Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Helge Lund, Kommuneoverlege Os og Røros Røros 22/9-11.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Helge Lund, Kommuneoverlege Os og Røros Røros 22/9-11."— Utskrift av presentasjonen:

1 Helge Lund, Kommuneoverlege Os og Røros Røros 22/9-11

2 Helge Lund Norsk helsedebatt kan gi inntrykk av at den internasjonale fedmeepidemien også har rammet den norske befolkningen. Men forekomsten av overvekt og fedme øker likevel mindre i Norge enn i land det er naturlig å sammenlikne seg med. Media og helsemyndigheter slår jevnlig fast at det blir stadig flere personer med overvekt og fedme i den norske befolkningen. Årsakene til tilstandene er mange og sammensatte. Arv, psykologi, miljø, stoffskifte og hormoner er alle faktorer som spiller inn. Den enkleste og viktigste forklaringen er likevel at vi får i oss mer energi enn vi forbruker SSB

3  Overvekt hos barn og unge  Livsstil  Diabetes  Samfunnsutvikling  Hva er primærhelsetjenestens rolle i behandling av overvekt?  Hva kan fastlegene gjøre ?  Hva virker og hva virker ikke ?  Tanker om 2.linjetjenestens rolle  Hva må gjøres ( politisk og medisinsk) ?  Er det ikke bare jogge mer og spise mindre !!  Bruk din erfaring, du er gammal. Helge Lund

4  Hvem er primærhelsetjenesten ? Og ligger svaret der ?  Fastlegenes gyldne øyeblikk  Forebyggende strategier.  Hvem eier problemet ? Brukeren, helsevesenet eller samfunnet ? Helge Lund

5  Helsestasjonen / skolehelsetjenesten  Fastlegekontorene / allmennlegetjenesten  Fysioterapeuter  Psykisk helsevern  Diabetes sykepleiere  Frisklivssentraler og andre arenaer  Skolen ???? ( kanskje i denne sammenheng) Helge Lund

6  En vektoppgang som har affisert hele befolkningen.  Andelen med normalvektige har avtatt mens andelene med overvekt og fedme har økt.  Men: blodtrykket og blodlipidene har utviklet seg i en gunstig retning, og det samme har dødeligheten av hjertekarsykdommer  Diabetes mellitus (type 2) er til bekymring, ikke minst i visse innvandrergrupper Helge Lund

7

8

9

10 Mer fedme

11

12  19 prosent av jentene ble definert som overvektige, i tillegg hadde 3 prosent fedme. Til sammen 22 prosent.  12 prosent av guttene ble definert som overvektige, i tillegg hadde 5 prosent fedme. Til sammen 17 prosent. Helge Lund

13

14

15 Prosentandel menn og kvinner i HUNT2 og HUNT3 som rapporterer fysisk aktivitet i fritiden. Svarene er slått sammen slik at de som regnes som fysisk aktive i figurene er de som tilfredsstiller Helsedirektoratets retningslinjer om 30 minutter daglig fysisk aktivitet.

16

17 Fedme diffunderer ruralt 24% fedme

18 BMI > 30 1 av 4 har fedme! Age 20+ H2: 18.6% H3: 23.5% Age 20+ H2: 14.4% H3: 22.5%

19 HUNT HUNT HUNT n76,88565,59950,842 Diabetes % Fedme % Diabetes % Fedme % Diabetes % Fedme % Menn ,021.0 Kvinner

20  Forebygging har hittil vært preget av festtaler og høy sigarføring = mye omtalt og lite prioritert.  Samhandlingsreformen skal prioritere forebygging; - sies det. vi får se….  Det enkelte individ er mer interessert i behandling straks enn forebygging som kanskje gir resultater om 35 år !  Derfor taper forebygging.  Sentrale / lokale tiltak.  Samhandlingsreformens penger blir brukt opp på regninger fra sykehus, intermediæravdelinger og øyeblikkelig hjelp i og utenfor institusjon og det blir ingen ting igjen til forebygging. ( etter utregninger flere steder). Sorry folkens. Helge Lund

21 Forebyggende arena, frisklivssentral, gruppe- og individbehandling

22 Helge Lund Sentrale tiltak Priser på grønnsaker, trafikklys og veier. Lover. Populasjonsstrategi Politikk prioriteringer Lokale tiltak På individnivå (fastleger etc) Høyrisikostrategier Gruppebehandling blir en miks. Lokale gruppebhandlinger og frisklivssentraler Sentrale føringer

23 Økonomisk/etisk forsvarlig ”Behov” Helsegapet Kan vi forebygge oss ut av helsegapet? Det er forventninger om at storsamfunnet skal ordne det meste

24 Westin S, Heath I. Thresholds for normal blood pressure and serum cholesterol. BMJ, 2005; 330: Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, HUNT

25 individuell sykdom insidens av sykdom Vi må skille mellom risikofaktorer for

26  Risikofaktor for individuell sykdom  Risikofaktor for høy insidens Høyrisiko-strategi Populations-strategi

27  Hvorfor fikk denne pasienten denne sykdommen på dette tidspunktet?  Livsstil, blodtrykk, kolesterol, gener …  Vi finner relativ risiko i studier  Svarene gir hypoteser om mulig forebygging

28 Lav risiko Middels risiko Høy risiko Antall Intervensjons- grense Høy- risiko strategi

29 Muligheter  Adekvat for individet  Individet kan motiveres  “Leger” er motivert  Kost-effektiv bruk av ressurser  Fordel/ulempe ratio fordelaktig Begrensninger  Problemer og kostnader med screening og medikalisering  Palliative og utsettende – ikke radikal  Angiper ikke årsakene de sårbare er eksponert for  Begrenset potensial for a) individ og b) populasjon  Dårlig effekt på adferd

30  Distale (bakenforliggende) årsaker  Kan ofte ikke oppdages når man sammenligner individer  Definert på gruppe/populasjonsnivå (normer)  Eliminasjon av årsaken fører til reduksjon i insidens  Eks.  Reduksjon av fattigdom  Fartsgrenser i trafikken  Lover som reduserer alkohol- tobakk - sukker - fettkonsumet  Rensing av drikkevann  Massevaksinasjon mot virus

31  Hvorfor er denne sykdommen så hyppig i denne befolkningen?  Vi kan oppnå en komplett forståelse for hvorfor sykdom varierer mellom individer, men likevel ikke være i nærheten av de viktigste folkehelsespørsmål  Forhold som alle/mange er utsatt for Ebrahim S, Lau E. Int J Epidemiol, 2001;30: Schwartz S, Diez-Roux R. Int J Epidemiol, 2001;30:435-9.

32 Antall Populasjons strategi Lav risiko Middels risiko Høy risiko

33 Muligheter  Radikal, reduserer årsakene til årsakene til sykdom  Det alle er eksponert for  Stort potensial for populasjonen  Effektiv på adferd Begrensninger  Liten effekt på hvert individ  Lav motivasjon blant folk  Lav motivasjon blant helsepersonell  Individuell frihet versus politiske og sosiale grep  Krever modige politikere

34 1. En høy-risikostrategi kan være effektiv for individet, men har begrenset effekt i populasjonen 2. En populasjons-strategi har liten effekt på hvert individ, men kan være meget effektiv i populasjonen 3. Et høyt antall mennesker med middels risiko gir ofte opphav til mange flere sykdomstilfeller enn et lite antall med høy risiko (over intervensjonsgrensen)

35 Høy risiko Antall Middels risiko Antall syke

36  Leger møter pasienter med lidelser. Kunne dette vært unngått?  Forskere avdekker risikofaktorer hos individer. Kan vi fjerne risikoen?  Legemiddelindustrien designer medikamenter for å forebygge sykdom hos individer i rike land  Politisk press omkring individuelle skjebner  Individsentrert tenkning bli nærliggende

37 Sykdom Pasienter Individuell(e) sårbarhet og behov Populasjon Normer Sosial forhold Årsaker til insidens Årsaker til legesøkning Bakgrunn Politikk Historie Økonomi Kultur Distale årsaker Proximale årsaker Politikk Helsetjeneste, fastlegen

38 Fedme Sosiale forhold • Fet mat billig, lett tilgjengelig • Sukker er billig, lett tilgjengelig • Dagligliv krever lite fysisk aktivitet Individuell sårbarhet For høyt energiinntak Bakgrunn Politikk Historie Økonomi Kultur Distale årsaker Proximale årsaker

39  •<3 år: –risiko uavh. foreldre  •3-9 år:–risiko rel. til foreldre (forebyggingspotensialet størst)  •>9 år:–risiko uavh. foreldre Helge Lund

40  Helsestasjonen / skolehelsetjenesten  Fastlegene  Psykiatritjenesten  Skole Helge Lund

41  Helsestasjonen er åpen for alle og alle møter der. Det skal ikke være stigmatiserende å møte opp der. Hvordan da lage grupper for spesiell problemstillinger?  Det forebyggende paradoks. De tiltakene er myntet på benytter seg ikke av dem !  Hvem eier egentlig problemet.  Helsevesenet ?  Samfunnet ?  Brukeren ? Helge Lund

42  er helt sentral. Stedet hvor alle er innom, uten stigmatisering.  Individ og grupperelatert behandling og tiltak.  Forholdene må legges til endrede oppgaver  Mer aktivitet overfor foreldre  Mer samarbeid med skole ?? Helge Lund •<3 år: –risiko uavh. foreldre •3-9 år:–risiko rel. til foreldre (forebyggingspotensialet størst) •>9 år:–risiko uavh. foreldre

43  Rådgivning, støtte, behandling av individer «å benytte det gyldene øyeblikk»  Henvises til egnede arenaer, lokale og i spes.helsetjenesten. Frisklivssentraler !!??  Indivibasert høy-risiko forebygging  Kan hjelpe enkeltindivider på en god måte  Marginal effekt på insidens av sykdom/legesøkning  Økning i legesøkning og økende antall henvisninger til 2. linjetjenesten skyldes bakenforliggende sosiale og økonomiske samfunnsforhold  Sosiale forhold, normer og ”behov”  Organisering av helsetjenesten (insentiver og rettigheter)

44  Opplysning  Frokost og lunch ( sentrale føringer, populasjonsstrategi)  Nærmere samarbeid med helsestasjon og fastleger Helge Lund

45 Velutdannede, økonomisk bemidlede De greier seg selv og får tak i alle opplysninger og benytter seg av kunnskap Noen får vi ikke tak i : uansett hva vi gjør og det er oftest de som trenger det mest ! den store gruppen som egner seg for masse-strategier (populasjonsstrategi)

46 Helge Lund Takk for oppmerksomheten


Laste ned ppt "Helge Lund, Kommuneoverlege Os og Røros Røros 22/9-11."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google