kilder OG kommunikativ kompetanse; kildekritikk, fortolkning, analyser av digitale genre og medieformer. Digital kompetanse skal sikre en kreativ og kritisk utnyttelse av nye digitale verktøy og medier.

8 Digital kompetanse er del av basiskompetansen
Digital kompetanse – basiskompetanse - Oppfølging av kvalitetsutvalgets utredning Basiskompetanse som et organiserende og gjennomgående element i hele grunnopplæringen Digital kompetanse er del av basiskompetansen Høy standard på utstyr og programvare Bruk av IKT ved eksamen, nasjonale prøver og annen vurdering.

9 Visjon: Digital kompetanse for alle
Et innovativt og kvalitetsorientert utdanningssystem må sette digital kompetanse på dagsorden. Alle lærende skal utnytte IKT på en sikker, fortrolig og kreativ måte for å utvikle de kunnskaper og ferdigheter de trenger for å kunne være fullverdige deltakere i informasjonssamfunnet” Programmet er et virkemiddel ! Just do it: NIKEs logo En visjon er en ledestjerne- en lysende sti å streve mot…… I følge Ingebrigt Sten-Jenssen i ”Ona fyr”skal alle huske visjonen- den skal ikke letes frem fra en foil i en skuff. Vi må bearbeide denne- den er tung, kommuniserer for vanskelig og favner for vidt. Er mer mål enn visjon. Dette skal vi bearbeide ila høsten og vinterens konkretiseringsprosess for PfDK.

10 4 Hovedmål I 2008 skal digital kompetanse stå sentralt i opplæringen på alle nivåer. I 2008 skal det norske utdanningssystemet være blant de fremste i verden når det gjelder utnyttelse av IKT i undervisning og læring. I 2008 skal IKT være et integrert virkemiddel for innovasjon og kvalitetsutvikling i norsk utdanning. I 2008 skal norske skoler ha infrastruktur av høy kvalitet. Klasserom og andre læringsarenaer skal ha teknisk utstyr og forbindelse med tilstrekkelig båndbredde. Bruk av IKT i læringsarbeidet skal støttes av sikre og kosteffektive driftsløsninger. Dette er hovedmål- de er overordnede og pt generelle.Skal bearbeides i konkretiseringsprosessen. Vi vil også utarbeide delmål pr strategiske satsingsområde ( neste foil) og operative resultatmål for prosjekter og virkemidler

11 Program for digital kompetanse - sektorovergripende og helhetlig
4 satsingsområder: Kompetanseutvikling Infrastruktur Kunnskapsdannelse, Læring og formidling Dagens handlingsplan har 4 stolper- innsatsområder. VI er kritisert for at disse ikke hengerr sammen – det blir separate løft, for mange enkeltstående pilotprosjekter. Dette vil vi endre.Både innhold og orgniasering må henge sammen slik at programmet og virker fremstår helhetlig. Digitale læringsressurser, læreplaner og formidling FoU

12 Kompetanseutvikling - digital kompetanse
Individuelt og kollektivt: skape læringskultur EVU for lærere: evaluering LærerIKT nettopp startet IKT i lærerutdanningen: ny satsning fra 2004 ”Lærende nettverk” IKT for skoleledere Nettverk for kunnskapsdeling i sektoren og på tvers Voksne i og utenfor arbeidslivet LærerIKT evalueres nå av Telemarksforskning og NKS. Ferdig Viktig grunnlag for fremtidig satsing på EVU og IKT. Religiøs metafor: IKT menigheten: blir den større og større? det er lett å få aksept for IKT –satsingen blant sine egne. Det glade budskap må spres til nye aktører som henger etter. Unngå digitale skiller i utdanningssektoren og forskjeller mellom skoler. Bevissthet ift formidling, nettverk,få skoleierne på banen.

13 Digitale læringsressurser
Ny strategi for digitale læringsressurser Nye stimuleringstiltak: tilbud og etterspørsel Egen produksjon Tilgjengeliggjøring:Utdanning.no og skolenettet.no Vurdering- og arbeidsformer:IKT til eksamen, digitale mapper Offentlig og privat samarbeid Standardisering av digitalt innhold og LMS’er Rettighetsspørsmål

14 Digitale læringsressurser
Gjennom Utdanning.no og Skolenettet.no (Læringssenteret) gis lærere og elever tilgang til et rikt tilfang av gode digitale læringsressurser. ·         Fra våren 2004 av skal PC tas i bruk ved avgangsprøven i grunnskolen og ved de nasjonale prøvene i engelsk (i 10. klasse). Dette er et viktig steg i retning av å integrere IKT fullt ut i skolen. .eksemplermed flere private aktører: S-veve.no ( samfunnsfag for vgs) Diktbasen: antirasistisk holdningsarbeid Mzoon.no om mediespråk for ungdomstrinnet

15 FoU og forsøk Et solid kunnskapsgrunnlag Nye ITU-v/ UiO
KUL-programmets IKT-modul - Norges forskningsråd Monitorering:IKT og læringsutbytte Formidling og erfaringsdeling

16 Infrastruktur og driftstjenester
Bredbånd - nødvendig betingelse for realisering av digital kompetanse Fokus på gode driftsløsninger, veiledning og erfaringsdeling Utstyrsproblematikk: samarbeid med skoleeier!! HØYKOM-Skole programmet UNINETT ABC Båndbredde:økt båndbredde for morgendagens skole     ·         Departementet har gjennom prosjektet HØYKOM-Skole siden 2002 gitt over 500 skoler tilskudd til å anskaffe og til å ta i bruk bredbånd. Dette prosjektet ønsker departementet å videreføre. I 2002 og 2003 er det samlet brukt 71 mill kr på dette programmet. ·         Gjennom UNINETT ABC utvikles det opplegg som skoler kan benytte for å få til en bedre og mer økonomisk organisering, drift og administrasjon av skolenes datautstyr. ·           Hva er de store utfordringene? Digitale skiller ·         Særlig for grunnskolene - skillet mellom de som har og de som ikke har, er fortsatt for stort. De som ligger slik til at de ikke blir omfattet av "gode markedstilbud" vil risikere å bli liggende i "bredbåndsskyggen". Bedre læringstilbud ved bruk av bredbånd ·         Nettbaserte kompetansetilbud for lærere ·         Nettbaserte tilbud til elever/studenter (burde lærerstudenter ta minst ett kurs over Internett ved en annen institutsjon?). Effektivisering gjennom bredbånd ·         Bedre utnyttelse av lærerkompetanse ved at skoler kan "dele" på lærer­kompetanse innen enkelte fag (matematikk/fysikk/språk). ·         Læreboka og nettbaserte opplegg bør komplettere hverandre. ·         Utvikling av gode ordninger for drifting og bedre ressursutnyttelse av IKT-utstyr i skolene Hvordan kan vi møte disse utfordringene? Kvalitetsutvalget har i sin utredning foreslått at digital kompetanse inngår i basiskompetansen. Vi bør høre på Kvalitetsutvalget, der sitter det representanter med bred og inngående innsikt i skole og utdanning. ·        En gjennomgående satsing på IKT er et av grepene som har til hensikt å øke kvaliteten på læringsutbytte og gi mer helhet, bedre flyt og smidigere overganger både ved inngangen til grunnopplæringen, gjennom grunnopplæringen og over i arbeidsliv, tertiærutdanning eller høyere utdanning. Vi tror at en fornyet satsing på IKT gjennom det foreslåtte Program for digital kompetanse 2004 – 2008, vil være et svarende på disse utfordringene. Gjennom dette programmet vil vi blant annet ta sikte på en helhetlig overbygning for elæring og samarbeid. Satsingen på Nasjonalt læringsnett må videreutvikle digitale læringsressurser, standarder for elæring, nettverk og infrastruktursatsingen. å videreutvikle utdanningsportalen utdanning.no – som inngangsport nr 1. til utdanningsjungelen og faglige ressurser. en oppjustering av PC-tilgang og sikre driftsløsninger for elever, studenter, lærere og skoleledere som muliggjør at IKT blir en naturlig del av opplæringen. en markant videreutvikling av bredbåndssatsingen for grunnopplæringen fordi dette er en helt nødvendig betingelse for at skolene skal ta i bruk digitale læringsressurser som en naturlig del av opplæringen. Men skal komme i mål for med bredbånd i utdanningen, så vil vi trenge drahjelp fra mange, både private og andre offentlige sektorer. mulige spørsmål som kan komme opp i debatten Spm 1.          Hvor står vi i dag i forhold til målene i eNorge-planen om bredbånd til grunnskoler og videregående skoler? Svar: ·         I henhold til den undersøkelsen som ble gjennomført av ECON/ Teleplan høsten 2002, så ser det ut som om over godt over 90% av videregående skoler i løpet av 2003 vil ha fått tilbud om bredbånd. ·         Undersøkelsen gir ikke gode informasjoner om hvilken kapasitet de vil ha. ·         For grunnskolene er ikke utsiktene like gode i forhold til å nå målet om gode markedstilbud til alle innen 2005. Spm 2.          Kan det sies noe om tidshorisonten for HØYKOM-Skole? ·         Vi ønsker primært en satsing på bredbånd i skolen som skal gå ut den foreslåtte programperioden. Dersom HØYKOM-programmet videreføres ut 2007, så vil det vurderes å gi HØYKOM-Sko

17 Internasjonalt samarbeid
eLearning Programme Tre satsningsområder: Virtuelle universiteter eTwinning Digital kompetanse (Digital literacy) + Tverrgående aksjoner for å følge opp eLearning Action Plan Budsjett: 44 M€ for hele treårsperioden Første utlysninger: April 2004 For mer informasjon:

18 Internasjonalt samarbeid
Sokrates programmet: Minerva. Fremme en kritisk og ansvarlig bruk av IKT i undervisningen og bidra til å spre forståelsen av fordelene IKT i utdanning på alle nivåer. Sikre at pedagogiske prinsipper ligger til grunn utvikling av IKT og multimedia – baserte produkter og tjenester. Fremme tilgang til bedre metoder og læringsressurser, samt bidra til å spre resultater fra god praksis på området. Årlig budsjett: 8 M € Informasjon:http://www.europa.eu.int/comm/education/programmes/socrates/minerva/ind1a_en.html


Laste ned ppt "Program for digital kompetanse 2004-2008 NVU konferansen 8 – 9 mars 2004 Guri Skoklefald, Seksjon for IKT-strategi."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google